Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Akershus fylke.

KF-bok. begrenset

Asker. Minnestøtte over I. C. Vogelius. Prinsehaugen, Prestegården og Asker kirke i bakgrunnen.

KF-arkiv. fri

Asker, kommune i Akershus fylke som grenser mot Buskerud i vest og sør. Kommunen ligger på vestsiden av Indre Oslofjord, som adskiller kommunen mot Nesodden. Det er Norges 11. største kommune etter folketall. Asker, Røyken og Hurum kommuner har inngått intensjonsavtale om å slå seg sammen til Asker kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Avtalen fikk støtte fra fylkesmannen i september 2016 og skal voteres i Stortinget.

Askerlandet hever seg fra VestfjordenIndre Oslofjord og opp til Vestmarka med SkaugumåsenVardåsen og Bergsåsen. Kommunens høyeste punkt er Hagahogget i nord på 458 moh. I sør når Brennåsen opp i 360 moh. 

Bosetningen i Asker er konsentrert til de lavereliggende partier langs Drammenbanen og Drammensveien, samt kysten sørover til Slemmestad og strøkene langs jernbanen fra Asker stasjon til Heggedal. Kommunens administrasjon ligger i Asker sentrum, som sammen med den øvrige tettbebyggelsen i kommunen utgjør en sammenhengende tettbebyggelse vestover fra Oslo og hører til Oslo tettsted. Det har vært en betydelig utbygging av kommunen med en firedobling av folkemengden 1954–2003, og Asker er per 2014 nr 11 av landets kommuner etter folketall.

Trass i sterk utbygging er Asker ennå en betydelig jordbrukskommune. Hagebruk er av særlig betydning. Asker har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster, både på friland og under glass. Husdyrholdet betyr relativt lite.

Av kommunens arbeidsplasser er 14 % i industri (2001). Viktigste bransje er elektroteknisk industri med nesten halvparten av industriens sysselsatte. For øvrig har Asker en betydelig petroleumsbasert og databasert høyteknologivirksomhet, og bygda er derfor kallt Engineering Valley. Blant de største bedriftene er TGS NopecNycomedTomra Systems og Ericsson. Ellers finnes omfattende forretningsdrift og annen service. IKEA bygget et varehus på Nesbru i 1963 og i 1975 ble det flyttet til Slependen. Flere kjøpestentre; Trekanten, Liertoppen, Holmensenteret. I 2001 arbeidet 61 % av de yrkesaktive utenfor kommunen og av disse arbeidet halvparten i Oslo.

Gjennom Asker går E18 Drammensveien. Riksveier tar av fra denne ved Nesbru sørover til Slemmestad på Rv.165 og fra Asker sentrum sørover til Heggedal og Røyken på Rv.167.

Asker stasjon åpnet 1872 og ombygget 2003-06 da stasjonen ble utvidet fra 2 til 4 spor. Fra Oslo går  Drammenbanen  gjennom Asker stasjon i dobbeltsporet linje og videre gjennom jernbanetunnel på 10,7 km til Lier og videre til Drammen. Spikkestadbanen går fra Asker stasjon til Spikkestad i Røyken. Gardermobanen Flytoget Asker–Oslo S–Gardermoen. Dobbeltspor går Asker–Skøyen på Askerbanen. Stasjonen betjente 2,3 millioner passasjerer i 2012.

Kommunens administrasjon ligger i Asker sentrum. Kommunen har tre videregående skoler. I kommunen er det ellers psykiatriske sykehus på Blakstad og Dikemark.

Asker hører til Oslo politidistrikt, Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagsmannrett.

Asker er del av Akershus Vest næringsregion sammen med Bærum.

Asker kommune tilsvarer de fem soknene Asker, Heggedal, Holmen, Vardåsen og Østenstad i Asker prosti (Oslo bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Asker til Aker og Follo fogderi i Akershus amt.

For statistiske formål er Asker kommune (per 2016) inndelt i 16 delområder med til sammen 98 grunnkretser.

Ved Asker kirke, like nord for sentrum, ligger flere gravhauger fra eldre jernalder. Kirken er fra 1879, og har rikt inventar fra 1720-årene. Asker museum ligger like i nærheten sammen med Hulda og Arne Garborgs hjem, og Labråten, utgjør en del av museet. Under Skaugumåsen nord for Asker stasjon ligger Skaugum gård, som er kjent fra middelalderen og er i dag kronprinsparets bolig. Kystkultursenter ligger i VollenOslofjordmuseet. Heggedal hovedgård fra 1830-årene ble fredet i 1975. Nytt kulturhus sto ferdig i Asker sentrum 2004.

Føyka i Asker sentrum har fotballbane og skøytebane. Risenga idrettspark omfatter Askerhallen, svømmehall, skøytebane og fotballbane. Vardåsen skisenter.

De første bosetningene oppsto i Asker etter siste istid og de første gårdene i jernalder. De neste tusen år ble det bygget 30-40 gårder, men de fleste av disse ble lagt øde under svartedauden. På 1600- og 1700-tallet var jernutvinning en viktig industri.

Heggedal fikk jernbane i 1872 og etter dette betydelig industri; etterhvert ble isskjæring og frukt- og bærdyrking betydelige næringsgrener. På 1900-tallet vokste det frem et kunstnermiljø med bl. a. Tilla og Otto Valstad. Bygda utviklet seg også fra et bondesamfunn til å bli en småby.

Kommunevåpenet ble vedtatt 1975 og har tre sølv «askekaller» mot grønn bakgrunn. Slike asketrær, skåret ned i omtrent mannshøyde, var i eldre tider et velkjent syn i kommunen.

  • Bakken, Tor Chr., red.: Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon, 2008, isbn 978-82-573-1534-4, Finn boken
  • Borgen, Per Otto: Asker og Bærum leksikon, 2006, isbn 978-8-291-64910-8,Finn boken
  • Hanssen, Kåre V. & Ingerid Christensen: Lokalhistorisk bibliografi for Asker og Bærum, 1982 (Tillegg og register, 1984)
  • Mamen, Hans Christen: Askers historie, 1965
  • Mamen, Hans Christen: Det var en gang - på våre kanter, 1992-96, 5 b.,Finn boken
  • Nilsen, Karl: Askermotiver, [1991?]-99, 3 b., isbn 82-90095-07-4, Finn boken
  • Torgersen, Halvard: Asker: bidrag til bygdas gårdshistorie, 2. utg., 1941 (Tillegg: Sjømannsstanden i Asker 1814-1905 av Ola Holst, 2003 )
  • Tønnesson, Kåre, red.: Askers og Bærums historie, 1982-84, 3 b., isbn 82-00-06346-1, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.