Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Østfold fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Marker, kommune i Østfold fylke, omkring Haldenvassdragets midtre del. Marker grenser i øst til Sverige, i sør til Aremark, i vest til Rakkestad og Eidsberg, i nordvest til Aurskog-Høland (i Akershus) og i nordøst til Rømskog.

Marker kommune ble opprettet 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Øymark og Rødenes; disse utgjør henholdsvis søndre og nordre del av den nåværende kommunen. Rødenes ble opprettet allerede 1837 da det lokale selvstyret ble innført, mens Øymark fra dette tidspunkt utgjorde nordre del av Aremark. Øymark ble opprettet som kommune 1903 ved utskilling fra Aremark.

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell, i overveiende grad av gneis med strøkretning nord–sør. Gneisen forvitrer sent og gir bare et sparsomt jordsmonn der skogen dominerer. Strøkretningen i grunnfjellet avspeiles i Haldenvassdraget som fører nord-sør gjennom kommunen med sjøene Øymarksjøen og Rødenessjøen. Vassdraget faller fra 118 moh. i nord (Rødenessjøen) til 108 moh. i sør (Øymarksjøens søndre del, Bøensfjorden). I sørøst stikker den store svenske sjøen Stora Le inn i Marker; den har avløp til Vänern og dermed til Göta Älv.

På begge sider av Haldenvassdraget når åsene til dels over 300 moh, høyest i sørvest (Linnekleppen 325 moh.) på grensen til Rakkestad kommune.

Berggrunnen er dekket av marine løsavsetninger opp til ca. 200 moh. Det aller meste av den dyrkede jorden finner en på denne bakgrunn langs, eller i relativt kort avstand, fra de to store sjøene. Av kommunens samlede areal er 42 km2 (10 prosent) dyrket mark og 310 km2 (75 prosent) skog.

Bosetningen er først og fremst konsentrert til jordbruksområdene, dvs. langs Øymarksjøen og Rødenessjøen. Store områder langs grensene i både øst og vest er praktisk talt uten bosetting. Tettstedet og administrasjonssenteret Ørje ligger ved den korte elven (Ørjeelva) mellom sjøene. Dette er kommunens eneste tettsted og hadde i 2016 1854 innbyggere, 51 prosent av kommunens samlede folketall.

I et langtidsperspektiv har Marker hatt en relativt stabil befolkning; folketallet var således 3515 i 1950 (samlet for Øymark og Rødenes) og 3597 i 2017. I tiårsperioden 2007-17 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 1,0 prosent i Østfold som helhet.

Av kommunens befolkning bor over tid en økende andel av Markers befolkning i den søndre delen av kommunen (tidligere Øymark kommune), blant annet som følge av at kommunesenteret Ørje ligger her. Denne delen av kommunen hadde således 60 prosent av den nåværende kommunens befolkning i 1950 mot 72 prosent i 2017.

Industri og jord- og skogbruk er viktige næringsveier med henholdsvis 10 og sju prosent av kommunens arbeidsplasser, sistnevnte har 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.

Av jordbruksarealet er 76 prosent nyttet korn og oljevekster (2016). Det holdes ellers en del svin og fjærfe, også en del storfe. Tallet på avlsvin i Marker er det største blant kommunene i Østfold. Marker har ellers en betydelig skogavvirkning (50 800 m3 i 2015).

Det meste av industrien i Marker finner en i Ørje. Viktigste industribransjer i kommunen er trelast-/trevareindustri og næringsmiddelindustri med henholdsvis 48 og 33 prosent av de sysselsatte i industrien.

Vannkraftproduksjonen i Marker er beskjeden og begrenset til Ørje kraftverk, som nytter fallet i Ørjeelva mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen her er 10 gigawattimer (GWh) per 2016, se Ørje.

E 18 (Kristiansand-Oslo–Stockholm) går gjennom Ørje. Rv. 21, som går fra E 6 ved Svinesund via Halden til Rv. 2 ved Skotterud, følger østsiden av Øymarksjøen og Rødenessjøen og krysser E 18 i Ørje. Fra Rv. 21 ved Jåvall nær nordenden av Rødenessjøen går Fv. 125 nordover til Hemnes i Høland. Ved Kroksund tar Rv. 123 av fra denne og går i bro over Rødenessjøen vestover til Trøgstad og Mysen.

Det er gode bussforbindelser mellom Ørje og Mysen/Oslo og Stockholm. I sommermånedene er slusene i drift, og det er turisttrafikk i Haldenvassdraget.

Marker hører til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og Borgarting lagsmannrett. Marker kommune svarer til de fire soknene Klund, Rødenes, Ørje og Øymark i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med AremarkAskimEidsbergHobølRømskogSkiptvetSpydeberg og Trøgstad.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Marker til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Marker kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 15 grunnkretser:

  • Øymark: Søgård, Otteid, Granerud, Eng, Ledeng, Krossby i Øymark, Kilebu, Neset, Torpåsen, Moen, Lie
  • Rødenes: Krossby i Rødenes, Klund, Ulfsby, Klokkerud

Haldenvassdraget ble kanalisert 1852-60 både av hensyn til tømmerfløtingen og behovet for persontrafikk langs vassdraget. Tømmerfløtningen var betydelig frem til 1983 da den ble nedlagt. Ørje sluser mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen består av tre kamre med en samlet løftehøyde på 10 m. På Ørje Bruk ligger Haldenvassdragets Kanalmuseum med bl.a. samling av gamle fløteredskaper.

Kommunen har vært åsted for flere trefninger med svenskene. I Ørje og på Basmo på grensen mot Akershus finnes rester etter Nordre og Søndre Fort (Ørjefortene) anlagt 1902–03, som inngikk i de såkalte grensefestningene, demolert 1906. Nordre Fort ble delvis restaurert under 1990-tallet. Rødenes kirke er en langkirke i stein bygd ca. 1250 i romansk stil. Påbygd 1703–09.

Kommunevåpenet (godkjent 1982) har to sølv tømmerhakejern, skrått oppad, mot en blå bakgrunn; symboliserer tømmerfløtningens betydning for kommunen. At det er to tømmerhaker avspeiler kommunens to deler, Øymark og Rødenes.

Navnet kommer av norrønt Markir, 'skogbygdene', opprinnelig brukt om bygdene i de østre deler av Østfold og tilstøtende områder i Sverige. Mark- navnet er også brukt i en rekke gårds- og stedsnavn på begge sider av grensen mot Sverige. Det er likeledes brukt i det tidligere kommunenavnet Øymark og i navnet på nabokommunen i sør, Aremark.

  • Hannås, Olav: Aremark og Øymark herredsstyrer gjennem 100 år, 1937
  • Myhrvold, R. Elwin: Rødenes i Østfold : en bygds historie, b. 1: Gårder og slekter, folkeminner m.m., 1962
  • Nilsen, Grete Brustad: Gårds- og slektshistorie for Øymark, 4. b. 2007- 2011.
  • Sandberg, Per Øivind: Bank og næring i grensebygdene 1851-2001 : Marker sparebank 150 år, 2001

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.