Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

Store norske leksikon . fri

Inderøy, kommune i Nord-Trøndelag fylke, opprettet 1837, 1907 delt i Inderøy, Røra og Hustad/Sandvollan; slått sammen igjen 1962 til Inderøy kommune. Utvidet fra 1.1.2012 gjennom sammenslåingen med Mosvik.

Inderøy ligger innerst i Trondheimsfjorden og består av tre naturgeografiske enheter: halvøya Inderøy (eller Øyna) mellom Beitstadfjorden og Borgenfjorden (Børgin), halvøya Mosvik vest for Skarnsundet og området med Røra på sørøstsiden av Borgenfjorden langs og øst for E6.

Mellom Borgenfjorden (Børgin) og Trondheimsfjorden går den trange Straumen, som har brutt seg gjennom en stor morene i sørenden av Borgenfjorden. Berggrunnen består av omdannede kambrosiluriske lag av skifer og kalkstein og enkelte årer av grønnskifer. Flere kalksteinsrygger kan følges i nordøstlig retning. Det høyeste punktet på halvøya som utgjør selve Inderøya er 268 moh. i sørvest.

På østsiden av Borgenfjorden er det noe høyere skogbevokste åser (Marsteinvola, 442 moh.). Vest for Skarnsundet skogbevokste åser med bart fjell over 380 moh. De høyeste toppene her er Storknuken (502 moh.) og Bjørnakammen (414 moh.).

Bosetningen i Inderøy er meget gammel og jevnt fordelt, med en konsentrasjon på nordsiden av Straumen, som også er navn på administrasjonssenteret (1591 innbyggere 2015). I sørøst ligger tettstedene Hylla (390 innbyggere) og Røra (430 innbyggere) med butikker, industri og Røra skole, og helt i nord tettstedene Gangstadhaugen og Småland med hhv. 219 og 315 innbyggere; butikk og Sandvollan skole. I vest Mosvik med 280 innbyggere, skole, butikk og kirke. Grenda Framverran på nordsiden av Mosvik-halvøya har kirke. På vest- og nordvestsiden av Inderøy-halvøya finnes grendene Utøy og Kjerknesvågen, begge med barneskole.

Innbyggertallet i kommunen gikk i tiårsperioden 2003-2013 tilbake 1,1 % (Inderøy og Mosvik sett under ett).

Jordbruket er en viktig næring i kommunen, og Inderøy er en av Nord-Trøndelags beste jordbruksbygder med variert produksjon: korn, poteter, hagebruk (særlig bærdyrking), storfe-, hønse- og svinehold.

Omfattende næringsmiddelindustri som er basert på råvarer fra distriktet, bl.a. med kjøttforedlingsbedrifter, konservesfabrikker for frukt og bær samt potetindustri. Ca 60 % av industriens sysselsatte arbeider i denne industrien (2001). For øvrig verkstedindustri med 18 % av industriens sysselsatte. Kalkverk ved Hylla, limtrefabrikk i Mosvik og foredling av slakteavfall i Kvennavika.

I skogen avvirkes hovedsakelig gran, og avvirkningen 2010 var på 31 900 m3 for hele kommunen, hvorav 2/3 i Mosvik.

Reiselivskonseptet Den gyldne omvei omfatter flere små bedrifter innen gårdsmat, gårdsturisme og kunsthåndverk, med blant annet Gangstad gårdsysteri, Gulburet og Husfrua. Keramikerparet Stuberg/Ueno bør også nevnes. Noen overnattingssteder, blant annet knyttet til fjordfiske i Skarnsundet; og noe hyttebygging i Framverran.

Om lag halvparten av de yrkesaktive i Inderøy har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Steinkjer og Verdal, men også i Levanger og Leksvik.

Mosvik sparebank (etablert 1862) og Inderøy sparebank (1864) er i dag fusjonert med Sparebank1 Midt-Norge, som har kontor på Straumen. Verran sparebank (1907) er fusjonert med Grong sparebank, som har deltidsbetjent kontor på Straumen.

Ukeavisen Inderøyningen, etablert 1993, eies av Trønder-Avisa.

Røra er stasjon på Nordlandsbanen, som går gjennom kommunen i sørøst.

E 6 går langs jernbanen. Ved Røra stasjon tar Rv. 755 av vestover til Straumen og videre til Utøy, Rostad gård og Vangshylla i sørvest, over Skarnsundbrua og gjennom Mosvik videre til Leksvik kommune sørøst på Fosenhalvøya. Rv. 761 går fra Straumen nordover forbi Gangstad/Sandvollan til Steinkjer på vestsiden av Borgenfjorden.

Skarnsundbrua ble åpnet 19. desember 1991 og var da verdens lengste skråkabelbru i betong. Byggingen ble finansiert av et privat AS, og ble delvis betalt med bompenger fram til 24. mai 2007. Brua avløste ferjesambandet Vangshylla-Kjerringvik, som var i drift fra 1958. Brua har fått Vakre veiers pris, og ble fredet av Riksantikvaren i 2008.

Kommunen har 6 barneskoler og én ungdomsskole. Inderøy videregående skole etablert 1983, med linje for musikk, dans og drama fra 1984. Sund folkehøgskole etablert som ambulerende skole 1867 har hatt tilhold på Sund siden 1900. Skole også på ungdomshjemmet Rostad gård.

Inderøy hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i interkommunalt samarbeid med SnåsaSteinkjer og Verran i «Inntrøndelagssamarbeidet».

Inderøy kommune tilsvarer de fire soknene Inderøy, Mosvik, Røra og Sandvollan i Nord-Innherad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke. Det er fem menighetskirker i kommunen: Sakshaug, Heggstad (Sandvollan), Salberg (Røra sogn), Vestvik (Framverran) og Mosvik; i tillegg til de vernede middelalderkirkene i stein på Hustad og Sakshaug.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Inderøy til Inderøen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Inderøy kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 24 grunnkretser:

  • Røra: Hylla, Røra Vest, Røra øst, Lorås
  • Straumen: Roel, Straumen, Sundnes, Ferstad, Verstad
  • Inderøy vest: Kirknes, Lyngstad, Kvam, Jystad, Rotvold, Stokkan
  • Sandvollan: Stornes, Hustad, Gangstad, Hjellan
  • Mosvik: Åsbygda, Vinje, Nordbygda, Søndre Fram-Verran, Vestre Fram-Verran

Helleristningene i Kvennavika ved Skarnsundet er Nordens største samling av veideristninger med fiskemotiv, og forestiller antagelig kveite. De tolv fiskene er komponert i én gruppe.

Sakshaug gamle kirke ca. 1,5 km vest for Straumen er en kalksteinkirke i rundbuestil, vigslet av erkebiskop Eystein 1184, restaurert. Nord på Inderøy ligger Hustad kirke, steinkirke fra midten av 1100-tallet. De to middelalderkirkene eies av Fortidsminneforeningen, etter at de ble gitt til foreningen som gaver i henholdsvis 1873 og 1888. Ved Sakshaug gamle kirke ligger Inderøy Bygdemuseum som består av en del eldre hus fra bygda, med inventar, redskap m.m. Inderøy museums- og historielag (etablert 1978) driver bygdemuseet, utgir årboka Eynni Idri siden 1987 og har utgitt bygdeboka Heim og folk.

Jekta Pauline, som ble bygget på Letnesholmen i Inderøy 1860, er den siste seilende jekt og er bevart og brukes som et levende kystkulturmuseum til minne om båtbyggerkunst og fraktefart. I jektfartens gullalder på 1700- og 1800-tallet var Inderøy, Verran og Ytterøy et kjerneområde for jektebygging og for jektefarten på Trondheimsfjorden, særlig var jektebyggingen viktig ved Skarnsundet og i Framverran.

Inderøy er kjent for sine storgårder, blant annet Sund, tidligere amtmannsgård; Sundnes, Løkenslektens gamle gård som en gang tilhørte erkebiskop Aslak Bolt og som var hjemstedet til Herman Løchen og hans barn Håkon Løken, Olaug Løken og Gudrun Løchen Drewsen; Rostad gård med hovedbygning fra 1787 var statsminister Ole Richters (1829-88) hjem, i dag et ungdomshjem drevet av Kirkens Sosialtjeneste; Vinje bruk med omfattende skoger og husdyrbruk.

Aasmund Olavsson Vinjes dikt «Her ser eg fagre fjord og bygder», fra Ferdaminne, ble skrevet på Sundnes gård i 1860. Håkon Løkens (1859-1923) romantrilogi Anne Kathrines ungdom, Landsens liv og Fra Fjordnes til Sjøvinn (1910-12) veksler mellom erindringer og fiksjon, med handlingen lagt til hjembygda Inderøy. Løken skrev også memoarene Urolige tider. Billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875-1881 (1923). Også Gudrun Løchen Drewsen har skrevet memoarer.

AKSET - Inderøy kultur- og oppvekstsenter innviet 2015, endelig ferdigstilt 2016. Akset omfatter videregående skole, ungdomsskole og Inderøy kulturhus fra 1990 med bl.a. idrettshall, bibliotek, teaterscene og kunstskole.

Nils Aas kunstverksted åpnet 1996 og har både museal del om Nils Aas og skiftende utstillinger. Muustrøparken på Straumen har flere små og store skulpturer av Aas. Inderøy idrettslag, stiftet 1863, presenterer seg som Norges eldste idrettslag.

I tillegg til de overnevnte er blant annet følgende kjente personer fra kommunen: skiløperen Petter Northug jr., pressemennene Per Egil Hegge og Gudleiv Forr, barnebokforfatterne Mary Braa Hegge og Kari Stai, tegneserieskaperen Ola A. Hegdal og skuespilleren Ingrid Bolsø Berdal.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) er formgitt av Nils Aas med fire gull flyndrer, 1 over 2 over 1, mot en rød bakgrunn; våpenet symboliserer tidligere tiders flyndrefiske i Borgenfjorden. Fra 2012 tolkes også helleristningene av kveite i Kvennavika ved Skarnsundet og de fire tidligere kommunene (Inderøy, Mosvik, Røra og Sandvollan) inn i motivet.

Navnet kommer av norrønt Øyin innri, 'den indre øya', i motsetning til Ytterøy.

  • Inderøybøkene : heim og folk, 2007-2011, 5 bind, Finn boken
  • Sakshaug, Ingvald: Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan, 1937-1973., 3 bind i 4, Finn boken
  • Bygdebok for Mosvik, 2010-2016. ISBN 978-82-993302-5-1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.