Flatanger

Faktaboks

landareal:
434 km²
innbyggertall:
1 103
administrasjonssenter:
Lauvsnes
fylke:
Trøndelag
innbyggernavn:
flatangring
målform:
nøytral
kommunenummer:
5049
høyeste fjell:
Beingårdsheia (612 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Flatanger er en kommune i Trøndelag fylke som ligger sørvest for innløpet til Namsfjorden og grenser i sør til Osen og i øst til Namdalseid. Flere korte og krokete fjorder skjærer seg inn i landet, og utenfor ligger en mengde øyer og skjær; 1084 i alt, hvorav Kvernøya, Halmøya og Bjørøya er de største. Fastlandet er sterkt kupert med høyder på 400–600 moh., høyest er Beingårdsheia (613 moh.); andre topper er Rapet (571), Grønnlifjell (565) og Jøssundvarden (564).

Natur

Berggrunnen består av bergarter fra prekambrium, overveiende gneiser av granittisk og migmattisk opprinnelse. I de korte dalene ligger en rekke små vann, og her vokser det også en del skog, for det meste gran. Jordsmonnet er relativt karrig.

Mellom holmer og skjær er det stor rikdom på sjøfugl; måse, teiste, alke, lunde, and, skarv og ærfugl og ørn. Grågås og svaner kan en også se. Av dyr finnes både elg, rådyr, gaupe, rev, hare, ekorn og oter.

Bosetning

Bosetningen ligger spredt langs kysten, hovedsakelig på fastlandet. Folketallet på øyene er lite og har gått sterkt ned de siste årene. I Lauvsnes, kommunens administrasjonssenter og eneste tettsted, bor omkring 40 prosent av kommunens innbyggere. Befolkningen i kommunen har stort sett gått tilbake. Mens kommunen hadde 1764 innbyggere i 1950, så hadde den bare 1119 innbyggere i 2015. I tiårsperioden 2005-2015 sank folketallet med 7,1 prosent, mens i perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 0,1 prosent, mot 8,7 prosent i Trøndelag som helhet.

Flatanger ble 28. januar 2014 rammet av en brann hvor mye bebyggelse strøk med. Brannen startet som en lyngbrann, som i den sterke vinden spredde seg raskt i det tørre landskapet. I alt over 60 bygninger av forskjellig slag brant ned til grunnen. Heldigvis kom ingen mennesker til skade. Verst rammet ble grendene Hasvåg og Småværet.

Næringsliv

Kystlandskap i Flatanger
.
Lisens: fri

Hovednæringer er landbruk, fiske, havbruk og turisme. Jordbruksarealene ligger inne i fjordene. Brukene er relativt små og drives delvis sammen med fiske. Skog er det lite av, og avviklingen var i 2018 var bare 656 m³. Flatanger er en av de største fiskerikommunene i fylket, målt etter ilandbrakt fangst; torskefisket betyr mest. Fiskeoppdrettsnæringen er en svært viktig, og kommunen har flere oppdrettsanlegg. Ellers noe fiskeforedling og metallvareindustri. Turismen er økende; båtturer og fiske i de særpregede havområdene er populært. Det er godt med overnattingsmuligheter i rorbuer og leiligheter.

Samferdsel

Flatanger. Det lille kystsamfunnet Småværet i Sør-Flatanger, ved det værharde Folda.

Av /KF-arkiv ※.

Fv 766 går sentralt gjennom kommunen til Sjøåsen i Namdalseid, hvor den møter Fv 17 med forbindelse videre til Namsos i nordøst og Steinkjer i sørøst. Fra Fjell går Fv 766 via Jøssund og over fjellet mot Svesfjorden og Drageid, samt nordsiden av Bølefjorden.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kommunen har to kommunale grunnskoler; Lauvsnes skole og Utvorda oppvekstsenter. Kommunen har kolefritidsordning, kulturskole og to kommunale barnehager.

Flatanger hører til Trøndelag politidistrikt, Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Namdal regionråd, sammen med Namsos, Leka, Osen, Grong, Høylandet, Namsskogan, Nærøysund, Lierne og Røyrvik.

Flatanger kommune tilsvarer soknet Flatanger i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Flatanger til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Flatanger

For statistiske formål består Flatanger kommune (per 2019) av ett delområde med ti grunnkretser: Utvorda, Sitter, Lauvsnes østre, Lauvsnes vestre, Dahle, Oppland, Sørnesset, Vik, Hilstad og Einvika.

Historikk og kultur

Ved munningen av Namsfjorden nord i kommunen ligger kystfortet Utvorda, som er et festningsanlegg fra andre verdenskrig. Dette er restaurert, og omkring er det et utmerket turområde. Flatanger har to kirker, Løvøy og Vik, bygd i henholdsvis 1871 og 1873.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har tre innbøyde sølv sparrer mot en grønn bakgrunn; symboliserer båtbauger sett forfra. Kommuneblomsten er østersurt.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hylland, Julian: Flatangerboka, [1962]
  • Landre, Arnt: Øyfolket i Flatanger, [1996]-, 2 b. (b. 2, 1999, med hovedtittel: Fastlandsfolket i Flatanger), isbn 82-994824-0-2

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg