Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Grong, sørsamisk: Kråangke, kommune i Nord-Trøndelag fylke, dannet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Grong og Harran. Grong ligger i midtre del av Namdalen, omkring elvene Namsen og Sanddøla, som flyter sammen ved administrasjonssenteret Grong. Grong kommune grenser i nord og nordøst til Namsskogan, i sørøst til Lierne, i sør til Snåsa og i vest til Overhalla og Høylandet.

I sør, hvor berggrunnen er gneis, ligger flere relativt høye fjell. I nord finnes lavere skogåser av fyllitt, mens det i nordøst er et ås- og fjellandskap bygd opp av gabbro og granitt; her finner en kommunens høyeste fjell, Heimdalhaugen (1159 moh.). I Namdalen nedenfor Namsens samløp med Sanddøla og langs de nederste 15 km av Sanddøla er dalbunnen flat med sandmoer, leirbakker og myrer med en god del oppdyrket jord. I øvre del av Namdalen er dalen trangere og elven striere. Sanddøla, som kommer fra Lierne, går i trange gjel og stryk i øvre del. I kommunen ligger Rognsmoen (opprettet i 1988) og Bjørgan (opprettet i 1988) naturreservater med mektige grusavsetninger og isranddeltaer fra siste istid, og Grongs del av Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark (opprettet i 2004).

Hovedtyngden av befolkningen er bosatt i nedre del av dalførene langs Namsen og Sanddøla. Administrasjonssenteret er tettstedet Mediå. Folketallet har i de siste årene gått svakt tilbake; i tiåret 2003-2013 med 2,6 %.

Grong er en jordbruks- og skogbruksbygd hvor ca. 12 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt i disse næringene (2001). Gårdene er relativt store, de fleste over 100 dekar. Det dyrkes mye korn, det er også en god del melkeproduksjon. Det avvirkes årlig ca. 27 000 m3 tømmer (2002), hovedsakelig gran. Industrien er knyttet til jord- og skogbruket med trevare-, næringsmiddelindustri og mekanisk verksted. Kommunen har stor fremvekst i reiselivsnæringen, spesielt basert på laksefiske/utmarksturisme samt vinterturisme.

Grong er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 673 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 60 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Nedre Fiskumfoss kraftverk (i drift fra 1946) og Aunfoss kraftverk (1959).

Grong er regionsenter for Indre Namdal med en betydelig virksomhet innen handels- og servicenæringen.

Det er funnet betydelige forekomster av kobber og sink i områdene Skiftesmyr/Godejord, sør og øst for Grong sentrum. Ytterligere boring for å finne størrelsen på forekomsten med tanke på eventuell gruvedrift vil fortsette (2013). Det er også gjort funn av gull og sølv i samme område.

Grong er samferdselssentrum med Nordlandsbanen og E 6 gjennom bygda. Ved Formofoss tar mellomriksveien Fv. 74 av gjennom Lierne til Sverige, og fra Grong går vei til Namsos (Fv. 760 og 17). Fra E 6 nord for tettstedet fører Fv. 775 vestover til Høylandet og Fv. 764 østover til Skorovatn.

Grong har tre kommunale grunnskoler; Bergsmo oppvekstsenter (1.-7. trinn), Harran oppvekstsenter (1.-7. trinn) og Grong barne- og ungdomsskole (1.-10. trinn). Dessuten Grong musikk- og kulturskoleGrong videregående skole og Namdals folkehøgskole.

Grong hører til Trøndelag politidistrikt, Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Indre Namdal regionråd sammen med HøylandetLierneNamsskogan og Røyrvik.

Grong kommune tilsvarer soknet Grong i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Grong til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Grong kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 18 grunnkretser: Vie, Bergsmo, Øyheim, Duun, Leksås, Mediå, Tømmerås, Ekker, Formofoss, Godejord, Gartland, Fiskum, Harran, Solum, Fjerding, Nesådalen, Brennmoen og Sanddøldalen.

På St. Hans Haugen (Værumsfeltet) finnes gravhauger og boplasser fra eldre jernalder (kultursti). I området ved Rognsmoen og Bjørgan naturreservater finnes fornminner med gravhauger, fangstanlegg for elg, hustufter og oltidsvei. På Bergsmo ligger Pottemakergården med produksjon og utstillinger av keramiske produkter, glass og grafikk. Grong bygdemuseum med trønderlån fra 1830.

Ved Nedre Fiskumfoss ligger Namsen Lakseakvarium bl.a med sportsfiskemuseum. Laksetrappen ved Nedre Fiskumfoss, som er landets lengste, ble tatt i bruk i 1977. Tidligere var Namsen en viktig tømmerfløtningselv, dette kan man lære mer om ved å besøke Fløytarstu ved Namsen Lakseakvarium. På østsiden av Geitfjellet, ved Bjørgan, ligger Grong skisenter med alpinanlegg og flere skiheiser.

Grong kirkelangkirke i tre fra 1877, med døpefont og prekestol fra 1685. Harran kirke fra 1874. På Gartland i Harran sogn ligger gamlekirka i Harran, Gløshaug kirke, fra 1689. Kirken har en interessant historie.

Etter kommunestyrevalget i 2011 ser kommunestyret slik ut:

Parti Representanter
Arbeiderpartiet 7
Sosialistisk Venstreparti 1
Senterpartiet 7
Høyre 2

Kommunen styres av en koalisjon mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Skjalg Arne Åkerøy er ordfører og Vigdis Linmo er varaordfører. Begge tilhører Arbeiderpartiet.

Fra sommeren 2006 har Grong kommune hatt et vennskapssamarbeid med den polske kommunen Ostrow, som har ca 7500 innbyggere. Utgangspunktet for vennskapssamarbeidet var miljøutfordringer som Ostrow stod ovenfor

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre grønne trekanter, 1-1-1 mot en sølv bakgrunn; illuderer grantrær og skogbruk. Kommuneblomst; blåklokke. Kommunenummer: 1742.

Navnet kommer trolig av norrønt Granungar, mulig avledning av trenavnet 'gran'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.