Rana

Berggrunnen i Rana preges av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) som har en hovedstrøkretning sørsørvest–nordnordøst. Den består hovedsakelig av omdannede, sedimentære bergarter, blant annet glimmerskifer og glimmergneis, som preger store områder sentralt i kommunen. Foldesonen har også en rekke bånd av kalkstein og marmor, blant annet i Dunderlandsdalen, nord for Langvatnet og i enkelte daler øst for kommunesenteret Mo. I foldesonen er det stedvis blottlagt dypbergarter, for eksempel granitt øst for Blakkådalen og vest for Bjøllådalen og gabbro i grensetraktene øst for Umbukta. Det finnes grunnfjellsvinduer bestående av granitt og granittisk gneis lengst vest i kommunen (Høgtuvbreen og området omkring), likeledes stedvis i grensetraktene i øst.

Kommunen er svært berglendt. Bare 15 prosent ligger lavere enn 300 moh., hovedsakelig langs Ranfjorden og dens armer og i Dunderlandsdalen. Høyest når fjellene i Svartisen i nordvest (Snøtinden 1594 moh.). Foruten Svartisen er det en annen større bre i kommune, Høgtuvbreen, og dessuten en rekke mindre breer; samlet breareal i Rana utgjør 335 km², 23 prosent av fylkets breareal.

Rana danner nordenden av det sørnorske granskogområdet. Gran er det dominerende treslaget, men er mer eller mindre innblandet med løvskog, særlig bjørk. Øverst i Dunderlandsdalen er det furuskog. Polarsirkelen går gjennom kommunens nordlige del. Lengst nord i kommunen ligger søndre del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Bosetningen er i stor grad konsentrert til områdene rundt innerste del av Ranfjorden og de nedre dalstrøkene innenfor, i en viss grad også til områdene på sørsiden av Ranfjorden til kommunegrensen mot Hemnes og til Utskarpen i vest. Kommunesenteret og tettstedet Mo i Rana står i en særstilling hva gjelder bosetningen i kommunen med 72 prosent av kommunens befolkning (2015). I alt har kommunen fire tettsteder (folketall 2015): Mo (18 679), Hauknes (2148), Storforshei (626) og Alternes (213). Dette gir en tettstedsandel i kommunen på 83 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Rana har hatt en meget betydelig befolkningsvekst i etterkrigstiden i kjølvannet av den betydelige statlige kraftutbyggingen og industrireisingen. Kommunen har (med dagens grenser) et folketall i 2016 som ligger 103 prosent over nivået i 1950. Det meste av denne veksten kom på 1950-tallet og 1970-tallet.

Folketallet i Rana økte i tiårsperioden 2006–2016 med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot 0,1 prosent i Helgeland som helhet og 0,2 prosent i hele fylket.

Rana har en lang historie som Nordlands største industrikommune. En rekke steder finnes utnyttbare mineraler, og gruvedrift har pågått siden 1860-årene. I 1946 vedtok Stortinget å bygge et jernverk i Mo i Rana på grunn av distriktets rike jernmalm- og vannkraftressurser. Dette førte til en rivende utvikling. Produksjonen ved A/S Norsk Jernverk startet i 1955, og i 1964 kom Norsk Koksverk A/S i drift. Disse statsbedriftene dominerte sysselsettingen i kommunen frem til sist på 1980-tallet. Norsk Jernverk drev frem til 1989 også Rana Gruber AS ved Storforshei i Dunderlandsdalen; i dag er denne betydelige virksomheten privateid.

Stortinget vedtok 1988 å nedlegge Norsk Koksverk og den malmbaserte driften ved Norsk Jernverk; sistnevnte er omdannet til et mindre stålverk basert på jernskrap. På området til det tidligere Jernverket ligger nå Mo Industripark med en rekke bedrifter.

Det meste av industrien, som i alt omfatter 15 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 26 prosent inkluderte bygge -og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, er knyttet til metallindustrien. Denne bransjen har 30 prosent av industriens sysselsatte (2014); de viktigste bedriftene er Celsa Armeringsstål AS, landets største gjenvinningsbedrift, Fesil Rana Metall AS som produserer ferrosilisium, og Glencore Manganese Norway AS som produserer manganlegeringer. Samme år hadde metallvareindustrien 20 prosent og bergverk 14 prosent av de industrisysselsatte. Rana Gruber A/S på Storforshei er kommunens viktigste bergverksvirksomhet. Det brytes ellers blant annet kalkstein/marmor.

Andre viktige industribransjer i kommunen er maskinindustri, gummi-/plast- og mineralsk industri og oljeraffinering/kjemisk/farmasøytisk industri med henholdsvis ni, åtte og sju prosent av industisysselsettingen (2014). Innen mineralsk industri merkes SMA Mineral AS som produserer blant annet brent kalk og dolomitt basert på lokalt råstoff.

Endelig har næringsmiddel- og trelast-/trevareindustrien begge seks prosent av industriens sysselsetting, også denne hovedsakelig basert på lokalt råstoff.

I Mo industripark på det gamle jernverksområdet ligger også en avdeling av SINTEF med miljø-, prosess- og materialteknologi som hovedområder og mer enn hundre andre virksomheter fordelt på en rekke ulike næringer.

Basert på den mange steder fruktbare jorden dannet av kalk og glimmerskifer drives det i Rana et intensivt landbruk. Jordbruket preges av husdyrhold basert på storfe- og sauehold, og det er også et visst svinehold. Det dyrkes noe poteter og grønnsaker. Rana har etter Hattfjelldal størst skogavvirkning i fylket; 2014 var den 23 400 m³ eller 14 prosent av fylkets totale avvirkning. Fiske spiller en beskjeden rolle for sysselsettingen i kommunen. Samlet har primærnæringene bare rundt 1,5 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015).

Med en midlere årsproduksjon på 2919 gigawattimer (GWh) per 2016 er Rana er Nordlands største og Norges niende største kraftkommune. Kommunen har i alt 28 små og store kraftverk. Kraftverkene med høyest midlere årsproduksjon er Rana kraftverk (i drift fra 1968), Langvatn kraftverk (1964) og Sjona kraftverk (1973). Disse tre verkene har i alt 93 prosent av kommunens samlede kraftproduksjon.

Dagsavisen Rana Blad kommer ut i Mo i Rana.

Rana har et arbeidplassoverskudd sammenlignet med tallet på bosatte yrkestakere. Av dem som har arbeid i Rana er ni prosent bosatt utenfor kommunen, fire prosent i Hemnes og tre prosent i de øvrige Helgelandskommunene til sammen.

Veinettet i Rana er godt utbygd. E6 går nordover gjennom kommunen; den følger Ranfjorden sør for Mo og Dunderlandsdalen nordover. Fra Mo går Fv. 12/Fv. 17 vestover til Nesna, sistnevnte kalles «Kystriksveien i Nordland». Fra Mo fører mellomriksveien E 12 over Umbukta til Sverige.

Nordlandsbanen følger E 6 gjennom Rana. Banen og E 6 passerer polarsirkelen på Saltfjellet.

Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, ligger nær E 6, rundt 10 km nordøst for Mo.

En rekke statlige institusjoner er lokalisert til Rana; noen av disse ble etablert som kompensasjon for den sterke reduksjonen i den statlige industrien i Mo sist på 1980-tallet. Her ligger Statens innkrevingssentral, NRKs lisenskontor, avdeling av Nasjonalbiblioteket, samt lokalkontor for NRK Nordland.

I byen ligger Polarsirkelen videregående skole med en rekke studieretninger, likeledes en rekke studietilbud ved Nord universitet. Helgelandssykehuset Mo i Rana ligger på Selfors.

Rana hører til Nordland politidistrikt, Rana tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy og Nesna.

Rana kommune tilsvarer de seks soknene Gruben, Mo, Nevernes, Nord-Rana, Røssvoll og Sjona i Indre Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rana til Nordre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Rana er gammelt samisk kjerneområde. Norrøn bosetting vokste langsomt fram fra 1500-tallet.

Mo var kirkested fra 1724, markedsplass fra 1730-årene. Mo i Rana fikk betydning som handelssenter utover på attenhundretallet, blant annet gjennom grunnleggelsen av handelshuset Meyer og utstrakt handel med samer og nybyggere på svensk side. Båtbygging har lange tradisjoner i Rana, og handelshuset Meyer satte omsetningen av denne produksjonen i system.

Tidligere spilte bergverksvirksomhet en stor betydning i kommunen, blant annet Altermark talkgruve på Alternes, Nord-Norges eneste talkgruve, som ble drevet til 2010, Båsmoen og Raudfjellet med svovelkisgruver drevet henholdsvis i perioder frem til 1937 og i perioden 1911–19 og Mofjellet gruver (svovelkis, sink og bly) frem til 1987. Ikke minst driften i Dunderlandsdalen jernmalmfelter, drevet med flere avbrudd siden 1902, vært av stor betydning.

Mo i Rana ble ladested og opprettet som bykommune i 1923. Bystatusen falt bort ved kommunerevisjonen 1964, men etter at de siste forskjellene mellom by- og landkommuner i lovgivningen falt bort 1995, vedtok kommunestyret 1997 at Mo igjen vil bruke betegnelsen by.

Rana har en rekke severdigheter. Om sommeren går det båt over Svartisvatnet med lett atkomst til Austerdalsisen. Over 100 kalksteinsgrotter er kjent i kommunen. Mest kjent er Grønligrotten, med omvisninger sommerstid. Støtter markerer polarsirkelen ved E 6 og jernbanen på Saltfjellet, og her ligger Polarsirkelsenteret. Like sør for dette står en minnestøtte over jugoslaviske krigsfanger som omkom på Saltfjellet 1942–45. Lenger nord, ved Stødi, står tre fredede samiske offersteiner.

På Mo ligger Rana museum, avdeling av Helgeland museum, og ved Fv. 12 åtte km vest for sentrum ligger Stenneset friluftsmuseum med gamle bygninger (se Båsmoen). På Saltfjellet er det gode turmuligheter med flere turisthytter. Mo i Rana er sete for en avdeling av Nasjonalbiblioteket med mer enn to hundre ansatte. Av andre kulturinstitusjoner med sete i Mo i Rana merkes Nordland Teater, fylkesbibliotek, distriktsmusikergruppe knyttet til kulturskolen, samt Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater.

Kommunevåpenet (godkjent 1965) har en venstre skrådeling av grønt og gull; symboliserer skogen og mineralene, som kommunen har rikelig av.

Landskapsnavnet Rana har usikker betydning, men er antagelig opprinelig navn på Ranelva, senere brukt om fjorden og landskapet rundt. Navnet er norrønt Raðund, til adjektivet (h)raðr, ‘radig, rask’, med henvisning til elva.

En teori går ut på at navnet kan ha forbindelse med vårgudinnen fra gammel samisk mytologi, Rana Niejta, og en skulptur av Arne Durban i byens jernbanepark forestiller denne skikkelsen. I dag heller man imidlertid til at navnet har et indoeuropeisk opphav.

• Rana kommunes nettsider

• Coldevin, Axel & Anders Frøholm: Rana bygdebok, 1965, 3 b., Finn boken
• Slottemo, Hilde Gunn: Malm, makt og mennesker : Ranas historie 1890-2005, 2007, isbn 978-82-92433-06-5, Finn boken