Trysil

Faktaboks

Landareal
3 014 km²
Innbyggertall
6 607
Administrasjonssenter
Innbygda

Kommunevåpen

Novembersol i Trysil.
Trysil av . CC BY SA 3.0
Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Trysil. Parti fra Trysil sett nordvestover mot Trysilfjellet. Nede i dalen til venstre renner Trysilelva . I Trysilfjellets østskråning ser man de mange alpinbakkene og en del av den omfattende hyttebebyggelsen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Trysil av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Trysil er en kommune i Hedmark fylke. Den ligger lengst øst i fylket, mot Sverige.

Fra å være en relativt isolert skogbrukskommune har Trysil siden 1980-årene utviklet seg til å bli en betydelig hyttekommune og fritidskommune, med vekt på alpinbakker og vintersport.

Natur

Trysilelva i Innbygda.
Snart vinter. Trysilelva i Innbygda. av . Gjengitt med tillatelse

Midt gjennom Trysil renner Trysilelva mot sør; Trysilelvas dalføre utgjør det meste av kommunens areal, men det er mindre områder i øst og vest som hører til andre vassdrag. Trysilelva kommer fra Engerdal, og får tilløp fra Engeren og flere andre mindre tilløp før den renner inn i Sverige, hvor den kalles Klarälven.

I øst kommer Ljøra fra Sverige, renner gjennom Ljørdalen og inn igjen i Sverige, hvor den blir et tilløp til Västerdalälven.

Lengst i vest ligger en del av Osensjøen med avløp til Rena og Glomma. Mellom dalene er flate, myrlendte såkalte kjøler 500–600 moh., enkelte steder opp mot 1000 meter over havet.

Hovedskillet i berggrunnen er en forkastning langs Trysilelva og videre nord gjennom Engeren. På østsiden av denne er det grunnfjell, som lengst i øst består av den egenartede trysilsandsteinen som gir næringsfattig jord. Vest for forkastningen er det senprekambriske skyvedekket skjøvet over grunnfjellet nesten så langt sør som til Nybergsund. Et par topper helt i nordvest, vest for Trysilelva, når så vidt over 1200 meter over havet (Kampflåhøgda, 1208 meter over havet), mest markert er Trysilfjellet (1132 meter over havet) helt sør i skyvedekket.

Fulufjellet nasjonalpark på østsiden av Ljørdalen ble opprettet i 2012, og grenser til en svensk nasjonalpark med samme navn.

Bosetning

Bosetningen i Trysil er svært spredt, med bebyggelse i de fleste lavere dalfører og på mange av kjølene.

Hovedtyngden av bosetningen finner man i Trysilelvas dalføre. Her ligger tettstedene Innbygda (Trysil, 2340 innbyggere 2015, administrasjonssenter) og Nybergsund (358 innbyggere).

Ved riksvei 25 rett øst for Nybergsund ligger tettbebyggelsen Østby.

Trysil har med unntak for 1970-årene hatt synkende folketall siden andre verdenskrig, i perioden 2005–2015 en nedgang på 4,5 prosent mot 3,2 prosent for Østerdalen som helhet utenom Elverum.

Næringsliv

Trysil er opprinnelig en typisk jord- og skogbrukskommune med et fjellbygdpreg over jordbruket på grunn av det strenge klimaet. Skogen er i stor utstrekning eid av kommunen, staten og private firmaer, og drives fortsatt med mange skogsarbeidere. Med økende mekanisering blir det færre årsverk i skogen, selv om det blir flere helårsarbeidsplasser. Avvirkningen i skogen er på ca. 224 500 kubikkmeter, det utgjør 9,6 prosent av avvirkningen i Hedmark fylke, 53 prosent gran og 44 prosent furu (2004). Skogen gir grunnlag for en betydelig trevareindustri, med 64 prosent av industriens sysselsetting.

De siste årene er imidlertid reiseliv og turisme blitt en viktig næringsvei. I Trysilfjellet og i Ljørdalen er det bygd alpinanlegg som har gitt grunnlag for flere store hyttefelt, dessuten sikrere drift av hoteller og pensjonater, og Trysil er nå et av landets viktigste vintersportsentre. En stor del av markedet finnes i Sverige. Av de yrkesaktive har 20 prosent arbeid utenfor kommunen, herav 6 prosent i Oslo og 4 prosent i Elverum (2001).

Med 6701 fritidsboliger (2019) er Trysil den nest største hyttekommunen i Norge. Hytteturismen har ringvirkninger både i handels-, service- og byggenæringer.

Trysil er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 103 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen: Sagnfossen og Lutufallet lengst sør i Trysilelva.

Samferdsel

Hovedveien til og gjennom Trysil går fra Elverum mot nordøst gjennom Nybergsund og Østby til Sverige (riksvei 25).

Riksvei 26 går langs Trysilelva og Engeren fra Lutnes på grensen til Sverige nordover til Tolga.

I tillegg er det et vidt forgrenet nett av mindre veier utover fra disse hovedårene, særlig merkes riksvei 215 fra Rena til Jordet på riksvei 26. Flyplass uten rutetrafikk på Seteråsen sørvest for Nybergsund.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I administrasjonssenteret er det videregående skole. Her er også Trysil bygdetun, landets eldste bygdemuseum.

Trysil hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Østerdal regionråd sammen med Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal og Åmot.

Trysil kommune tilsvarer de sju soknene Ljørdalen, Nordre Trysil, Søre Osen, Søre Trysil, Trysil, Tørberget og Østby i Sør-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Trysil til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Trysil

For statistiske formål er Trysil kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 41 grunnkretser:

  • Ljørdalen: Drevdalen, Skåret, Ljørdalen nord, Ljørdalen sør, Støa
  • Østby: Nesvoldberget, Galåsen, Landsjøåsen, Østby, Fjellbygda, Østby vest
  • Nybergsund: Lutnes, Skjærberget, Plassen, Knetten, Nybergsund nord, Nybergsund sør, Grøndalen, Nyhus, Vestsjøberget, Engemoen 1
  • Vestre Trysil: Tørberget, Midtskogsberget, Mellomgård, Kvitsten, Sveen, Hammeren
  • Innbygda: Vestby, Kjellås, Vestad, Grindbekken, Innbygda sentrum, Ørådalen, Innbygda øst, Øverbygda, Flendalen
  • Jordet: Jordet, Jordet vest, Slettås, Eltedalen, Eidet

Historikk og kultur

Trysil prestegjeld ble opprettet i 1780 ved at det ble utskilt fra Elverum prestegjeld. Kommunen ble opprettet i 1838 med prestegjeldets grenser. En første grensejustering kom i nordvest i 1880 da Osen sogn ble delt i to, og Nordre Osen ble overført til Åmot kommune. Ny grensejustering kom i nord i 1911 da Engerdal kommune ble opprettet med arealer fra Trysil, Ytre Rendal, Øvre Rendal og Tolga kommuner. Det var også en mindre grensejustering i vest i 1964 da noen ubebygde områder ble overført fra Elverum til Trysil.

Nybergsund er kjent fra krigshandlingene i april 1940 med bombeangrep mot kongen og hans følge. Trysil hovedkirke i Innbygda er en korskirke i tre fra 1861, tegnet av Christian Heinrich Grosch.

Sagnfiguren Trysil-Knud skal ha vært en skiløper fra Trysil; kjent gjennom Bernt Lunds dikt fra 1861 og senere fra filmen fra 1942 med Alfred Maurstad.

Trysil er kjent for skisport. Verdens første sivile skirenn ble arrangert her i 1855, og Trysilgutten regnes som den eldste skiklubb. Bygdas mest fremtredende skiløpere er Hallgeir Brenden og Anita Moen, og skihopperen Johan Sætre. Statue av Brenden, utført av Skule Waksvik, står foran kommunehuset.

Kommunen er også kjent for sine mange forfattere. Den første av dem var Sven Moren, som også hadde de skrivende barna Halldis Moren Vesaas og Sigmund Moren, og malersønnen Torleiv Moren. Nær ungdomsvenn av Halldis var den folkekjære dialekt-lyrikeren Einar Skjæraasen. Læreren Halvor Floden skrev fra 1911 til 1966 en rekke barnebøker med dannelsesmotiv fra østnorsk bygdemiljø, og ble den første barnebokforfatter med forfatterlønn fra staten. Haakon Garaasen skrev romaner og dokumentarstoff fra skogfinsk miljø, mens Magne Østby skrev dyreromaner i tradisjonen fra Mikkjel Fønhus. Dagfinn Grønoset var journalist og dokumentarforfatter, best kjent for skildringer av slitere i bygde-Norge. Tormod Haugen debuterte i 1973, og var blant sin generasjons fremste barnebokforfattere, mens Sigmund Løvåsen har fått en rekke priser for sine to første romaner, utgitt i 2003 og 2006.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har to oppvoksende sølv skistaver mot en blå bakgrunn; symboliserer skisport og Trysil-Knud.

Navnet. Første ledd i navnet er kanskje et elvenavn, Trya, med usikker betydning, kanskje av norrønt tré, tre; siste ledd sil, ‘stille flytende strekning i elv eller bekk’.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lillevold, Eyvind m.fl.: Trysil-boka: bidrag til bygdens historie, 1943-2006, 9 bind, isbn 82-7104-001-4, Finn boka
  • Nilsen, Olav: Osen bygdebok, 1983-85
  • «Hemover» : dikt og prosa fra Trysil gjennom hundre år. Utgitt av Trysil folkebibliotek, 1997. Finn boka

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg