Vanylven

Vanylven, kommune i Møre og Romsdal, lengst sørvest i fylket, rett øst for Stadlandet. Kommunen omfatter landet mellom Rovdefjorden i nord og fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane i sør og strekker seg østover til vannskillet mellom Syvdefjorden og Dalsfjorden.

Vanylven ble opprettet som kommune i 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Fra kommunen ble Syvde 1918 utskilt som egen kommune. I 1964 ble Syvde som da hadde 1458 innbyggere, slått sammen med Vanylven igjen, samtidig som Rovdes fastlandsdel (436 innbyggere) ble lagt til Vanylven. Sine nåværende grenser fikk kommunen i 2002 da Åram krets ytterst på halvøya mellom Vanylvsfjorden og Syltefjorden ble overført fra Sande til Vanylven.

Vanylven grenser til Volda i øst, Eid og Vågsøy i sør og Selje i sørvest; de tre sistnevnte i Sogn og Fjordane. I vest går kommunegrensen i Vanylvsfjorden/Haugsfjorden og i nord i Hallefjorden/Rovdefjorden.

Berggrunnen i hele kommunen består av ulike typer gneis av grunnfjellsalder som senere stedvis er påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (se kaledonske orogenese). I et område innenfor Åheim sørvest i kommunen er det blottlagt olivinstein (se dunitt), en dypbergart som er trengt gjennom gneisen i området. Forekomstene har gitt grunnlag for en betydelig bergverksvirksomhet.

Det meste av landskapet består av avrundede, skogbare fjell med topper som når over 900 moh. i grensetraktene mot Volda og Eid i øst og sørøst. Høyest når Bleia (Blæja; 1142 moh.) på grensen til Volda. Av arealet ligger rundt ²/₃ over 300 moh. Lavere land ligger langs strendene og i nedre deler av de stort sett trange dalførene.

Det er relativt jevn bosetning langs strendene og i dalførene med noe tettere konsentrasjon i og omkring kommunesenteret, tettstedet Fiskåbygd, kommunens eneste tettsted (396 innbyggere 2016) som ligger ved Syltefjordens munning i Vanylvsfjorden. Det er tettere bosetning også på Åheim på østsiden av Vanylvsfjordens indre del og i og omkring Myklebost (Syvde) innerst i Syvdefjorden. Av kommunens befolkning bor 12 prosent i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet (2016).

Folkemengden var relativt stabil fra andre verdenskrig og frem til rundt 1990, men har siden stort sett vist nedgang, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig mot en vekst på 1,1 prosent for Sunnmøre og 0,8 prosent for fylket som helhet. Blant fylkets kommuner hadde Vanylven svakest befolkningsutvikling i denne perioden.

Jordbruk står relativt sterkt i Vanylven selv om brukene er forholdsvis små, og primærnæringene utgjør 11 prosent av kommunens arbeidsplasser (2016). Husdyrhold dominerer; det holdes særlig storfe, sau og høns. Jordbruket kombineres i en viss grad med arbeid i fiske eller andre næringer.

Industrien utgjør 12 prosent av kommunens arbeidsplasser, 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Innen industrien dominerer bergverksdrift med 65 prosent av de sysselsatte i næringen (2015). I denne bransjen finner en kommunens største bedrift, Sibelco Nordic AS (tidligere Olivin AS), som driver produksjon av olivin og har utskipingshavn i Åheim. Andre bransjer av betydning er (andelen av industrisysselsettingen 2015): Næringsmiddelindustri (13 prosent), verkstedindustri, særlig bygging av skip og boreplattformer (fem prosent), trelast-/trevareindustri (fem prosent) og gummi-/plast-/mineralsk industri (blant annet betongvareproduksjon; fire prosent).

Av Vanylvens bosatte yrkestakere har 26 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 11 prosent i de andre kommunene på Søndre Sunnmøre, to prosent i Ålesund og i alt seks prosent i kommunene i Nordfjord (2016).

Vanylven er beskjeden som kraftkommune, med en midlere årsproduksjon på 65 gigawattimer (GWh) per 2016 fordelt på i alt sju kraftverk. Største enkeltverk er Sørbrandal med 64 prosent av kommunens årsproduksjon, Dette verket har også største fallhøyde med 369 meter.

I Vanylven (Fiskåbygd) kommer avisen Synste Møre ut.

Fv. 61 fører sørover til Bryggja i Nordfjord og nordover til Ålesund via Gurskøya (fergeforbindelsen Koparneset–Årvika). Fv. 652 fører fra Fv. 61 i Eidså til Syvde og Rovde og videre rundt halvøya mellom Syvdefjorden og Voldsfjorden til Lauvstad som har fergeforbindelse til Volda på E 39. Fra Fiskåbygd fører fylkesvei nordover, rundt halvøya mellom Vanylvsfjorden/Syltefjorden og Hallefjorden/Syvdsfjorden til Koparneset på Fv. 61.

Vanylven hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Søre Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd sammen med Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund.

Vanylven kommune tilsvarer de fire soknene Rovde, Syvde, Vanylven og Åram i Søre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vanylven til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en nedvendt sølv spiss dannet ved buelinjer mot en grønn bakgrunn; henspiller på Vanylvsfjorden.

Navnet kommer av norrønt Vaniflir, opprinnelig fjordnavn. Førsteleddet er av uviss betydning. Førsteleddet kan ha sammenheng med norrønt vaðr, vannr, ‘mørkt‘, ‘fargeløst’, ’blekt’ og kan i så fall sikte til olivinforekomstene som til dels ligger oppe i dagen. Sisteleddet iflir kan komme av et eldre viflir som betyr ‘lavt, fuktig lende’.

• Sunnylven – tidligere kommune
• Sykkylven

• Vanylven kommunes nettsider

• Bygdebok for Vanylven, 1957–1981, 3. bind av 4