Gloppen

Gloppen er berglendt med små sammenhengende, lavereliggende områder. Berggrunnen består vest for Hyenfjorden av devonsk sandstein. Sandsteinen er skjøvet over eldre, kambrosilurisk skifer, og disse utgjør berggrunnen ved botnen av Hyenfjorden og sørvestover mot Eimhjellevatnet. Også langs kysten på halvøya mellom Nordfjord og Gloppenfjorden finnes slik skifer.

Fjellene i skiferområdet er betydelig lavere og mer avrundet enn i devonområdet. Under skiferen finner man så den geologisk sett eldste formasjonen, gneis og kvartsitt. Denne utgjør berggrunnen i de øvrige tre fjerdedeler av kommunen, og i dette området finnes Gloppens høyeste fjell, Snønipa på 1827 meter over havet, på Myklebustbreen på grensen til Jølster.

Foruten Myklebustbreen i øst finnes to større breer i vest, Ålfotbreen (høyeste punkt 1380 meter over havet) og Gjegnalundsbreen (høyeste punkt i Gloppen på 1450 meter over havet. Lengst øst i kommunen strekker en del av Jostedalsbreen nasjonalpark (Myklebustbreen) seg inn i kommunen.

Gloppen har temperert kystklima.

Under nyttårsorkanen Berit i 1992 ble vindkast på 51 meter per sekund målt ved Sandane lufthavn. Kommunen ble også sterkt rammet av ekstremværet Dagmar i julen 2011. Ved Sandane lufthavn ble det da målt vindhastighet på 24 meter per sekund med vindkast opp i 38 meter per sekund.

Høyeste junitemperatur i Gloppen ble målt på Sandane lufthamn i 2020 med 29,8 grader.

• Les mer om Sogn og Fjordanes klima og Sogn og Fjordanes natur.

Bosetningen er særlig konsentrert til Gloppenfjordens bredder, særlig til fjordbotnen med administrasjonssenteret Sandane og til dalen oppover til Breimsvatnet. Her bor hoveddelen av kommunens innbyggere, og her ligger kommunens to andre tettsteder Byrkjelo og Re. Gloppen har siden 1980-årene hatt nedgang i folketallet.

Gloppen er blant fylkets viktigste jordbruksbygder med hovedvekt på et allsidig husdyrbruk. Storfe- og saueholdet er av størst betydning. Både storfe-, hønse- og svineholdet er størst blant kommunene i fylket. Frukt- og bærdyrking spiller også en vesentlig rolle. 16 prosent av arbeidstakerne i kommunen er sysselsatt i primærnæringene (2004). Det største meieriet ligger på Byrkjelo.

Industrien ellers er i vesentlig grad lokalisert til Sandane og Hyen med møbelfabrikk, vindus- og glassfabrikk samt noe plastindustri. For øvrig har verkstedindustrien en fjerdedel av industriens arbeidstakere (2001). Det drives lakseoppdrett i Hyen.

Gloppen er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 409 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 24 kraftverk i kommunen.

Firda Tidend kommer ut i Sandane tre ganger ukentlig.

Sørover til Sunnfjord går E39 fra Sandane til Førde og riksvei 615 gjennom Hyen til Eikefjord i Flora. Østover fører riksvei 60 fra Byrkjelo til Stryn med tilknytning til helårsveien over fjellet til Otta i Gudbrandsdalen på riksvei 15.

Fra Sandane går E39 nordover med ferge over Nordfjord (Anda–Lote) til Nordfjordeid og videre til Volda/Ørsta i Møre og Romsdal.

Sandane lufthamn Anda ligger nordvest for tettstedet.

Sandane er et viktig handels- og skolesenter, med blant annet videregående skole, Høgskolen i Sogn og Fjordane med spesialpedagog- og vernepleierutdanning, samt Søreide Kompetansesenter for elever med sammensatte lærevansker. Folkehøyskole på Vereide. I Hyen er hovedsete for Sogn og Fjordane Energi.

Gloppen hører til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nordfjordrådet sammen med Bremanger, Eid, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy.

Gloppen kommune tilsvarer de tre soknene Breim, Gloppen og Hyen i Nordfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gloppen til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

I Sandane ligger Sogn og Fjordane Båtmuseum og Nordfjord Folkemuseum, som er friluftsmuseum med bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Gloppenelva fra Gloppenfjorden til Breimsvatnet er en betydelig lakseelv med flere laksetrapper.

Nordvest for Sandane ligger Vereide kirke, som er ei steinkirke trolig fra 1100-tallet med påbygg i 1879 og kortillegg i 1931. Glassmosaikkvindu i koret er fra 1990. På den andre siden av fjorden ligger Gimmestad gamle kirke fra 1692. Ved begge kirkene er funnet gravhauger med oldfunn fra yngre jernalder.

På gården Hauge er det funnet en gravhaug som antakelig er Vestlandets største.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en gående sølv hest mot en blå bakgrunn; hedrer fjordhesten.

Navnet er opprinnelig navn på fjorden, henger sammen med gloppe, ‘hule, bergkløft’.

• Vestland
• Sandane
• Hyenfjorden
• Gloppenfjorden
• Snønipa
• Myklebustbreen
• Ålfotbreen
• Gjegnalundsbreen

• Gloppen kommune

• Aaland, Jacob: Gloppen-Breimn, 1935, 2 bind.
• Aaland, Jacob: Gloppen-Breimn kommunesoga : 1838-1937, 1943.
• Fett, Per: Gloppen prestegjeld, 1960.
• Fitje, Audun: Målføret i Gloppen, 1995.
• Sandal, Per, red.: Soga om Gloppen og Breim, 1978-2001, 5 bind.