Rana har en lang historie som Nordlands største industrikommune. En rekke steder finnes utnyttbare mineraler, og gruvedrift har pågått siden 1860-årene. I 1946 vedtok Stortinget å bygge et jernverk i Mo i Rana på grunn av distriktets rike jernmalm- og vannkraftressurser. Dette førte til en rivende utvikling. Produksjonen ved A/S Norsk Jernverk startet i 1955, og i 1964 kom Norsk Koksverk A/S i drift. Disse statsbedriftene dominerte sysselsettingen i kommunen frem til sist på 1980-tallet. Norsk Jernverk drev frem til 1989 også Rana Gruber AS ved Storforshei i Dunderlandsdalen; i dag er denne betydelige virksomheten privateid.
Stortinget vedtok 1988 å nedlegge Norsk Koksverk og den malmbaserte driften ved Norsk Jernverk; sistnevnte er omdannet til et mindre stålverk basert på jernskrap. På området til det tidligere Jernverket ligger nå Mo Industripark med en rekke bedrifter.
Det meste av industrien, som i alt omfatter 15 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 26 prosent inkluderte bygge -og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, er knyttet til metallindustrien. Denne bransjen har 30 prosent av industriens sysselsatte (2014); de viktigste bedriftene er Celsa Armeringsstål AS, landets største gjenvinningsbedrift, Fesil Rana Metall AS som produserer ferrosilisium, og Glencore Manganese Norway AS som produserer manganlegeringer. Samme år hadde metallvareindustrien 20 prosent og bergverk 14 prosent av de industrisysselsatte. Rana Gruber A/S på Storforshei er kommunens viktigste bergverksvirksomhet. Det brytes ellers blant annet kalkstein/marmor.
Andre viktige industribransjer i kommunen er maskinindustri, gummi-/plast- og mineralsk industri og oljeraffinering/kjemisk/farmasøytisk industri med henholdsvis ni, åtte og sju prosent av industisysselsettingen (2014). Innen mineralsk industri merkes SMA Mineral AS som produserer blant annet brent kalk og dolomitt basert på lokalt råstoff.
Endelig har næringsmiddel- og trelast-/trevareindustrien begge seks prosent av industriens sysselsetting, også denne hovedsakelig basert på lokalt råstoff.
I Mo industripark på det gamle jernverksområdet ligger også en avdeling av SINTEF med miljø-, prosess- og materialteknologi som hovedområder og mer enn hundre andre virksomheter fordelt på en rekke ulike næringer.
Basert på den mange steder fruktbare jorden dannet av kalk og glimmerskifer drives det i Rana et intensivt landbruk. Jordbruket preges av husdyrhold basert på storfe- og sauehold, og det er også et visst svinehold. Det dyrkes noe poteter og grønnsaker. Rana har etter Hattfjelldal størst skogavvirkning i fylket; 2014 var den 23 400 m3 eller 14 prosent av fylkets totale avvirkning. Fiske spiller en beskjeden rolle for sysselsettingen i kommunen. Samlet har primærnæringene bare rundt 1,5 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015).
Med en midlere årsproduksjon på 2919 gigawattimer (GWh) per 2016 er Rana er Nordlands største og Norges niende største kraftkommune. Kommunen har i alt 28 små og store kraftverk. Kraftverkene med høyest midlere årsproduksjon er Rana kraftverk (i drift fra 1968), Langvatn kraftverk (1964) og Sjona kraftverk (1973). Disse tre verkene har i alt 93 prosent av kommunens samlede kraftproduksjon.
Dagsavisen Rana Blad kommer ut i Mo i Rana, likeledes daglig utgave av nettavisen Rana No.
Rana har et arbeidplassoverskudd sammenlignet med tallet på bosatte yrkestakere. Av dem som har arbeid i Rana er ni prosent bosatt utenfor kommunen, fire prosent i Hemnes og tre prosent i de øvrige Helgelandskommunene til sammen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.