Grong

Faktaboks

Landareal
1 098 km²
Innbyggertall
2 374
Administrasjonssenter
Mediå/Grong
Fylke
Trøndelag
Målform
nøytral
Kommunenummer
5045
Høyeste fjell
Heimdalhaugen, Aajmehtaelie (1159 moh.)

Kommunevåpen

Grong, sørsamisk: Kråangke, er en kommune i Trøndelag fylke. Den ble dannet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Grong og Harran. Grong ligger i midtre del av Namdalen, omkring elvene Namsen og Sanddøla, som flyter sammen ved administrasjonssenteret Grong. Grong kommune grenser i nord og nordøst til Namsskogan, i sørøst til Lierne, i sør til Snåsa og i vest til Overhalla og Høylandet.

Natur

Av /Store norske leksikon ※.

I sør, hvor berggrunnen er gneis, ligger flere relativt høye fjell. I nord finnes lavere skogåser av fyllitt, mens det i nordøst er et ås- og fjellandskap bygd opp av gabbro og granitt; her finnes kommunens høyeste fjell, Heimdalhaugen (1159 meter over havet). I Namdalen nedenfor Namsens samløp med Sanddøla og langs de nederste 15 kilometer av Sanddøla er dalbunnen flat med sandmoer, leirbakker og myrer med en god del oppdyrket jord. I øvre del av Namdalen er dalen trangere og elven striere. Sanddøla, som kommer fra Lierne, går i trange gjel og stryk i øvre del. I kommunen ligger Rognsmoen (opprettet i 1988) og Bjørgan (opprettet i 1988) naturreservater med mektige grusavsetninger og isranddeltaer fra siste istid, og Grongs del av Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark (opprettet i 2004).

Bosetning

Hovedtyngden av befolkningen er bosatt i nedre del av dalførene langs Namsen og Sanddøla. Administrasjonssenteret er tettstedet Mediå. Folketallet har i de siste årene gått svakt tilbake; i tiåret 2003–2013 med 2,6 prosent.

Næringsliv

Grong sentrum sett fra Storhusfjellet
Lisens: CC BY SA 3.0

Grong er en jordbruks- og skogbruksbygd hvor ca. 12 prosent av yrkesbefolkningen er sysselsatt i disse næringene (2001). Gårdene er relativt store, de fleste over 100 dekar. Det dyrkes mye korn, det er også en god del melkeproduksjon. Det avvirkes årlig ca. 23 000 kubikkmeter tømmer (2014), hovedsakelig gran. Industrien er knyttet til jord- og skogbruket med trevare-, næringsmiddelindustri og mekanisk verksted. Kommunen har stor fremvekst i reiselivsnæringen, spesielt basert på laksefiske/utmarksturisme samt vinterturisme.

Grong er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 673 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 60 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Nedre Fiskumfoss kraftverk (i drift fra 1946) og Aunfoss kraftverk (1959).

Grong er regionsenter for Indre Namdal med en betydelig virksomhet innen handels- og servicenæringen.

Det er funnet betydelige forekomster av kobber og sink i områdene Skiftesmyr/Godejord, sør og øst for Grong sentrum. Det er også gjort mindre funn av gull og sølv i de samme områdene.

Samferdsel

Grong er samferdselssentrum med Nordlandsbanen og E6 gjennom bygda. Ved Formofoss tar mellomriksveien fylkesvei 74 av gjennom Lierne til Sverige, og fra Grong går vei til Namsos (fylkesvei 760 og 17). Fra E6 nord for tettstedet fører fylkesvei 775 vestover til Høylandet og fylkesvei 764 østover til Skorovatn.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Grong. Harran med kirken. Heimdalshaugen i bakgrunnen.

Av /KF-arkiv ※.

Grong har to kommunale grunnskoler; Harran oppvekstsenter (1.–7. trinn) og Grong barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn). Dessuten har kommunen Grong videregående skole og Namdals folkehøgskole.

Fylkesmannens reindriftsavdeling holder til i Grong.

Grong hører til Trøndelag politidistrikt, Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Indre Namdal regionråd sammen med Høylandet, Lierne, Namsskogan og Røyrvik.

Grong kommune tilsvarer soknet Grong i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Grong til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Grong

For statistiske formål er Grong kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 18 grunnkretser: Vie, Bergsmo, Øyheim, Duun, Leksås, Mediå, Tømmerås, Ekker, Formofoss, Godejord, Gartland, Fiskum, Harran, Solum, Fjerding, Nesådalen, Brennmoen og Sanddøldalen.

Historikk og kultur

På St. Hans Haugen (Værumsfeltet) finnes gravhauger og boplasser fra eldre jernalder (kultursti). I området ved Rognsmoen og Bjørgan naturreservater finnes fornminner med gravhauger, fangstanlegg for elg, hustufter og oltidsvei. På Bergsmo ligger Pottemakergården med produksjon og utstillinger av keramiske produkter, glass og grafikk. Grong bygdemuseum med trønderlån er fra 1830.

Ved Nedre Fiskumfoss ligger Namsen Lakseakvarium med blant annet sportsfiskemuseum. Laksetrappen ved Nedre Fiskumfoss, som er landets lengste, ble tatt i bruk i 1977. Tidligere var Namsen en viktig tømmerfløtningselv, dette kan man lære mer om ved å besøke Fløytarstu ved Namsen Lakseakvarium. På østsiden av Geitfjellet, ved Bjørgan, ligger Grong skisenter med alpinanlegg og flere skiheiser.

Grong kirke er en langkirke i tre fra 1877, med døpefont og prekestol fra 1685. Harran kirke er fra 1874. På Gartland i Harran sogn ligger gamlekirka i Harran, Gløshaug kirke, fra 1689.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre grønne trekanter mot en sølv bakgrunn; forestiller grantrær og skogbruk. Kommuneblomsten er blåklokke.

Navnet kommer trolig av norrønt Granungar, mulig avledning av trenavnet ‘gran’.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Jerken, Martin: Grong bygdebok, 1950, Finn boken
  • Seem, Anne Marie: Alle disse dager : Grong 1900-2000, 1999, isbn 82-91134-32-4, Finn boken
  • Strand, Jørgen P.: Grong bygdebok : Gårds- og slektshistorie, 1990-, 3 b., isbn 82-991903-1-2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg