Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Østfold fylke.

KF-bok. begrenset

Moss. Tallene på kartet viser til: 1) St. Mikael kirke. 2) Moss kirke. 3) Fylkesmannen. 4) Kunstgalleri. 5) Busstasjon. 6) By- og industrimuseum. 7) Konventionsgården. 8) Jernbanestasjon.(Se flash-versjon)

Statens kartverk. begrenset

Moss, kommune i Østfold fylke, ved Oslofjorden, ca. 60 km sør for Oslo. Moss omfatter Jeløy, fastlandet mellom Vansjø og Mossesundet, samt den store Dillingøy i Vansjø.

Moss fikk sine nåværende grenser i 1943 da kommunene Jeløy (Moss landdistrikt) og Moss ble slått sammen. Kommunen grenser til Vestby i Akershus i nord, Våler i nordøst og Rygge i sørøst og sør. Rygge og Moss har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen i fastlandsdelen består av grunnfjell som danner et småknauset, skogkledd og temmelig jevnhøyt landskap. Jeløy tilhører geologisk sett Oslofeltet med permiske lavaer, enkelte steder i vest med de underliggende kambrosiluriske skifrene blottlagt. Dette markerte geologiske skillet mellom Jeløy og fastlandet skyldes en meget betydelig forkastning langs Mossesundet ved slutten av perm da de østlige delene av kommunen ble hevet ca. 2000 m i forhold til de vestlige. De yngre lagene er derved blitt erodert bort i øst, og på den måten er det underliggende grunnfjellet blottlagt her. De harde, permiske lavaene på Jeløy danner kommunens høyeste åser (Rambergåsen eller Ramberghøgda 140 moh.).

Tvers over kommunens sørlige deler går Raet, som demmer opp Vansjø i sør, går tvers over Mossesundet og Jeløys søndre del og på den måten har gjort øya landfast. En kanal er gravd gjennom Raet for båttrafikken i sundet. Raets oppdemming av Vansjø har blokkert sjøens naturlige løp sørover og tvunget Mosseelva vestover der den danner flere fosser på vei til fjorden.

Strendene langs Vansjø er vernet (naturreservat), og innsjøen er drikkevannskilde for Moss og omegnskommunene. På Jeløy ligger Søndre Jeløy landskapsvernområde (4 km2) med bl.a. herregårdslandskap og edelløvskog.

Bysenteret ligger på fastlandet, ved Kanalen som forbinder Mossesundet med Værlebukta. Befolkningen er konsentrert til områdene like rundt bykjernen samt søndre Jeløy. Nyere boligområder like øst for bysenteret (Melløs, Krapfoss, Ørejordet m.fl.), i Mosseskogen og på Kambo i nord, samt på søndre Jeløy. I tiårsperioden 2004-14 økte kommunens folkemengde med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Tettstedet Moss med 44449 innb. i 2013 strekker seg sørøstover inn i Rygge (Halmstad) og nordover inn i Vestby (Son/Store Brevik).

Moss er en tradisjonell industriby som også spiller en sentral rolle som kommunikasjonsknutepunkt og regionalt handelssenter; den har også viktige administrative funksjoner for Østfold fylke.

Industrien omfatter 12 prosent av arbeidsplassene i Moss (2013), 18 prosent inkl. bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktige industribransjer er verkstedindustri, først og fremst metallvare- og maskinindustri (bl.a. Trioving og Skanem AS). Med konkursen ved hjørnesteinsbedriften M. Peterson & Søn AS i 2012 forsvant den tradisjonelle treforedlingen i byen. Konsernets virksomhet på emballasjesektoren er videreført av Peterson Packaging AS med bedrifter i Sarpsborg, Trondheim (Ranheim), Sykkylven, mv. Andre viktige industribransjer i Moss er produksjon av gummi, plast og mineralske produkter (bl.a. produksjon av Rockwool steinull) og næringsmiddelindustri (bl.a. Regal Mølle og Moss Aktiebryggeri, samt Felleskjøpet Østlandet).

Innen Moss' grenser drives et relativt begrenset jordbruk, men hagebruket, særlig grønnsakdyrkingen på Jeløy og på områdene på og utenfor raet på fastlandet, er av stor betydning. Sammen med Rygge, Råde og Fredrikstad har Moss størst areal til produksjon av grønnsaker i fylket.

I Moss kommer det ut en dagsavis: Moss Avis. Byens andre avis, Moss Dagblad ble nedlagt i 2009.

Moss har bare en beskjeden kraftproduksjon. Det er bygd ut ett verk, Mossefossen i Mosseelva, med en midlere årsproduksjon på 22 gigawattimer (GWh) per årsskiftet 2015/16. Dette utnytter fallet på 25 meter mellom Vansjø og Oslofjorden.

Gjennom Moss går Østfoldbanens vestre linje. Byen har hyppig intercity- og regionale forbindelser med Oslo, de øvrige østfoldbyene og Göteborg, likeledes lokaltog til Oslo S og Skøyen. Det er ellers ekspressbussforbindelse Oslo-Göteborg-København på E 6.

E 6 (Oslo–Svinesund) går som motorvei øst for bysenteret. Rv. 19 fører fra E 18 på vestsiden av Oslofjorden via ferge Horten–Moss østover til E 6 ved Mosseporten. Fergen Moss-Horten er landets mest trafikkerte bilferge. Fv. 120 fører fra Mosseporten nordøstover til Våler, Hobøl og Lillestrøm. Fv. 119 går sørover langs kysten til Larkollen i Rygge og Fv. 118 sørøstover langs Raet til Ryggebyen. Det er fastbro over Kanalen, mellom Jeløy og bysenteret.

Moss er et viktig handels- og administrasjonssenter. Byen er sete for fylkesmannen i Østfold, mens fylkeskommunens administrasjon ligger i Sarpsborg. I Moss ligger Sykehuset Østfold Moss, samt flere videregående skoler.

Moss hører til Øst politidistrikt, Moss tingrett og Borgarting lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Mosseregionen sammen med RyggeRåde og Våler.

Moss kommune tilsvarer de to soknene Jeløy og Moss i Vestre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Moss til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Moss kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 87 grunnkretser:

  • Sydvestre Jeløy: Bergersborg, Refsnes 1, Refsnes 2, Refsnes 3, Refsnes 4, Refsnes 5, Tronvikskogen, Tronvik, Søndre Jeløy
  • Nordre Jeløy: Mossesundet vest, Krossern/Rosnes 1, Krossern/Rosnes 2, Balaklava, Orkerød Hageby 1, Bellevue/Helgerød, Hoppern/Torderød, Varden, Orkerød Hageby 2, Refsnesskogen 1, Refsnesskogen 2, Ramberg/Orkerød, Orkerød, Kjellandsvik, Ramberg, Nordre Jeløy
  • Sydøstre Jeløy: Fiske, Grimsrød/Vårli, Grimsrød 2, Hoppern/Grimsrød, Bråten, Framnes 1, Framnes 2, Framnes 3
  • Melløs/Øre: Teglverksjordet, Kallum 1, Kallum 2, Dyre, Melløs, Klommesten 1, Ørejordet, Ørehavna, Østre Øre, Solielunden, Vestre Øre, Høyden
  • Sentrum: Værla, Mossesundet øst, Sentrum 1, Sentrum 2, Møllene, Bjerget/Næsset, Hollenderbjerget, Malakoff, Skarmyra, Klommesten 2, Klommesten 3, Verket
  • Mosseskogen vest: Tigerplassen/Gamlevegen, Kleiva, Molbæk 1, Molbæk 2, Molbæk 3
  • Kambo: Kambo 1, Kilsbakken, Nøkkeland nord, Nøkkeland, Nøkkeland øst, Kilsåsen
  • Mosseskogen øst: Trolldalen/Grindvold, Trolldalen syd, Trolldalen nord, Grindvold, Skredderåsen, Åvangen, Åvangen øst, Mossemarka, Åvangen vest
  • Mosseelva/Dillingøya: Krapfoss 1, Krapfoss 2, Gunhildåsen, Gjerrebogen 1, Gjerrebogen 2, Gjerrebogen 3, Gjerrebogen 4, Solgård skog, Torbjørnsrød, Nore/Vanem/Dillingøya

Moss vokste opp ved munningen av Mosseelva hvor det var kverner og saltkokerier alt i middelalderen, fra 1500-tallet sagbruksdrift og trelasthandel. Moss omtales 1560 som ladested og ble kjøpstad 1720 etter at Moss Jernverk var satt i drift (1704). Jernverket ble nedlagt 1876, men hovedbygningen, Konventionsgaarden fra 1778 (Mossekonvensjonen ble undertegnet her 1814), er bevart (fredet).

Den moderne industrialisering startet i Moss i siste tredjedel av 1800-tallet med etablering av bl.a. hermetikkfabrikk, fabrikk for oljeklær (Helly Hansen), treforedlingsvirksomhet (M. Peterson & Søn AS) og glassproduksjon (Moss Glasværk).

På sørsiden av Jeløy ligger Alby gård med Galleri F 15 (kunstgalleri). Her er det også opprettet et naturvernsenter. Rød Gård med allsidige kulturaktiviteter. På vestsiden ligger Refsnes Gods, nå hotell.

Kommunevåpenet (godkjent 1954) har en kråke i gull mot en rød bakgrunn, og gjenspeiler kallenavnet på byens innbyggere, «mossekråker».

Navnet kommer av norrønt Mors, opprinnelig navn ikke bare på Mosseelva nedenfor Vansjø, men også på Hobølelva fra sjøen Mjær på grensen til Akershus (Enebakk) til Vansjø. Navnet er dannet etter en rot mer, dele, splitte, antagelig med henblikk på at nedre del av elvas dalføre og i særlig grad Vansjø er svært oppdelt og fliket. Se ellers Mossevassdraget.

  • Andressen, Leif T. & Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, 1984-94, 3 b., isbn 82-991219-2-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.