Faktaboks

Også kjent som

sørsamisk: Nåavmesjenjaelmie

Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
15 001 (2022)
Landareal
1 998 km²
Høyeste fjell
Grønkleppen (765 moh.)
Innbyggernavn
namsosing
Målform
nøytral

Kommunevåpen

Kart: Namsos kommune i Trøndelag

Beliggenhetskart for Namsos kommune i Trøndelag fylke.

Kart: Namsos kommune i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Namsos er en bykommune i Namdalen i Trøndelag fylke. Byens sentrum ligger ved Namsens utløp i Namsfjorden. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1. januar 2020, da den ble slått sammen med nabokommunene Fosnes og Namdalseid.

Kommunens nordgrense ligger mot havområdet Folda og videre nordøstover langs begge sidene av Salsvatnet til Kvernvassfjellet (729 meter over havet) ved grensen til Nærøysund og Høylandet kommuner. I øst grenser kommunen til Overhalla og i sør til Steinkjer. Lengst i sørvest grenser Namsos til Åfjord ved Finnvollheia (675 meter over havet), og videre i nordlig retning til kommunene Osen og Flatanger.

Natur

Namsos sentrum sett fra byfjellet Klompen eller Bjørumsklumpen, 114 moh.
.
Lisens: fri

Berggrunnen består overveiende av gneis, stedvis dekket av glimmerskifer og glimmergneis fra kaledonsk tid. Landskapet er kupert med lange åser og fjell gjennomskåret av elvedaler. På fastlandet, særlig i sør, er det store skog- og fjellstrekninger med topper på 400 til nærmere 700 meter over havet. Det høyeste punktet i kommunen er Grønkleppen, 765 meter over havet, som ligger lengst nordøst i kommunen på grensen til Høylandet.

Salsvatnet er gravd ut av en bre og er demmet opp av en én kilometer bred morenerygg ved Foldfjorden. Salsvatnet er Norges nest dypeste innsjø, med 482 meter. Hele Salsvassdraget er varig vernet mot utbygging på grunn av natur- og kulturverdier.

Til tross for at mye av kommunens areal ligger over grensen for produktiv skog, har kommunen betydelige skogarealer, særlig i sørvest i tidligere Namdalseid. Skogen består hovedsakelig av gran. I Øyenskavlen naturreservat, som også strekker seg inn i Flatanger, finnes en skogstype som i Europa bare finnes i Midt-Norge, nemlig kystgranskog, såkalt temperert regnskog eller boreal barskog. På Jøa ligger fem tusen dekar sammenhengende brenntorvmyrer.

Bosetning

Namsos sett i sørøstlig retning fra byfjellet.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Tettstedet Namsos har 8 358 innbyggere (2021), som er 60 prosent av kommunens innbyggertall. Bebyggelsen strekker seg særlig østover langs Namsen. Tettstedet Bangsund ligger ved Løgnin, en fjordarm fra Namsfjorden mot sør, 14 kilometer sørvest for Namsos. Andre tettsteder er Spillum, som ligger på østsiden av Namsen, rett over for Namsos sentrum, og Namdalseid, ved fylkesvei 17 omkring 30 kilometer sør for Namsos sentrum. Ellers er det spredt bosetning langs kysten på fastlandet, i Vemundvik, innover Bangdalen og i de flatere partier på Otterøya og Jøa.

Befolkningen både i Fosnes og Namdalseid gikk tilbake rundt 7 prosent i årene 2010–2018, mens befolkningen i Namsos i samme periode hadde en vekst på 2,2 prosent. For perioden 2015–2022 hadde Namsos en befolkningsnedgang på 1,5 prosent, med Fosnes og Namdalseid inkludert fra 1. januar 2020. Trøndelag som helhet hadde i samme periode en vekst i folketallet på 11,4 prosent.

Kart

Kart over Namsos kommune
Kart over Namsos kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Dampsaga på Spillum i Namsos er det enestesagbruket i Norge som har nasjonal status som fredet teknisk og industrielt kulturminne.

.
Skatlandstranda
Namsos er en betydelig skogkommune. Mer enn halvparten av kommunens landareal er produktiv skog. Fra Seterdalen i Namdalseid.
Av /Statskog.
Lisens: CC BY NC 2.0

Namsos vokste frem som utskipningshavn for tømmer og trelast og ble ladested i 1845. Byens videre utvikling var basert på tømmerhandel og sagbruksdrift med Van Severen som den sentrale bedriften. Jord- og skogbruket er betydelig, med en stor del av arbeidstakerne sysselsatt innenfor primærnæringene. Totalt jordbruksareal i drift er ca. 85 812 dekar. De beste områdene for jordbruk ligger sørover i Namdalseid, på Otterøya og i Vemundvik. Viktigste driftsform er storfehold og skogbruk. Produktivt skogareal er 769 873 daa. I femårsperioden 2017–2021 ble det i snitt avvirket 49 495 m³ tømmer for salg per år.

I senere år har andre industrigrener fått økende betydning, samtidig med at servicenæringene har vokst for å betjene hele Namdalen. De største industrigrenene er næringsmiddelindustri med blant annet meieribedriftene Synnøve Finden og Gilde Norsk Kjøtt, trevareindustri, verkstedindustri og grafisk produksjon. På Spillumstranda, som ligger på sørsida av byen, er det vokst fram et forretnings-, kontor- og industriområde.

Hovedkontoret til Statskog SF ligger i Namsos. Namdalsavisa utkommer i Namsos.

I 2021 var sysselsetningen i kommunen fordelt slik (SSB):

  • Primærnæringer: 5,6 prosent
  • Industri, produksjon, energi: 17,0 prosent
  • Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 30.9 prosent
  • Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring: 4,5 prosent
  • Undervisning: 8,6 prosent
  • Helse- og sosialtjenester: 30,6 prosent
  • Personlig tjenesteyting: 2,8 prosent

Tallet på innbyggere som pendlet til jobb i en annen kommune var 1353, mens 1600 fra andre kommuner pendlet til Namsos for jobb.

Samferdsel

Kystriksveien, fylkesvei 17, går gjennom hele kommunen fra grensen til Steinkjer i sør, gjennom Namdalseid og Bangsund til Namsos sentrum. Derfra går den videre nordøstover gjennom Overhalla og Høylandet til Foldereid ved grensen til Bindal i Nordland. Fra Skogmo i Overhalla går fylkesvei 760 til E6 i Grong. Fylkesvei 769 går fra Namsos sentrum gjennom Vemundvik og Salsnes til Lund i Nærøysunferge over Foldfjorden til Hofles. Den 435 meter lange Lokkarbrua, på fylkesvei 767, forbinder Otterøy til fastlandet. Namsos lufthavn er en kortbaneflyplass på Høknesøra, fire kilometer øst for bysenteret. Lufthavnen har ruter til og fra Trondheim, Rørvik og Oslo. Namsosbanen, åpnet i 1934, er en sidelinje fra Grong stasjon på Nordlandsbanen. Banen er ikke offisielt nedlagt, men har ikke hatt regulær trafikk siden 1999. Persontrafikken opphørte i 1978.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Namsos hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Namdal regionråd sammen med Flatanger, Nærøysund, Leka, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik, Osen, Overhalla, Grong og Lierne.

Namsos kommune tilsvarer de fire soknene Klinga, Namsos, Otterøy , Vemundvik, Fosnes, Namdalseid og Statland i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Namsos til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Skole/utdanning

Namsos har tolv kommunale grunnskoler og én privat; Bjørkly skole i Klinga, som er en kristen skole.

Olav Duun videregående skole i Namsos har rundt 800 elever, dessuten rundt 300 på voksenopplæring. Olav Duun VGS er dannet ved sammenslåing av Namsos VGS og Overhalla VGS.

Nord universitet har avdelinger i Namsos med sykepleier-, vernepleier og farmasiutdanning. Utdanningene skjer i samarbeid med Sykehuset Namsos.

Delområder og grunnkretser

Klinga kirke, oppført i 1866
Klinga kirke, oppført i 1866
Lisens: CC BY SA 3.0

For statistiske formål er Namsos kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 45 grunnkretser:

  • Spillum: Bangdalen, Lauvhammeren, Spillum, Spillum/Sævik og Klinga.
  • Bangsund: Fjær, Bangsund syd, Bangsundstraumen, Selnes, Flakk og Bangsund nord.
  • Otterøy/Vemundvik: Røbergvik, Sørenget, Lænn/Havik, Elvalandet, Fosslandsosen, Skomsvoll, Hoddøy, Alte og Finnanger.
  • Namsos: Vestbyen 1, Vestbyen 2, Lavika, Midtbyen 1, Midtbyen 2, Østbyen, Vestre Bjørum, Bjørum, Kleppen, Høyknes, Hylla-Breivika-Husmyra 2, Høyknesnes, Fossbrenna, Guldvikmoen, Guldvik, Gullholmstrand og Daltrøa.
  • Fosnes: Faksdal/Dun/Hov, Seierstad/Fosnesvågen, Nordsundet/Elvalandet og Salsnes/Salen.
  • Namdalseid: Sør-Eidet, Solhaug,Brørs, Bjørgan, Skatland, Årgård, Sjøåsen, Buvik, Statland, Ledang og Finnvollan.

Historikk og kultur

Namsos kirke. Nåværende kirke er den 4. i rekken. De to første brant og den tredje ble bombet under 2. verdenskrig. Kirken med langskip og frittstående tårn er tegnet av arkitekt Ola B. Aasness. Den ble vigslet i 15. mai 1960 og har 520 sitteplasser

Den norske kirke.
Namsos-1940
Namsos i ruiner etter tysk bombing i april 1940.
Av /Riksarkivet.
Lisens: CC BY 4.0

Namsos by ble ødelagt av brann både i 1872 og i 1897. Under andre verdenskrig, 20. april 1940, ble den igjen ødelagt, denne gangen av omfattende tyske bombeangrep etter at allierte styrker hadde gått i land for å stanse den tyske fremrykningen. 2. mai ble Namsos oppgitt av de allierte, og tyskerne rykket videre nordover (se Weserübung og kampene i Nord-Norge). Bare noen få bygninger stod igjen etter bombingen, deriblant den gamle Fogdegården.

Ved gjenreisningen etter krigen fikk bysenteret en rommelig og ryddig regulering. Bysenteret ligger på Bråholmen ut mot havneanleggene, og her er forretninger, kontorer, rådhus og Namsos kirke fra 1960. Kulturhuset (1988) rommer blant annet Nord-Trøndelag fylkesgalleri med blant annet en fast utstilling av Inger Sitter. I Spillum, på sørsida av Namsen, ligger Norsk sagbruksmuseum, et museum som forteller historien om byen som ble grunnlagt med utgangspunkt i elleve sagbruk og stor trelasthandel. I utkanten av sentrum ligger Namdalsmuseet, som er et friluftsmuseum med blant annet trønderlån og sykehusutstilling. Rock City, et ressurssenter for profesjonell musikk, åpnet i 2011, men etter flere år med underskudd på driften er det meste av virksomheten avviklet. Senteret har like fullt utstillinger over «trønderrockens» historie, blant annet Åge Aleksandersens skrivestue; «Verdensrommet».

Ved Salsvatnets utløp ved Salsnes ligger et helleristningsfelt fra steinalderen med motiver av niser, fisk og elg. På Jøa og Salsnes ligger en rekke gravhauger, antakelig fra jern- og bronsealderen. Rester av et stort sagbruk oppført i 1860-årene fins ved utløpet av Moelva. Dikteren Olav Duun ble født på gården Stein på Jøa; han vokste opp på gården Duun, der det står en støtte til minne om ham.

Ellers kan nevnes Namdalseid kirke, en langkirke i tre oppført i 1858, med 450 plasser. På Otterøya står Otterøy kirke, en åttekantet kirke fra 1858 med 350 plasser. I Fosnes står Dun kirke, en langkirke i tre fra 1949 med 230 plasser og Salen kapell fra 1953 med 204 plasser.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet har et gull elghode mot en rød bakgrunn og viser til elgbestanden i området (Namdalen). Kommuneblomst/plante: furu.

Navnet kommer av elvenavnet Namsen, og os, ‘elveutløp’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aavatsmark, O.S.: Namsos : byens anlæg og utvikling, 1914
  • Krekling, Sigurd: Namsos 1914-1954, 1961
  • Ekker, Johs. & Olav Aune: Soga åt Fosnes heradsstyre, 1951
  • Sandnes, Jørn & Per R. Christiansen: Namdalens historie, 1965-99, 2 b.
  • Brørs, Sturla: Namdalseid; bygd, gard, ætt, 1974

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg