Trysil

Faktaboks

Landareal
2 941 km²
Innbyggertall
6 603 (2022)
Administrasjonssenter
Innbygda
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Innbyggernavn
trysling
Målform
bokmål
Kommunenummer
3421 (fra 01.01.2020, tidligere 0428)
Høyeste fjell
Tverrfjellet (1209 moh.)

Kommunevåpen

I Trysilfjellets østskråning – lett synlig fra kommunesenteret Innbygda – ser man de mange alpinbakkene og den omfattende hyttebebyggelsen.

Av /Destinasjon Trysil .
Lisens: CC BY 2.0
Av /Store norske leksikon ※.
Novembersol i Trysil.
Trysil
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Trysil er en kommune i Innlandet fylke (tidligere i Hedmark). Den ligger lengst øst i fylket, mot Sverige.

Fra å være en relativt isolert skogbrukskommune har Trysil siden 1980-åra utvikla seg til å bli en betydelig hytte- og fritidskommune, med vekt på alpinbakker og vintersport i Trysilfjellet.

Natur

Mellom dalene er landskapet i Trysil preget av flate, myrlendte såkalte kjøler 500–600 meter over havet. Styggskora ligger på veien opp til Skardfjellet (1001 meter over havet), nord i kommunen.
Av .

Midt gjennom Trysil renner Trysilelva mot sør. Trysilelva kommer fra Engerdal, og ligger 466 meter over havet ved Engeroset der Engeren og tilløpet fra Sennsjøen møtes. Elva faller til 310 meter over havet der den går inn i Sverige ved Lutnes. I Sverige kalles den Klarälven. Trysilelva/Klarälven er Skandinavias lengste vassdrag.

Trysilelvas dalføre utgjør det meste av kommunens areal, men det er mindre områder i øst og vest som hører til andre vassdrag. I øst kommer Ljøra fra Sverige, renner gjennom Ljørdalen og inn igjen i Sverige, hvor den blir et tilløp til Västerdalälven. De vestligste bygdene i kommunen ligger rundt den sørlige halvdelen av Osensjøen, som har avløp til Rena-elva og Glomma.

Mellom dalene er flate, myrlendte såkalte kjøler 500–600 meter over havet, enkelte steder opp mot 1000 meter over havet.

Hovedskillet i berggrunnen er en forkastning langs Trysilelva og videre nord gjennom Engeren. På østsida av denne er det grunnfjell, som lengst i øst består av den egenartede trysilsandsteinen som gir næringsfattig jord. Vest for forkastningen er det senprekambriske skyvedekket skjøvet over grunnfjellet nesten helt sør til Nybergsund.

Et par topper helt i nordvest, vest for Trysilelva, når så vidt over 1200 meter over havet (Kampflåhøgda, 1208 meter over havet); mest markert er Trysilfjellet (1132 meter over havet) helt sør i skyvedekket. Kommunens høyeste punkt, Tverrfjellet, ligger på grensa til Engerdal vest for sjøen Engeren.

Fulufjellet nasjonalpark på østsida av Ljørdalen ble opprettet i 2012, og grenser til en svensk nasjonalpark med samme navn.

Bosetning

Befolkning, 1951-2020

1951 8423
1955 8455
1960 8382
1965 7841
1970 7478
1975 7396
1980 7567
1985 7471
1990 7330
1995 7306
2000 7069
2005 6882
2010 6763
2015 6569
2020 6627
Kilde: SSB

Bosetningen i Trysil er svært spredt, med bebyggelse i de fleste lavere dalfører og på mange av kjølene.

Hovedtyngden av bosetning ligger i Trysilelvas dalføre. Her ligger tettsteda Innbygda (administrasjonssenter) og Nybergsund. 42 prosent av innbyggerne bor i disse to tettsteda. På østsida av elva er disse i ferd med å vokse sammen. Ved riksveg 25 øst for Nybergsund ligger tettbebyggelsen Østby. Andre grender med sentrumsfunksjoner som dagligvarehandel er Plassen, Søre Osen, Slettås, Jordet og Ljørdalen.

I tiårsperioden 2010–2019 hadde Trysil en nedgang i folketallet på 2,3 prosent, mot 3,5 prosent vekst i folketallet i hele Hedmark.

Som grensekommune har Trysil mange forbindelser og slektskapsbånd til Sverige, og svensker utgjør 26 prosent av innvandrerne (2021).

Næringsliv

Trysil er opprinnelig en typisk jord- og skogbrukskommune med et fjellbygdpreg over jordbruket på grunn av det strenge klimaet.

Trysil kommuneskoger er en stor aktør i skogbruket i bygda, med cirka 20 prosent av avvirkninga. Skogen er ellers eid av staten, firma og gårdbrukere, og drives fortsatt med mange skogsarbeidere. Med økende mekanisering blir det færre årsverk i skogen, selv om det blir flere helårsarbeidsplasser.

Trysil var i åra 2015–2020 blant landets seks største skogbrukskommuner; målt etter avvirkningen, som var 280 000 kubikkmeter i 2020. Skogen gir grunnlag for en betydelig trevareindustri, med 54 prosent av industriens sysselsetting (2019). Tines meieri i Nybergsund er det eneste pultostmeieriet i Tine-systemet.

De siste åra er imidlertid reiseliv og turisme blitt en viktig næringsveg. I Trysilfjellet nær kommunesenteret og i Fulufjellet i Ljørdalen er det bygd alpinanlegg som har gitt grunnlag for flere store hyttefelt og for sikrere drift av hoteller og pensjonater. Trysil er nå et av landets viktigste vintersportsentre, med SkiStar AB som en av de store eierne. En stor del av markedet finnes i Sverige og Danmark.

Kommunen har seks hoteller, 2000 hotellsenger og 761 000 gjestedøgn i vintersesongen (2019). Reiselivsnæringa i Trysil arbeider særlig for å utvide sommer- og høstsesongen, med tilbud om stisykling som et viktig tiltak.

Med 6813 fritidsboliger (2020) er Trysil også den nest største hyttekommunen i Norge, etter Ringsaker. Alpin- og hytteturismen har ringvirkninger både i handels-, service- og byggenæringer. Minst 450 årsverk, tilsvarende 15 prosent av arbeidsplassa i kommunen (2019), er knyttet til hoteller, servering, eiendomsdrift og fritidsaktiviteter.

Av de yrkesaktive har 16 prosent arbeid utenfor kommunen (2020), flest i Oslo og i Elverum.

Trysil er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 103 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen: Sagnfossen og Lutufallet lengst sør i Trysilelva.

Samferdsel

Tømmerfløting av løstømmer i elv ble avviklet i Norge fra 1969, distrikt for distrikt. Trysilelva var lenge den siste som holdt stand, men 1991 ble det siste året.

Av /Anno Norsk skogmuseum.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Hovedvegen til og gjennom Trysil er riksveg 25 som går fra Elverum mot nordøst gjennom Nybergsund og Østby til Sverige.

Fylkesveg 26 går nord-sør langs Trysilelva og Engeren fra Lutnes på grensen til Sverige nordover til Engerdal og Tolga. I tillegg er det et vidt forgrenet nett av mindre veger utover fra disse hovedårene, særlig merkes fylkesveg 215 fra Rena til Jordet på fylkesveg 26.

I 2019 åpnet lufthavna Scandinavian Mountains Airport i Sälen, Sverige. Flyplassen ligger 43 kilometer sørøst for Trysil sentrum, og retter seg mot europeiske alpinturister. Det finnes også en småflyplass uten rutetrafikk på Seteråsen sørvest for Nybergsund.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Nordre Trysil kirke ble innviet i 2000, og er den sjuende kirka i den spredt bosatte kommunen.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I administrasjonssenteret ligger Trysil videregående skole.

Trysil hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Østerdal regionråd sammen med Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Våler og Åmot.

Trysil kommune tilsvarer de sju soknene Ljørdalen, Nordre Trysil, Søre Osen, Søre Trysil, Trysil, Tørberget og Østby i Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Trysil til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Trysil

For statistiske formål er Trysil kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 41 grunnkretser:

  • Ljørdalen: Drevdalen, Skåret, Ljørdalen nord, Ljørdalen sør, Støa
  • Østby: Nesvoldberget, Galåsen, Landsjøåsen, Østby, Fjellbygda, Østby vest
  • Nybergsund: Lutnes, Skjærberget, Plassen, Knetten, Nybergsund nord, Nybergsund sør, Grøndalen, Nyhus, Vestsjøberget, Engemoen 1
  • Vestre Trysil: Tørberget, Midtskogsberget, Mellomgård, Kvitsten, Sveen, Hammeren
  • Innbygda: Vestby, Kjellås, Vestad, Grindbekken, Innbygda sentrum, Ørådalen, Innbygda øst, Øverbygda, Flendalen
  • Jordet: Jordet, Jordet vest, Slettås, Eltedalen, Eidet

Historikk og kultur

Diktene til den folkekjære dikteren Einar Skjæraasen er fortsatt levende.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0
I Ein fjellgard skriver Halvor Floden presist og selvopplevd om arbeidsmåten og levemåten på en gård i Trysil i siste del av 1800-tallet.
Norsk folkeminnelag/Universitetsforlaget.

Trysil prestegjeld ble opprettet i 1780 ved at det ble utskilt fra Elverum prestegjeld. Kommunen ble opprettet i 1838 med prestegjeldets grenser.

En første grensejustering kom i nordvest i 1880 da Osen sogn ble delt i to, og Nordre Osen ble overført til Åmot kommune. Ny grensejustering kom i nord i 1911 da Engerdal kommune ble opprettet med arealer fra Trysil, Ytre Rendal, Øvre Rendal og Tolga kommuner. Det var også mindre grensejusteringer vest for Osensjøen i 1943 og 1964 da noen områder ble overført fra Elverum til Trysil.

Skogbruket er karakteristisk for bygda, og har vært viktig for økonomien. Fløtningsvegen på Trysilelva/Klarälven gjorde imidlertid skogeierne sårbare for prispress fra treindustrien ved Vänern. Det har derfor lenge vært et mål å utvikle lokal treindustri. Planene om jernbanelinje til Trysil (Trysilbanen) hadde også sammenheng med ønsket om å kunne selge tømmer i flere retninger. Trysilbanen ble lansert i 1892, og planene ble lagt bort i 1960. Den nye, opprustede Trysilvegen (riksveg 25) mellom Elverum og Trysil ble en kompensasjon for jernbanelinja. I 1991 ble tømmerfløtinga på Trysilelva avsluttet, og tømmertransporten gikk over til bil og veg.

Nybergsund er kjent fra krigshandlingene i april 1940 med bombeangrep mot kongen og hans følge.

Trysil hovedkirke i Innbygda er ei korskirke i tre fra 1861, tegnet av Christian H. Grosch. De øvrige kirkene i kommunen er Ljørdalen (1872), Søre Osen (1882), Plassen (1907), Tørberget (1933), Østby (1940) og Nordre Trysil (2000).

Sagnfiguren Trysil-Knut skal ha vært en skiløper fra Trysil; kjent gjennom Bernt Lunds dikt fra 1861 og senere fra filmen Trysil-Knut fra 1942 med Alfred Maurstad.

Trysil er kjent for skisport. Verdens første sivile skirenn ble arrangert her i 1855, og Trysilgutten regnes som den eldste skiklubb. Bygdas mest fremtredende skiløpere er Hallgeir Brenden og Anita Moen, og skihopperen Johan Sætre. En statue av Brenden, utført av Skule Waksvik, står foran kommunehuset.

Trysil bygdetun i kommunesenteret Innbygda er landets eldste bygdemuseum. Det finnes historielag, grendemuseer og historiske merkepunkter flere steder i kommunen. Kvinnebunad fra Trysil ble komponert i 1939. Axel Chr. Smith («presten Smith») skrev i 1785 en Beskrivelse over Trysild Præstegjeld som gir et bredt og allsidig bilde av bygda, i tråd med datidens interesse for nasjonaløkonomisk kartlegging av landet.

Trysilsangen, med åpningslinja, «Kjenner du bygden der langt øst ved Kjølen», ble skrevet i 1916 av Per Strandvold (1869–1921).

Kommunen er også kjent for sine mange forfattere. Den første av dem var Sven Moren. To av hans barn ble forfattere, Halldis Moren Vesaas og Sigmund Moren. Sønnen Torleiv Moren ble maler. En nær ungdomsvenn av Moren Vesaas var den folkekjære dialekt-lyrikeren Einar Skjæraasen. Læreren Halvor Floden skrev fra 1911 til 1966 en rekke barnebøker med dannelsesmotiv fra østnorsk bygdemiljø, og ble den første barnebokforfatteren med dikterlønn. Haakon Garaasen skrev romaner og dokumentarstoff fra skogfinsk miljø, mens Magne Østby skrev dyreromaner i tradisjonen fra Mikkjel Fønhus. Dagfinn Grønoset var journalist og dokumentarforfatter, best kjent for skildringer av slitere i bygde-Norge. Tormod Haugen debuterte i 1973, og var blant sin generasjons fremste barnebokforfattere, mens Sigmund Løvåsen debuterte i 2003, og har fått en rekke priser. Bjørn Tore Bryns to bøker om Kristian Harabrenna hører til i revysjangeren, men har like fullt fanget noe av lynnet og mentaliteten i bygda.

Kommunevåpen og navn

Kommunevåpenet ble godkjent i 1992. Det har to oppvoksende sølv skistaver mot en blå bakgrunn; noe som symboliserer skisport og Trysil-Knut.

Første ledd i navnet er kanskje et elvenavn, Trya, med usikker betydning, kanskje av norrønt tré, tre; siste ledd sil, ‘stille flytende strekning i elv eller bekk’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lillevold, Eyvind med flere: Trysil-boka: bidrag til bygdens historie, 1943–2006, ni bind
  • «Hemover» : dikt og prosa fra Trysil gjennom hundre år. Utgitt av Trysil folkebibliotek, 1997. Les boka her
  • Storfjord, Jon og Vingelsgaard, Roar (1992). Trysil i ord og bilder. Les boka her
  • Smith, Axel Chr. (1785, ny utgave 1966). Beskrivelse over Trysild præstegjeld. Les boka her
  • Floden, Halvor (1968, ny utgave 2018). Ein fjellgard. Fregn Forlag.
  • Bakken, Thorbjørn (1991). Rompa her! : fløterminner fra Trysilvassdraget. 1991. Les boka her
  • Vevstad, Andreas (1991). Trysil kommuneskoger 100 år. Les boka her

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg