Herøy, Helgeland. Av /Wikimedia Commons. Begrenset gjenbruk

Herøy (Nordland)

Faktaboks

Landareal
64 km²
Innbyggertall
1825 (2022)
Administrasjonssenter
Silvalen
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
herøyfjerding
Målform
bokmål
Kommunenummer
1818
Høyeste fjell
Vardøyfjellet (119 moh.)

Kommunevåpen

Herøy i Nordland. Herøy kirke, kalt Helgelandskatedralen, og bygdetunet på Sør-Herøy, sett fra Silvalen på Nord-Herøy, ved Herøysundet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Herøy er en kommune i Nordland fylke, som ligger på Helgelandskysten utenfor Sandnessjøen. Kommunen ligger i sin helhet på øyer, og kommunen teller med smått og stort rundt 1700 av dem. De største og med mest bosetting er Nord-Herøy, Sør-Herøy, Tenna, Ytre og Indre Øksningan, Seløy og Staulen. Disse er alle sammenbundet med broer. I tillegg omfatter kommunen en rekke øyer, holmer og skjær ut mot havet i vest. Av disse har Brasøy/Prestøy, Husvær, Sandvær i sørvest og Gåsvær i nordvest fast bosetting.

Silvalen er administrasjonssenter i Herøy kommune.

Natur og geologi

Kart
/Store norske leksikon ※.

Øyene er lave og ligger stort sett på den velutviklede strandflaten som omfatter det aller meste av kommunen. Bare Vardøya, vest for Ytre Øksningan, som har berggrunn av granitt, strekker seg mer enn 100 meter over havet. Her ligger kommunens høyeste punkt på 119 meter over havet. Løsavsetninger av betydning er stort sett begrenset til de større øyene, og dyrkingsjorda utgjør mindre enn fire prosent av kommunens samlede areal.

Øyene i Herøy er bygd opp av omdannede kambrosiluriske bergarter (glimmerskifer og krystallinsk kalkstein) fra den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). På øyene i nordvest finner man magmatiske bergarter, vesentlig granitt, fra samme periode.

Verneområder

Herøy kommune har tre naturreservat og ett landskapsvernområde. I 1997 ble Salvatnet naturreservat opprettet for å verne om et større våtmarksområde, som også er et vesentlig område for våtmarksfugler. Disse benytter området til hekking og også i forbindelse med trekk.

De tre øvrige verneområdene ble opprettet i 2002. Også Indreholmen/Lyngværet naturreservat ble vernet for å ivareta hekkeområder for sjøfugl, mens Vardøya naturreservat er vernet med formål å bevare et tradisjonelt kystlandskap, med tilhørende plante- og dyreliv. Plantelivsfredning gjelder også for Kvikkleirøyran landskapsvernområde.

Klima

Som øykommune har Herøy et naturlig kystklima, med raske værskifter, og en variasjon av sval sommer og mild vinter.

Det er ingen egen meteorologisk målestasjon i Herøy som viser temperatur eller oversikt over nedbør. Høyeste målte temperatur de siste 60 årene i området, ble registrert ved den meteorologiske målestasjonen på Tjøtta i 2019, da termometeret krøp helt opp til 33,1 °C. Laveste temperatur i samme periode finner man ved målestasjonen Sandnessjøen – Sørra, som i 1966 målte –21 °C. Middeltemperaturen i området ligger på rundt 6 °C.

Årsnedbøren i området har i siste tiårsperiode ligget på rundt 1300 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling - Herøy

1990 2094
1995 1933
2000 1881
2005 1739
2010 1618
2015 1737
2020 1777
Kilde: SSB

Etter andre verdenskrig har det skjedd en sterk sentralisering av bosetningen i Herøy til de store øyene sentralt i kommunen. Herøy har ett tettsted, administrasjonssenteret Silvalen som ligger på begge sider av Herøysundet mellom Nord- og Sør-Herøy. Kommunen har en tettstedsandel i befolkningen på 47 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Folketallet holdt seg relativt stabilt i 1930- og 1940-årene, men fikk så en nedgang (etter dagens kommunegrenser) som varte helt frem til like etter årtusenskiftet. Særlig var nedgangen sterk på 1960-tallet. Herøys befolkning nådde sitt laveste nivå i 2010 med 1618 innbyggere, 52 prosent lavere enn i 1950. Tilbakegangen skyldes fraflytting av de mange mindre værene i vest, et mangelfullt lokalt sysselsettingstilbud og en betydelig utflytting fra kommunen, særlig av ungdom.

I tiårsperioden 2012–2022 økte imidlertid kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,66 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Utsikt fra Herøy mot fjellkjeden de syv søstre

Næringslivet er i stor grad bygget opp omkring fiske og havbruk. En stor del av arbeidsplassene har direkte eller indirekte tilknytning til disse næringene. Tidligere var fisket i stor utstrekning kombinert med jordbruk, men sistnevnte har i dag mer beskjeden betydning. I alt utgjør primærnæringene 16 prosent av Herøys arbeidsplasser (2021).

Fisket drives både i lokale farvann, på bankene og i Lofoten og Finnmark. Fiskeflåten består for det meste av sjarker under 40 fot, samt en del line- og garnbåter. Fiskebåtene hjemmehørende i Herøy ilandførte i 2021 totalt 1488 tonn fisk, til en førstehåndsverdi på 18,3 millioner kroner, klart mest torsk og liknende arter. Noe under halvparten av dette ble ilandført til fiskemottakene i kommunen. Herøy var en av de første kommunene som satset på havbruk, og fiskeoppdrett har etter hvert fått stor betydning, med flere anlegg på ulike steder i kommunen.

Jordbruket er i vesentlig grad basert på storfe- og sauehold. I 2020 var det 25 gårdsbruk i drift i kommunen.

Av Herøys arbeidsplasser i 2021 var 18,6 prosent tilknyttet industrien. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet samt kraft- og vannforsyning er andelen på 23 prosent. Industrien avspeiler fiskets og havbrukets betydning i kommunen, og over 80 prosent av de sysselsatte i industrien er tilknyttet næringsmiddelindustri (særlig fiskeforedlingsanlegg), ti prosent i tekstilindustri (blant annet reparasjon av fiskeredskaper) og ni prosent i verkstedindustri (blant annet mekaniske verksteder og slipper). Største industribedrift i kommunen er Mowi (tidligere Marine Harvest) med anlegg for slakting og foredling av fisk på Hestøya.

Av Herøys bosatte yrkestakere i 2021 hadde 19 prosent arbeid utenfor kommunen. De fleste av disse finner man i Alstahaug, og til en viss grad i de øvrige kommunene på Helgeland.

Reiseliv og turisme

Herøy kirke fra middelalderen er størst av de tre «søsterkirkene» på Helgeland
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Herøy er en av kommunene på Helgeland som egner seg fint til «øy-hopping», enten med bil eller sykkel. Flere øyer over et større område er sammenbundet via broer.

Av severdigheter i kommunen fremheves Herøy kirke fra 1100-tallet. Kirken er den største av de tre «søsterkirkene» fra middelalderen på Helgeland. De to øvrige er Dønnes kirke og Alstahaug kirke.

På prestegården som ligger ved kirken finner man en avdeling av Helgeland Museum – Herøy bygdesamling. Museet viser kystkulturen som har holdt til på Herøy, med bosetning 1500 år tilbake i tid. Museet består av sju bygninger på prestegården, og har mer enn 15 000 gjenstander som viser lokalt dagligliv knyttet til fiske, jordbruk, arbeid og fest gjennom århundrene på Helgelandskysten.

Overnattingsmulighetene i kommunen er flere, og består hovedsakelig av rorbu- og sjøhusutleie. I forbindelse med overnatting tilbys også havfiske- og kajakkturer.

Samferdsel

Brua over Åkviksundet, med Dønna i forgrunnen og Herøy på motsatt side
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

De største øyene i Herøy er bundet sammen av broer. Hovedveiforbindelsen gjennom kommunen er fylkesvei 828. Denne går vestover fra tettbebyggelsen Bjørn i Dønna kommune i nord, over Åviksundet og til øya Staulen i Herøy. Fra Staulen går veien over en rekke øyer sørover til Nord-Herøy og Sør-Herøy til ferjestedet Flostad. Herfra går det bilferje til Austbø på Altra og Søvika ved fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland») på Alsta i Alstahaug kommune. En arm av fylkesvei 828 fører nordvestover til det tidligere ferjestedet Engan på Nord-Herøy. Ferjeforbindelsen til Engan ble nedlagt i 2005.

Fra fylkesvei 828 går det veier til øya Tenna i sør (fylkesvei 161), Øksningan i vest (fylkesvei 166) og Seløy i nordvest (fylkesvei 165). Fra Flostad er det ellers bilferjeforbindelse med de største øyene vest i kommunen, Brasøy/Prestøy og Husvær (fylkesvei 168).

Hurtigbåtforbindelsen mellom Sandnessjøen og Vega har anløp i Herøy: Herøy fergekai på Flostad, Tennvalen, Brasøy, Husvær og Sandvær.

Det vurderes å erstatte ferjesambandet Flostad–Brasøy med bro, og i et langsiktig perspektiv er det også planer om å gi kommunene Herøy og Dønna fastlandsforbindelse gjennom undersjøisk tunnel. Statens vegvesen presenterte denne løsningen i en konseptvalgutredning i 2015, og Fylkestinget i Nordland har vedtatt å se nærmere på planene i et 30-årsperspektiv.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Herøy hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn.

Herøy kommune tilsvarer soknet Herøy i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Herøy til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Herøy

For statistiske formål er Herøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen tolv grunnkretser: Sandvær, Husvær, Brasøy, Tenna, Sør-Herøy, Silvalen, Nord-Herøy, Indre Øksningen, Ytre Øksningen, Seløy, Staulen og Gåsvær.

Historikk og kultur

Kronologi - Herøy

1150

Herøy kirke sto ferdig rundt år 1150

1864

Herøy kommune opprettes

1997

Salvatnet naturreservat opprettes

2002

Vardøya naturreservat, Indreholmen/Lyngværet naturreservat og Kvikkleirøyran naturvernområde opprettes

Herøy ble opprettet som egen kommune i 1864 ved utskilling fra Alstahaug. Kommunen besto da også av midtre og søndre del av øya Dønna og øyene vest for denne. Midtre del av Dønna med øyene utenfor ble i 1917 skilt ut som egen kommune, Nordvik. Etter utskillingen utgjorde Herøy 61 kvadratkilometer og hadde 2555 innbyggere.

I 1962 ble søndre del av øya Dønna overført fra Herøy til den nye Dønna kommune, og i 1965 fikk Herøy sine nåværende grenser da øyene lengst vest i det daværende Alstahaug (Brasøy/Prestøy, Husvær, Sandvær med flere) med i alt 461 innbyggere ble overført til kommunen.

Herøy har vært bebodd siden forhistorisk tid. I Sør-Herøys del av kommunesenteret Silvalen ligger Herøy bygdesamling på prestegården. Samlingen utgjør en avdeling av Helgeland Museum.

Like ved Herøy bygdesamling finner man Herøy kirke, en langkirke bygget i stein i romansk stil fra rundt år 1100. Kirken ble utvidet i 1880 og gjenstand for omfattende restaurering på 1960-tallet, noe som i stor grad har brakt kirken tilbake til slik den fremstod i middelalderen.

Det har blitt hevdet at Petter Dass ble født på Nord-Herøy, men dette er usikkert. Noen kilder hevder at han var født på Dønna eller i Alstahaug.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre oppvoksende gull årer, den midterste nedsenket, mot en blå bakgrunn; symboliserer båtmannskap.

Om navnet, se Herøy, kommune i Møre og Romsdal fylke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg