Søndre Land

Faktaboks

landareal:
659 km²
innbyggertall:
5 623
administrasjonssenter:
Hov
fylke:
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
innbyggernavn:
søndrelending
målform:
bokmål
kommunenummer:
3447 (fra 01.01.2020, tidligere 0536)
høyeste fjell:
Vesle Skjellingshovde (861 moh.)

Kommunevåpen

Søndre Land. Utsikt over Randsfjorden og administrasjonsenteret Hov. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Hov kirke er bygget i 1781 og er en laftet korskirke med tårn i korsmidten. Kirken bærer preg av flere restaureringer, den største i 1871 da de opprinnelig umalte laftede veggene ble panelt og interøret malt. Interiøret har rikt utskåret treskrud på korskillet, prekestol, baldakin, altertavle og døpefont. Altertavlen er fra 1781 og viser nedtakelsen fra korset, malt av Per Aadnes etter kobberstikk av Rubens. Døpefonten er også fra 1781.
Hov kirkested i Søndre Land
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Søndre Land er en kommune i Innlandet fylke, sørvest for Gjøvik. Kommunen omfatter hele den nordlige delen av Randsfjorden fra kneet ved Bjoneroa, og landet i om lag én mils bredde på begge sider. Kommunen er dannet ved sammenslåing av tidligere Fluberg og Søndre Land kommuner i 1962.

Natur

Søndre Land hører geologisk til det sørnorske grunnfjellsområde, i nord er grunnfjellet dekket av et tynt lag av lettsmuldret kambrosilurisk fyllitt og mer solid senprekambrisk sandstein, som ble skjøvet frem under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Vest for fjorden stiger landet raskt til 500 moh. i et skogkledd åslandskap som helt i nordvest når over 800 moh. (Skjellingshovde på grensen til Sør-Aurdal og Nordre Land 860 moh.). På østsiden er det et veldyrket bakkelandskap som langsomt hever seg til 500–600 moh. på grensen mot Gjøvik og Vestre Toten.

Bosetning

Det meste av bosetningen er samlet langs østsiden av fjorden, med tettstedet og administrasjonssenteret Hov (2060 innbyggere i 2018). I Landåsbygda lengst i nord er det også atskillig bosetning i større høyde lenger fra fjorden. Langs vestsiden av fjorden er bebyggelsen mer sparsom. Folketallet var i en viss vekst fram til 1945, og holdt seg relativt stabilt fram til rundt 1990. Deretter har det vist en liten nedgang, i tiårsperioden 2007–2016 med 2,9 % mot en vekst på 3,2 % for fylket som helhet.

Næringsliv

Søndre Land er en tradisjonelt viktig jord- og skogbrukskommune. De største jordbruksområdene ligger i nord, hvor fyllitten gir varm jord med kornproduksjon selv på høyereliggende gårder. Det er et allsidig jordbruk, med både kornproduksjon og storfehold. Søndre Land har største skogavvirkning blant kommunene i Oppland, i alt 144 300 m3 tømmer ble avvirket i 2016. En del av produksjonen foredles ved kommunens egen trevare- og trelastindustri. Av industri ellers er næringsmiddelindustrien en dominerende bransje med to tredeler av industriarbeidsplassene.

Søndre Land er en pendlerkommune. I 2018 hadde 40 prosent av de yrkesaktive arbeid utenfor kommunen, de fleste i Gjøvik og Vestre Toten.

Søndre Land er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 159 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 130 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Dokka kraftverk (i drift fra 1989).

Samferdsel

Den østlige del av kommunen har gode vegforbindelser. Fv. 34 går langs østsiden av Randsfjorden fram til Svingvoll der vegen ledes inn på Fv. 33 videre nordvestover til Dokka og Fagernes. Fv. 33 går østover til Gjøvik. Også langs vestsiden av Randsfjorden går det veg (Fv. 245), og det aller meste av bebyggelsen her er samlet langs denne. Det er bru over Randsfjorden ved Fluberg; bilfergen Horn-Tangen er landets eneste på innsjø.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Søndre Land hører til Innlandet politidistrikt, Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Gjøvikregionen sammen med Gjøvik, Nordre Land, Vestre Toten og Østre Toten.

Søndre Land kommune tilsvarer de tre sokna Fluberg, Skute og Søndre Land i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Søndre Land til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Søndre Land

For statistiske formål er Søndre Land kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 21 grunnkretser:

  • Vestsiden: Bjørnerud, Lomsdalen, Ringelia, Ligarda, Nordråk, Nes
  • Fluberg: Tingvoll, Odnes, Landåsbygda, Sedal, Bergegarda, Prestegård
  • Hov/Fall: Lausgarda, Hov, Holmen
  • Trevatn: Nordre Østbygda, Søndre Østbygda
  • Enger: Halmrast, Øksne, Enger, Horn

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har tre skråstilte kvistede gull trestammer mot en blå bakgrunn; viser til skogbruk.

Kart

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kolsrud, Olaf m.fl.: Boka om Land, 1948-1952, 2 b., Les bøkene
  • Narum, Håvard : Søndre Land kommune 1837–1987 : lokalt folkestyre 150 år, 1988, Les boka
  • Sløttet, Karsten: Litt om Søndre land før i tida, [1991], isbn 82-992527-0-9, Les boka

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg