Herøy (Nordland)

Faktaboks

Landareal
64 km²
Innbyggertall
1 780
Administrasjonssenter
Silvalen
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
herøyfjerding
Målform
bokmål
Kommunenummer
1818
Høyeste fjell
Vardøyfjellet (119 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Herøy er en kommune i Nordland fylke, på Helgelandskysten utenfor Sandnessjøen. Kommunen ligger i sin helhet på øyer, i alt vel 1700. De største og med mest bosetting er Nord-Herøy, Sør-Herøy, Tenna, Ytre og Indre Øksningan, Seløy og Staulen; disse er alle sammenbundet med broer. I tillegg omfatter kommunen en rekke øyer holmer og skjær ut mot havet i vest; av disse har Brasøy/Prestøy, Husvær, Sandvær i sørvest og Gåsvær i nordvest fast bosetting.

Herøy ble opprettet som kommune i 1864 ved utskilling fra Alstahaug. Kommunen besto da også av midtre og søndre del av øya Dønna og øyene vest for denne. Midtre del av Dønna med øyene utenfor ble i 1917 skilt ut som egen kommune, Nordvik. Etter utskillingen utgjorde Herøy 61 kvadratkilometer og hadde 2555 innbyggere.

I 1962 ble søndre del av øya Dønna overført fra Herøy til den nye Dønna kommune, og i 1965 fikk Herøy sine nåværende grenser da øyene lengst vest i det daværende Alstahaug (Brasøy/Prestøy, Husvær, Sandvær med flere) med i alt 461 innbyggere ble overført til kommunen.

Natur

Øyene i Herøy er bygd opp av omdannede kambrosiluriske bergarter (glimmerskifer og krystallinsk kalkstein) fra den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). På øyene i nordvest finner man magmatiske bergarter, vesentlig granitt, fra samme periode.

Øyene er lave og ligger stort sett på den velutviklete strandflaten som omfatter det aller meste av kommunen. Bare Vardøya, vest for Ytre Øksningan, som har berggrunn av granitt, når over 100 meter over havet. Her ligger kommunens høyeste punkt på 119 meter over havet. Løsavsetninger av betydning er stort sett begrenset til de større øyene, og dyrkingsjorda utgjør mindre enn fire prosent av kommunens samlede areal.

Bosetning

Herøy i Nordland. Herøy kirke, kalt Helgelandskatedralen, og bygdetunet på Sør-Herøy, sett fra Silvalen på Nord-Herøy, ved Herøysundet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Etter andre verdenskrig har det skjedd en sterk sentralisering av bosetningen i Herøy til de store øyene sentralt i kommunen. I 2016 bodde i alt 76 prosent av innbyggerne på Nord- og Sør-Herøy og Tenna mot 9 prosent på Seløy/Staulen, 8 prosent på Øksningan og 7 prosent på øyene i sørvest. Herøy har ett tettsted, administrasjonssenteret Silvalen som ligger på begge sider av Herøysundet mellom Nord- og Sør-Herøy. Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 45 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Folketallet holdt seg relativt stabilt i 1930- og 1940-årene, men fikk så en nedgang (etter dagens kommunegrenser) som varte helt frem til like etter årtusenskiftet; særlig var nedgangen sterk på 1960-tallet. Herøys befolkning nådde sitt laveste nivå i 2010 med 1618 innbyggere, 52 prosent lavere enn i 1950. Tilbakegangen skyldes fraflytting av de mange mindre værene i vest, et mangelfullt lokalt sysselsettingstilbud og en betydelig utflytting fra kommunen, særlig av ungdom.

I tiårsperioden 2006–2016 økte imidlertid kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Næringslivet er i stor grad bygd opp omkring fiske og havbruk. En stor del av arbeidsplassene har direkte eller indirekte tilknytning til disse næringene. Tidligere var fisket i stor utstrekning kombinert med jordbruk, men sistnevnte har i dag mer beskjeden betydning. I alt utgjør primærnæringene 15 prosent av Herøys arbeidsplasser (2014).

Fisket drives både i lokale farvann, på bankene og i Lofoten og Finnmark. Fiskeflåten består for det meste av sjarker under 40 fot, samt en del line- og garnbåter. Fiskebåtene hjemmehørende i Herøy ilandførte i 2014 en fangst til en førstehåndsverdi på 17,5 millioner kroner, klart mest torsk og liknende arter. Noe under halvparten av dette ble ilandført til fiskemottakene i kommunen. Herøy var en av de første kommunene som satset på havbruk, og fiskeoppdrett har etter hvert fått stor betydning, med flere anlegg på ulike steder i kommunen.

Jordbruket er i vesentlig grad basert på storfe- og sauehold; i 2010 var det 32 bruk med over 5 dekar jordbruksareal.

Av Herøys arbeidsplasser i 2014 var 18 prosent i industri, 30 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien avspeiler fiskets og havbrukets betydning i kommunen; 81 prosent av de sysselsatte i industrien er i næringsmiddelindustri (særlig fiskeforedlingsanlegg), 10 prosent i tekstilindustri (blant annet reparasjon av fiskeredskaper) og 9 prosent i verkstedindustri (blant annet mekaniske verksteder og slipper). Største industribedrift i kommunen er Mowi (tidligere Marine Harvest) med anlegg for slakting og foredling av fisk på Hestøya.

Av Herøys bosatte yrkestakere i 2014 hadde 17 prosent arbeid utenfor kommunen; 7 prosent i Alstahaug og til sammen 3 prosent i de øvrige kommunene på Helgeland.

Samferdsel

De største øyene i Herøy er bundet sammen av broer. Hovedveiforbindelsen gjennom kommunen er fylkesvei 828. Denne går vestover fra tettbebyggelsen Bjørn i Dønna kommune i nord, over Åviksundet og til øya Staulen i Herøy. Fra Staulen går veien over en rekke øyer sørover til Nord-Herøy og Sør-Herøy til fergestedet Flostad. Herfra går det bilferge til Austbø på Altra og Søvika ved fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland») på Alsta i Alstahaug kommune. En arm av fylkesvei 828 fører nordvestover til det tidligere fergestedet Engan (til 2005) på Nord-Herøy.

Fra fylkesvei 828 går det veier til øya Tenna i sør (fylkesvei 161), Øksningan i vest (fylkesvei 166) og Seløy i nordvest (fylkesvei 165). Fra Flostad er det ellers bilfergeforbindelse med de største øyene vest i kommunen, Brasøy/Prestøy og Husvær (fylkesvei 168).

Hurtigbåtforbindelsen mellom Sandnessjøen og Vega har anløp i Herøy: Herøy fergekai på Flostad, Tennvalen, Brasøy, Husvær og Sandvær.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Herøy hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn.

Herøy kommune tilsvarer soknet Herøy i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Herøy til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Herøy

For statistiske formål er Herøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen tolv grunnkretser: Sandvær, Husvær, Brasøy, Tenna, Sør-Herøy, Silvalen, Nord-Herøy, Indre Øksningen, Ytre Øksningen, Seløy, Staulen og Gåsvær.

Historikk og kultur

Herøy har vært bebodd siden forhistorisk tid. I Sør-Herøys del av kommunesenteret Silvalen ligger Herøy bygdesamling på prestegården; samlingen utgjør en avdeling av Helgeland Museum. Like ved ligger Herøy kirke, en langkirke i stein i romansk stil fra rundt 1100, utvidet i 1880 og gjenstand for omfattende restaurering på 1960-tallet, noe som i stor grad har brakt kirken tilbake til slik den fremstod i middelalderen.

Det har blitt hevdet at Petter Dass ble født på Nord-Herøy, men dette er usikkert. Noen kilder hevder at han var født på Dønna eller i Alstahaug.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre oppvoksende gull årer, den midterste nedsenket, mot en blå bakgrunn; symboliserer båtmannskap.

Om navnet, se Herøy, kommune i Møre og Romsdal fylke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg