Rana

Rana danner nordenden av det sørnorske granskogområdet. Gran er det dominerende treslaget, men er mer eller mindre innblandet med løvskog, særlig bjørk. Øverst i Dunderlandsdalen er det furuskog. Polarsirkelen går gjennom kommunens nordlige del.

I Dunderlandsdalen finner man også granskog, og dette er det nordligste sted man finner naturlig vekst av gran i Norge. Forekomster nord for Dunderlandsdalen er plantet.

Berggrunnen i Rana preges av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) som har en hovedstrøkretning sørsørvest–nordnordøst. Den består hovedsakelig av omdannede, sedimentære bergarter, blant annet glimmerskifer og glimmergneis, som preger store områder sentralt i kommunen. Foldesonen har også en rekke bånd av kalkstein og marmor, blant annet i Dunderlandsdalen, nord for Langvatnet og i enkelte daler øst for kommunesenteret Mo. I foldesonen er det stedvis blottlagt dypbergarter, for eksempel granitt øst for Blakkådalen og vest for Bjøllådalen og gabbro i grensetraktene øst for Umbukta. Det finnes grunnfjellsvinduer bestående av granitt og granittisk gneis lengst vest i kommunen (Høgtuvbreen og området omkring), likeledes stedvis i grensetraktene i øst.

Kommunen er svært berglendt. Bare 15 prosent ligger lavere enn 300 meter over havet, hovedsakelig langs Ranfjorden, dens armer og i Dunderlandsdalen.

Kommunens høyest punkt finner man ved fjellene i Svartisen i nordvest, der Snøtinden rager 1594 meter over havet. Foruten Svartisen er det en annen større bre i kommunen, Høgtuvbreen, og dessuten en rekke mindre breer. Samlet breareal i Rana utgjør 335 kvadratkilometer, som er 23 prosent av fylkets totale breareal.

Selv om Rana ligger ved Ranfjorden, har kommunen en vesentlig andel av innlandsklima. Dette skyldes også at kommunen er svært berglendt.

Mo i Rana lufthavn, Røssvoll målte i 2019 hele 30,0 °C, som er den høyest målte temperaturen i kommunen de siste 50 årene. Samme sted ble det i 2010 målt kommunens laveste temperatur for samme periode, da termometeret krøp ned til –35,2 °C.

Rana er en kommune med både sjø og fjell, og nedbørsmengden har derfor store variasjoner. I 2010 var årsnedbør kun 855,6 millimeter, mens det fem år senere var hele 2031,3 millimeter. I gjennomsnitt har årsnedbøren de siste ti årene vært 1433 millimeter.

Bosetningen er i stor grad konsentrert til områdene rundt innerste del av Ranfjorden og de nedre dalstrøkene innenfor, i en viss grad også til områdene på sørsiden av Ranfjorden til kommunegrensen mot Hemnes og til Utskarpen i vest. Kommunesenteret og tettstedet Mo i Rana står i en særstilling hva gjelder bosetningen i kommunen med 72 prosent av kommunens befolkning (2021). I alt har kommunen fire tettsteder:

• Mo – 18 812 innbyggere
• Hauknes – 2139 innbyggere
• Storforshei – 591 innbyggere
• Alternes – 221 innbyggere

Dette gir en tettstedsandel i kommunen dette året på 83,2 prosent mot 71,7 prosent i fylket som helhet.

Rana har hatt en meget betydelig befolkningsvekst i etterkrigstiden i kjølvannet av den betydelige statlige kraftutbyggingen og industrireisingen, og folketallet er mer enn fordoblet siden 1950. Det meste av denne veksten kom på 1950- og 1970-tallet.

Folketallet i kommunen økte i tiårsperioden 2011–2021 med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot 0,1 prosent i Helgeland som helhet og 0,3 prosent i hele fylket.

Rana har en lang historie som Nordlands største industrikommune. En rekke steder finnes utnyttbare mineraler, og gruvedrift har pågått siden 1860-årene. I 1946 vedtok Stortinget å bygge et jernverk i Mo i Rana på grunn av distriktets rike jernmalm- og vannkraftressurser. Dette førte til en rivende utvikling. Produksjonen ved A/S Norsk Jernverk startet i 1955, og i 1964 kom Norsk Koksverk A/S i drift. Disse statsbedriftene dominerte sysselsettingen i kommunen frem til slutten av 1980-tallet. Norsk Jernverk drev frem til 1989 også Rana Gruber AS ved Storforshei i Dunderlandsdalen. I dag er denne betydelige virksomheten privateid.

Stortinget vedtok i 1988 å nedlegge Norsk Koksverk og den malmbaserte driften ved Norsk Jernverk. Sistnevnte er omdannet til et mindre stålverk basert på jernskrap. På området til det tidligere jernverket ligger nå Mo Industripark med en rekke bedrifter.

Det meste av industrien, som i alt omfatter i overkant av ti prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020), eller 21 prosent om også bygge -og anleggsvirksomhet samt kraft- og vannforsyning inkluderes, er knyttet til metallindustrien. De viktigste bedriftene er Celsa Armeringsstål AS, landets største gjenvinningsbedrift med en gjenvinning av rundt 700 000 tonn skrapmetall årlig, Elkem Rana AS som produserer ferrosilisium, og Glencore Manganese Norway AS som produserer manganlegeringer.

Rana Gruber A/S ved Ørtfjell og på Storforshei er kommunens viktigste bergverksvirksomhet. Det brytes ellers blant annet kalkstein/marmor.

Andre viktige industribransjer i kommunen er maskinindustri, gummi-/plast- og mineralsk industri og oljeraffinering/kjemisk/farmasøytisk industri. Innen mineralsk industri merkes SMA Mineral AS som produserer blant annet brent kalk og dolomitt basert på lokalt råstoff.

Næringsmiddel- og trelast-/trevareindustrien har også et visst fotfeste i kommunen, og produksjonen baseres hovedsakelig på lokalt råstoff.

I Mo industripark på det gamle jernverksområdet ligger også en avdeling av SINTEF med miljø-, prosess- og materialteknologi som hovedområder, og mer enn hundre andre virksomheter fordelt på en rekke ulike næringer.

Basert på den mange steder fruktbare jorden dannet av kalk og glimmerskifer, drives det i Rana et intensivt landbruk. Jordbruket preges av husdyrhold basert på storfe- og sauehold, og det er også et visst svinehold. Det dyrkes noe poteter og grønnsaker. Rana har størst skogavvirkning i fylket. I 2020 utgjorde dette 31 000 kubikkmeter, som tilsvarer 16,7 prosent av fylkets totale avvirkning.

Fiske spiller en beskjeden rolle for sysselsettingen, og samlet har primærnæringene bare rundt 1,2 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020).

Med en midlere årsproduksjon på 2958 gigawattimer (GWh) per 2020 er Rana Nordlands største kraftprodusent, med 17,6 prosent av fylkets totale produksjon. Rana er Norges niende største kraftkommune. Kommunen har i alt 31 små og store kraftverk. Kraftverkene med høyest midlere årsproduksjon er Rana kraftverk (i drift fra 1968), Langvatn kraftverk (1964) og Sjona kraftverk (1973). Disse tre verkene har i alt 93 prosent av kommunens samlede kraftproduksjon.

Dagsavisen Rana Blad kommer ut i Mo i Rana, likeledes daglig utgave av nettavisen Ranablad.no.

Rana har et overskudd av arbeidsplasser sammenlignet med tallet på bosatte yrkestakere. Av dem som har arbeid i Rana er ti prosent bosatt utenfor kommunen, hvorav flesteparten i nabokommunen Hemnes, samt at Hemnes sammen med øvrige helgelandskommuner utgjør rundt sju prosent.

Veinettet i Rana er godt utbygget. E6 går nordover gjennom kommunen der den følger Ranfjorden sør for Mo og videre gjennom Dunderlandsdalen nordover. Fra Mo går fylkesvei 12/17 vestover til Nesna, sistnevnte kalles «Kystriksveien i Nordland». Fra Mo fører mellomriksvegen E12 over Umbukta til Sverige.

Nordlandsbanen følger E6 gjennom Rana. Jernbanen og E6 passerer polarsirkelen på Saltfjellet.

Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, ligger nær E6, rundt ti kilometer nordøst for Mo. I tillegg er det vedtatt bygging av ny lufthavn for Rana og omliggende kommuner. Mo i Rana lufthavn, Fagerlia skal etter planen stå ferdig i 2025.

En rekke statlige institusjoner er lokalisert til Rana. Noen av disse ble etablert som kompensasjon for den sterke reduksjonen i den statlige industrien i Mo sist på 1980-tallet. Her ligger Statens innkrevingssentral, samt en avdeling av Nasjonalbiblioteket. På Mo finnes også lokalkontor for NRK Nordland.

I byen ligger Polarsirkelen videregående skole med en rekke studieretninger, likeledes en rekke studietilbud ved Nord universitet. Helgelandssykehuset Mo i Rana ligger på Selfors.

Rana hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy og Nesna.

