Plassering

KF-bok. begrenset

Lebesby, kommune lengst mot nord i Finnmark fylke. Kinnarodden lengst nord på Nordkinnhalvøya, på grensen mot Gamvik kommune, er det nordligste punkt på det europeiske fastlandet (71° 8ʹ 2ʹʹ nordlig breddegrad).

Lebesby ligger på begge sider av Laksefjorden, og omfatter i sør den nordlige del av Finnmarksvidda som kalles Laksefjordvidda. I overgangen mellom fjord og vidde går Gáisene, en fjellrekke med Rásttigáisá som det høyeste punkt i kommunen på 1066 moh. Nord for Gáisene preges landskapet av platåer med 400 meters høyde, som er innskåret av fjorder og daler, og har en helling mot nord.

Berggrunnen i Lebesby tilhører Gáisedekket med sandstein, skifer og dolomitt. Denne formasjonen strekker seg fra indre Porsangen mot øst, helt utover Varangerhalvøya. Det foregår drift på skifer i Laksefjordens sørøstlige del. Det er oppdaget forekomst av kobberkis i området, men denne er ikke i drift.

Ytterst på Sværholthalvøya, på grensen mot Nordkapp kommune, ligger fuglefjellet Sværholtklubben, et kjent landemerke. Oksvågskogen, syv kilometer øst for Kjøllefjord, er verdens nordligste bjørkeskog. Adamsfjord naturreservat er et fjære- og gruntvannsområde og et viktig rasteområde for våtmarksfugl.

Kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Kjøllefjord på vestsiden av Nordkinnhalvøya, har 70 % av bosetningen. Resten av befolkningen bor rundt Laksefjorden, hovedsakelig i den sørlige del i grendene Lebesby, Ifjord, Kunes og VeidnesSværholthalvøya. Vidda sør for Laksefjorden er ubebodd. Folketallet i Lebesby var i vekst frem til 1950-årene, men har senere gått betydelig tilbake. I tiårsperioden 2001-2011 er folketallet gått tilbake med 12 %, mot 1 % for fylket som helhet. 

Fiske og fiskeforedling i Kjøllefjord utgjør hovednæringen i Lebesby. Fiskeflåten består for det meste av mindre kystfartøyer. Viktigste fiskeslag som bringes til land er torsk, dernest hyse og sei. I kommunen er det også et par fiskeoppdrettsanlegg og noe jordbruk i bygdene ved Laksefjorden. Til botnen av Laksefjorden og halvøyene på begge sider av fjorden går viktige flytteleier for reindrift, der det er viktige beite- og kalvingsområder.

Lebesby er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 233 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 225 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Adamselv kraftverk (i drift fra 1973). Veidneselva på Sværholthalvøya og Storelva med utløp innerst i Laksefjorden er begge varig vernet mot kraftutbygging.

Kjøllefjord har anløp av Hurtigruta. Gjennom kommunens sørlige del går Rv.98 med veitrasé fra Storelva og østover til Veiskarvannet med bru over Storelva. Ved Ifjord går Rv.888 nordover til Mehamn; fra denne tar Rv.894 av til Kjøllefjord. Det går ferge om vinteren mellom Kjøllefjord og Kalak dersom Rv.888 stenges. To ganger årlig stenges Rv.888 mellom Bekkjarfjord og Hopseidet i forbindelse med reinflytting.

Kjøllefjord har videregående skole, helsesenter og svømmehall. 

Lebesby hører til Finnmark politidistrikt, Øst-Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med BerlevågBåtsfjordGamvikNessebySør-VarangerTanaVadsø og Vardø.

Lebesby er del av Midt-Finnmark næringsregion sammen med KarasjokKautokeinoNordkapp og Porsanger.

Lebesby kommune tilsvarer soknet Lebesby i Hammerfest prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lebesby til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

For statistiske formål er Lebesby kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Kjøllefjord østre, Kjøllefjord vestre, Dyfjord, Kifjord/Normanset/Mårøyfjord, Torskefjord/Bekkarfjord, Lebesby, Ifjord, Friarfjord/Adamsfjord, Laksefjordbotn/Kunes, Veidnesklubben/Godviknes, Vadasbaksæibos, Gappatvarri, Eretoaivit og Vuonjalrassa.

Oksevåg Landstasjon lå frem til 1903 innerst i Oksfjorden nordvest på Nordkinnhalvøya med rester etter hvalfangststasjon. I Kjøllefjord ligger Foldal-bruket med tidligere trandamperi. Kjøllefjord kirke er en langkirke i stein, som er tegnet av arkitekt Finn Bryn med glassmalerier av Per Vigeland (1951).

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en deling av gull og svart ved tredobbelt tindesnitt med to tinder; illuderer fjellformasjonen Finnkirka lengst vest på Nordkinnhalvøya.

  • Fossen, Asbjørn: Nord-øst i Finnmark : liv eller død?, 2006, isbn 82-996390-6-9, Finn boken
  • Gulla Nyheim Gramstad: Med hjertet i Finnmark. 2015.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.