Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Ål stasjon.

Yngve Jarslett. begrenset

Ål, kommune i Buskerud fylke, ligger i øvre Hallingdal og omfatter Hallingdal fra Trillhus til Kleiva med sidedalen Votnadalføret og fjellstrøkene rundt; i nordvest omfatter kommunen deler av fjellområdet Skarvheimen.

Ål ble opprettet som kommune i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble Hol utskilt i 1877, og siden har den hatt uendrete grenser. Ål grenser til Hemsedal i nordøst, Gol i øst, Nes i sørøst, Nore og Uvdal i sør, Hol i sørvest og vest og Lærdal i Sogn og Fjordane i nord.

Ål strekker seg mot nordvest til fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane. Den er en utpreget fjellkommune, der 81 % av arealet er fjell og vidde over 900 moh., med nesten 1700 sjøer og vann. Berggrunnen består av grunnfjell i sør, både i selve Hallingdal og i fjellet på sørsiden. I nord er grunnfjellet dekket av omdannede kambrosiluriske sedimentlag (fyllitt), og over fyllitten er de såkalte skyvedekkene skjøvet frem i kaledonsk tid selv om de kan være dannet tidligere. Skyvedekkene består av harde bergarter, blant annet gabbro, og de danner de høyeste partiene i kommunen nord for Votndalen. Høyeste fjell er Raudbergskarvet (1819 moh.) i nordvest på grensen til Lærdal og Hemsedal og noe lenger sør Reineskarvet (1791 moh.). Sør for skyvedekkene er fjellviddene betydelig lavere, 1000–1200 moh.

Hallingdalen danner hoveddalen i Ål og går gjennom kommunen i den sørlige delen i retning vestsørvest–østnordøst, og Hallingdalselva danner i Ål den lange og smale Strandefjorden.

Bosetningen er tettest i hoveddalføret; her finner en rundt 4/5 av kommunens befolkning. Gårdene ligger høyt, på en fruktbar sidemorene på nordsiden av dalen (solsiden). Det er også en del gårder i dalene mot nord, i Votndalen og Kvindas dalføre. Tettstedet og administrasjonssenteret Ål (Sundre; 2301 innbyggere 2016) ligger midt i hoveddalføret, ved den østlige enden av Strandafjorden. Lenger øst ligger Torpo (397 innbyggere 2016). I alt bodde 57 prosent av Åls innbyggere i tettsteder i 2015, samme andel som i Hallingdal som helhet, mot 81 prosent i Buskerud.

Folketallet var stabilt fra siste krig frem til 1970-årene, deretter har det vist svak vekst eller vært noenlunde stabilt. I tiårsperioden 2007–17 økte det med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot mot 0,4 prosent i Hallingdal som helhet og 1,2 prosent i Buskerud.

Målt etter sysselsetting er bygge- og anleggsvirksomhet etter offentlig administrasjon og tjenesteyting viktigste næring i Ål med 21 prosent av kommunens arbeidsplasser, 27 prosent dersom en inkluderer industri (2015). Den høye andelen skyldes flere entreprenørfirmaer med sete i kommunen, likeledes en rekke håndverksbedrifter. Til sammenligning har primærnæringene og varehandel/turisme henholdsvis 4 og 13  prosent av arbeidsplassene i Ål (2015).

Jordbruket i Ål er i sterk grad preget av husdyrhold, både storfe, sau og geit. Saueholdet er størst blant kommunene i Buskerud, og Ål er eneste kommune i fylket med geitehold av betydning. Ål har størst jordbruksareal blant hallingdalskommunene; det er mye eng og beitemark, og mange setrer er fortsatt i drift. Noe pelsdyravl (mink, rev).

Viktigste industribransjer er trelast- og trevareindustri med 42 prosent av industriens sysselsatte (2014). Andre viktige bransjer er bergverk, verkstedindustri og næringsmiddelindustri med henholdsvis 15, 14 og 12 prosent av industriens ansatte. Variert småindustri for øvrig. Næringsområdet ved Kleiva på grensen til Hol har en stor del av virksomheten i industrien. Turistnæringen er av stor betydning for Ål, først og fremst nord for hoveddalføret der en finner en rekke hoteller og pensjonater,  leilighetskomplekser og store hytteområder. Relativt sett er betydningen av turismen likevel mindre i Ål enn i de andre hallingdalskommunene.

I tettstedet Ål kommer avisen Hallingdølen ut tre ganger i uken.

Vassdragene er sterkt utnyttet til kraftformål, men kommunen har få kraftstasjoner innen sine grenser. Ål er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 936 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen. I nordøst er Gyrinosvatn og Flævatn demt opp og utgjør hovedmagasin for Hemsil I i Hemsedal. I nordvest er innsjøene Djup, Stolsvatna, Olsennvatn, Buvatn m.fl. demt opp til et kjempemagasin i nesten 1100 meters høyde, Stolsvannsmagasinet. Vannet utnyttes i kraftstasjoner i Hol kommune. Usta kraftstasjon (i drift fra 1965), som er det eneste større kraftverket innen kommunens grenser, ligger i Sangelia og nytter vann fra blant annet Ustevatn i Hol. Lenger øst går vannet i Hallingdalselva i tunnel i fjellet på sørsiden av dalen helt til Nes kraftverk ved Nesbyen, se Usta–Nes-kraftverkene.

Bergensbanen går gjennom Ål på sørsiden av dalen med stasjonene Ål og Torpo i kommunen. På nordsiden av dalen går Rv. 7 Oslo–Bergen. Fylkesvei fører fra Rv. 7 nordover til bygdene Leveld og Vats, likeledes opp Kvindas dalføre til Myking.

Det er en rekke veier i fjellet, noen eldre knyttet til seterdriften, noen i tilknytning til utviklingen av turisttrafikken i området, og mange i forbindelse med kraftutbyggingen. En av disse fører over fjellet til Holde bru i Hemsedal, to over til Holsdalføret, til henholdsvis Hol og Hovet.

I administrasjonssenteret ligger Ål videregående skole og folkehøgskole, og på Torpo er det landbruksskole (Lien landbruksskole). Ål har lokalmedisinsk senter for Hallingdal. Torpomoen, som ligger på området til den tidligere heimevernskolen, er et regionalt utdannings- og øvelsessenter innen HMS.

Ål hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett. Ål kommune svarer til de tre soknene Leveld, Torpo og Ål i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med FlåGolHemsedalHol og Nes.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ål til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

For statistiske formål er Ål kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Sundre: Breie/Strand, Vestlia, Stave, Sundre, Øvre Ål, Kvinnegardslia
  • Torpo/Nordbygden: Uri, Torpo/Torpomoen, Opheim, Satakroken, Sando, Bergsgard, Tveito, Leveld, Søre Vats, Nordre Vats, Reine/Versjøen

Torpo stavkirke, som er er Hallingdals eldste bestående bygning, er trolig oppført på slutten av 1100-tallet. Den har rik takdekorasjon fra siste del av 1200-tallet. Både Torpo og Ål fikk nye kirker i 1880, begge er trekirker. Ål kirke er prostikirke for Hallingdal.

Ål bygdemuseum i Øvre Ål med i alt 33 hus har blant annet det intakte tunet på Leksvoll med blant annet en tingstue, likeledes et par våningshus fra 1600-tallet.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre enkelttindede sølvruter mot en rød bakgrunn; gjenspeiler husflidstradisjonen i kommunen, her ved et åklemotiv. Det tredelte motivet henspeiler også på kommunens tre sogn, Ål, Torpo og Leveld.

Navnet kommer trolig av norrønt áll, 'stripe, smal renne', og sikter til at bygda ligger i en trang elvedal.

  • Fonnum, Helge m.fl.: Aal bygdesoge, 1952-69, 4 b., Finn boken
  • Oppsato, Olav: Gamle Aal i tekst og bilete, 2007-, 3 b., Finn boken
  • Søyland, Aud: Me og uss, de og dikko : dialekt i Ål og Torpo, [2006], Finn boken
  • Warberg, Thor: Aal bygdesoge : slektssoga, 2008, 10 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.