Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Namsos, kommune i Nord-Trøndelag fylke, omfatter områdene på begge sider av utløpet av Namsen. I nord omfatter kommunen også områdene rundt Blikkengfjorden og dens armer, samt øyene Otterøya (139 km²), Hoddøy (10 km²) og en del (23 km²) av Elvalandet. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1964 da de tidligere kommuner KlingaVemundvik, samt Otterøys områder nord for Namsfjorden og Finnangerområdet av Fosnes ble slått sammen med Namsos.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Namsos, Namdalseid og Fosnes kommuner slås sammen senest fra 1. januar 2020. Dette var i tråd med lokale vedtak.

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgneis. Denne er dekket av glimmerskifer og glimmergneis fra kaledonsk tid i et belte nordvest-sørvest fra Elvalandets nordspiss til Lødding øst for Blikkengfjorden. Landskapet er kupert med lange åser og fjell gjennomskåret av elvedaler. På fastlandet, særlig i sør, er det store skogområder, hovedsakelig med gran. Omtrent 40 % av arealet ligger over grensen for produktiv skog. Høyest er toppene i nord (Vetterhushatten 648 moh. på grensen til Overhalla). På Otterøya er det flatere partier. Midt i Namsos tettsted ligger Bjørumsklompen (115 moh.) med vid utsikt.

Tettstedet Namsos (13 010 innb. 2015) ligger på nordsiden av utløpet av Namsen. Bebyggelsen strekker seg særlig østover langs Namsen. Tettstedet Bangsund ligger ved Løgnin, en fjordarm fra Namsfjorden mot sør, 14 km sørvest for Namsos. Resten av bosetningen ligger spredt langs kysten på fastlandet, innover Bangdalen og i de flatere partier på Otterøya.

Befolkningen økte jevnt i perioden 1950–70 med gjennomsnittlig 0,7 % årlig. Senere har veksten vært noe svakere, og i tiårsperioden 1995–2005 hadde kommunen en folketilvekst på 0,2 % årlig (mot 0,1 % for fylket som helhet). I tiårsperioden 2003-2013 økte befolkningen med 4,9 %.

Namsos vokste frem som utskipingshavn for tømmer og trelast og ble ladested i 1845. Byens videre utvikling var basert på tømmerhandel og sagbruksdrift med A/S Van Severen & Co. som den sentrale bedriften. De senere årene har andre industrigrener fått økende betydning, samtidig med at servicenæringene har vokst for å betjene Namdalen. I 1974 fikk byen industrivekstanlegg (SIVA) på Spillumstranda sør for Namsen. De største industrigrenene er næringsmiddelindustri (31 % av industrisysselsettingen 2003) med bl.a. Namdalsmeieriet (Synnøve Finden) og Gilde Norsk Kjøtt (tidl. Bøndernes Salgslag), trevareindustri (23 %), grafisk produksjon (14 %) og verkstedindustri (26 %) med elektronteknisk og jern- og metallindustri.

Jord- og skogbruket er betydelig. De beste jordbruksarealene ligger på det brede eidet ved Otterøy kirke og i Vemundvik. Viktigste driftsform er storfehold. I 2003 ble det avvirket ca. 18 800 m³ tømmer.

I kommunen utkommer dagsavisen Namdalsavisa.

Kystriksveien, Rv. 17, går gjennom byen og gir kommunen god forbindelse med Steinkjerdistriktet og Indre Namdalen. Den 435 meter lange Lokkarbrua (Rv. 767) forbinder Otterøya med fastlandet. Rv. 769 går nordover til Nærøy/Vikna. Sidelinje til Nordlandsbanen fra Grong (godstrafikk). Kortbaneflyplass på Høknesøra fire km øst for bysenteret.

I Namsos er det 8 kommunale grunnskoler og én videregående skole; Olav Duun videregående skole.

I Namsos ligger hovedkontoret til Statskog SF (tidl. Direktoratet for statens skoger), Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag) med avdeling for helsefag.

Namsos hører til Trøndelag politidistrikt, Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midtre Namdal samkommune sammen med FosnesNamdalseid og Overhalla.

Namsos kommune tilsvarer de fire soknene Klinga, Namsos, Otterøy og Vemundvik i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Namsos til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Namsos kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 37 grunnkretser:

  • Spillum: Bangdalen, Lauvhammeren, Spillum, Spillum/Sævik, Klinga
  • Bangsund: Fjær, Bangsund syd, Bangsundstraumen, Selnes, Flakk, Bangsund nord
  • Otterøy/Vemundvik: Røbergvik, Sørenget, Lænn/Havik, Elvalandet, Fosslandsosen, Skomsvoll, Hoddøy, Alte, Finnanger
  • Namsos: Vestbyen 1, Vestbyen 2, Lavika, Midtbyen 1, Midtbyen 2, Østbyen, Vestre Bjørum, Bjørum, Kleppen, Høyknes, Hylla-Breivika-Husmyra 2, Høyknesnes, Fossbrenna, Guldvikmoen, Guldvik, Gullholmstrand, Daltrøa

Namsos by ble lagt øde av brann både i 1872 og i 1897. April 1940 ble den igjen ødelagt, denne gang av omfattende tyske bombeangrep etter at allierte styrker hadde gått i land for å stanse den tyske fremrykning. 2. mai oppgav de allierte Namsos, og tyskerne rykket videre nordover. Bare noen få bygninger stod igjen, deriblant den gamle Fogdegården. Ved gjenreisningen fikk bysenteret en rommelig og tiltalende regulering. Det ligger på Bråholmen ut mot havneanleggene; her er forretninger, kontorer, rådhus og Namsos kirke fra 1960 med frittstående tårn. Kulturhuset (1988) rommer bl.a. Nord-Trøndelag fylkesgalleri med bl.a. en fast utstilling av Inger Sitter. Nord-Europas trolig største svømmeanlegg i fjell, Oasen, ligger i Namsos. I utkanten av sentrum ligger Namdalsmuseet, friluftsmuseum med bl.a. trønderlån og sykehusutstilling. Rock City, et ressurssenter for profesjonell musikk åpnet i 2011, men etter flere år med underskudd på driften er det meste av virksomheten nå avviklet.

Kommunevåpenet (godkjent 1966) har et gull elghode mot en rød bakgrunn og viser til elgbestanden i området (Namdalen). Kommuneblomst/plante; furu. Kommunenummer: 1703.

Navnet kommer av elvenavnet Namsen, og os, 'elveutløp'.

  • Aavatsmark, O.S.: Namsos : byens anlæg og utvikling, 1914
  • Krekling, Sigurd: Namsos 1914-1954, 1961

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.