Rindal

Faktaboks

Landareal
632 km²
Innbyggertall
2 028
Administrasjonssenter
Rindal
Fylke
Trøndelag
Innbyggernavn
rindaling
Målform
nøytral
Kommunenummer
5061
Høyeste fjell
Trollhetta (1614 moh.), på grensa til Surnadal

Kommunevåpen

Rindal. Vinterstemning ved Romundstadbygda. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rindal er en kommune i Trøndelag fylke, lengst sørvest i fylket.

Rindal ble opprettet i 1858 ved utskilling fra Surnadal; kommunen hadde da 2551 innbyggere. Siden har kommunen bare hatt én endring i grensene; i 2008 ble Fossdalområdet (8 kvadratkilometer) i nordvest overført til Hemne i Trøndelag.

Rindal kommune ble overført fra Møre og Romsdal til Trøndelag fylke fra 1. januar 2019. Endringen var i tråd med lokale ønsker.

Rindal grenser til Heim i nord, til Orkland i nordøst, Rennebu i øst og Oppdal i sør. I vest grenser kommunen til Surnadal.

Natur

Berggrunnen i kommunen er grunnfjell, hovedsakelig gneis. I de sentrale strøkene er grunnfjellet dekket av yngre, til dels sterkt omdannete, både sedimentære og vulkanske bergarter. Alle deler av kommunen er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese), som har gitt berggrunnen en fremherskende strøkretning sørvest–nordøst med blant annet dalføret til Surna/Lomunda.

Fra øst renner elvene Lomunda gjennom Lomunddalen og Tiåa gjennom Rindalsskogen. De går sammen i Surna, som renner sørvestover gjennom hoveddalen. Fra sørøst opptar den tilløpet Rinda like vest for Rindal tettsted.

Rundt elvene ligger fruktbare dalfører med bergarter av sterkt presset skifer. Mellom dalene ligger fjellpartier som går opp i 600–900 meter over havet; helt i nord når Ruten 1039 meter over havet.

I sør strekker kommunen seg inn i Trollheimen (Trollhøtta 1616 meter over havet). Skoggrensen ligger på cirka 600 meter, og 40 prosent av arealet i kommunen ligger høyere enn dette.

Bosetning

Dalførene til Surna med tilløpene Lomunda med Rørbekken/Tiåa og Rinda er relativt tett bosatt med en nesten sammenhengende gårdsbebyggelse. De søndre og nordre delene av kommunen er praktisk talt ubebodde.

Det eneste tettstedet i kommunen er administrasjonssenteret Rindal (705 innbyggere i 2018) som ligger der Rinda renner ut i Surna.

Folketallet i Rindal har gått nedover i det meste av tiden etter 1950. I perioden 2010–2018 var nedgangen i folketallet 0,1 prosent, mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Næringsliv

Primærnæringene betyr mye i Rindal; i 2014 var ti prosent av kommunens arbeidsplasser i disse næringene, mot fire prosent i hele Trøndelag. Hovedvekten i jordbruket ligger på husdyrhold, særlig storfe, men også en del sau. I skogen ble det 2015 avvirket 11 700 kubikkmeter, særlig gran.

I alt er 17 prosent av kommunens arbeidsplasser i industri, 32 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Dominerende industribransjer er trevareindustri (laminatfabrikk, produksjon av laftehytter og annen trevareproduksjon) med 53 prosent av industriens ansatte (2013) og næringsmiddelindustri (blant annet lefsebakeri og fiskeforedling) med 31 prosent.

Rindal er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 24 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, alle i Surnavassdraget og fullført i årene 2009–10.

Av Rindals bosatte yrkestakere hadde 31 prosent arbeid utenfor kommunen i 2014; 16 prosent i Surnadal, to prosent i Nordmøre for øvrig, fem prosent i nabokommunene i Trøndelag og tre prosent i Trondheim.

Samferdsel

Fylkesvei 65 fører gjennom Rindal via Rindalsskogen og Storås i Orkdalen til E39 i Orkanger i nordøst, likeledes til Surnadalsøra i sørvest og videre til Betna i Halsa, også på E39.

Ellers er det fylkesveiforbindelser i Lomunddalen i nordøst til Orkdal og i Rindas dalføre østover til Meldal.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Rindal hører fremdeles til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er i 2019 med i to interkommunale regionråd: Nordmøre regionråd og Orkdalsregionen, men går ut av Nordmøre regionråd i 2020.

Rindal kommune tilsvarer soknet Rindal i Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme i Den norske kirke. Soknet overføres til Nidaros bispedømme fra 1.1.2020.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rindal til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Rindal

For statistiske formål er Rindal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Storli, Romundstad, Rindal, Løset, Bolme, Bjørnstad, Elshaug, Løfall, Skogen, Grøtan, Fredriksli, Lysådalen, Leirpoldalen, Rinnhatten, Folldalen, Urda og Svartådalen.

Historikk og kultur

Rindal skimuseum er et bygdemuseum med egen skiavdeling basert på den tradisjonsrike skiproduksjonen i bygda. Rindal kirke er en panelt tømmerkirke med langplan i nygotisk og sveitserstil, bygd 1874.

I Romundstadbygda står en bauta over bondelederen, stortingsmann John Neergaard, «formannskapslovens far», som var herfra.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har en opprett gull klubbe mot en grønn bakgrunn; motivet henspiller på John Neergaard, «formannskapslovenes far» som var fra Rindal.

Navnet kommer av elvenavnet Rinna eller Rinda, førstnevnte trolig av norrønt rinna, ‘renne’. Skrivemåten Rinda kan tyde på en avledning av Rind eller Rinde ‘jordrygg', ’bergrygg.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Hyldbakk, Hans & Willy Karlstrøm: Gards- og ættesoge for Rindal, 1964–1999, 5 bind, isbn 82-995054-0-2, Finn boka
  • Nergård, Lars. Rindalssetre. 1983. isbn 82-991072-0-2, Finn boka

Kommentarer (2)

skrev Knut A Rosvold

Se på artikkelen om Næringsliv. Når det gjelder primærnæringene sammenlignes det her fremdeles med forhold i Møre og Romsdal.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg