Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Hedmark fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Trysil, kommune i Hedmark fylke, ligger lengst øst i fylket mot Sverige. Nåværende grenser er fra 1964 da det ble foretatt en mindre grensejustering mot Elverum.

Midt gjennom Trysil renner Trysilelva mot sør. Den kommer fra Engerdal, og får tilløp fra Engeren og flere andre mindre tilløp før den renner inn i Sverige, hvor den kalles Klarälven. Lengst i øst kommer Ljøra fra Sverige, renner gjennom Ljørdalen og inn igjen i Sverige, hvor den blir et tilløp til Västerdalälven. Lengst i vest ligger en del av Osensjøen med avløp til Rena og Glomma. Mellom dalene er flate, myrlendte såkalte kjøler 500–600 moh., enkelte steder opp mot 1000 moh. Hovedskillet i berggrunnen er en forkastning langs Trysilelva og videre nord gjennom Engeren. På østsiden av denne er det grunnfjell, som lengst i øst består av den egenartede trysilsandsteinen som gir næringsfattig jord. Vest for forkastningen er det senprekambriske skyvedekket skjøvet over grunnfjellet nesten så langt sør som til Nybergsund. Et par topper helt i nordvest, vest for Trysilelva, når så vidt over 1200 moh. (Kampflåhøgda, 1208 moh.), mest markert er Trysilfjellet (1132 moh.) helt sør i skyvedekket.

Bosetningen i Trysil er svært spredt, med bebyggelse i de fleste lavere dalfører og på mange av kjølene. Hovedtyngden av bosetningen finner man i Trysilelvas dalføre. Her ligger tettstedene Innbygda (Trysil, 2340 innb. 2015, administrasjonssenter) og Nybergsund (358 innb.). Trysil har med unntak for 1970-årene hatt synkende folketall siden siste krig, i perioden 2005–2015 en nedgang på 4,5 % mot 3,2 % for Østerdalen som helhet utenom Elverum. Ved Rv. 25 rett øst for Nybergsund ligger tettbebyggelsen Østby.

Trysil er opprinnelig en typisk jord- og skogbrukskommune med et fjellbygdpreg over jordbruket på grunn av det strenge klimaet. Skogen er i stor utstrekning eid av kommunen, staten og private firmaer, og drives fortsatt med mange skogsarbeidere. Med økende mekanisering blir det færre årsverk i skogen, selv om det blir flere helårsarbeidsplasser. Avvirkningen i skogen er på ca. 224 500 m3, 9,6 % av avvirkningen i Hedmark fylke, 53 % gran og 44 % furu (2004). Skogen gir grunnlag for en betydelig trevareindustri, 2004 med 64 % av industriens sysselsetting. De siste årene er imidlertid reiseliv og turisme blitt en viktig næringsvei. I Trysilfjellet og i Ljørdalen er det bygd alpinanlegg som har gitt grunnlag for flere store hyttefelt, dessuten sikrere drift av hoteller og pensjonater, og Trysil er nå et av landets viktigste vintersportsentre. En stor del av markedet finnes i Sverige. Av de yrkesaktive har 20 % arbeid utenfor kommunen, herav 6 % i Oslo og 4 % i Elverum (2001).

Trysil er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 103 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen: Sagnfossen og Lutufallet lengst sør i Trysilelva

Hovedveien gjennom Trysil går fra Elverum mot nordøst gjennom Nybergsund og Østby til Sverige (Rv. 25). Rv. 26 går langs Trysilelva og Engeren fra Lutnes på grensen til Sverige nordover til Tolga. I tillegg er det et vidt forgrenet nett av mindre veier utover fra disse hovedårene, særlig merkes Rv. 215 fra Rena til Jordet på Rv. 26. Flyplass uten rutetrafikk på Seteråsen sørvest for Nybergsund.

I administrasjonssenteret er det videregående skole. Her er også Trysil bygdetun, landets eldste bygdemuseum.

Trysil hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Østerdal regionråd sammen med ElverumEngerdalStor-Elvdal og Åmot.

Trysil kommune tilsvarer de sju soknene Ljørdalen, Nordre Trysil, Søre Osen, Søre Trysil, Trysil, Tørberget og Østby i Sør-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Trysil til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Trysil kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 41 grunnkretser:

  • Ljørdalen: Drevdalen, Skåret, Ljørdalen nord, Ljørdalen sør, Støa
  • Østby: Nesvoldberget, Galåsen, Landsjøåsen, Østby, Fjellbygda, Østby vest
  • Nybergsund: Lutnes, Skjærberget, Plassen, Knetten, Nybergsund nord, Nybergsund sør, Grøndalen, Nyhus, Vestsjøberget, Engemoen 1
  • Vestre Trysil: Tørberget, Midtskogsberget, Mellomgård, Kvitsten, Sveen, Hammeren
  • Innbygda: Vestby, Kjellås, Vestad, Grindbekken, Innbygda sentrum, Ørådalen, Innbygda øst, Øverbygda, Flendalen
  • Jordet: Jordet, Jordet vest, Slettås, Eltedalen, Eidet

Nybergsund er kjent fra krigshandlingene i april 1940 med bombeangrep mot Kongen og hans følge. Trysil hovedkirke i Innbygda er en korskirke i tre fra 1861, tegnet av Christian Heinrich Grosch. Trysil-Knud er etter sagnet en skiløper fra Trysil; kjent gjennom Bernt Lunds dikt fra 1861 og senere fra filmen fra 1942 med Alfred Maurstad.

Trysil er kjent for skisport. Verdens første sivile skirenn ble arrangert her i 1855, og Trysilgutten regnes som den eldste skiklubb. Bygdas mest fremtredende skiløpere er Hallgeir Brenden og Anita Moen, og skihopperen Johan Sætre. Statue av Brenden, utført av Skule Waksvik, står foran kommunehuset.

Kommunen er også kjent for sine mange forfattere. Den første av dem var Sven Moren, som også hadde de skrivende barna Halldis Moren Vesaas og Sigmund Moren, og malersønnen Torleiv Moren. Nær ungdomsvenn av Halldis var den folkekjære dialekt-lyrikeren Einar Skjæraasen. Læreren Halvor Floden skrev fra 1911 til 1966 en rekke barnebøker med dannelsesmotiv fra østnorsk bygdemiljø, og ble den første barnebokforfatter med forfatterlønn fra staten. Haakon Garaasen skrev romaner og dokumentarstoff fra skogfinsk miljø, mens Magne Østby skrev dyreromaner i tradisjonen fra Mikkjel Fønhus. Dagfinn Grønoset var journalist og dokumentarforfatter, best kjent for skildringer av slitere i bygde-Norge. Tormod Haugen debuterte i 1973, og var blant sin generasjons fremste barnebokforfattere, mens Sigmund Løvåsen har fått en rekke priser for sine to første romaner, utgitt 2003 og 2006.

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har to oppvoksende sølv skistaver mot en blå bakgrunn; symboliserer skisport og Trysil-Knud.

Navnet. Første ledd i navnet er kanskje et elvenavn, Trya, med usikker betydning, kanskje av norr. tré, tre; siste ledd sil, 'stille flytende strekning i elv eller bekk'.

  • Lillevold, Eyvind m.fl.: Trysil-boka: bidrag til bygdens historie, 1943-, 10 b., isbn 82-7104-001-4, Finn boka
  • Nilsen, Olav: Osen bygdebok, 1983-85

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.