Tysnes

Faktaboks

landareal:
245 km²
innbyggertall:
2 846
administrasjonssenter:
Uggdal
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
innbyggernavn:
tysnesing
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4616 (fra 01.01.2020, tidligere 1223)
høyeste fjell:
Tysnessåta (752 moh.)

Kommunevåpen

Tysnes. Utsikt over Tysnesbygda. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tysnes, kommune i Hordaland fylke, ligger i sin helhet på 171 store og små øyer lengst nord i Sunnhordland, mellom Langenuen i sørvest, Bjørnafjorden i nord, Lukksundet i øst og Onarheimsfjorden/Husnesfjorden, deler av Hardangerfjorden, i sørøst. De største øyene er Tysnesøya (197 km2), Reksteren (37,2 km2) og Skorpo (8,8 km2).

Tysnes kommune ble opprettet i 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Sine nåværende grenser fikk Tysnes i 1907 da et område med 67 innbyggere på fastlandet i øst ble overført til Kvinnherad.

Natur

Berggrunnen i hele kommunen er omfattet av den kaledonske fjellkjedefoldningen, se kaledonske orogenese . I nord består grunnen av dypbergarter, særlig ulike typer granitter nord på Tysnesøya og Reksteren og gabbro på de sentrale og sørlige delene av de to øyene. På de to Godøyene helt i nord består grunnen av omdannete kambrosiluriske skifre. Slike finner en også i et lite område ved Lukksundet nordøst på Tysnesøya og stedvis i smale striper langs sørøstkysten av øya og på øya Skorpo i sør. De høyeste fjellene finner en på Tysnesøya der Tysnessåta når 752 moh. Ellers i kommunen er fjellene klart lavere; Dalstuva på Reksteren når for eksempel 336 moh. Kysten er de fleste steder sterkt innskåret, med lange våger og trange sund. Østsiden av Tysnesøy og vestsiden av Reksteren er rettskårne med bratte fjellsider rett ned i sjøen. Langstrakte, parallelle dalsøkk kan følges nordvest–sørøst over Tysnesøya.

Bosetning

Bosetningen viser en konsentrasjon til vestre, nordre og søndre del av Tysnesøy, samt østre del av Reksteren. Kommunen har to tettsteder, det største, kommunesenteret Våge, har 768 innbyggere, det andre, det tidligere kommunesenteret, Uggdal, har 308 innbyggere (2018). Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 38 prosent dette året mot 84 prosent i fylket som helhet.

Kommunens folketall har med unntak av 1980-tallet vist en nesten kontinuerlig tilbakegang siden krigens slutt. I tiårsperioden 2009-19 viste imidlertid folketallet en vekst på gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Mange av småøyene, særlig de skifrige i sør, er meget fruktbare, det samme gjelder også mange av dalførene som har god moldjord. Kommunen har forholdsvis lite dyrket jord; fire av de øvrige sju sunnhordlandskommunene (inkludert Austevoll) har således større jordbruksareal. Tysnes har derimot det nest største skogarealet blant sunnhordlandskommunene. Skogen finnes særlig i de indre, lavere områdene på Tysnesøya og på Reksteren. Jordbruket er basert på husdyrhold, særlig storfe og sau. Det forholdsvis milde kystklimaet gir gode beiteforhold. Samlet har primærnæringene 17 prosent av arbeidsplassene i Tysnes kommune (2018), den klart høyeste andelen i denne næringen blant kommunene i Hordaland.

Utenom offentlig og privat tjenesteyting og primærnæringene er industri kommunens viktigste næring med 11 prosent av arbeidsplassene, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Tysnes har enkelte mindre virksomheter innen verksted-, trelast-/trevare- og næringsmiddelindustri; disse bransjene har henholdsvis 78, 14 og åtte prosent av arbeidsplassene i industri (2017). Kommunen har noe fiskeoppdrett.

Av de yrkesaktive bosatt i Tysnes har 26 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav ti prosent i Bergen, åtte prosent i de andre sunnhordlandskommunene til sammen (inkludert Austevoll), og i alt fem prosent i Kvam/Fusa/Os (2018).

Samferdsel

Hovedveiforbindelsen er Fv.49, som går langs Tysnesøyas vest- og nordside, over Lukksund bru til fastlandet. Denne gjør det mulig å kjøre fergefritt til Bergen via Fv.48 til Tysse i Samnanger og videre derfra på Fv.7 til Bergen. Dette gir imidlertid kommunen lang vei til Bergen. Fra Våge på Tysnesøya er det derfor fergeforbindelse til Haljem i Os på Bergenshalvøya, noe som gir en rundt 10 mil kortere kjørevei til Bergen. Fra Fv.49 på Hodnaneset lengst sør på Tysnesøya er det fergeforbindelse til øya Huglo (Fv.49) og til E39 i Jektavik på Stord. Fra Jektavik fører E39 nordover til Bergen og sørover til Stavanger.

Fra Tysnes kan en kjøre fergefritt til Østlandet både via Fv./Rv.7 over Hardangervidda og via Fv.7/Rv.13/E16 over Voss og Lærdal.

Fra Uggdal går det fylkesveier vestover til Reksteren (Fv.83) og østover, tvers over Tysnesøya til Onarheim på sørøstkysten (Fv.79), samt fra Hodnaneset langs sørøstkysten og tilbake til Fv.49 i Lundegrend nordøst på øya.

Malkenes lengst nordøst på Tysnesøy har anløp av hurtigbåtforbindelsen Rosendal-Malkenes-Os-Flesland-Bergen. En annen rute trafikkerer Våge-Reksteren-Os.

Offentlige institusjoner

Tysnes svarer til sognene Tysnes, Uggdal, Reksteren og Onarheim i Sunnhordland prosti i Bjørgvin bispedømme, og hører til Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt i Hordaland politidistrikt og hører under Sunnhordland tingrett.

Historikk og kultur

Tysnes har vært et sentrum for hedensk gudedyrkelse, det bærer mange stedsnavn bud om, for eksempel Vé med Helgastein, Godøya, Vevatne, Lunde (hellig lund), Njarðarlǫg (det gamle navnet på Tysnesøya), m.fl. Flere av de større eiendommene har vært adelige setegårder (Gjersvik, Hovland, Malkenes og Onarheim). Mange oldfunn, som det godt bevarte gravfeltet fra jernalderen ved Årbakke.

Det er flere klebersteinforekomster i kommunen, og flere steder har det vært brutt marmor. Ved nordspissen av Tysnesøya ligger Godøysund med et gammelt traktør- og handelssted og et fjordhotell for tiden (2017) uten drift. Solstråleøya i samme område ble gitt som gave til kongehuset i 1905. Etter kong Olav 5s død ble øya av arvingene gitt til Tysnes kommune til bruk som friluftsområde.

I heia over Nedrevåge nordøst for Onarheim ligger Uren Luren, plassen som etter tradisjonen Claus Pavels Riis har hatt som grunnlag for den kjente sangen om Anne Knutsdotter.

Forfatteren Johannes Heggland bodde i Tysnes. Han er blant annet kjent for historiske romaner og for manuskriptet til sogespelet Kristkongane på Moster (Mostraspelet).

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1971) har en sølv sparre over to korslagte sølvøkser mot en blå bakgrunn; henspiller på Onarheimsseglet.

Navnet. Første ledd kommer av gudenavnet Ty.

Anbefalt lenke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg