Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Tinn, kommune i Telemark fylke, omfatter dalene som munner ut i Tinnsjå, med skog- og fjelltraktene omkring. I øst og nord grenser Tinn mot Buskerud. Vestgrensen er mot Vinje fra Møsvassdammen og nordover. Mot sør går grensen mot Seljord, Hjartdal og Notodden. Tinn omfatter sørøstre del av Hardangervidda. Kommunen ble opprettet i 1964, da området øst for Tinnsjå i tidligere Hovin kommune ble slått sammen med Tinn kommune. Området vest for Tinnsjå, Rudsgrend og Busnesgrend i tidligere Hovin kommune, ble overført til Notodden kommune.

De største dalene ligger rundt nordenden av Tinnsjå. Tessungdalen med Austbygde, Gauset med Mår, Gjøystdal med Gjøyst og Husvolldalen med Husvollåe. Vestfjorddalen med Rjukan og elven Måna munner ut i Vestfjorden, en vestgående arm av sjøen. Tinnsjå og dalene er skåret dypt ned i fjellmassivet, særlig rundt sjøens nordende, hvor bratte dalsider når opp i 1000 moh. Berggrunnen i hele Tinn er av grunnfjellsalder, men det er store forskjeller mellom Telemarksformasjonens kvartsitter og porfyrer i den midtre og østre del og granittene i nord og vest. Topografien er preget av store høydeforskjeller. De to mest markerte toppene, Gausta (1883 moh.) og Stor Ble (Bletoppen) i sørøst (1342 moh.) består av kvartsitt. Grunnfjellsområdet i nordvest utgjør Hardangerviddas sørøstre avslutning og er en vidde på 1100–1300 moh. med topper opptil 1500 moh. Barskoggrensen ligger cirka 900 moh., bare noe over  ¼ av kommunens areal ligger under denne.

Den sammensatte og storslåtte naturen gjorde Tinn tidlig til et populært turistområde, og til industrikommune ved begynnelsen av 1900-tallet med Rjukanfossens utbygging. Ved forrige århundreskifte var de tradisjonelle næringene i Tinn i stagnasjon, og folketallet avtok. I 1900 bodde 3200 personer i kommunen, i 1920 var tallet 12 200 på grunn av anleggs- og industrivirksomhet. Folketallet har hatt ujevn utvikling i takt med utviklingen i industrien på Rjukan. I 2016 økte befolkningen i kommunen med 0,5 prosent mot 0,3 prosent for fylket som helhet. Det vesentligste av bosetningen finnes i og nær administrasjonssenteret Rjukan med 3 307 innbyggere (2016). Tyngden av den øvrige bebyggelsen ligger rundt tettstedene Miland og Austbygde.

I kommunen drives det en del jord- og skogbruk. Avvirkningen i skogen er grunnlaget for en viss trevareindustri. Tinn kommune har i løpet av de siste 100 årene utviklet seg fra et avstengt bygdesamfunn til en moderne tradisjonsrik industrikommune med Rjukan by som administrasjonssenter. Dette skyldes særlig kraftutbygging og Norsk Hydros virksomhet. Hele kommunen har tradisjonelt vært avhengig av arbeidsplassene i industrien på Rjukan. I 1960-årene overførte Norsk Hydro en økende andel av sin virksomhet til Porsgrunn. Industrien preges i dag av kjemisk industri og verkstedindustri. Rjukan Næringspark, som ligger ved foten av Gaustatoppen og innfallsporten til Hardangervidda, består av  210 dekar landeiendom. Rjukan Næringspark KS eier og forvalter hovedmengden av byggene og infrastrukturen. Cirka 90 prosent av bygningene er utleid, fordelt på industri, lager og kontorlokaler. Det er cirka 20 forskjellige firmaer/forretningsområder som er leietakere i næringsparken. Det er også mange sysselsatte i produksjon av metaller, grafiske produkter og næringsmidler i næringsparken. 

Tinn er Telemarks største og Norges sjuende største kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 3114 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ni kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 823 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Vemork kraftverk (i drift fra 1971), Såheim kraftverk (1915), Mår kraftverk(1948), Mæl kraftverk (1957) og Frøystul kraftverk (1995).

Rjukan Arbeiderblad utkommer fem dager i uken (tirsdag – lørdag) og hadde i 2016 et opplag på 1 910.

Fv. 37 går fra Kongsberg via Gransherad på vestsiden av Tinnsjå opp Vestfjorddalen gjennom Rjukan til Rauland og Vinje, der den møter E 134. Fv. 364 går fra Ormemyr på Fv. 37 øst og nord for Tinnsjø gjennom Hovin, Tinn Austbygd og Atrå til Mæl på Fv 37. Sommerveier over fjellet gjennom Tuddal til Sauland og fra Austbygde over hhv. Imingfjell til Uvdal og Vegglifjell til Veggli, de to sistnevnte i Numedal.

Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork er et spesialmuseum for vannkraft og elektrokjemisk industri i Norge. Det viser arbeids- og levevilkår i 1930-årene, samt tungtvannsaksjonen. Til museet hører også den gamle kraftstasjonen med rørgate i dagen. Den var i 1911 et av verdens største kraftverk. I samarbeid med Riksantikvaren autoriserte Miljødirektoratet i 2017 Norsk Industriarbeidermuseum som et verdensarvsenter. Gaustablikk Høyfjellshotell, som i 1970 startet som en liten fjellstue, består i dag av hotell, leiligheter, store flotte fjellhytter og et komplett skisenter. Det er turisthytter og fotturruter på Hardangervidda. Lengst nordvest når kommunen inn til Hardangervidda nasjonalpark. Dal kirke på Dale fra 1775 ble ombygd 1842 og sist restaurert i 1960–62 under ledelse av Stephan Tschudi-Madsen. Rjukan kirke er en steinkirke fra 1915.

Tinn hører til Sør-Øst politidistrikt, Aust-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Kongsbergregionen sammen med FlesbergHjartdalKongsbergNore og UvdalNotodden og Rollag.

Tinn kommune tilsvarer de fire soknene Atrå/Mæl, Austbygda, Hovin og Rjukan i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tinn til Øvre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

For statistiske formål er Tinn kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 37 grunnkretser:

  • Hovin/Austbygde/Tessungdalen:Øverbakke-Urdalen, Fosso, Bergli, Oppbygdi, Heia, Austbygde, Haukås, Lurås, Tessungdalen, Sandsetdalen
  • Atrå/Miland/Mæl: Marum, Gauset, Gjøystdal, Ullern, Miland øst, Miland vest, Rollag, Kalhovd
  • Rjukan: Haddeland, Dale, Tverrgrot, Bjørkhaug, Tveito, Ingolfsland, Rjukan kirke, Bøen-nordre, Bøen-søndre, Sølvolden-Krosso, Svadde, Mæland-Såheim, Veset, Våer, Gvepseborg, Svineroi, Gausdalen, Frøystul, Hjerdalen

Kommunevåpenet (godkjent 1994) har fem blå dråper, 3 mot 2, mot en sølv bakgrunn; symboliserer vannkraft.

Navnet er opprinnelig navn på Tinnsjå. Det er ikke sikkert forklart, men kan være i slekt med det svenske sjønavnet Tisnæren som kan ha sammenheng med en rot tis, lyse.

  • Dahl, Helge: Rjukan, 2. utg., 1988-2000, 3 b., Finn boken
  • Einung, Halvor H.: Tinn soga, 1926-1942, 2 b., Finn boken
  • Sauro, Herbjørn K.: Hovin-soga, 1987, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.