Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Kvam, kommune i Hordaland fylke, på vestsiden av Hardangerfjorden fra Øynefjorden vest for Varaldsøy i sørvest til Kjepso utenfor munningen av Granvinfjorden i nordøst. Kvam ble under navnet Vigøer (senere også Vikør og Vikøy) opprettet som kommune i 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Kommunen fikk sitt nåværende navn i 1911, og den fikk sine nåværende grenser i 1965 da Kvam ble tillagt de delene av Jondal, Varaldsøy og Strandebarm kommuner som ligger på vestsiden av Hardangerfjorden. Samtidig ble Kvams del øst for fjorden (Åsgrenda) tillagt Ullensvang.

I nordvest når Kvam delvis over vannskillet mot Bergsdalsvassdraget og Samnangervassdraget, og i sør vider den åpne og brede Strandebarmsbukta seg inn mot Strandebarm kirkested. Sentralt i kommunen trenger to bukter seg inn mot de to tettstedene Norheimsund (administrasjonssenter) og Øystese som nesten utgjør ett sammenhengende tettsted, og i nord skjærer det cirka 10 km lange og 200–600 meter brede Fyksesundet seg inn mellom stupbratte fjellsider. Kvam grenser i sør til Kvinnherad, i vest til Fusa og Samnanger, i nordvest til Vaksdal, i nord til Voss og i øst til Granvin.

De høyestliggende partier i kommunen, i nord og nordvest, er dannet ved at flak av den kaledonske foldekjedens eruptiver er blitt skjøvet frem mot sør og sørvest over eldre, skifrig og mindre motstandsdyktig berg. Skyvekanten danner på den måten bratte stup ned mot det til dels sterkt omdannede skifrige berg som ligger blottet langs fjordsiden. Høyest når Fuglafjellet (1334 moh.) i nordvest og Kaldanuten (1332 moh.) på grensen til Voss i nord. I nordøst når skyvedekkene helt frem til fjorden, og her finner man høyere og brattere fjordsider enn ellers i kommunen.

Av kommunens befolkning bor 63 prosent i de seks tettstedene (innbyggertall 2016): Norheimsund (2276), Øystese (2046), Ålvik (492 i Indre Ålvik), Vikøy (385), Ploganes (372) og Oma (236 innbyggere), alle ved Hardangerfjorden. Det er forholdsvis tett bosetning også i Steinsdalen innenfor Norheimsund og rundt Strandebarmsbukta. De høyestliggende gårdene ligger på rundt 300 moh.

Folketallet i Kvam viste vekst fra krigen og frem til begynnelsen av 1960-tallet da kommunen hadde rundt 9000 innbyggere. Deretter hadde Kvam en periode på vel 40 år med redusert folkemengde og deretter ny vekst. For tiårsperioden 2007–2017 var den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet 0,2 prosent mot en stabil befolkning i Hardanger som helhet og en vekst på 1,3 prosent i Hordaland fylke.

Jordbruket i Kvam har hovedvekt på husdyrhold og hagebruk. Det samlede jordbruksarealet i kommunen er størst blant kommunene i Hardanger, og etter Ullensvang og Ulvik er Kvam fylkets betydeligste fruktbygd (epler, pærer, plommer). Frukthagene ligger langs fjorden. Det dyrkes ellers atskillig grønnsaker, likeledes bringebær og jordbær. Mange gartnerier. I de indre deler drives melkeproduksjon og sauehold. Sauebeiter i fjellet.

Industrien er viktig og utgjør vel 14 prosent av kommunens arbeidsplasser, 24 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning (2015). Dette er noe høyere andeler enn for fylket som helhet. Industrien er variert, men har likevel klare tyngdepunkter i verkstedindustri og primær jern- og metallindustri. Disse to bransjene hadde 2015 til sammen 62 prosent av industriens sysselsetting og domineres av henholdsvis Fjellstrand AS på Omastrand og Bjølvefossen ASA i Ålvik (ferrolegeringsverk). Ellers har kommunen atskillig næringsmiddelindustri, blant annet et større meieri (Tine meierier i Øystese) og trevare- og møbelindustri, også denne særlig i Øystese. Disse to bransjene hadde 2015 henholdsvis 16 og noe over fire prosent av de sysselsatte i industrien.

Hardanger Fartøyvernsenter med restaurering av eldre trebåter og fartøy, samt museum, ligger i Norheimsund. Den omfattende turisttrafikken sommer som vinter har ført til etablering av mange hoteller, pensjonater og turisthytter i kommunen, både ved fjorden (særlig Norheimsund og Øystese) og i fjellet (særlig Kvamskogen).

Store nedbørmengder og mange elver og vann i høyfjellsområdene har sammen med bratt fall mot fjorden gitt Kvam store vannkraftressurser. En vesentlig del av dette er utbygd i kraftverk utenfor kommunen (øvre del av Bergsdals- og Samnangervassdragene lengst nordvest og vest i kommunen). Vassdragene øst for Fyksesundet er regulert og samlet i det oppdemte Bjølsegrøvatnet (880 moh.) som danner magasin for Bjølvo kraftverk, kommunens klart største vannkraftverk (maskininstallasjon 99 MW, midlere årsproduksjon 428 GWh og fallhøyde 870 m) i Indre Ålvik. Dette forsyner A/S Bjølvefossen ASA med kraft. Samlet har kommunen åtte kraftverk med i alt 116 MW og 502 GWh (årsskiftet 2015/16).

Av de bosatte yrkestakerne i Kvam har 21 prosent arbeid utenfor kommunen, sju prosent i Bergen og i alt tre prosent i nabokommunene Voss, Granvin, Ullensvang, Jondal, Kvinnherad, Samnanger og Fusa (2015).

Hovedveien gjennom Kvam er Fv. 7. Denne fører fra Norheimsund vestover gjennom Steinsdalen med Tokagjelet, der den er sprengt inn i fjellet, over Kvamskogen til Trengereid hvorfra E 6 til Bergen. Østover fra Kvam fører Fv. 7 langs Hardangerfjorden via Granvin og den nye Hardangerbrua over Hardangervidda til Hallingdal.

Fra Norheimsund fører Fv. 49 videre sørvestover langs fjorden via Mundheim til Kvinnherad og Tysnes. Tørvikbygd på Fv. 49 13 km sør for Norheimsund har bilfergeforbindelse til Jondal på Folgefonnhalvøya. Fra Mundheim fører ellers Fv. 48 nordvestover gjennom Fusa til Fv. 7 i Samnanger.

Fylkeskommunal videregående skole i Norheimsund. Det drives dessuten en privat, kristen videregående skole på Framnes noen få km utenfor Norheimsund.

Kvam hører til Vest politidistrikt, Hardanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hardangerrådet sammen med EidfjordGranvinJondalOddaUllensvang og Ulvik.

Kvam kommune tilsvarer de fire soknene Strandebarm, Vikøy, Øystese og Ålvik i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvam til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Kvam kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 39 grunnkretser:

  • Ålvik: Vetletveit, Ålvik austre, Ålvik sentrum, Ålvik vestre, Ytre Ålvik
  • Øystese: Fykse, Bergstø, Soldal, Torpe-Laupsa, Øystese, Fitjadalen, Fugladalen, Vik, Mo-Tjosås, Vavollen-Lundanes, Børvenes, Sjusete
  • Vikøy: Valland, Tolo, Norheim, Kaldestad, Sandven, Mo i Steinsdalen, Skeie, Skålheim-Stuasetmarki, Øvre Steinsdalen, Vikøøy, Aksnes, Holmavatnet
  • Strandebarm: Indre Tørvikbygda, Ytre Tørvikbygd, Innstranda, Fosse, Brugrend, Tangerås, Børsheim, Omastrand, Mundheim, Grønevik

I Øystese ligger Kvam Bygdemuseum og Ingebrigt Vik-museet med arbeider av billedhuggeren Ingebrigt Vik som var fra Øystese. Ved Norheimsund er Steinsdalsfossen, som man kan gå under. På Vikøy, tre km sørøst for Norheimsund, er den fredede Kvam prestegård. Her står fremdeles røykstua der Adolph Tidemand fikk inspirasjon til maleriet Haugianerne. Ved sjøen står 11 naust, de eldste trolig fra 1700-tallet.

Strandebarm og Vikøy kirker er begge langkirker bygd i tre, henholdsvis i 1876 og 1838. Sistnevnte kirke er tegnet av arkitekt Hans Ditlev Franciscus Linstow, kjent som Slottets arkitekt. Årlig musikkfestival (juni) i Norheimsund til ære for komponisten Geirr Tveitt, som var herfra, likeledes årlig båtfestival med utgangspunkt i stedets båtbyggingstradisjoner.

Kommunevåpenet (godkjent 1981) har en sølv innsvinget stolpe mot en blå bakgrunn; illustrerer delvis kommunenavnet, delvis Fyksesund.

Navnet kommer av norrønt hvammr, liten dal mellom bratte fjell, sikter antakelig til Steinsdalen under Tokagjelet innenfor Norheimsund; dalen her ender i en slik 'kvam'. I det tidligere navnet, Vigøer (Vikør, Vikøy), sikter førsteleddet til en liten vik ved prestegården; øy er her brukt i betydningen 'lavt lende ved vann'.

  • Kolle, Nils: Bygdebok for Kvam herad, b. 2: Liv og lagnad på 1800-talet, 1999, isbn 82-995364-0-5, Finn boken
  • Ljones, Torleiv, Brita Kopren & Arne Valland: Kvam ved tusenårsskiftet, 2002, isbn 82-91520-13-5, Finn boken
  • Markhus, Knut & Sjur Tarjei Fykse: Attersyn : historisk biletbok frå Kvam, 1997-, 2 b., Finn boken
  • Olafsen, O.: Kvam i fortid og nutid, 1921, Finn boken
  • Ættarbok for Kvam, 1957-73, 4 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.