Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Akershus fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Nittedal, kommune i Akershus fylke, nabokommune til Oslo i nordøst; omfatter det meste av Nitelvas dalføre og det nærmeste av åsene på begge sider. Disse hører til Nordmarka i vest, Lillomarka og Gjelleråsen i sørvest og sør og Romeriksåsene i øst.

Åsene i vest hører til Oslofeltets magmatiske bergarter (granitt, syenitt). Hit hører også åsene i øst i nordre del av kommunen. Lenger sør består berggrunnen på østsiden av grunnfjellsgneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Enkelte lokale forekomster av kambrosiluriske sedimenter, f.eks. vest for Nitelva i søndre del av kommunen.

I selve dalen er det marin leire og sand opp til 190 moh. Dette er også grensen for det meste av jordbruksbebyggelsen.

Etter at Gjøvikbanen 1902 var ført fra Oslo over skogen til vestsiden av Nittedal, vokste det her opp villabebyggelser, særlig ved Nittedal stasjon. Etter 1950 er ny tettbebyggelse vesentlig kommet nær Hadelandsveien (Rv. 4) nærmere dalbunnen, bl.a. ved SlattumRotnes og ved Tøyen i Hakadal. Ca. 3/4 av kommunens befolkning bor i den søndre halvdel av kommunen. Tettbebyggelsen i sør (8708 innb. 2005) med bl.a. Slattum utgjør en del av Oslo tettsted.

Lenger nord ligger tettstedene Rotnes (4705 innb. 2005), Åneby (1373 innb.), Løvstad (1540 innb.) og Grønvoll (1530 innb.).

Folketilveksten i Nittedal har vært betydelig helt siden siste krig, i perioden 1995–2005 hadde kommunen en folketilvekst på 17,7 % (13,8 % for fylket som helhet i samme periode).

Jordbruket i Nittedal har hovedvekt på korndyrking, som utgjør knapt 3/4 av jordbruksarealet. Storfeholdet har gått meget sterkt tilbake, men det holdes en del høner. I Nordmarka eier Løvenskiold-Vækerø betydelige skogarealer, ellers mest gårdsskog. Avvirkningen lå 2003 på 27 500 m3.

En vesentlig del av industrien finnes langs Hadelandsveien, særlig i søndre del av kommunen. Klart viktigste bransje er næringsmiddelindustri (bl.a. Ringnes AS og Diplom-Is AS) med 69 % av industrisysselsettingen. Andre viktige bransjer er grafisk industri (13 %) og verkstedindustri (12 %). Pukkverk og torvstrøfabrikk. Om lag 70 % av yrkestakerne hadde 2001 arbeid utenfor kommunen, hvorav 54 % i Oslo.

Avisen Varingen utkommer to ganger ukentlig.

Gjennom Nittedal går Rv.4 på vestsiden av Nitelva. På Gjelleråsen nær grensen mot Oslo i sør tar Rv.22 av sørøstover til Lillestrøm og videre via Fet til Østfold. Gjennom dalen på østsiden av elven går en fylkesvei fra Rotnes til Fuglåsen via Grønvoll.

Gjøvikbanen går gjennom Nordmarka og kommer inn i Nittedal omtrent midt i dalen. De store boligområdene i sør er dermed uten jernbaneforbindelse.

Nittedal har videregående skole. Nord for Hakadal kirke ligger Glittreklinikken, som er et rehabiliteringssykehus for hjerte- og lungesyke.

Nittedal hører til Øst politidistrikt, Nedre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Romerike regionråd sammen med Aurskog-HølandFetLørenskogRælingen,Skedsmo og Sørum.

Nittedal kommune tilsvarer de to soknene Hakadal og Nittedal i Nedre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nittedal til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

For statistiske formål er Nittedal kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 64 grunnkretser:

  • Nordre Hakadal: Elnes, Hakadal verk, Burås, Fuglåsen, Mørk, Kappelsrud
  • Søndre Hakadal: Løvstad, Varingskollen, Døli, Brannfjellet, Bliksrudhagen, Bliksrud, Bliksrudbakken, Åneby, Rulse, Strøm, Myrer, Kirkeby, Kirkerud, Tøyen, Tøyenhaugen
  • Rotnes: Ørfiske, Tumyrhaugen vest, Tumyrhaugen øst, Sørlihaugen, Myrerskogen, Utheim, Rønningen, Huseby, Nygård, Nedre Nygård, Øvre Bjertnes, Bjertnes, Rotneshagen, Sagerud, Mo, Gaustad, Ask
  • Slattum: Skøyen, Kjul, Rudstein, Hauger, Bjønndalen, Romstjern, Åsheim, Midtskogen, Gulskytta, Brennakollen, Glanerud, Skysetskogen, Brenninghaugen, Markerud, Li, Likollen, Åslia, Ås, Nedre Skyset, Øvre Skyset, Dal, Holm
  • Gjelleråsen: Putten, Skillebekk, Mortetjernshøgda, Bøler

I Hakadal lå Hakadals verk, tidligere jernverk, antakelig Norges eldste, i drift fra ca. 1550 til 1868; bygningene eies nå av Løvenskiold-Vækerø AS.

Hakadal kirke er bygd ca. 1610. En middelalderkirke har muligens stått på samme tomt som nåværende kirke, antakelig nedlagt på 1500-tallet. Funn på kirkegården og muntlige tradisjoner vitner om at noen av Karl 12s dragoner er gravlagt på Hakadal kirkegård, etter kamp med hadelendinger ved Bjørgeseter 1716.

Nittedal kirke er ei langkirke i tre bygd 1869 og tegnet av arkitekt J. W. Nordan. Altertavle og prekestol fra midten av 1600-tallet. Kirkens sydvegg står på sydmuren til en tidligere middelalderkirke, mens resten av murene fra denne kirken er bevart i bortimot en meters høyde under nåværende gulv. Middelalderkirken var opprinnelig i hugget kalkstein og revet i 1868.

Alpint skisenter i Varingskollen som går opp i 546 moh.

Kommunevåpenet, som ble godkjent 1987, har en sølv tvillingstreng skråstilt venstre–høyre mot en grønn bakgrunn; illustrerer bl.a. kommunikasjonslinjene gjennom kommunen (jernbanen og riksveien).

Navnet er etter elven Nitta.

  • Kirkeby, Birger: Bygdebok for Nittedal og Hakadal, 1965–68, 2 b., Finn boken

  • Kirkeby, Birger: Epoker av Nittedals historie, 2003- 2005, 3 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.