Faktaboks

Administrasjonssenter
Ørje
Fylke
Østfold
Innbyggertall
3 578 (2022)
Landareal
368 km²
Høyeste fjell
Linnekleppen (325 moh.) på grensa til Rakkestad
Innbyggernavn
marking
Målform
bokmål
Kommunenummer
3122 (fra 2024, tidl. 3013 og 0119)

Kommunevåpen

Kart: Marker kommune i Østfold
Marker kommune i Østfold fylke.
Kart: Marker kommune i Østfold
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Ørje
Ørje ligger ved Rødenessjøen. Ørjeelva ble kanalisert i 1860 med sluser ved utløpet fra sjøen.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Marker er en kommune i Østfold, omkring den midtre delen av Haldenvassdraget. Marker grenser i øst til Sverige, i sør til Aremark, i vest til Rakkestad og Indre Østfold og i nord til Aurskog-Høland.

Marker kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Øymark og Rødenes; disse utgjør henholdsvis søndre og nordre del av den nåværende kommunen. Rødenes ble opprettet allerede i 1837, da det lokale selvstyret ble innført, mens Øymark fra dette tidspunkt utgjorde nordre del av Aremark. Øymark ble opprettet som kommune i 1903 ved utskilling fra Aremark.

Marker var fra 2020 til 2024 en del av Viken fylke.

Natur

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell, i overveiende grad av gneis med strøkretning nord–sør. Gneisen forvitrer sent og gir bare et sparsomt jordsmonn der skogen dominerer. Strøkretningen i grunnfjellet avspeiles i Haldenvassdraget, som fører nord–sør gjennom kommunen med sjøene Øymarksjøen og Rødenessjøen. Vassdraget faller fra 118 meter over havet i nord (Rødenessjøen) til 108 meter over havet i sør (Øymarksjøens søndre del kalles Bøensfjorden). I sørøst stikker den store svenske sjøen Stora Le inn i Marker; den har avløp til Vänern og dermed til Göta älv.

På begge sider av Haldenvassdraget når åsene til dels over 300 meter over havet, høyest i sørvest (Linnekleppen 325 meter over havet) på grensen til Rakkestad kommune.

Berggrunnen er dekket av marine løsavsetninger opp til cirka 200 meter over havet. Det aller meste av den dyrkede jorden finnes derfor langs, eller i relativt kort avstand fra, de to store sjøene. Av kommunens samlede areal er 11 prosent ferskvann, 10 prosent dyrket mark og 73 prosent skog.

Bosetning

Marker

Marker. Utsikt over administrasjonssenteret Ørje. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Bosetningen er først og fremst konsentrert til jordbruksområdene langs Øymarksjøen og Rødenessjøen. Store områder langs grensene i både øst og vest er praktisk talt uten bosetting. Tettstedet og administrasjonssenteret Ørje ligger ved Ørjeelva, den korte elvestrekningen mellom de to sjøene. Dette er kommunens eneste tettsted og har 1854 innbyggere (2023); 51 prosent av kommunens samlede folketall.

I et langtidsperspektiv har Marker hatt en relativt stabil befolkning; folketallet var således 3515 i 1950 (samlet for Øymark og Rødenes) og 3639 i 2024. I tiårsperioden 2014–2024 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Østfold som helhet (etter dagens fylkesgrense).

Av kommunens befolkning bor over tid en økende andel av Markers befolkning i den søndre delen av kommunen (tidligere Øymark kommune), blant annet som følge av at kommunesenteret Ørje ligger her. Denne delen av kommunen hadde således 60 prosent av den nåværende kommunens befolkning i 1950, mot 71 prosent i 2024.

Kart over Marker kommune
Kart over Marker kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Jord- og skogbruk og industri er viktige næringsveier med henholdsvis 11 og seks prosent av kommunens arbeidsplasser; sistnevnte har 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2023).

Av jordbruksarealet er 78 prosent nyttet korn og oljevekster (2020). Det holdes ellers en del svin og fjærfe, også en del storfe. Tallet på avlssvin i Marker er det største blant kommunene i Østfold. Marker har ellers en betydelig skogavvirkning (243 600 kubikkmeter i 2022).

Det meste av industrien i Marker finner en i Ørje. Den klart viktigste industribransjen i kommunen er trelast-/trevareindustri.

Vannkraftproduksjonen i Marker er beskjeden og begrenset til Ørje kraftverk, som nytter fallet i Ørjeelva mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen. Den midlere årsproduksjonen her er 7,6 gigawattimer (GWh) per 2023, se Ørje.

I 2023 hadde 49 prosent av yrkestakerne bosatt i Marker arbeid utenfor kommunen, hvorav 27 prosent i nabokommunen i vest, Indre Østfold, fem prosent i Oslo, tre prosent i Follokommunene samlet, i alt åtte prosent i de øvrige kommunene i Østfold og to prosent i nabokommunen i nord, Aurskog-Høland.

Samferdsel

E18 (Kristiansand–Oslo–Stockholm) går gjennom Ørje. Riksvei 21, som går fra E6 ved Svinesund via Halden til riksvei 2 ved Skotterud, følger østsiden av Øymarksjøen og Rødenessjøen og krysser E18 i Ørje. Fra riksvei 21 ved Jåvall nær nordenden av Rødenessjøen går fylkesvei 125 nordover til Hemnes i Høland. Ved Kroksund tar fylkesvei 123 av fra denne og går i bro over Rødenessjøen vestover til Trøgstad og senere sørover til Mysen.

Det er gode bussforbindelser mellom Ørje og Mysen/Oslo og Stockholm. I sommermånedene er slusene i drift, og det er turisttrafikk i Haldenvassdraget.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Marker hører til Øst politidistrikt, Follo og Nordre Østfold tingrett (med hovedsete på Ski) og Eidsivating lagmannsrett.

Marker kommune svarer til de fire soknene Klund, Rødenes, Ørje og Øymark i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Indre Østfold, Rakkestad og Skiptvet.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Marker til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Marker

For statistiske formål er Marker kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 15 grunnkretser:

  • Øymark: Søgård, Otteid, Granerud, Eng, Ledeng, Krossby i Øymark, Kilebu, Neset, Torpåsen, Moen, Lie
  • Rødenes: Krossby i Rødenes, Klund, Ulfsby, Klokkerud

Historikk og kultur

Haldenvassdraget ble kanalisert i årene 1852–1860, både av hensyn til tømmerfløtingen og behovet for persontrafikk langs vassdraget. Tømmerfløtingen var betydelig frem til 1983 da den ble nedlagt. Ørje sluser mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen består av tre kamre med en samlet løftehøyde på 10,6 meter. På Ørje Bruk ligger Haldenvassdragets Kanalmuseum med blant annet samling av gamle fløteredskaper.

Kommunen har vært åsted for flere trefninger med svenskene. I Ørje og på Basmo skanse (se Basmo festning) på grensen mot Akershus finnes rester etter Nordre og Søndre Fort (Ørjefortene), anlagt i 1902–1903, som inngikk i de såkalte grensefestningene, demolert i 1906. Nordre Fort ble delvis restaurert på 1990-tallet.

Rødenes kirke er en langkirke i stein bygd omkring 1250 i romansk stil. Kirken ble påbygd i årene 1703–1709.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1982) har to sølv tømmerhakejern, skrått oppad, mot en blå bakgrunn; symboliserer tømmerfløtingens betydning for kommunen. At det er to tømmerhaker avspeiler kommunens to deler, Øymark og Rødenes.

Navnet kommer av norrønt Markir, «skogbygdene», opprinnelig brukt om bygdene i de østre deler av Østfold og tilstøtende områder i Sverige. Mark- er også brukt i en rekke gårds- og stedsnavn på begge sider av grensen mot Sverige. Det er likeledes brukt i det tidligere kommunenavnet Øymark og i navnet på nabokommunen i sør, Aremark.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hannås, Olav: Aremark og Øymark herredsstyrer gjennem 100 år, 1937
  • Myhrvold, Ragnar Elwin: Rødenes i Østfold : en bygds historie, bind 1: Gårder og slekter, folkeminner m.m., 1962
  • Nilsen, Grete Brustad: Gårds- og slektshistorie for Øymark, 4. b. 2007–2011.
  • Sandberg, Per-Øivind: Bank og næring i grensebygdene 1851–2001 : Marker sparebank 150 år, 2001

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg