Målselv

Faktaboks

Landareal
3 207 km²
Innbyggertall
6 805
Administrasjonssenter
Moen
Fylke
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Troms)
Innbyggernavn
målselvdøl, målselving
Målform
nøytral
Kommunenummer
5418 (fra 01.01.2020, tidligere 1924)
Høyeste fjell
Njunis (1717 moh.)

Kommunevåpen

Målselv. Målselva sett fra Heggebakken, vest for Rundhaug. Fjellet Alappen og Kirkesdalen i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Målselv, kommune i Troms fylke, sentralt beliggende i den indre delen av fylket med grense mot Sverige i øst. I nordvest når Målselv til to av Malangens tre armer, Målselvfjorden og Aursfjorden. For øvrig grenser Målselv til Bardu i sør, Sørreisa og Lenvik i øst, Balsfjord i nord og Storfjord i nordøst. Målselv er fylkets største kommune etter areal.

Målselv ble opprettet som kommune 1848 ved utskilling fra Lenvik; da hadde Målselv 2616 innbyggere. Fra kommunen ble to mindre områder utskilt i årene rundt 1900; til Malangen gikk et område med 30 personer 1891 og til Balsfjord et område med fem personer 1904. I 1925 ble så den sørøstre halvdelen av kommunen, Øverbygd med 596 innbyggere, skilt ut som egen kommune.

I 1964 ble Målselv og Øverbygd slått sammen igjen. Den nye kommunen fikk samtidig tillagt to mindre områder: vestsiden av Aursfjorden (118 personer) fra Malangen og Skogli ved Takvatnet fra Balsfjord (to personer). Sine nåværende grenser fikk Målselv i 1966 da Sørelvmoen ved botnen av Aursfjorden (131 personer) ble overført hit, også det fra Balsfjord.

Natur

Berggrunnen i kommunen hører i det alt vesentlige til den kaledonske foldekjeden (se kaledonske orogenese) og består for det meste av omdannede kambrosilurbergarter (glimmerskifer og glimmergneis). Områdene nærmest grensen mot Sverige nordover til Rostojávri (se Rostaelva), samt et parti langs nordsiden av Målselvdalen består av granitt og granodioritt fra Jordens urtid (prekambrium). I tillegg finnes noen områder med magmatiske bergarter av kaledonsk opprinnelse (amfibolitt) som danner mange av de høyeste fjellpartiene i kommunent med toppen, blant annet Njunis (1717 moh.), Kirkestinden (1677 moh.) og Kistefjellet (1632 moh.)

Landformene er sterkt dominert av Målselvdalen, det største dalføret i Troms. I bunnen av dalføret slynger Målselva seg. Et annet viktig dalføre er sidedalen Dividalen med Divielva. Øverst i Dividalen ligger Øvre Dividal nasjonalpark, opprettet 1971, 2003 utvidet til 750 km2.

En meget stor del av kommunen er dekket av skog, for det meste produktiv barskog. Det meste av jordbruksarealene finnes i Målselvdalen og i nedre del av enkelte av sidedalene til denne.

Bosetning

Tyngdepunktet av bosetningen i Målselv ligger i Bardufoss-området med tettstedene Andselv like nordvest for Bardufoss flyplass og E 6, og med Andslimoen i nord og Heggelia i sør. I dette området bor 41 prosent av kommunens befolkning (2018). Målselvdalen ovenfor Bardufoss med sidedalene og Øverbygd har ytterligere 24 prosent av Målselvs befolkning. Nordre del av kommunen med nedre del av Målselvdalen med kommunesenteret Moen, sidedalen Takelvdalen og halvøya mellom Målselvfjorden og Aursfjorden har i alt 35 prosent av kommunens befolkning (2018).

Folketallet i Målselv var i betydelig vekst fra sist på 1940-tallet til midt på 1970-tallet, i første rekke som følge av utbyggingen av den militære virksomheten i kommunen og utviklingen i den sivile og militære lufttrafikken knyttet til flyplassen på Bardufoss. Målselv fikk sitt høyeste registrerte folketall i 1975 med 8118 personer. Deretter fikk folketallet en langvarig nedgang, helt frem til 2009 da kommunen hadde 6490 innbyggere, 20 prosent færre enn i 1975. Siden har folketallet i Målselv igjen økt, i tiårsperioden 2008–18 med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot 0,7 prosent i hele fylket. Til tross for nedgangen i folketallet 1975–2009 har Målselv i dag (2018) rundt 21 prosent flere innbyggere enn i 1946 (etter dagens kommunegrenser).

Målselv har i alt fem tettsteder (folketall 2017): Andselv (1030), Heggelia (970), Moen (847), Andslimoen (545) og Skjold (303). Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 55 prosent mot 71 prosent for hele Troms.

Næringsliv

Kommunen er den viktigste skogbrukskommunen i Troms. I 2016 ble det avvirket 4200 m3 skog fordelt på furu, gran og løvtre, og Målselv stod dette året for vel nesten 2/3 av fylkets avvirkning for salg. Jordbruket er, på tross av en betydelig tilbakegang, fortsatt en viktig næring, og Målselv er etter Balsfjord fylkets største jordbrukskommune etter jordbruksarealet i drift. Driften baseres på storfehold samt noe saue- og noe hønsehold. Av åkervekster er potet og grønnfor- og silovekster viktigst. Potetarealet i Målselv utgjør 2/3 av fylkets samlede potetareal. Samlet utgjør primærnæringen tre prosent av kommunens arbeidsplasser.

Industrien spiller en beskjeden rolle med sju prosent av kommunens arbeidplasser, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2015). Industrien er i vesentlig grad basert på primærnæringene med blant annet et større slakteri på Andslimoen. Ellers merkes noe trevare- og møbelindustri og gummi-, plast og mineralsk industri, blant annet produksjon av betongvarer.

Målt etter sysselsetting domineres arbeidslivet i Målselv av offentlig tjenesteyting, forsvar, undervisning og helse- og sosialtjenester med 55 prosent av arbeidsplassene (2015). Denne høye andelen skyldes ikke minst Forsvaret. I kommunen finnes hovedkvarteret for Brigaden i Nord-Norge og 6. divisjon, og flere militære forlegninger for Hæren, samt Bardufoss flystasjon. Flyplassen eksisterte allerede ved krigsutbruddet 1940 som en provisorisk landingsplass, men ble utbedret av tyskerne, som opprettet en større fangeleir her. Etter krigen ble flyplassen videre utbygd og er hovedflyplass for Luftforsvaret i Nord-Norge. Flyplassen er også sivil stamflyplass. Kommunen har atskillig turisttrafikk, noe som avspeiles i en høy andel sysselsatt i varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet (14 prosent av alle arbeidsplassene 2015).

Målselv er en relativt liten kraftkommune. Det er per 2015/16 utbygd to vannkraftverk i kommunen med en samlet maskininstallasjon på 67,5 MW og en midlere årsproduksjon på 346 gigawattimer (GWh). Størst produksjon har Bardufoss (221 GWh), høyeste fallhøyde har Dividal kraftverk med 279 meter. Målselva er, med unntak for Dividalen kraftverk i Devddesjohka, varig vernet mot kraftutbygging.

Av Målselvs bosatte arbeidstakere har 17 prosent arbeid utenfor kommunen, fire prosent i Lenvik, fem prosent i de andre nabokommunene (Balsfjord, Storfjord, Bardu og Sørreisa) og tre prosent i Tromsø (2015).

Samferdsel

Kommunen er et viktig trafikknutepunkt, ikke bare på grunn av stamflyplassen (Bardufoss lufthavn, Bardufoss), men også fordi E 6 går gjennom Andselv, Andslimoen og Moen. Fra Andselv går Fv. 86 vestover til Finnsnes og Senja; til Finnsnes går også Fv. 855 fra Karlstad ved Målselvas munning. Fv. 87 fører østover fra Elverum i Bardu via Skjold i Øverbygd og Tamokdalen tilbake til E 6 ved Øvergård på Balsfjordeidet. Fra Fv. 87 fører fylkesveier opp Kirkesdalen (Fv. 171) og Dividalen (Fv. 173).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Bardufoss-området finnes videregående skole, idrettshall, kurs- og treningssenter for Norges Idrettsforbund (Bardufosstun) og samisk grunnskole i egne lokaler fra 1997.

Målselv hører til Troms politidistrikt, Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy.

Målselv kommune tilsvarer de to soknene Målselv og Øverbygd i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Målselv til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Målselv

For statistiske formål er Målselv kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 32 grunnkretser:

  • Nedre Målselv: Fagerfjell, Holmen, Rossvoll, Fleskmo, Moen, Olsborg, Takelvdal, Storjord, Leirbekkmo, Luneborg, Sørelvmo, Navaren, Målsnes
  • Bardufossområdet: Andslimoen, Andselv, Fossmoen, Rusten, Heggelia, Finnsund
  • Bakkehaugområdet: Rognmo, Istindli, Rundhaug, Nordmo, Kirkesdal
  • Øverbygd: Skjold, Holt, Rostadal, Dividal, Njunis, Øvre Dividal, Devdis, Øvre Rostadal

Historikk og kultur

Kommunens historie skriver seg tilbake til slutten av 1700-tallet, da fogden Jens Holmboe fikk i stand den første bosetning av dalføret. I 1788 innvandret de første familiene, for det meste østerdøler, gudbrandsdøler og trøndere. Disse tok med seg byggeskikker og dyrkingsmetoder fra sine hjembygder, noe som har satt preg på bosetningen. Fortsatt er dialekten preget av innvandrernes hjemlige trakter.

Ved Grundnes på østsiden av Målselvfjorden ligger et klebersteinsbrudd som har levert stein til Nidarosdomen (se Gullhav).

På Andselv ligger Bardufoss videregående skoler som har linjer for studiespesialisering og en rekke yrkesrettede utdanningslinjer, blant annet med flytekniske fag. I Målselv ligger to museer: Fossmotunet og Kongsvolltunet, begge med en samling av restaurerte bygninger. På Olsborg ligger Nordnorsk hestesenter med ride- og travbane samt avlsstasjon av blant annet lyngshest (nordlandshest), likeledes kompetansesenter for husflid og håndverk. Lokalavisa Nye Troms har hovedredaksjon på Olsborg.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har en sølv spiss, skråstilt venstre–høyre, dannet ved bølgesnitt mot en grønn bakgrunn; symboliserer Målselva som kommunen har sitt navn etter.

Navnet. Første ledd er dannet av førsteledd i fjordnavnet Malangen, av norrønt malr eller máll, 'sekk, pose', henspiller på formen på Målselvfjorden som Målselva munner ut i. Fjorden blir noe bredere innenfor Målsnes.

Litteratur

  • Kiil, Alf m.fl.: Målselv bygdebok, 1981-, 4 b., Finn boken

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg