Namsos

Faktaboks

Landareal
777 km²
Innbyggertall
13 113
Administrasjonssenter
Namsos

Kommunevåpen

Namsos er en kommune i Trøndelag fylke som omfatter områdene på begge sider av utløpet av Namsen. I nord omfatter kommunen også områdene rundt Blikkengfjorden og dens armer, samt øyene Otterøya (139 kvadratkilometer), Hoddøy (10 kvadratkilometer) og en del (23 kvadratkilometer) av Elvalandet. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964, da de tidligere kommuner Klinga, Vemundvik, samt Otterøys områder nord for Namsfjorden og Finnangerområdet av Fosnes ble slått sammen med Namsos.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Namsos, Namdalseid og Fosnes kommuner slås sammen senest fra 1. januar 2020. Dette var i tråd med lokale vedtak.

Natur

Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgneis. Denne er dekket av glimmerskifer og glimmergneis fra kaledonsk tid i et belte nordvest-sørvest fra Elvalandets nordspiss til Lødding øst for Blikkengfjorden. Landskapet er kupert med lange åser og fjell gjennomskåret av elvedaler. På fastlandet, særlig i sør, er det store skogområder, hovedsakelig med gran. Omtrent 40 prosent av arealet ligger over grensen for produktiv skog. Høyest er toppene i nord, hvor Vetterhushatten rager høyest med 648 meter over havet på grensen til Overhalla. På Otterøya er det flatere partier. Midt i Namsos tettsted ligger Bjørumsklompen (115 meter over havet), som er byens beste utsiktspunkt.

Bosetning

Tettstedet Namsos (8367 innbyggere i 2017) ligger på nordsiden av utløpet av Namsen. Bebyggelsen strekker seg særlig østover langs Namsen. Tettstedet Bangsund ligger ved Løgnin, en fjordarm fra Namsfjorden mot sør, 14 kilometer sørvest for Namsos. Resten av bosetningen ligger spredt langs kysten på fastlandet, innover Bangdalen og i de flatere partier på Otterøya.

Befolkningen økte jevnt i perioden 1950–1970 med gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig. Senere har veksten vært noe svakere, og i tiårsperioden 1995–2005 hadde kommunen en folketilvekst på 0,2 prosent årlig (mot 0,1 prosent for fylket som helhet). I tiårsperioden 2003–2013 økte befolkningen med 4,9 prosent.

Næringsliv

Namsos. 1) Kommuneadministrasjon. 2) Namsos kirke. 3) Busstasjon. 4) Jernbanestasjon. 5) Kulturhus, Galleri. 6) Statskog. 7) Høgskolen. 8) Namdalsmuseet. 9) Oasen svømmehall.

Namsos av /KF-arkiv ※. NLOD (Norsk lisens for offentlige data)
Namsos sett fra byfjellet Klompen.
av . fri

Namsos vokste frem som utskipingshavn for tømmer og trelast og ble ladested i 1845. Byens videre utvikling var basert på tømmerhandel og sagbruksdrift med Van Severen som den sentrale bedriften. De senere årene har andre industrigrener fått økende betydning, samtidig med at servicenæringene har vokst for å betjene hele Namdalen. I 1974 fikk byen industrivekstanlegg (SIVA) på Spillumstranda sør for Namsen. De største industrigrenene er næringsmiddelindustri med blant annet Synnøve Finden og Gilde Norsk Kjøtt, trevareindustri, verkstedindustri og grafisk produksjon.

Jord- og skogbruket er betydelig, likevel er bare 2,2 prosent av arbeidstakerne sysselsatt innenfor primærnæringene. De beste jordbruksarealene ligger på det brede eidet på Otterøya og i Vemundvik. Viktigste driftsform er storfehold. I 2014 ble det avvirket 25 507 kubikkmeter tømmer (gran og furu). I Namsos ligger hovedkontoret til Statskog SF.

I kommunen utkommer dagsavisen Namdalsavisa.

Samferdsel

Kystriksveien, riksvei 17, går gjennom byen og gir kommunen god forbindelse med Steinkjer-distriktet og Indre Namdalen. Den 435 meter lange Lokkarbrua (riksvei 767) forbinder Otterøya med fastlandet. Riksvei 769 går nordover til Nærøy/Vikna. Kortbaneflyplass på Høknesøra fire kilometer øst for bysenteret. Namsosbanen, en sidelinje fra Grong stasjon på Nordlandsbanen, har de siste årene ligget brakk.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Namsos hører til Trøndelag politidistrikt, Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midtre Namdal samkommune sammen med Fosnes, Namdalseid og Overhalla.

Namsos kommune tilsvarer de fire soknene Klinga, Namsos, Otterøy og Vemundvik i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Namsos til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

UTDANNING

Nord universitet har avdelinger i Namsos med verne- og sykepleierutdanning.

Olav Duun videregående skole i Namsos har ca. 770 elever. Namsos har videre åtte kommunale grunnskoler samt én privat; Namsos Kristne Grunnskole.

Delområder og grunnkretser i Namsos

For statistiske formål er Namsos kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 37 grunnkretser:

  • Spillum: Bangdalen, Lauvhammeren, Spillum, Spillum/Sævik, Klinga
  • Bangsund: Fjær, Bangsund syd, Bangsundstraumen, Selnes, Flakk, Bangsund nord
  • Otterøy/Vemundvik: Røbergvik, Sørenget, Lænn/Havik, Elvalandet, Fosslandsosen, Skomsvoll, Hoddøy, Alte, Finnanger
  • Namsos: Vestbyen 1, Vestbyen 2, Lavika, Midtbyen 1, Midtbyen 2, Østbyen, Vestre Bjørum, Bjørum, Kleppen, Høyknes, Hylla-Breivika-Husmyra 2, Høyknesnes, Fossbrenna, Guldvikmoen, Guldvik, Gullholmstrand, Daltrøa

Historikk og kultur

Namsos by ble lagt øde av brann både i 1872 og i 1897. I april 1940 ble den igjen ødelagt, denne gang av omfattende tyske bombeangrep etter at allierte styrker hadde gått i land for å stanse den tyske fremrykningen. 2. mai oppgav de allierte Namsos, og tyskerne rykket videre nordover. Bare noen få bygninger stod igjen, deriblant den gamle Fogdegården.

Ved gjenreisningen fikk bysenteret en rommelig og tiltalende regulering. Det ligger på Bråholmen ut mot havneanleggene; her er forretninger, kontorer, rådhus og Namsos kirke fra 1960 med frittstående tårn. Kulturhuset (1988) rommer blant annet Nord-Trøndelag fylkesgalleri med blant annet en fast utstilling av Inger Sitter. Nord-Europas trolig største svømmeanlegg i fjell, Oasen, ligger i Namsos. I utkanten av sentrum ligger Namdalsmuseet, friluftsmuseum med blant annet trønderlån og sykehusutstilling. Rock City, et ressurssenter for profesjonell musikk åpnet i 2011, men etter flere år med underskudd på driften er det meste av virksomheten nå avviklet.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet har et gull elghode mot en rød bakgrunn og viser til elgbestanden i området (Namdalen). Kommuneblomst/plante; furu. Kommunenummer: 1703.

Navnet kommer av elvenavnet Namsen, og os, ‘elveutløp’.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aavatsmark, O.S.: Namsos : byens anlæg og utvikling, 1914
  • Krekling, Sigurd: Namsos 1914-1954, 1961

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg