Inderøy

Faktaboks

landareal:
366 km²
innbyggertall:
6 804
administrasjonssenter:
Straumen
fylke:
Trøndelag
innbyggernavn:
inderøyning
målform:
nøytral
kommunenummer:
5053
høyeste fjell:
Storknuken (503 moh.)

Kommunevåpenet til Inderøy kommune har fire gull flyndrer, 1 over 2 over 1, mot en rød bakgrunn.

Høstkveld på Inderøy. Utsikt fra Vist på Sundnes, mot Sundnesneset. Verdal i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Plassering av Inderøy kommune.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: fri

Inderøy er en kommune i Trøndelag, innerst i Trondheimsfjorden.

Kommunen ble opprettet i 1837, og i 1907 ble den delt i Inderøy, Røra og Hustad/Sandvollan; disse ble slått sammen igjen i 1962 til Inderøy kommune. Kommunen ble utvidet i 2012 gjennom sammenslåingen med Mosvik.

Inderøy ligger innerst i Trondheimsfjorden og består av tre naturgeografiske enheter: halvøya Inderøya (eller Øyna) mellom Beitstadfjorden og Børgin, halvøya Mosvik vest for Skarnsundet og området med Røra og Hylla på sørøstsiden av Børgin langs og øst for E6.

Natur

Mellom Børgin og Trondheimsfjorden går den trange Straumen, som har brutt seg gjennom en stor morene i sørenden av Borgenfjorden.

Det meste av jordsmonnet på halvøya Inderøya er marine avsetninger som har blitt til landjord som følge av landhevningen. Inderøya var på et tidspunkt ei øy, og det lavtliggende landet øst for Sandvollan var sammenhengende fjord mellom Børgin og Beitstadfjorden.

Berggrunnen består av omdannede kambrosiluriske lag av skifer og kalkstein og enkelte årer av grønnskifer. Flere kalksteinsrygger kan følges i nordøstlig retning. Det høyeste punktet på halvøya som utgjør selve Inderøya er Tittinghalla, 268 meter over havet, i sørvest.

På østsiden av Børgin er det noe høyere skogbevokste åser. Det høyeste punktet her er Marsteinvola (442 meter over havet) på grensen mellom Inderøy, Verdal og Steinkjer.

I Mosvik vest for Skarnsundet er det skogbevokste åser med bart fjell over 380 meter over havet. De høyeste toppene her er Storknuken (502 meter over havet) og Bjørnakammen (414 meter over havet). Bosetting og jordbruk på slettene med marine avsetninger på nordsiden av halvøya (Framverran) og ved utløpet av elva Mossa (Mosvik sentrum).

Bosetning

Bosetningen i Inderøy er gammel og jevnt fordelt – hovedsakelig langs fjorden, med en konsentrasjon i administrasjonssenteret Straumen (1591 innbyggere i 2015).

I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 1,4 prosent, mot 8,7 prosent i Trøndelag som helhet.

I sørøst ligger Røra sogn og skolekrets med tettstedene Hylla (390 innbyggere) og Røra (430 innbyggere) med butikker, industri og Røra skole.

I nord og nordøst ligger Sandvollan sogn med tettstedene Gangstadhaugen og Småland med henholdsvis 219 og 315 innbyggere; her er det butikk, Heggstad kirke og Sandvollan skole.

I vest ligger Mosvik sogn med 280 innbyggere, skole, butikk og to kirker. Grenda Framverran på nordsiden av Mosvik-halvøya sogner til Vestvik kirke.

På vest- og nordvestsiden av Inderøy-halvøya finnes grendene Utøy og Kjerknesvågen, begge med barneskole.

Næringsliv

Jordbruket er en viktig næring i kommunen, og Inderøy er en av Nord-Trøndelags beste jordbruksbygder med variert produksjon: korn, poteter, hagebruk (særlig bærdyrking), storfe-, hønse- og svinehold. Vinje bruk i Mosvik er et av Trøndelags største gårdsbruk, både målt i arealet dyrkamark og i skogareal.

Det er omfattende næringsmiddelindustri som er basert på råvarer fra distriktet, blant annet med kjøttforedlingsbedrifter, konservesfabrikker for frukt og bær samt potetindustri. Cirka 60 prosent av industriens sysselsatte arbeider i denne industrien (2001). For øvrig finnes det verkstedindustri med 18 prosent av industriens sysselsatte. Det ligger et kalkverk ved Hylla og en limtrefabrikk i Mosvik, og det drives foredling av slakteavfall i Kvennavika.

I skogen avvirkes hovedsakelig gran, og avvirkningen i 2010 var på 31 900 kvadratmeter for hele kommunen, hvorav to tredjedeler i Mosvik.

Reiselivskonseptet Den gyldne omvei omfatter flere små bedrifter innen gårdsmat, gårdsturisme og kunsthåndverk, med blant annet Gangstad gårdsysteri, Gulburet og Husfrua. Keramikerparet Stuberg/Ueno bør også nevnes. Det er noen overnattingssteder, blant annet knyttet til fjordfiske i Skarnsundet, og noe hyttebygging i Framverran.

Om lag halvparten av de yrkesaktive i Inderøy har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Steinkjer og Verdal, men også i Levanger og Leksvik.

Mosvik sparebank (etablert i 1862) og Inderøy sparebank (1864) er fusjonert med Sparebank1 Midt-Norge, som har kontor på Straumen. Verran sparebank (1907–2006) er fusjonert med Grong sparebank, som har lagt ned kontoret i kommunen.

Ukeavisen Inderøyningen, etablert i 1993, eies av Trønder-Avisa.

Samferdsel

Røra er stasjon på Nordlandsbanen, som går gjennom kommunen i sørøst.

E6 går langs jernbanen. Ved Røra stasjon tar riksvei 755 av vestover til Straumen og videre til Utøy og Vangshylla i sørvest, over Skarnsundbrua og gjennom Mosvik videre til Leksvik i Indre Fosen kommune sørøst på Fosenhalvøya. Riksvei 761 går fra Straumen nordover forbi Gangstad/Sandvollan til Steinkjer på vestsiden av Borgenfjorden.

Skarnsundbrua ble åpnet 19. desember 1991 og var da verdens lengste skråkabelbru i betong. Byggingen ble finansiert av et privat selskap, og ble delvis betalt med bompenger fram til 24. mai 2007. Brua avløste ferjesambandet Vangshylla–Kjerringvik, som var i drift fra 1958. Brua har fått Vakre veiers pris, og den ble fredet av Riksantikvaren i 2008.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kommunen har seks barneskoler og én ungdomsskole. Skolestrukturen er vedtatt endret fra 2021 ved at Mosvik, Utøy og Lyngstad skoler slås sammen til én ny skole.

Inderøy videregående skole ble etablert i 1983, med linje for musikk, dans og drama fra 1984.

Sund folkehøgskole, etablert som ambulerende skole i 1867, har hatt tilhold på Sund siden 1900. Det finnes også skole på ungdomshjemmet Rostad gård.

Inderøy hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i interkommunalt samarbeid med Snåsa og Steinkjer i Inntrøndelagssamarbeidet.

Inderøy kommune tilsvarer de fire soknene Inderøy, Mosvik, Røra og Sandvollan i Stiklestad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke. Det er fem menighetskirker i kommunen: Sakshaug, Heggstad (Sandvollan), Salberg (Røra sogn), Vestvik (Framverran) og Mosvik; i tillegg til de vernede middelalderkirkene i stein på Hustad og Sakshaug.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Inderøy til Inderøen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Inderøy

For statistiske formål er Inderøy kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 24 grunnkretser:

  • Røra: Hylla, Røra Vest, Røra øst, Lorås
  • Straumen: Roel, Straumen, Sundnes, Ferstad, Verstad
  • Inderøy vest: Kirknes, Lyngstad, Kvam, Jystad, Rotvold, Stokkan
  • Sandvollan: Stornes, Hustad, Gangstad, Hjellan
  • Mosvik: Åsbygda, Vinje, Nordbygda, Søndre Fram-Verran, Vestre Fram-Verran

Historikk og kultur

Helleristningene i Kvennavika ved Skarnsundet er Nordens største samling av veideristninger med fiskemotiv, og forestiller antagelig kveite. De tretten fiskene er komponert i én gruppe.

Sakshaug gamle kirke på Straumen er en kalksteinkirke i rundbuestil, vigslet av erkebiskop Eystein i 1184, restaurert. I nord ligger Hustad kirke, steinkirke fra midten av 1100-tallet. De to middelalderkirkene eies av Fortidsminneforeningen, etter at de ble gitt til foreningen som gaver i henholdsvis 1873 og 1888.

Ved Sakshaug gamle kirke ligger Inderøy Bygdemuseum, som består av en del eldre hus fra bygda, med inventar, redskap med mer Inderøy museums- og historielag (etablert 1978) driver bygdemuseet, utgir årboka Eynni Idri siden 1987 og har utgitt bygdeboka Heim og folk. I Mosvik ligger Mosvik museum i en tidligere skole. I Venneshamn et privat landhandelmuseum.

Jekta Pauline, som ble bygget på Letnesholmen i Inderøy 1860, er den siste seilende jekt. Den brukes som et levende kystkulturmuseum. Jekta Anna Karoline, som i 2019 fikk sin egen avdeling på Nordlandsmuseet i Bodø, ble bygget i Brattåkeren i Mosvik i 1876.

I jektfartens gullalder på 1700- og 1800-tallet var Inderøy, Verran og Ytterøy et kjerneområde for jektebygging og for jektefarten på Trondheimsfjorden, særlig var jektebyggingen viktig ved Skarnsundet og i Framverran.

Inderøy er kjent for sine storgårder, blant annet Sund, tidligere amtmannsgård; Sundnes, Løkenslektens gamle gård som en gang tilhørte erkebiskop Aslak Bolt og som var hjemstedet til Herman Løchen og hans barn Håkon Løken, Olaug Løken og Gudrun Løchen Drewsen; Rostad gård med hovedbygning fra 1787 var statsminister Ole Richters (1829–1888) hjem, i dag et ungdomshjem drevet av Kirkens Sosialtjeneste; Vinje bruk med omfattende skoger og husdyrbruk.

Aasmund O. Vinjes dikt «Her ser eg fagre fjord og bygder», fra Ferdaminne, ble skrevet på Sundnes gård i 1860. Håkon Løkens (1859–1923) romantrilogi Anne Kathrines ungdom, Landsens liv og Fra Fjordnes til Sjøvinn (1910–1912) veksler mellom erindringer og fiksjon, med handlingen lagt til hjembygda Inderøy. Løken skrev også memoarene Urolige tider. Billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875–1881 (1923). Også Gudrun Løchen Drewsen har skrevet memoarer.

Vinjes dikt «Her ser eg fagre fjord og bygder» er bygdesang for Inderøy. Røra og Mosvik har egne bygdesanger: «Song til Røra» av Anne Røflo Longva og «Mosviksangen» av Odd Tangstad.

AKSET – Inderøy kultur- og oppvekstsenter ble innviet i 2015 og endelig ferdigstilt i 2016. Akset omfatter videregående skole, ungdomsskole og Inderøy kulturhus fra 1990 med idrettshall, bibliotek, scene og kulturskole.

Nils Aas kunstverksted åpnet i 1996 og har både en museal del om Nils Aas og et galleri med skiftende utstillinger. Muustrøparken på Straumen har flere små og store skulpturer av Aas. Inderøy idrettslag, stiftet i 1863, presenterer seg som Norges eldste idrettslag.

I tillegg til de overnevnte er blant annet følgende kjente personer fra kommunen: skiløperen Petter Northug jr., pressemennene Per Egil Hegge og Gudleiv Forr, barnebokforfatterne Mary Braa Hegge og Kari Stai, tegneserieskaperen Ola A. Hegdal, animasjonsfilmskaperen Rasmus A. Sivertsen og skuespilleren Ingrid Bolsø Berdal.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) er formgitt av Nils Aas med fire gullflyndrer, 1 over 2 over 1, mot en rød bakgrunn; våpenet symboliserer tidligere tiders flyndrefiske i Borgenfjorden. Fra 2012 tolkes også helleristningene av kveite i Kvennavika ved Skarnsundet og de fire tidligere kommunene (Inderøy, Mosvik, Røra og Sandvollan) inn i motivet.

Navnet kommer av norrønt Øyin innri, ‘den indre øya’, i motsetning til Ytterøy.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Wale, Astrid. Bygd i bevegelse – Inderøys historie. Bind 1: 1800-1935. Fagbokforlaget, 2018.
  • Inderøybøkene : heim og folk, 2007-2011, 5 bind, Finn boken
  • Sakshaug, Ingvald: Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan, 1937-1973., 3 bind i 4, Finn boken
  • Bygdebok for Mosvik, 2010-2016. ISBN 978-82-993302-5-1

Kommentarer (2)

skrev Rita Saed

Hvordan ble Inderøy skapt? Som hva er de prosessene som har skapt landskapet? Jeg vet at Trøndelag var dekket under isbreer, men jeg fant ingen informasjon om hele prosessen..

svarte Morten Olsen Haugen

Hei Rita. For Inderøys del er det flere ulike prosesser som har formet de ulike delene av landskapet. Når det gjelder den sentrale halvøya (Inderøya/Øyna) består den for det meste av marine avsetninger som en gang var sjøbunn, men som ble til fast land som følge av landhevningen. Jeg har forsøkt å utvide teksten litt for å gjøre dette tydeligere.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg