Christian 5s norske lov
.

Norske Lov er en vanlig betegnelse på Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687. Ofte omtales den bare som Norske Lov, og i henvisninger til bestemmelser (kalt artikler) i loven brukes gjerne forkortelsen NL. Loven omfattet i utgangspunktet alle rettsområder og var dermed en tilnærmet heldekkende lov for Norge. Den representerer en stor utvikling sammenlignet med eldre lover. I dag er det kun enkelte av lovens artikler som fremdeles gjelder. Et eksempel er bestemmelsen om at avtaler skal holdes.

Faktaboks

Fullt navn
Kong Christian Den Femtis Norske Lov
Kortnavn
Norske Lov
Forkortelse
NL
Også kjent som

Christian den femtes Norske Lov, Christian Vs Norske Lov, Christian 5.s Norske Lov, NL

Vedtatt
15.4.1687
Trådt i kraft
29.9.1688
Sist endret
01.07.2023
Lovdata-ID
NL/lov/1687-04-15

Loven var et resultat av en langvarig lovgivningsprosess som først kom i gang etter innføringen av eneveldet i 1660, og som tok ekstra tid fordi det først skulle utarbeides en lov for Danmark.

Innhold

Lovens innhold da den ble gitt

Norske Lov var inndelt i seks bøker. Første bok har tittelen Om Retten og Rettens Personer. Den handler om prosess og inneholder bestemmelser om blant annet rettskilder, ved at det sies at loven, som er gitt av den eneveldige kongen, er eneste rettskilde. Den skal forstås etter sin ordlyd og skal ikke tolkes. Dette prinsippet viste seg etter hvert å bli vanskelig å følge. Det er også bestemmelser om verneting, om hvordan man bringer en sak inn for retten, om hvilke krav som ble stilt til dommerne, og om anke. Det er dessuten forbud mot å bruke tortur under avhør.

Andre bok har overskriften Om Religionen og Geistligheden, og inneholder omfattende bestemmelser om kirken og om de krav som ble stilt til prestene. Det er også bestemmelser om superintendenter, som er et gammelt ord for biskoper. Andre bok inneholder også regler om blant annet skoler, sykehus og fattigomsorg, og om sensur av bøker før de trykkes.

Tredje bok, Om Verdslig- og Huus-Stand, er viet forskjellige kategorier innbyggere. Den første delen av tredje bok handler først og fremst om innbyggerne i byene: adel, byborgere, borgermestere, rådmenn, kemnere og tjenestemenn som beregner størrelsen på skattene, videre om håndverkere og laug, samt bestemmelser om markeder, mål og vekt. Deretter følger regler om bønder, «Jorddrotter» og leilendinger. Videre inneholder tredje bok også bestemmelser om ekteskap, barn, overformynderi, tjenestefolk og løsgjengere. Tredje bok avsluttes med strenge regler om jøder og tatere.

Fjerde bok omhandler sjørett, med blant annet regler om ansettelse av sjøfolk og hyre.

I femte bok, Om Adkomst, Gods og Gield, er det regler om blant annet arv og skifte, odel, hevd og pant. I femte boks første kapittel står den berømte bestemmelsen som fortsatt gjelder, nemlig at avtaler skal holdes. Siste kapittel i femte bok inneholder omfattende bestemmelser om gjeld.

Sjette bok, Om Misgierninger, var den tidens straffelov. Blant annet var gudsbespottelse (blasfemi) og trolldom alvorlige forbrytelser. Banning var forbudt. Drap ble straffet med døden eller landsforvisning, som ble kalt fredløshet. Det var også strenge straffer for majestetsforbrytelse og legemsbeskadigelse, og store bøter for ran og tyveri. Det ble innført regler om at alle saker om drap eller trolldom skulle ankes.

Enkelte deler av Norske Lov ble også gjort gjeldende for Island, men stort sett fortsatte Jónsbók, som var en lovbok for Island gitt av Magnus Lagabøte i 1281, å gjelde.

Norske Lov var for sin tid et godt lovarbeid. Den la stor vekt på å sikre borgerne likhet og frihet, strafferetten var etter forholdene i samtiden den gang nærmest human og prosessordningen var enkel og formålstjenlig.

Bestemmelser som fortsatt gjelder

Størsteparten av Norske Lov er for lengst opphevet og mye av den er avløst av moderne lovgivning. Noen svært få bestemmelser i Norske Lov gjelder fremdeles som lov i Norge. Dette er:

  • Første bok, 21. kapittel, 15. artikkel om kausjon.
  • Femte bok, 1. kapittel, 1. og 2. artikkel, om at løfter og avtaler skal holdes.
  • Femte bok, 8. kapittel, 1. og 17. artikkel, som dreier seg om plikten til å overholde låneforpliktelser, samt forpliktelse til å ha omsorg for annen persons gods som man har til oppbevaring.

Historikk

Magnus Lagabøters landslov av 1274 og byloven av 1276 var grunnlaget for landets lov og rett også etter at Norge var blitt forent med Danmark i 1537. Kong Christian den Fjerdes Norske Lovbog fra 1604 var en danskspråklig, trykt og noe revidert utgave av Landsloven. Arbeidet for en mer omfattende lovrevisjon ble tatt opp like etter, men det kom ikke noe ut av det i første omgang.

Etter innføringen av eneveldet i 1660 ble tanken om en lovrevisjon tatt opp igjen, men arbeidet kom ikke i gang før man i Danmark var kommet langt på vei med den lovreformen som resulterte i Christian 5s Danske Lov av 1683. Kongen bestemte i 1680 at det skulle nedsettes en kommisjon til å gjennomgå det norske lovverket og utarbeide en ny lovbok. Kommisjonen ble i 1682 erstattet med en ny kommisjon av fire norske jurister, som alle hadde vært medlemmer av den opprinnelige kommisjonen. Disse fikk i oppdrag å gjennomgå Danske Lov, som i alt vesentlig var ferdig, og å undersøke hvor mye av den som også kunne gjøres gjeldende for Norge. Der hvor dette ikke kunne skje, skulle det sørges for at avvikelsene «efter Norges Riges Skik og Sædvane vorder forfattet».

Uten å krenke dette oppdraget, tok utkastet i stor utstrekning hensyn til norsk rettsutvikling og til de ulikhetene i de to landenes rett som var en følge av de forskjellige livsforholdene. Forslaget var likevel for selvstendig for de danske myndighetene, og etter en omfattende revisjon som tok hensyn til dette, ble resultatet Norske Lov av 1687, som trådte i kraft i 1688. Lovboken stemmer med den danske lovbok av 1683 i alt som ikke nødvendigvis måtte ordnes etter lokale norske forhold. Både den danske og den norske loven var i stor grad inspirert av tysk rett.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Tamm, Ditlev, red.: Danske og Norske Lov i 300 år, 1983, isbn 87-574-3290-2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg