Gjesdal

Gjesdal, kommune i Rogaland fylke, sørøst for Sandnes. Gjesdal ligger i overgangen mellom Høg-Jæren, Ryfylke og Dalane og grenser i øst til Vest-Agder. Kommunen ble opprettet som Gjestal i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Den fikk sine nåværende grenser i 1965 da søndre del av tidligere Forsand, østre del av tidligere Høle, samt mindre deler av Bjerkreim (Nedre Maudal) og en ubebodd del av Time, ble overført til kommunen. Den endret samtidig navn fra Gjestal til Gjesdal.

Gjesdal omfatter i vest øvre del av Figgjos og det meste av Oltedalselvas nedbørfelt, i nord områdene omkring Høgsfjordens innerste arm, Frafjorden, samt dal- og fjellstrøkene østover til fylkesgrensen mot Vest-Agder. I sørøst omfatter kommunen øverste del av Bjerkreimsvassdraget. Gjesdal grenser til Forsand i nord, Sirdal i Vest-Agder i øst, Bjerkreim i sør og Time og Sandnes i vest.

Hele Gjesdal ligger innenfor det sørvestnorske grunnfjellsområdet; berggrunnen domineres av ulike gneiser som har gitt et meget kupert terreng med noe skog, mest løvskog, i de lavere strøk. I vest er heiene kolleformede, 300–800 moh. (Vadlandsknuten i Madlandsheia, 811 moh.). I øst er terrenget brattere og høydeforskjellene større. Berggrunnen viser her en markert strøkretning sørvest–nordøst og når helt i øst vel 1100 moh. (Strålaus på grensen til Forsand, Gjesdals nordligste punkt, 1142 moh.). Sørvest for Byrkjedal ligger Gloppedalsura, en av landets største steinurer.

Løsavsetninger av betydning finner en i de lavereliggende dalstrøkene, særlig i de vestligste delene av kommunen, rundt kommunesenteret Ålgård. Her finner en det meste av dyrkingsjorda.

Bosetningen viser en sterk konsentrasjon til kommunens vestre deler. I det tidligere Gjestal, som bare utgjør vel 1/3 av kommunens nåværende areal, bor noe over 8/10 av befolkningen. Her ligger to av kommunens tre tettsteder, administrasjonssenteret Ålgård/Figgjo med 10 357 innbyggere i 2013, hvorav 8484 i Gjesdal, og Oltedal med 916 innbyggere. I øst er bosetningen stort sett begrenset til de to dalene Frafjorddalen og Dirdalen, sistnevnte med tettstedet Gilja med 369 innbyggere i 2013, samt Øvstebødalen / Hunnedalen. Av Gjesdals befolkning bodde i alt 89 prosent i tettsteder i 2013 mot 87 prosent i Rogaland som helhet.

Gjesdal ligger innenfor pendlingsområdet til Stavanger/Sandnes og har blant annet av denne grunn en relativt sterk befolkningsvekst. I tiårsperioden 2004-14 økte således folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 2,0 prosent årlig mot 1,7 prosent i Rogaland som helhet.

I Gjesdal drives et høyt utviklet husdyrhold med sterk vekt på saue- og storfehold. Gjesdal er sammen med flere av de øvrige rogalandskommunene og Oppdal i Sør-Trøndelag landets viktigste kommuner målt etter størrelsen på saueholdet. I tillegg til beiteområdene i heiene innover mot fylkesgrensen til Vest-Agder benytter sauene i stor utstrekning sommerbeiter i Sirdals- og Setesdalsheiene. Staten har saueavlsgård på Bjelland, øst for Ålgård.

Rundt 18 prosent av arbeidsplassene i Gjesdal er i industri, 27 prosent inkl. bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2013). Industrien er i atskillig grad basert på landbruket. Således er 22 prosent av arbeidsplassene i denne næringen i verksted- og 13 prosent i næringsmiddelindustri (2011). Ikke minst har Gjesdal en betydelig trevareindustri (bl.a. Gilje Tre i Dirdalen med vindusproduksjon) med 45 prosent av industriens arbeidsplasser i 2011. I Byrkjedal ligger bedriften Byrkjedalstunet; gammelt ysteri omgjort til lysestøperi og serveringssted.

Gjesdal er er en liten kraftkommune, med engjennomsnittlig årsproduksjon på 193 gigawattimer (GWh) per 2016. Maudal kraftverk i Gjesdals del av Bjerkreimsvassdraget er utbygd med maskininstallasjon på 25,5 MW og en midlere årsproduksjon på 98 MW. For øvrig er Oltedalselva, som har avløp til Høgsfjorden, utbygd med kraftverk i Oltedal (kommunens eldste, fra 1909) og Oltesvik med i alt 15 MW maskininstallasjon og 53 GWh i midlere årsproduksjon. For øvrig finnes ni mindre kraftverk (2012). Samlet har Gjesdal en maskininstallasjon på 40 MW og en midlere årsproduksjon på 157 GWh. i sine 12 vannkraftverk.

I 2013 hadde 63 prosent av Gjesdals bosatte yrkestakere arbeid utenfor kommunen. Av disse hadde 57 prosent arbeid i de øvrige kommunene på Jæren hvorav 17 og 23 prosent i henholdsvis Stavanger og nabokommunen Sandnes.

Gjennom Gjesdals vestre del (Ålgård) går E 39 over Høg-Jæren til Stavanger. Fra Ålgård fører Fv. 506 sørvestover til Bryne og Fv. 45 nordøstover via Oltedal og Dirdal til Sirdal i Vest-Agder. Fra Byrkjedal i Dirdalen går Fv. 503 sørover gjennom Gloppedalsura til E 39 i Vikeså i Bjerkreim, og fra Oltedal Fv. 508 nordover til Høle (i Sandnes) ved Høgsfjorden.

Gjesdal hører til Sør-Vest politidistrikt, Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Jærrådet sammen med Hå, Klepp, Sandnes og Time.

Gjesdal kommune tilsvarer de to soknene Gjesdal og Ålgård i Jæren prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gjesdal til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

I Madlandsheia øst for Ålgård ligger Stavangerområdets nærmeste vintersportsterreng (opp til 811 moh. på Vådlandsknuten). Ved Ålgård ligger Kongeparken som er Vestlandets største fornøyelsespark og en av Rogalands største turistattraksjoner. Gjesdal kirke, langkirke i tre, bygd 1848 med altertavle fra 1620. Arkitekt er slottsarkitekten Hans D. F. Linstow.

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har et sølv værhode sett forfra mot en blå bakgrunn; gjenspeiler sauehold og tekstilproduksjon, to viktige sider av kommunens næringsliv.

Navnet Gjesdal er opprinnelig et gårdsnavn der første ledd trolig har rot i et elvenavn, av norrønt geysa, 'sette i sterk bevegelse, bruse', jf. nynorsk gøysa, 'strømme frem, bruse, gå over breddene'.

• Gjesdal kommunes nettsider

• Alsvik, Jan & Hallvard Nordås: Gjesdal bygdebok, 1989-, 2 b., Finn boken
• Arneson, Søren: Gards- og ættesoga for Gjestal, 1939 (Gards- og ættesoge for Gjesdal: personregister, av J.E. Waula, 1996), Finn boken
• Mikkelson, Gudtorm, red.: Gjesdal: indre del, 1994–2001, 3 b. (b. 2 og 3 (1998-2001) utarbeidet av J.E. Waula), isbn 82-994471-0-0, Finn boken