Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Lund, kommune i Rogaland fylke, helt sørøst i Dalane og med grense til Vest-Agder. Lund omfatter vestbredden av det store Lundevatnet og dal- og heiområdene nord og vest for dette, blant annet Drangsdalen og Storånis dalfører, likeledes øvre del av Sokndalsvassdraget og Teksåna i Hellelandsvassdraget i nordvest (Heskestad sogn).

Lund fikk sine nåværende grenser i 1965 da en del av den tidligere Heskestad kommune, det nåværende Heskestad sogn, ble tillagt. Kommunen grenser i nordøst til Sirdal og i øst til Flekkefjord, begge i Vest-Agder, i sørvest til Sokndal og i vest og nord til Eigersund.

Berggrunnen består vesentlig av gneis, i heiområdet vest for Lundevatnet anortositt, og helt i nordvest noritt, alt av grunnfjellsopprinnelse. Landskapet er svært kupert, med en mengde smådaler og vann. Det er lite løsmasser utenfor dalene, og mange steder har heiene et goldt preg, særlig der anortositten dominerer. De høyeste områdene finner man i heiene i nordøst med Lindtjørnsknuten (731 moh.), nær grensen til Sirdal kommune.

En stor del av Lunds befolkning bor i kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Moi, som 2016 hadde 1998 innbyggere Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 62 prosent mot 88 prosent i hele fylket.

Befolkningen ellers er særlig konsentrert til Storånas dalføre nord for Hovsvatnet og i dalføret med E 39 og Sørlandsbanen (området Ualand/Heskestad) i vest.

Lund hadde nedgang i folketallet fra krigens slutt frem til 1970-tallet. Siden viste det vekst i et par tiår, så stagnasjon, men viste ny vekst fra midt på 1990-tallet. I tiårsperioden 2007-17 økte det med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot 1,6 prosent i fylket som helhet.

Industri er viktigste næringsvei i Lund med 33 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 39 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Trelast- og; trevareindustri er helt dominerende bransje med 92 prosent av industriens sysselsetting; i denne sammenheng merkes særlig landets største vindusfabrikk (NorDan Johs. Rasmussen AS).

Jordbruket er i det alt vesentlige et husdyrbruk, vesentlig storfe og sau, samt noe hønsehold. Næringen omfatter sju prosent av kommunens arbeidsplasser.

Lund er relativt beskjeden som kraftkommune med en samlet maskininstallasjon på 15,6 MW og en midlere årsproduksjon på 56 gigawattimer (GWh) fordelt på 12 kraftverk per 2016. Produksjonen foregår i Sokndals- og Siravassdragene.

Av Lunds yrkesbefolkning har 29 prosent arbeid utenfor kommunen, i alt åtte prosent i kommunene på Jæren, inkludert Stavanger, sju prosent i både Eigersund og Flekkefjord og i alt tre prosent i de andre kommunene i Dalane (2016).

E 39 og Sørlandsbanen danner ryggraden i kommunens kommunikasjonsnett. Fv. 501 går sørover fra E 39 i Heskestad til Hauge i Dalane i Sokndal kommune.

På Moi ligger Lundheim folkehøyskole og en fylkeskommunal institusjon for ungdom. I Hovsherad ligger Eik jordstasjon for satellittkommunikasjon.

Lund hører til Sør-Vest politidistrikt, Dalane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionråd Dalane sammen med Bjerkreim, Eigersund og Sokndal.

Lund kommune tilsvarer de to soknene Heskestad og Lund i Dalane prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lund til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Lund kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 13 grunnkretser:

  • Moi: Eike, Skåland, Eikeland-Lundestranda, Skulevold, Haukland, Auelandsstranda
  • Hovsherad: Hove, Rusdal, Eik
  • Ualand: Sandsmark, Refsland, Ualand, Eide

Ved Lund kirke ligger bygdemuseum og restaurert husmannsplass. Ved Vigelandsvatnet i nordøst er det avdekket rester av et stort jernvinneanlegg. Lund kirke er en langkirke i laftet tømmer og med nyklassisistisk eksteriør, bygd 1812. Heskestad kirke er en langkirke i tre, bygd 1904.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre gull eikenøtter i trepass mot en grønn bakgrunn; illustrerer tradisjon og fremtid.

Navnet er et gårdsnavn (prestegården), kommer av norrønt lundr, 'lund, liten skog'.

  • Hadland, Arne: Lunds historie i ord og bilder, 1991, Finn boken
  • Mehus, I. & Olav Heskestad: Lunds historie, 1961–86, 2 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.