Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Rindal, kommune i Møre og Romsdal fylke, på Nordmøre, lengst nordøst i fylket. Rindal er eneste kommune i fylket uten tilknytning til havet. Rindal ble opprettet 1858 ved utskilling fra Surnadal; kommunen utgjorde da 605 km² og hadde 2551 innbyggere. Siden har kommunen bare hatt én endring i grensene; i 2008 ble Fossdalområdet (8 km²) i nordvest overført til Hemne i Sør-Trøndelag.

Rindal grenser til Hemne og Orkdal i nord, Meldal og Rennebu i øst og Oppdal i sør, alle i Sør-Trøndelag. I vest grenser Rindal til Surnadal.

Berggrunnen i kommunen er grunnfjell, hovedsakelig gneis. I de sentrale strøkene er grunnfjellet dekket av yngre, til dels sterkt omdannete både sedimentære og vulkanske bergarter. Alle deler av kommunen er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese) som har gitt berggrunnen en fremherskende strøkretning sørvest-nordøst med blant annet dalføret til Surna/Lomunda.

Fra fylkesgrensen i øst renner elvene Lomunda gjennom Lomunddalen og Tiåa gjennom Rindalsskogen. De går sammen i Surna, som renner sørvestover gjennom hoveddalen. Fra sørøst opptar den tilløpet Rinda like vest for Rindal tettsted.

Rundt elvene ligger fruktbare dalfører med bergarter av sterkt presset skifer. Mellom dalene ligger fjellpartier som går opp i 600–900 moh; helt i nord når Ruten (1039 moh.). I sør strekker kommunen seg inn i Trollheimen (Trollhøtta 1616 moh.). Skoggrensen ligger på cirka 600 meter, og 40 prosent av arealet i kommunen ligger høyere enn dette.

Dalførene til Surna med tilløpene Lomunda med Rørbekken/Tiåa og Rinda er relativt tett bosatt med en nesten sammenhengende gårdsbebyggelse. De søndre og nordre delene av kommunen er praktisk talt ubebodde. Eneste tettsted er administrasjonssenteret Rindal der Rinda renner ut i Surna med 670 innbyggere (2014). Dette gir kommunen en tettstedsandel på 33 prosent mot 70 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i Rindal har gått nedover i det meste av tiden etter krigen, og 2015 var det 21 prosent lavere enn 1946; faktisk var folketallet i 2015 om lag 20 prosent lavere enn da kommunen ble etablert i 1858. I tiårsperioden 2005–15 gikk folketallet i Rindal ned med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot en vekst på 0,3 prosent årlig på Nordmøre og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Primærnæringene betyr mye i Rindal; 2014 var ti prosent av kommunens arbeidsplasser i disse næringene mot fire prosent i fylket som helhet. Hovedvekten i jordbruket ligger på husdyrhold, særlig storfe, men også en del sau; bare Fræna og Surnadal har større storfehold i fylket. I skogen ble det 2015 avvirket 11 700 m³, særlig gran.

I alt er 17 prosent av kommunens arbeidsplasser i industri, 32 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Dominerende industribransjer er trevareindustri (laminatfabrikk, produksjon av laftehytter og annen trevareproduksjon) med 53 prosent av industriens ansatte (2013) og næringsmiddelindustri (blant annet lefsebakeri og fiskeforedling) med 31 prosent.

Rindal er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 24 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, alle i Surnavassdraget og fullført i årene 2009–10.

Av Rindals bosatte yrkestakere hadde 31 prosent arbeid utenfor kommunen i 2014; 16 prosent i Surnadal, to prosent i Nordmøre for øvrig, fem prosent i nabokommunene i Sør-Trøndelag og tre prosent i Trondheim.

Fv. 65 fører gjennom Rindal via Rindalsskogen og Storås i Orkdalen til E 39 i Orkanger i nordøst, likeledes til Surnadalsøra i sørvest og videre til Betna i Halsa, også på E 39. Ellers merkes fylkesveiforbindelser i Lomunddalen i nordøst til Orkdal og i Rindas dalføre østover til Meldal.

Rindal hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd.

Rindal kommune tilsvarer soknet Rindal i Indre Nordmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rindal til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Rindal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Storli, Romundstad, Rindal, Løset, Bolme, Bjørnstad, Elshaug, Løfall, Skogen, Grøtan, Fredriksli, Lysådalen, Leirpoldalen, Rinnhatten, Folldalen, Urda og Svartådalen.

I administrasjonssenteret ligger Rindal Bygdemuseum med egen skiavdeling basert på den tradisjonsrike skiproduksjonen i bygda. Rindal kirke er en panelt tømmerkirke med langplan i nygotisk og sveitserstil, bygd 1874.

I Romundstadbygda står en bauta over bondelederen, stortingsmann John Neergaard, «formannskapslovens far», som var herfra.

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har en opprett gull klubbe mot en grønn bakgrunn; motivet henspiller på John Gundersen Neergaard, «formannskapslovens far» som var fra Rindal.

Navnet kommer av elvenavnet Rinna eller Rinda, førstnevnte trolig av norrønt rinna, 'renne'. Skrivemåten Rinda kan tyde på en avledning av Rind eller Rinde 'jordrygg', 'bergrygg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.