Gjesdal

Hele Gjesdal ligger innenfor det store sørnorske grunnfjellsområdet; berggrunnen domineres av ulike gneiser som har gitt et meget kupert terreng med noe skog, mest løvskog, i de lavere strøk. I vest er heiene kolleformede, 300–800 moh. (Vådlandsknuten i Madlandsheia, 811 moh.). I øst er terrenget brattere og høydeforskjellene større. Berggrunnen viser her en markert strøkretning sørvest–nordøst og når på Strålaus på grensen til Sandnes i øst 1142 moh.; fjellet er Gjesdals nordligste punkt. I grenseområdet mot Bjerkreim sørvest for Byrkjedal ligger Gloppedalsura, en av landets største steinurer.

Løsavsetninger av betydning finner en i de lavereliggende dalstrøkene, særlig i de vestligste delene av kommunen, rundt kommunesenteret Ålgård. Her finner en det meste av dyrkingsjorda.

Bosetningen viser en sterk konsentrasjon til kommunens vestre deler. I det tidligere Gjestal, som bare utgjør 36 prosent av kommunens nåværende areal, bor 84 prosent av befolkningen (2019). Her ligger to av kommunens tre tettsteder, administrasjonssenteret Ålgård/Figgjo med 11 335 innbyggere, hvorav 9277 i Gjesdal, og Oltedal med 993 innbyggere (2019). I øst er bosetningen stort sett begrenset til Frafjorddalen, Dirdalen med tettstedet Gilja (383 innbyggere i 2019) og Øvstebødalen/Hunnedalen. Av Gjesdals befolkning bodde i alt 90 prosent i tettsteder i 2019 mot 88 prosent i Rogaland som helhet.

Gjesdal ligger innenfor pendlingsområdet til Stavanger/Sandnes og har blant annet av denne grunn en relativt sterk befolkningsvekst. I tiårsperioden 2010–20 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 1,6 prosent årlig mot 1,2 prosent i Rogaland som helhet.

I Gjesdal drives et høyt utviklet husdyrhold med særlig vekt på saue- og storfehold, og i alt fire prosent av arbeidsplassene i kommunen er i primærnæringene. I tillegg til beiteområdene i heiene innover mot fylkesgrensen til Agder benytter sauene i Gjesdal i stor utstrekning også sommerbeiter i Sirdals- og Setesdalsheiene. Staten har saueavlsgård på Bjelland øst for Ålgård.

Rundt 15 prosent av arbeidsplassene i Gjesdal er i industri, 24 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019). Industrien domineres av trelast- og trevareindustri som 2019 hadde 37 prosent av de sysselsatte i industri, blant annet Gilje Tre i Dirdalen med vindusproduksjon. Andre viktige bransjer er (andelen av industriens sysselsetting 2019): næringsmiddelindustri (20), trykking/grafisk industri (14), gummi-, plast og mineralsk industri (12) og verkstedindustri (12).

I Byrkjedal ligger bedriften Byrkjedalstunet, som er et gammelt ysteri omgjort til hotell, serveringssted og lysestøperi.

Gjesdal er relativ beskjeden som kraftkommune med i alt 13 kraftverk (2019), de aller fleste små. De har en samlet maskininstallasjon på 47,8 MW og en midlere årsproduksjon på 193 gigawattimer (GWh). Bare tre verk har en midlere årsproduksjon på mer enn 10 GWh: Maudal kraftverk i Bjerkreimsvassdraget (101 GWh), Oltedal, kommunens eldste verk fra 1909 (34 GWh) og Oltesvik (20 GWh), de to siste i Oltedalsåna som har avløp til Høgsfjorden.

I 2019 hadde 63 prosent av Gjesdals bosatte yrkestakere arbeid utenfor kommunen, 57 prosent arbeid i de øvrige kommunene på Jæren hvorav 16 prosent i Stavanger og 23 prosent i nabokommunen Sandnes.

Gjennom Gjesdals vestre del (Ålgård) går E39 over Høg-Jæren til Stavanger. Fra Ålgård fører Fv.506 sørvestover til Bryne og Fv.45 nordøstover via Oltedal og Dirdal til Sirdal i Agder. Fra Byrkjedal i Dirdalen går Fv.503 sørover gjennom Gloppedalsura til E39 i Vikeså i Bjerkreim, og fra Oltedal Fv.508 nordover til Høle (i Sandnes) ved Høgsfjorden.

Ålgård hadde 1924-55 lokaltogforbindelse til Stavanger ved en sidelinje fra Ganddal på Jærbanen. Denne var smalsporet frem til 1944 da Sørlandsbanen ble fullført. Linjen Ganddal–Ålgård har etter 1955 bare vært sporadisk i bruk, og en opprustning med sikte på gjenåpning vurderes fortsatt.

Gjesdal hører til Sør-Vest politidistrikt, Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Jærrådet sammen med Hå, Klepp, Sandnes og Time.

Gjesdal kommune tilsvarer de to soknene Gjesdal og Ålgård i Jæren prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gjesdal til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

I Madlandsheia øst for Ålgård ligger Stavangerområdets nærmeste vintersportsterreng (opp til 811 moh. på Vådlandsknuten). Ved Ålgård ligger Kongeparken som er Vestlandets største fornøyelsespark og en av Rogalands største turistattraksjoner. Gjesdal kirke, langkirke i tre, bygd 1848 med altertavle fra 1620. Arkitekt er slottsarkitekten Hans D. F. Linstow.

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har et sølvfarget værhode sett forfra mot en blå bakgrunn; gjenspeiler sauehold og tekstilproduksjon, to viktige sider av kommunens næringsliv.

Navnet Gjesdal er opprinnelig et gårdsnavn der første ledd trolig har rot i et elvenavn, av norrønt geysa, ‘sette i sterk bevegelse, bruse’, jamfør nynorsk gøysa, ‘strømme frem, bruse, gå over breddene’.

• Rogaland
• Norges geografi

• Gjesdal kommune

• Alsvik, Jan og Hallvard Nordås: Gjesdal bygdebok, 1989-, 2 b., Finn boken
• Arneson, Søren: Gards- og ættesoga for Gjestal, 1939 (Gards- og ættesoge for Gjesdal: personregister, av J.E. Waula, 1996), Finn boken
• Mikkelson, Gudtorm, red.: Gjesdal: indre del, 1994–2001, 3 b. (b. 2 og 3 (1998-2001) utarbeidet av J.E. Waula), isbn 82-994471-0-0, Finn boken