Rana kommune tilsvarer de seks soknene Gruben, Mo, Nevernes, Nord-Rana, Røssvoll og Sjona i Indre Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rana til Nordre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av Nord-Rana, Mo, områdene rundt Sjona av Nesna og Sør-Rana nord for Ranfjorden. Rana er fylkets største i areal og landets største utenfor Finnmark. Kommunesenteret Mo i Rana er i dag Nord-Norges tredje største tettsted etter Bodø og Tromsø.

Rana er et gammelt samisk kjerneområde. Norrøn bosetting vokste langsomt fram fra 1500-tallet.

Mo var kirkested fra 1724, og markedsplass fra 1730-årene. Mo i Rana fikk betydning som handelssenter utover på 1800-tallet, blant annet gjennom grunnleggelsen av handelshuset Meyer og utstrakt handel med samer og nybyggere på svensk side. Båtbygging har lange tradisjoner i Rana, og handelshuset Meyer satte omsetningen av denne produksjonen i system.

Tidligere spilte bergverksvirksomhet en stor betydning i kommunen, blant annet Altermark talkgruve på Alternes, Nord-Norges eneste talkgruve, som ble drevet til 2010. I tillegg Båsmoen og Raudfjellet med svovelkisgruver, drevet henholdsvis i perioder frem til 1937 og i perioden 1911–1919. Her fantes også Mofjellet gruver som frem til 1987 utvant svovelkis, sink og bly. Dunderlandsdalen jernmalmfelter, drevet med flere avbrudd siden 1902, har også vært av stor betydning.

Mo i Rana ble ladested og opprettet som bykommune i 1923. Bystatusen falt bort ved kommunerevisjonen i 1964, men etter at de siste forskjellene mellom by- og landkommuner i lovgivningen falt bort i 1995, vedtok kommunestyret i 1997 at Mo igjen vil bruke betegnelsen by.

Rana har en rekke severdigheter. Om sommeren går det båt over Svartisvatnet med lett atkomst til Austerdalsisen. Over 100 kalksteinsgrotter er kjent i kommunen. Mest kjent er Grønligrotten, med omvisninger sommerstid. Støtter markerer polarsirkelen ved E6 og jernbanen på Saltfjellet, og her ligger Polarsirkelsenteret. Like sør for dette står en minnestøtte over jugoslaviske krigsfanger som omkom på Saltfjellet under andre verdenskrig, i perioden 1942–1945. Lenger nord, ved Stødi, står tre fredede samiske offersteiner.

På Mo ligger Rana Museum, avdeling av Helgeland Museum, og ved fylkesvei 12, åtte kilometer vest for sentrum ligger Stenneset friluftsmuseum med gamle bygninger (se Båsmoen). På Saltfjellet er det gode turmuligheter med flere turisthytter.

Mo i Rana er sete for en avdeling av Nasjonalbiblioteket med rundt 370 ansatte. Av andre kulturinstitusjoner med sete i Mo i Rana merkes Nordland Teater, fylkesbibliotek, distriktsmusikergruppe knyttet til kulturskolen, samt Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater.

Nordlandsbanen sto ferdig til Mo i Rana i 1942, etter at mer enn 5000 sovjetiske krigsfanger ble satt i arbeid av den tyske okkupasjonsmakten til bygging av anlegget. Mange av disse døde under anleggsarbeidet, og ved Mo kirkegård finner man et eget felt («russerkirkegården») der mange sovjetborgere ble gravlagt. Overlevende sovjetrussere reiste i 1945 et minnesmerke over de falne på kirkegården.

Ved jernbanestasjonen i sentrum av Mo finner man byste av Nordlandsbanens «far», prest og ordfører Ole Tobias Olsen. I sentrum av Mo finner man også byste av anleggsarbeideren Hans Berntsen og prest Thomas von Westen, som virket blant samene.

Kommunevåpenet (godkjent i 1965) har en venstre skrådeling av grønt og gull. Dette symboliserer skogen og mineralene som kommunen har rikelig av.

Landskapsnavnet Rana har usikker betydning, men er antagelig opprinnelig navn på Ranelva, senere brukt om fjorden og landskapet rundt. Navnet er norrønt Raðund, til adjektivet (h)raðr, ‘radig, rask’, med henvisning til elva.

En teori går ut på at navnet kan ha forbindelse med vårgudinnen fra gammel samisk mytologi, Rana Niejta, og en skulptur av Arne Durban i byens jernbanepark forestiller denne skikkelsen. I dag heller man imidlertid til at navnet har et indoeuropeisk opphav.

• Ranfjorden
• Nordland
• Polarsirkelen

• Rana kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Rana

• Coldevin, Axel og Frøholm, Anders: Rana bygdebok, 1965, tre bind, Finn boken
• Slottemo, Hilde Gunn: Malm, makt og mennesker : Ranas historie 1890–2005, 2007, isbn 978-82-92433-06-5, Finn boken