Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Målselv, kommune i Troms fylke, sentralt beliggende i de indre deler av fylket med grense mot Sverige i øst. I nordvest når Målselv til Malangens to armer, Målselvfjorden og Aursfjorden. Kommunen er fylkets største etter areal.

Målselv ble opprettet som kommune 1848 ved utskilling fra Lenvik. I 1925 ble Øverbygd skilt ut. I 1964 ble Målselv og Øverbygd slått sammen igjen. Samtidig ble områdene på vestsiden av Aursfjorden overført fra Malangen kommune til Målselv. I 1966 ble så Sørelvmo ved botnen av Aursfjorden overført fra Balsfjord.

Natur

Berggrunnen består for det meste av omdannede kambrosilurbergarter (glimmerskifer og -gneis). Områdene nærmest grensen mot Sverige, samt et parti langs nordsiden av Målselvdalen består av granitt o.l. fra Jordens urtid. I tillegg finnes noen områder med magmatiske bergarter av kaledonsk opprinnelse (amfibolitt) bl.a. i det høyeste fjellpartiet med toppen Njunis (1717 moh.).

Landformene er sterkt dominert av Målselvdalen, det største dalføret i Troms. I bunnen av dalføret slynger Målselva seg. Et annet viktig dalføre er Dividalen med Divielva.

En meget stor del av kommunen er dekket av skog, for det meste produktiv barskog. I Målselvs sørøstlige deler ligger Øvre Dividal nasjonalpark, opprettet 1971, 2003 utvidet til 750 km2.

Bosetning

Folketallet var i vekst frem til ca. 1970, men har siden vært i tilbakegang, 1995–2005 med 7,6 %. Halvparten av bosetningen er samlet i tettstedene Moen (840 innb. 2005), Andselv (741 innb.), Skjold (212 innb.) og Andslimoen (541 innb.).

Moen er administrasjonssenter, mens tyngdepunktet av befolkningen ligger i Bardufoss-området med tettstedet Andselv. Andselv hadde en forholdsvis rask vekst etter den annen verdenskrig, i stor grad pga. utviklingen i den sivile og militære lufttrafikken knyttet til Bardufoss flyplass. Spredt bosetning langs Målselva og i de relativt spredt bebodde dalene Kirkesdalen og Dividalen, samt i fjordstrøkene i nord.

Næringsliv

Kommunen er den største og viktigste skogbrukskommunen i Troms. I 2003 ble det avvirket 4400 m3 skog, hovedsakelig bjørk og furu, og Målselv står alene for vel halvparten av fylkets avvirkning. Jordbruket er, på tross av en betydelig tilbakegang, fortsatt en viktig næring, og Målselv er fylkets nest største jordbrukskommune. Driften baseres på storfehold samt sau og noe høns. Potetarealet er fylkets største.

Industrien spiller en mer beskjeden rolle, og er i vesentlig grad basert på primærnæringene: slakteri, sagbruk, trevareindustri og betongvarefabrikker. Kommunen har også flere bedrifter knyttet til IT-industrien.

Næringslivet domineres av tjenesteytende næringer, og særlig er Forsvaret viktig. I kommunen finnes hovedkvarteret for Brigaden i Nord-Norge og 6. divisjon, og flere militære forlegninger for Hæren, samt Bardufoss flyplass. Flyplassen eksisterte allerede ved krigsutbruddet 1940 som en provisorisk landingsplass, men ble utbedret av tyskerne, som opprettet en større fangeleir her. Etter krigen ble flyplassen videre utbygd og er hovedflyplass for luftforsvaret i Nord-Norge. Flyplassen er også sivil stamflyplass. Kommunen har atskillig turisttrafikk.

Målselv er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 346 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 53 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Bardufoss kraftverk (i drift fra 1953) og Dividalen kraftverk (1972). Målselva er, med unntak for Dividalen kraftverk i Devddesjohka, varig vernet mot kraftutbygging. 

Samferdsel

Kommunen er et viktig trafikknutepunkt, ikke bare pga. flyplassen, men også fordi E 6 går gjennom Andselv, Andslimoen og Moen. Fra Andselv går Rv. 86 vestover til Finnsnes og Senja; til Finnsnes går også Rv. 855 fra Karlstad ved Målselvas munning. Rv. 87 fører østover fra Elverum i Bardu til Øverbygd. Fra denne fører fylkesveien opp Kirkesdalen og Dividalen. Fra Holt øverst i Øverbygd går Rv. 87 gjennom Tamokdalen nordover til E 6 igjen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Bardufoss-området finnes videregående skole, idrettshall, kurs- og treningssenter for Norges Idrettsforbund (Bardufosstun) og samisk grunnskole i egne lokaler fra 1997. Moen har videregående skole.

Målselv hører til Troms politidistrikt, Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med BarduBergDyrøyLenvikSørreisaTorsken og Tranøy.

Målselv kommune tilsvarer de to soknene Målselv og Øverbygd i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Målselv til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Målselv

For statistiske formål er Målselv kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 32 grunnkretser:

  • Nedre Målselv: Fagerfjell, Holmen, Rossvoll, Fleskmo, Moen, Olsborg, Takelvdal, Storjord, Leirbekkmo, Luneborg, Sørelvmo, Navaren, Målsnes
  • Bardufossområdet: Andslimoen, Andselv, Fossmoen, Rusten, Heggelia, Finnsund
  • Bakkehaugområdet: Rognmo, Istindli, Rundhaug, Nordmo, Kirkesdal
  • Øverbygd: Skjold, Holt, Rostadal, Dividal, Njunis, Øvre Dividal, Devdis, Øvre Rostadal

Historikk og kultur

Kommunens eldre historie skriver seg tilbake til slutten av 1700-tallet, da fogden Jens Holmboe fikk i stand den første bosetning av dalføret. I 1788 innvandret de første familiene, for det meste østerdøler, gudbrandsdøler og trøndere. Disse tok med seg byggeskikker og dyrkingsmetoder fra sine hjembygder, noe som har satt preg på bosetningen. Fortsatt er dialekten preget av innvandrernes hjemlige trakter.

I Målselv ligger to museer: Fossmotunet og Kongsvolltunet, begge med en samling av restaurerte bygninger. På Olsborg ligger Nordnorsk hestesenter med ride- og travbane samt avlsstasjon av bl.a. lyngshest, dessuten kompetansesenter for husflid og håndverk. Lokalavisa Nye Troms blir utgitt i Målselv kirkested. Ved Grundnes ved Målselvfjorden klebersteinsbrudd som har levert stein til Nidarosdomen.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har en sølv spiss, skråstilt venstre–høyre, dannet ved bølgesnitt mot en grønn bakgrunn; symboliserer Målselva som kommunen har sitt navn etter.

Navnet. Første ledd etter fjorden Malangen.

Anbefalt litteratur

  • Kiil, Alf m.fl.: Målselv bygdebok, 1981-, 4 b., Finn boken

Anbefalt lenke

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.