Kommunalt selvstyre innebærer at kommunene har råderett over lokale anliggender, innen de grenser som til enhver tid fastsettes av de statlige myndigheter.

Denne råderetten har først og fremst hatt betydning på det økonomiske området. Kommunenes rett til å kreve kommunale skatter og avgifter, for på den måten å skaffe seg de inntekter for å dekke utgiftene til blant annet sosial- og helsevesen, bygnings- og brannvesen og skoleverket.

At kommunene har selvstyre betyr ikke at de har en grunnlovsfestet selvråderett. Staten organiserer det kommunale styringsverk, avgrenser kommunens saklige virkeområde, trekker opp grensene for den kommunale beskatningsrett, utarbeider statlige forskrifter og legger den kommunale forvaltning inn under et visst tilsyn av staten.

Da det kommunale selvstyre ble innført 14. januar 1837, var dette et ledd i den norske uavhengighetsprosessen. Overføring av makt til lokalsamfunnene var en måte å bryte dominansen fra elitene i hovedstaden og utenlandsk innflytelse. Uavhengighet fra statlig styring var en hovedbegrunnelse for innføring av kommunalt selvstyre.

Etter innføringen av allmenn stemmerett for kvinner og menn har kommunenes rolle i å sikre befolkningens demokratiske deltakelse i styringen av offentlig virksomhet blitt tillagt stadig større vekt når det gjelder spørsmålet om hvilke verdier det kommunale selvstyret skal ivareta. Antakelsen er at vanlige borgeres mulighet for reell påvirkning av offentlige beslutninger er mye større i små enheter enn i større.

Et bredt folkelig engasjement i styringen av kommunene har også vært en viktig årsak til den sterke økningen man har hatt i den kommunale virksomhet gjennom 1900-tallet og fram til i dag.

En delvis svekkelse av det kommunale selvstyret har skjedd som følge av en stadig mer omfattende nasjonal lovregulering av den kommunale virksomhet, særlig når det gjelder de kommunale velferdsoppgaver knyttet til helse, sosial omsorg og utdanning. Dette har bidratt til at effektivitet i fordelingen og forvaltningen av kommunale tjenester er blitt stadig sterkere vektlagt også som en egenskap eller verdi ved det kommunale selvstyret.

Det er foretatt flere reformer av det kommunale selvstyre, og i 1980-årene ble det innført et nytt inntektssystem som hadde som en av sine oppgaver å gi kommunene større innflytelse over sine egne midler. Et av de viktige tiltakene ved denne reformen var å redusere omfanget av øremerkete finansielle overføringer fra stat til kommune for spesifikke oppgaver - noe som økte det kommunale handlingsrommet på finanssiden. På 2000-tallet har en strammere kommuneøkonomi og sterkere statlig styring ført til at mange kommuner har opplevd en innskrenkning i det kommunale selvstyret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.