Faktaboks

landareal:
1 222 km²
innbyggertall:
4 425
administrasjonssenter:
Ringebu
fylke:
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
innbyggernavn:
ringbygging
målform:
nøytral
kommunenummer:
3439 (fra 01.01.2020, tidligere 0520)
høyeste fjell:
Muen (1424 moh.)

Kommunevåpen

Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen skal stamme fra 1100-tallet.
Ringebu.

Ringebu, kommune i Innlandet fylke, i Gudbrandsdalen, 40–65 kilometer nord for Lillehammer, størsteparten på østsiden av dalen. Kommunen grenser i vest mot Sør-Fron, grensen følger elva Frya et langt stykke. I nord og øst grenser den mot Stor-Elvdal i Østerdalen; grensen går dels langs, dels øst for vannskillet. Imsdalen har avløp til Glomma, men en stor del ligger i Ringebu. I sør grenser Ringebu mot Øyer og Gausdal.

Natur

Ringebu. Kulturlandskap i Fryadalen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Det meste av kommunen består av fjellområder på 900 til 1200 meter over havet med enkelte høyere partier (Muen 1424 meter over havet) på grensen til Hedmark (Stor-Elvdal). Dalene er dypt nedskåret. Der kalkholdige bergarter kommer fram i dalsidene, går bebyggelsen opp til 700 meter over havet (Venabygd).

Befolkning og bosetning

De fleste av gårdene og det meste av bebyggelsen ligger i hoveddalen, opp til 300–400 meter over havet. Her ligger også administrasjonssenteret Ringebu (1376 innbyggere, 2019) og tettstedet Fåvang (694 innbyggere). Folketallet har vært avtakende siden 1980-tallet. I tiårsperioden 2009–2019 gikk folketallet tilbake med 2,5 prosent.

Næringsliv

Ringebu er en jordbruksbygd, med hovedvekt på husdyrhold. Også skogbruket betyr en del, i 2004 ble det avvirket 21 700 kubikkmeter skog, hovedsakelig gran. Landbruket utgjør grunnlaget for mye av industrien, med blant annet stort meieri på Frya industriområde (Tine), og flere trelast- og trevarebedrifter både i Fåvang og i Ringebu (sag og høvleri, blant annet hus- og hytteproduksjon); næringsmiddel- og trevareindustrien hadde begge 39 prosent av industriens sysselsetting i 2004. Også steinindustrien nyttiggjør lokale råstoffer. Det er ellers noe plastvare-, metallvare- og metallindustri i kommunen.

Kvitfjell alpinanlegg i Kvitfjellet åpnet i 1991 og ble benyttet til utfor og super-G under Lillehammer-OL 1994. Også årlige verdenscuprenn.

Samferdsel

Langs Lågen går E6 og Dovrebanen, og det går to veier over fjellet til Østerdalen, én over Venabygdsfjellet til Enden i Sollia (fylkesvei 27), og én over Storfjellseter til Atneosen (Friisveien; fylkesvei). Det er en betydelig turisttrafikk og mange turistbedrifter i kommunen, både i hoveddalen og flere steder i Ringebufjellet (øst for dalen). På Frya ved grensen mot Sør-Fron er det anlagt en mindre flyplass.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Myfallet, Venabygd.
Myfallet
Lisens: CC BY SA 3.0

Ringebu har folkehøyskole.

Ringebu hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Gudbrandsdal regionråd sammen med Nord-Fron og Sør-Fron.

Ringebu kommune tilsvarer de tre sokna Fåvang, Ringebu og Venabygd i Sør-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ringebu til Søndre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Ringebu

For statistiske formål er Ringebu kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 32 grunnkretser:

  • Ringebu: Venåsen, Venabygd, Kjønås, Gunstadskogen, Flatmoen, Nord-Vekkom, Kolflata, Uleberg-Brånån, Skaløkken/Vålejordet, Vålebru, Tollmoen, Åmillom/Flata, Randklev, Midt-Vekkom, Sør-Vekkom, Imsdalen, Fjellområde øst, Fjellområde vest
  • Fåvang: Nord-Strand, Midt-Strand, Sør-Strand, Brauta, Bjørgevollen, Søre-Fåvang, Nordre-Fåvang, Fåvang øvre, Fåvang sentrum, Tromsnesskogen, Flymoen, Nordre Brekkom, Søre Brekkom, Fjellområde syd

Historikk og kultur

Ved administrasjonssenteret ligger Ringebu stavkirke som ligger langs den gamle kongeveien over Dovre. Ny turvei langs kongeveien mellom Fåvang og Ringebu. Tingplassen Gildesvollen med funn fra før vikingtiden.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har en oppvoksende tretunget gull flamme mot en rød bakgrunn; symboliserer varder og ildtenning i ufredstid.

Første ledd i navnet Ringebu er kanskje folkenavnet ringar, etterleddet norrønt , ‘bygd’.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hovdhaugen, Einar: Bygda vår: lokalhistorie for Ringebu, 1976, isbn 82-990451-1-8, Finn boken
  • Hovdhaugen, Einar: Gardar og slekter i Ringebu, 1953, Finn boken
  • Kleiven, Ivar: Ringbu : gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, 1928, Les boka
  • Ringebu kommune 1837–1987 : jubileumsbok, [1987], Les boka

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg