Bø - Nordland

Berggrunnen i Bø, som i sin helhet hører til grunnfjellet, består av bergarter som er blant de eldste som er påvist i Norge, opp til 2900 millioner år gamle. Berggrunnen i det meste av kommunen består av ulike gneiser som også er de eldste.

Av noe yngre opprinnelse, men fortsatt svært gamle, er dypbergarter som granitt, mangeritt og charnockitt (omkring 1800 millioner år gamle) som tilhører de såkalte Lofoten-eruptivene. Disse finner en lengst vest på Langøya, i området rundt tettstedet Bø og nordover til kommunersenteret Straume, likeledes på vestsiden av Jørnfjorden lenger øst og i et område mellom de to fiskeværene Hovden og Nykvåg lengst nordvest i kommunen, på yttersiden av halvøya som dannes av Malkenesfjorden og Norskehavet. Av omtrent samme alder er dypbergarten gabbro som dekker store områder ellers på denne halvøya ellers.

Bø har en 294 kilometer lang kystlinje som er dypt innskåret av fjorder, og landskapet preges særlig i nordvest og øst av bratte og forrevne fjell. Høyeste punkt er Pikstauren, 688 meter over havet, på grensen mot Øksnes og Sortland i øst. Strandflaten er bred og velutviklet, særlig sentralt og sør i kommunen; her finnes betydelige myrstrekninger. Yttersiden av Langøya nord for Straume er et særpreget alpelandskap med sylkvasse tinder opptil 680 meter over havet (Vardetinden).

Utenfor Nykvåg ligger de hattformede øyene Nykan som inngår i Nykvåg/Nykan naturreservat, opprettet i 2002. Bø har fire andre naturreservater, tre av dem med sikte på vern av hekkeområder for sjøfugl og ett for bevaring av en særlig godt utformet rullesteinstrand (Nyke/Tussan mellom Nykvåg og Hovden).

Bjørk er det dominerende treslag i kommunen og danner tregrense ved omkring 200 meter over havet. Bø har midnattssol fra 21. mai til 23. juli.

Det meste av bosetningen i Bø finner en i større og mindre grender på strandflaten sør og vest i kommunen. Områdene i nord og øst har relativt liten bosetning; områdene øst for Malnesfjorden/Jørnfjorden har således knapt 10 prosent av kommunens befolkning (2016).

I sørvest ligger begge de to tettstedene i kommunen, Bø tettsted og administrasjonssenteret Straume, med henholdsvis 621 og 345 innbyggere (2019). Kommunen hadde dette året en tettstedsandel i befolkningen på 37 prosent, mot 71 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i Bø har siden 1950-årene hatt en nesten kontinuerlig nedgang, en følge av utviklingen i primærnæringene som tradisjonelt har spilt en dominerende rolle i kommunens næringsliv. I 2020 lå således folketallet i Bø på under halvparten av nivået i 1950 (etter dagens grenser). I tiårsperioden 2010–2020 gikk det tilbake med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig, mot en vekst på 0,3 prosent i fylket som helhet (etter fylkesgrensene 2020).

Bø er en typisk fiskerikommune hvor en vesentlig del av innbyggerne enten lever av fiske eller fiskeritilknyttet virksomhet på land. Fiske ble tidligere ofte drevet i kombinasjon med jordbruk, men dette forekommer nå i liten grad. Jordbruket er vesentlig basert på melkeproduksjon og sauehold.

De viktigste fiskeriene på kysten er skrei- og seifiske utenfor Vesterålen, foruten lofotfiske og vårtorskefiske på Finnmarkskysten. Båtene hjemmehørende i Bø ilandførte i 2014 fangster på i alt 66,8 millioner kroner, hvorav 62 prosent torsk, sei og lignende arter og 37 prosent pelagisk fangst (sild, makrell, lodde med videre). En stor del av fangsten ilandføres utenfor kommune. Bø har trålerrederi. Oppdrettsnæringen er betydelig i kommunen.

Til sammen utgjør primærnæringene 12 prosent av arbeidsplassene i Bø (2015). Til sammenligning utgjør industrien åtte prosent, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsnæring/kraft- og vannforsyning (2015).

Industrien i Bø er i hovedsak knyttet til fiskeriene. Således dominerer næringsmiddelindustrien med 77 prosent av de ansatte i industrien (2014). Ellers har verkstedindustrien 14 prosent av næringens sysselsetting og bergverk ti prosent. Det er filetanlegg på Steinesjøen, Eidet, Nykvåg og Hovden.

Turistvirksomheten har økende betydning i kommunen, og 11 prosent av arbeidsplassene i 2015 var i næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet, 17 prosent inkludert transport/lagring. Turismen preges av mange små aktører som ofte har dette som binæring, og overnattingstilbudet er svært variert.

Ingen vassdrag er utbygd innen kommunen, og Bø får sitt kraftbehov dekket gjennom Vesterålskraft. Det er et vindkraftverk på Hovden i nordvest med en maskininstallasjon på 0,4 MW og en gjennomsnittlig årlig produksjon på 0,8 GWh.

Av de bosatte yrkestakerne i Bø har 19 prosent arbeid utenfor kommunen, sju prosent i Sortland og tre prosent i de øvrige kommunene i Vesterålen (2015).

Veinettet er relativt godt utbygd. Hovedforbindelsen er fylkesvei 820, som fra Sortland fører vestover og kommer inn i kommunen i Bøtunnelen. Veien følger vestkysten av Langøya fra Straume til Bø tettsted, der den dreier østover langs Vesterålsfjorden til Straumsnes. Åpningen av Bøtunnelen i 1980 ga turistnæringen i kommunene et oppsving.

Hurtigruten anløper Sortland, cirka 1 times kjøring fra Bø. Stokmarknes Lufthavn Skagen lengst sørøst på Langøya er nærmeste flyplass.

Kommunens administrasjonssenter ligger på Straume som også har tjenestetilbud på helse- og sosialsektoren, blant annet alders- og sykehjem.

Bø hører til Nordland politidistrikt, Vesterålen tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med Andøy, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes.

Bø kommune svarer til soknet Bø/Malnes i Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bø til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Lensmannsgården på Vinje utgjør Bø bygdemuseum, som har en omfattende gjenstandssamling fra fiskerbondekulturen. Bø kirke, helt sør i kommunen, er en korskirke i tømmer fra 1824 med blant annet prekestol og altertavle fra 1762 samt flere middelaldergjenstander. På Svinøya utenfor Vinje finnes den største samling gravhauger i Nord-Norge fra jernalderen. I Føre kan man se steinkistene som ble funnet i 1955, da 11 graver fra ca. år 400 (den første landnåmstid i Vesterålen) ble utgravd. Kultursti på Gaukværøy. Årlige Regine-dager etter forfatteren Regine Normann (1867–1939) har bidratt til å holde i hevd den nordlandske eventyr- og fortellertradisjonen.

Steine har idrettshall og Straume har alpinbakke og kunstgressbane.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en halv båt med mast og råseil i sølv på svart bakgrunn. Det henspiller på kommunens værharde beliggenhet og de sagnene om draugen som farer forbi i sin halve båt.

Navnet Bø er opprinnelig gårdsnavn og navnet på et gammelt kirkested. Navnet kommer av norrønt bær og býr, ‘gård, bosted’, av roten av verbet bua, ‘bu, bo’.

• Nordland
• Vesterålen

• Bø kommunes nettsider

• Elvik, Arve: Gårdshistorie Bø, 2007- . (Oppdatert og omarbeidet utgave av: Bø bygdebok / Rolv Straume), isbn 978-82-994590-6-8, Finn boken
• Jakobsen, Mikal: Bø prestegjæld i Vesterålen, 1900, Finn boken
• Martinussen, Birger: Maalet i Bø i Vesteraalen, 1907 (Norske maalføre, 3), Finn boken
• Slektshistorie, utgitt av Bø kommune, 1998, 3 bind, isbn 82-994590-0-1, Finn boken