Gjesdal

Hele Gjesdal ligger innenfor det Store sørnorske grunnfjellsområdet; berggrunnen domineres av ulike gneiser som har gitt et meget kupert terreng med noe skog, mest løvskog, i de lavere strøk. I vest er heiene kolleformede, 300–800 moh. (Vadlandsknuten i Madlandsheia, 811 moh.). I øst er terrenget brattere og høydeforskjellene større. Berggrunnen viser her en markert strøkretning sørvest–nordøst og når på Strålausheiæ på grensen til Forsand i øst 1140 moh.; fjellet er Gjesdals nordligste punkt. Sørvest for Byrkjedal ligger Gloppedalsura, en av landets største steinurer.

Løsavsetninger av betydning finner en i de lavereliggende dalstrøkene, særlig i de vestligste delene av kommunen, rundt kommunesenteret Ålgård. Her finner en det meste av dyrkingsjorda.

Bosetningen viser en sterk konsentrasjon til kommunens vestre deler. I det tidligere Gjestal, som bare utgjør 36 prosent av kommunens nåværende areal, bor 84 prosent av befolkningen (2017). Her ligger to av kommunens tre tettsteder, administrasjonssenteret Ålgård/Figgjo med 11 231 innbyggere i 2016, hvorav 9192 i Gjesdal, og Oltedal med 990 innbyggere. I øst er bosetningen stort sett begrenset til Frafjorddalen, Dirdalen med tettstedet Gilja (391 innbyggere i 2016) og Øvstebødalen/Hunnedalen. Av Gjesdals befolkning bodde i alt 89 prosent i tettsteder i 2016 mot 88 prosent i Rogaland som helhet.

Gjesdal ligger innenfor pendlingsområdet til Stavanger/Sandnes og har blant annet av denne grunn en relativt sterk befolkningsvekst. I tiårsperioden 2007-17 økte således folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 2,2 prosent årlig mot 1,6 prosent i Rogaland som helhet.

I Gjesdal drives et høyt utviklet husdyrhold med sterk vekt på saue- og storfehold, og i alt fem prosent av arbeidsplassene i kommunen er i primærnæringene. Gjesdal er sammen med flere av de øvrige rogalandskommunene og Oppdal i Sør-Trøndelag landets viktigste kommuner målt etter størrelsen på saueholdet. I tillegg til beiteområdene i heiene innover mot fylkesgrensen til Vest-Agder benytter sauene i stor utstrekning sommerbeiter i Sirdals- og Setesdalsheiene. Staten har saueavlsgård på Bjelland øst for Ålgård.

Rundt 13 prosent av arbeidsplassene i Gjesdal er i industri, 21 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Industrien domineres av trelast- og trevareindustri som 2015 hadde 42 prosent av de sysselsatte i industri, blant annet Gilje Tre i Dirdalen med vindusproduksjon. Andre viktige bransjer er (andelen av industriens sysselsetting 2015): næringsmiddelindustri (16), gummi-, plast og mineralsk industri (14), verkstedindustri (13) og trykking/grafisk industri (10). I Byrkjedal ligger bedriften Byrkjedalstunet som er et gammelt ysteri omgjort til lysestøperi og serveringssted.

Gjesdal er relativ beskjeden som kraftkommune med en samlet maskininstallasjon på 47,9 MW og en midlere årsproduksjon på 193 gigawattimer (GWh) fordelt på 14 kraftverk (2016), de aller fleste svært små. Bare tre verk har en midlere årsproduksjon på mer enn 10 GWh: Maudal kraftverk i Bjerkreimsvassdraget (101 GWh), Oltedal, kommunens eldste verk fra 1909 (34 GWh) og Oltesvik (20 GWh), de to siste i Oltedalsåna som har avløp til Høgsfjorden.

I 2016 hadde 62 prosent av Gjesdals bosatte yrkestakere arbeid utenfor kommunen, 56 prosent arbeid i de øvrige kommunene på Jæren hvorav 15 prosent i Stavanger og 23 prosent i nabokommunen Sandnes.

Gjennom Gjesdals vestre del (Ålgård) går E 39 over Høg-Jæren til Stavanger. Fra Ålgård fører Fv. 506 sørvestover til Bryne og Fv. 45 nordøstover via Oltedal og Dirdal til Sirdal i Vest-Agder. Fra Byrkjedal i Dirdalen går Fv. 503 sørover gjennom Gloppedalsura til E 39 i Vikeså i Bjerkreim, og fra Oltedal Fv. 508 nordover til Høle (i Sandnes) ved Høgsfjorden.

Ålgård hadde 1924-55 lokaltogforbindelse til Stavanger ved en sidelinje fra Ganddal på Jærbanen. Denne var smalsporet frem til 1944 da Sørlandsbanen ble fullført. Linjen Ganddal–Ålgård har etter 1955 bare vært sporadisk i bruk, og en opprustning med sikte på gjenåpning vurderes fortsatt.

Gjesdal hører til Sør-Vest politidistrikt, Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Jærrådet sammen med Hå, Klepp, Sandnes og Time.

Gjesdal kommune tilsvarer de to soknene Gjesdal og Ålgård i Jæren prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gjesdal til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

I Madlandsheia øst for Ålgård ligger Stavangerområdets nærmeste vintersportsterreng (opp til 811 moh. på Vådlandsknuten). Ved Ålgård ligger Kongeparken som er Vestlandets største fornøyelsespark og en av Rogalands største turistattraksjoner. Gjesdal kirke, langkirke i tre, bygd 1848 med altertavle fra 1620. Arkitekt er slottsarkitekten Hans D. F. Linstow.

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har et sølv værhode sett forfra mot en blå bakgrunn; gjenspeiler sauehold og tekstilproduksjon, to viktige sider av kommunens næringsliv.

Navnet Gjesdal er opprinnelig et gårdsnavn der første ledd trolig har rot i et elvenavn, av norrønt geysa, ‘sette i sterk bevegelse, bruse’, jf. nynorsk gøysa, ‘strømme frem, bruse, gå over breddene’.

• Gjesdal kommunes nettsider

• Alsvik, Jan & Hallvard Nordås: Gjesdal bygdebok, 1989-, 2 b., Finn boken
• Arneson, Søren: Gards- og ættesoga for Gjestal, 1939 (Gards- og ættesoge for Gjesdal: personregister, av J.E. Waula, 1996), Finn boken
• Mikkelson, Gudtorm, red.: Gjesdal: indre del, 1994–2001, 3 b. (b. 2 og 3 (1998-2001) utarbeidet av J.E. Waula), isbn 82-994471-0-0, Finn boken