Kvam

De høyestliggende partiene i kommunen, i nord og nordvest, er dannet ved at flak av den kaledonske foldekjedens eruptiver (se den kaledonske orogenese) er blitt skjøvet frem mot sør og sørvest over eldre, skifrig og mindre motstandsdyktig berg. Skyvekanten danner på den måten bratte stup ned mot det til dels sterkt omdannede skifrige berg som ligger blottet langs fjordsiden. Høyest når Fuglafjellet (1334 moh.) i nordvest og Kaldanuten (1332 moh.) på grensen til Voss i nord. I nordøst når skyvedekkene helt frem til fjorden, og her finner man høyere og brattere fjordsider enn ellers i kommunen.

Av kommunens befolkning bor 70 prosent i de fem tettstedene (innbyggertall 2019): Norheimsund (4399), Ålvik (Indre Ålvik; 487), Vikøy (369), Ploganes (393) og Oma (237 innbyggere), alle ved Hardangerfjorden. Det er forholdsvis tett bosetning også nederst i Steinsdalen ved Norheimsund og rundt Strandebarmsbukta. De høyestliggende gårdene i kommunen ligger på rundt 300 meter over havet.

Folketallet i Kvam viste vekst fra krigen og frem til begynnelsen av 1960-tallet da kommunen hadde rundt 9000 innbyggere (med nåværende grenser). Deretter hadde Kvam en periode på vel 40 år med redusert folkemengde og deretter ny vekst. For tiårsperioden 2010–2020 var den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet i Kvam 0,1 prosent, det samme som i Hardanger (med Voss) som helhet og en vekst på 0,9 prosent årlig i Vestland fylke.

Blant kommunene i Hardanger og Voss har (etter inndelingsendringene 2020) bare Voss et større samlet jordbruksareal enn Kvam. Jordbruket i Kvam er variert, med hovedvekt på husdyrhold og hagebruk. Viktigst i husdyrholdet er melkeproduksjon og sauehold; det er gode sauebeiter i fjellet. Kvam er en betydelig fruktbygd (epler, pærer, plommer), og det dyrkes også en del grønnsaker, likeledes bringebær og jordbær. Frukthagene ligger i hovedsak langs fjorden. I alt ni prosent av arbeidsplassene i Kvam er i primærnæringene (2019).

Industrien er viktig og utgjør 14 prosent av arbeidsplassene i Kvam (2019). Til sammenligning utgjør denne andelen 12 prosent i Vestland fylke som helhet. Industrien i Kvam er variert, men har likevel klare tyngdepunkter i primær jern- og metallindustri (ferrolegeringsverket Bjølvefossen ASA i Indre Ålvik) og verkstedindustri (blant annet skipsverftet Fjellstrand AS i tettstedet Oma). Disse to bransjene har henholdsvis 39 og 23 prosent av industriens sysselsetting i kommunen (2019). Ellers har kommunen atskillig næringsmiddelindustri, blant annet et større meieri i Øystese (Tine meierier) og trevare- og møbelindustri, også denne for en stor del i Øystese. Disse to bransjene hadde 2019 henholdsvis 14 og 11 prosent av de sysselsatte i industrien.

Store nedbørmengder og mange elver og vann i høyfjellsområdene har sammen med bratt fall mot fjorden gitt Kvam store vannkraftressurser. En vesentlig del av dette er utbygd i kraftverk utenfor kommunen (øvre del av Bergsdals- og Samnangervassdragene lengst nordvest og vest i kommunen). Vassdragene øst for Fyksesund er regulert og samlet i det oppdemte Bjølsegrøvvatnet (879–850 moh.) som danner magasin for Bjølvo kraftverk i Indre Ålvik, kommunens klart største vannkraftverk med en maskininstallasjon på 99 MW og en midlere årsproduksjon på 428 GWh; verket har en fallhøyde på 870 meter). Dette forsyner hjørnesteinsbedriften i Indre Ålvik med kraft. Kvam har i alt ti kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 117 MW og en midlere årsproduksjon på 506 GWh (2019).

Den omfattende turisttrafikken sommer som vinter har ført til etablering av mange hoteller, pensjonater og turisthytter i kommunen, både ved fjorden (særlig Norheimsund og Øystese) og i fjellet (særlig Kvamskogen).

Av de bosatte yrkestakerne i Kvam har 20 prosent arbeid utenfor kommunen, åtte prosent i Bergen, tre prosent i Stavangerområdet og i alt fire prosent i de øvrige kommunene i Hardanger, samt nabokommunene Kvinnherad, Samnanger og Bjørnafjorden (2015).

Hovedveien gjennom Kvam er Fv.49 som fører fra Norheimsund vestover gjennom Steinsdalen med Tokagjelet, der den stedvis er sprengt inn i fjellet, og over Kvamskogen til Trengereid der den møter E16 til Bergen.

Fra Norheimsund fører Fv.49 sørover, senere sørvestover langs fjorden via Mundheim til Kvinnherad (bilferge Gjermundshamn–Årsnes) og Tysnes (over Lukksundet bru). I Tørvikbygd, rundt 13 km sør for Norheimsund, er det fergeforbindelse over til Jondal på Folgefonnhalvøya. Herfra går det veil til Odda via Jondalstunnelen og Folgefonntunnelen. Fra Mundheim fører Fv.48 nordover øst for Samnangerfjorden til Frøland på Fv.49.

Østover fra Norheimsund fører Fv. 79 langs fjorden til Eide tettsted i Granvin på Rv.13. Rett nord for tettstedet fører Vallaviktunnelsen (Rv,13) til Hardangerbrua og Rv.7 videre østover.

Det er fylkeskommunal videregående skole i Norheimsund. Det drives dessuten en privat, kristen videregående skole på Framnes i Vikøy, tre km sør for Norheimsund.

Kvam hører til Vest politidistrikt, Hardanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hardangerrådet sammen med Eidfjord, Ullensvang og Ulvik.

Kvam kommune tilsvarer de fire soknene Strandebarm, Vikøy, Øystese og Ålvik i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvam til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Hardanger Fartøyvernsenter med restaurering av eldre trebåter og fartøy, samt museum, ligger i Norheimsund.

I Øystese ligger Kvam Bygdemuseum og Ingebrigt Vik-museet med arbeider av billedhuggeren Ingebrigt Vik som var fra Øystese. Ved Norheimsund er Steinsdalsfossen, som man kan gå under. På Vikøy, tre km sør for Norheimsund, er den fredede Kvam prestegård. Her står fremdeles røykstua der Adolph Tidemand fikk inspirasjon til maleriet Haugianerne. Ved sjøen står 11 naust, de eldste trolig fra 1700-tallet.

Strandebarm og Vikøy kirker er begge langkirker bygd i tre, henholdsvis i 1876 og 1838. Sistnevnte kirke er tegnet av arkitekt Hans Ditlev Franciscus Linstow, kjent som Slottets arkitekt. Årlig musikkfestival (juni) i Norheimsund til ære for komponisten Geirr Tveitt, som var herfra, likeledes årlig båtfestival med utgangspunkt i stedets båtbyggingstradisjoner.

Kommunevåpenet (godkjent 1981) har en sølv innsvinget stolpe mot en blå bakgrunn; illustrerer delvis kommunenavnet, delvis Fyksesund.

Navnet kommer av norrønt hvammr, liten dal mellom bratte fjell, sikter antakelig til Steinsdalen under Tokagjelet innenfor Norheimsund; dalen her ender i en slik ‘kvam‘. I det tidligere navnet, Vigøer (Vikør, Vikøy), sikter førsteleddet til en liten vik ved prestegården; øy er her brukt i betydningen ’lavt lende ved vann’.

• Vestland
• Norges geografi

• Kvam kommunes nettsider

• Kolle, Nils: Bygdebok for Kvam herad, b. 2: Liv og lagnad på 1800-talet, 1999, isbn 82-995364-0-5, Finn boken
• Ljones, Torleiv, Brita Kopren & Arne Valland: Kvam ved tusenårsskiftet, 2002, isbn 82-91520-13-5, Finn boken
• Markhus, Knut & Sjur Tarjei Fykse: Attersyn : historisk biletbok frå Kvam, 1997-, 2 b., Finn boken
• Olafsen, O.: Kvam i fortid og nutid, 1921, Finn boken
• Ættarbok for Kvam, 1957-73, 4 b., Finn boken