Lund

Berggrunnen består vesentlig av gneis, i heiområdet vest for Lundevatnet anortositt, og helt i nordvest noritt, alt av grunnfjellsopprinnelse. Landskapet er svært kupert, med en mengde smådaler og vann. Det er lite løsmasser utenfor dalene, og mange steder har heiene et goldt preg, særlig der anortositten dominerer. De høyeste områdene finner man i heiene i nordøst med Lindtjørnsknuten (731 meter over havet), nær grensen til Sirdal kommune.

Kaldeste måned er februar med normal på –0,2 °C, og varmeste måned er juli med normal på 15,3 °C. Mest nedbør er det i desember med normal på 325,0 millimeter, og minst er det i mai med normal på 111,4 millimeter. Målingene er fra Eik – Hove målestasjon.

En stor del av Lunds befolkning bor i kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Moi, som i 2020 hadde 1923 innbyggere Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 60,5 prosent, mot 88 prosent for fylket som helhet.

Befolkningen ellers er særlig konsentrert til Storånas dalføre nord for Hovsvatnet og i dalføret med E39 og Sørlandsbanen (området Ualand/Heskestad) i vest.

Lund hadde nedgang i folketallet fra slutten av andre verdenskrig frem til 1970-tallet. Siden viste det vekst i et par tiår, deretter stagnasjon, men hadde ny vekst fra midten av 1990-tallet. I tiårsperioden 2007–2017 økte det med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig, mot 1,6 prosent i fylket som helhet.

Industri er viktigste næringsvei i Lund med 33 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 39 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Trelast- og; trevareindustri er helt dominerende bransje med 92 prosent av industriens sysselsetting; i denne sammenheng merkes særlig landets største vindusfabrikk (NorDan Johs. Rasmussen AS).

Jordbruket er i det alt vesentlige et husdyrbruk, særlig storfe og sau, samt noe hønsehold. Næringen omfatter sju prosent av kommunens arbeidsplasser.

Lund er en relativt beskjeden kraftkommune med en samlet maskininstallasjon på 15,6 MW og en midlere årsproduksjon på 56 gigawattimer (GWh) fordelt på tolv kraftverk per 2016. Produksjonen foregår i Sokndals- og Siravassdragene.

Av Lunds yrkesbefolkning har 29 prosent arbeid utenfor kommunen, i alt åtte prosent i kommunene på Jæren, inkludert Stavanger, sju prosent i både Eigersund og Flekkefjord og i alt tre prosent i de andre kommunene i Dalane (2016).

E39 og Sørlandsbanen danner ryggraden i kommunens kommunikasjonsnett. Fylkesvei 501 går sørover fra E39 i Heskestad til Hauge i Dalane i Sokndal kommune. Fylkesvei 4258 går nordover fra Moi til fylkesvei 42 i Sirdal.

På Moi ligger Lundheim folkehøgskole og en fylkeskommunal institusjon for ungdom. I Hovsherad ligger Eik jordstasjon for satellittkommunikasjon.

Lund hører til Sør-Vest politidistrikt, Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionråd Dalane sammen med Bjerkreim, Eigersund og Sokndal.

Lund kommune tilsvarer de to soknene Heskestad og Lund i Dalane prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lund til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

Lund kirke er en langkirke i tre fra 1812 i laftet tømmer og med nyklassisistisk eksteriør. Ved kirken ligger Lund bygdemuseum og en restaurert husmannsplass, samt det gamle bedehuset Fjellhaug. Der er også en historisk frukthage underlagt Nordisk genbank. Ved Vigelandsvatnet i nordøst er det avdekket rester av et stort jernvinneanlegg. Heskestad kirke er en langkirke i tre, bygd i 1904.

Veien over Tronåsen er en kjent historisk veistrekning. Det var den første som ble bygd for hjulkjøretøy mellom Stavanger og Oslo. Strekningen ligger på grensen mellom Lund og Flekkefjord. Det er en bratt og smal slyngvei, ferdig i 1844 etter mer enn 50 års arbeid, som del av Vestlandske hovedvei. Største stigning er 1:3 med åtte slyng på Moi-siden, tre mot Sira. Veien var i bruk frem til 1945, da jernbanen ble lagt i tunnel og jernbanesporet kunne bli veitrasé. Strekningen var en beryktet del av Rally Monte Carlo i 1931. Når bommen er åpen, normalt fra 1. mai til 30. september, kan veien kjøres på eget ansvar.

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har tre gull eikenøtter i trepass mot en grønn bakgrunn; illustrerer tradisjon og fremtid.

Navnet er et gårdsnavn (prestegården), kommer av norrønt lundr, ‘lund, liten skog’.

• Rogaland
• Norges geografi

• Lund kommunes hjemmesider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Lund

• Hadland, Arne: Lunds historie i ord og bilder, 1991, Finn boken
• Mehus, Ingjald og Heskestad, Olav: Lunds historie, 1961–1986, to bind, Finn boken