Panorama over Bodø. Av . CC BY NC ND 2.0

Bodø

Faktaboks

Landareal
1 311 km²
Innbyggertall
52 803 (2022)
Administrasjonssenter
Bodø
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
bodøværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
1804
Høyeste fjell
Lurfjelltinden (1284 moh.)

Kommunevåpen

Bodø. 1) Rådhus. 2) Nordlandsmuseet. 3) Bodø domkirke. 4) Busstasjon. 5) St. Eysteins kirke. 6) Fylkeshuset. 7) Bodø videregående skole. 8) Politi. 9) Jernbanestasjon.

Av /Store norske leksikon ※.
Kart
/Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Bodø er en kommune i Nordland fylke. Kommunen omfatter vestre del av halvøya mellom Sørfolda og Saltfjorden/Skjerstadfjorden, samt fjord- og fjelltraktene på sørsiden av fjorden fra Beiarkjeften i vest til Helligvika i øst. Bodø omfatter også øyene i havet vest for bysenteret.

Bodø grenser til Sørfold i nordøst, Fauske i øst, Saltdal i sørøst, Beiarn i sør og Gildeskål i sørvest. Grensen mot Steigen går i Folda i nord.

Natur og geologi

Landskapet i Bodø kommune er meget variert. Mot storhavet i vest finnes en rekke øyer og holmer, de fleste små og flate og noen til dels skogkledde, samt den større og berglendte øya Landegode. Nesten entredjedel av arealet i kommunen befinner seg under 60 meter over havet. Disse partiene med strandflate som i stor grad består av marin leire og sand, flere steder også av skjellsand, er ofte dekket av store myrstrekninger. Strandflaten er særlig bred på Bodøhalvøya der Bodø sentrum ligger, og finnes ellers i smale belter langs kysten og på øyene.

Fra strandflaten er det en brå overgang til høye fjellpartier, dels avrundede, og dels med ville og spisse tinder av alpin karakter. Saltfjorden og dens fortsettelse mot øst, Skjerstadfjorden, deler kommunen i to. På sørsiden ligger de vakre og ville Børvasstindan med topper som rager opptil 1177 meter over havet. På grensen til Beiarn i sørvest ligger kommunens høyeste fjell, Lurfjelltinden (1284 meter over havet).

I nord skjærer Mistfjorden seg tvers gjennom nærmest hele kommunen, i retning fra vest mot øst. Den er omkranset av ville fjellpartier opptil 1154 meters høyde (Breiviktinden). I sør skjærer Beiarkjeften, Beiarfjordens ytre del, og Misværfjorden seg sørover fra henholdsvis Saltfjorden og Skjerstadfjorden.

Berggrunnen består for en stor del av granitter av prekambrisk alder, sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Dette ser man blant annet omkring Heggmovatnet og Mistfjorden i nord, og på øyene Landegode og Bliksvær.

På Bodøhalvøya og det meste av Kjerringøy i nord, samt i de sørlige og sørøstlige delene av kommunen er sedimentære bergarter av kambrosilurisk alder svært utbredt, og disse er også sterkt omdannet i kaledonsk tid. I disse områdene dominerer glimmerskifer og glimmergneis. Ellers finnes det kalkstein, blant annet på Tverlandet og innenfor botnen av Misværfjorden, og dypbergarter som granitt og kvartsdioritt på Straumøya og i området vest og sørvest for Misværfjorden.

Bodø har midnattssol i perioden 31. mai – 12. juli.

Verneområder

I alt har 23 naturområder helt eller delvis i Bodø kommune statlig vern (per 2020). Av disse er to nasjonalparker (Sjunkhatten og Saltfjellet-Svartisen), tre er landskapsvernområder (Gåsvatnan, Strandåvassbotn og Østerdalen), ett er marint verneområde (Saltstraumen), to dyrefredningsområder (Karlsøyvær og Bliksvær) og 15 er naturreservater.

Klima

Bodø kommune ligger værutsatt til i havgapet mot vest, der Vestfjorden fører til jevnlig påfyll av vind og nedbør. Det er tradisjonelt kystklima i kommunen, som grenser mot innlandsklima i øst/sørøst.

Årsnedbøren i 2020 lå på 1212 millimeter. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet, som de siste hundre årene har ligget på rundt 900 millimeter.

Kystklimaet sørger for at kommunen har en relativt kjølig helårstemperatur. Middeltemperaturen i Bodø er registrert fra år 1868 og framover til i dag, og ligger på 4,7 °C i gjennomsnitt. Høyeste temperatur ble målt i 2019 til 30,7 °C, og laveste temperatur finner man tilbake i 1966, hvor det ble målt –18,5 °C.

Bosetning

Bodø by sett fra sydøst, med øya Landegode i bakgrunnen. Bak Landegode ligger Vestfjorden og Lofoten.
Bodø
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Etter andre verdenskrig og fram til i dag har Bodø vært preget av en kraftig vekst i bosetning og folketall. I perioden 1946–2021 er folketallet mer enn tredoblet, til tross for en klar nedgang i folketallet i to av de tre kommunene (Kjerringøy og Skjerstad) som i denne perioden ble en del av Bodø kommune. Likeledes har det vært nedgang i folketallet i flere av utkantene i den tredje kommunen som i dag utgjør en del av Bodø – Bodin – som spesielt viser i flere av bygdene sør for Saltfjorden og på øyene i havet utenfor bysenteret.

I tiårsperioden 2011–2021 økte folketallet i Bodø med gjennomsnittlig 1 prosent årlig mot 0,3 prosent i fylket som helhet. Bodø hadde i denne perioden størst vekst blant kommunene i fylket.

Av Bodøs befolkning bor 80,6 prosent i tettstedet Bodø, mens rundt 10,3 prosent er bosatt i de to andre tettstedene i kommunen (Løding og Løpsmarka). Dette gir kommunen en samlet tettstedsandel i befolkningen på mer enn 90 prosent, mot 71 prosent i Nordland som helhet (2020).

Tettstedet Bodø (42 351 innbyggere i 2021) har etter hvert vokst utover fra det gamle sentrum langs to akser; mot øst og nord. Lenger øst ligger Tverlandet med tettstedet Løding (3143 innbyggere i 2021) som har en rekke sentrumsfunksjoner. Om lag seks kilometer nord for sentrum ligger tettstedet Løpsmarka (2291 innbyggere i 2021). Ellers er bosetningen spredt i en rekke mindre grender, så som Skaug og Kjerringøy i nord, henholdsvis sør og nord for Mistfjorden, Straumen og Tuv ved Saltstraumen, Breivik på sørsiden av Skjerstadfjorden og Misvær, Støvset og Skjerstad ved Misværfjorden. Etter mangeårig tilbakegang utgjør det samlede folketallet i 2021 på øyene i havet utenfor bysenteret, herunder Landegode, Helligvær, Bliksvær og Givær, totalt 159 innbyggere.

Næringsliv

Kronologi - Bodø

1240

Bodin kirke bygges

1604

Lensherre-/Amtmannsgåden Bodøgård står ferdig

1816

Bodø etableres som kjøpstad

1916

Bodø/Glimt etableres som "Glimt"

1917

Idrettsklubben Grand Bodø etableres

1956

Bodø Domkirke innvies

1982

St. Eysteins kirke innvies

2002

Avisa Nordland ser dagens lys

2014

Kulturkvartalet Stormen åpnes

Bodø er Nord-Norges nest største by og har utviklet seg til å bli et betydningsfullt handels-, service-, administrasjons-, utdannings- og kommunikasjonssenter. Dette preger sysselsettingen i kommunen med bare 1,4 prosent av arbeidsplassene i primærnæringene og 13,1 prosent i sekundærnæringene (industri og bergverk og bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning) mot henholdsvis 5 og 20 prosent i fylket som helhet (2020). Tilsvarende er 86 prosent av arbeidsplassene i Bodø i tertiærnæringene (servicenæringene) mot 75 prosent i Nordland.

Bodøs relativt beskjedne industri er preget av små og mellomstore bedrifter og har hovedvekt på verksted- (særlig metallvare- og maskinindustri) samt næringsmiddelindustri.

Bodø er relativt beskjeden som kraftkommune. Per 2021 var i alt seks vannkraftverk utbygget, med en samlet midlere årsproduksjon på 136,8 GWh. Nesten all denne produksjonen skjer i de to største verkene, Heggmoen (56,1 prosent) og Oldereid (38,2 prosent) – se egne artikler om henholdsvis Heggmoelva og Oldereidelva.

Jordbruk har betydning for kommunens ytre deler og baseres på husdyrhold med produksjon av melk og kjøtt, samt noe potet- og grønnsakdyrking. Jordforsk har en avdeling i Bodø. Fiske er av særlig betydning for enkelte steder som Kjerringøy og øyene utenfor byen. Båtene hjemmehørende i Bodø ilandbrakte i 2020 fangster til en verdi av 382,3 millioner kroner, hvorav vel mesteparten er pelagisk fangst. Av dette ble mindre enn ti prosent ilandført lokalt.

Bodø har en vesentlig innpendling. I 2021 bodde 3177 av de sysselsatte – rundt elleve prosent av alle med arbeidsplass i kommunen – utenfor Bodø kommune. De fleste av disse pendlet inn fra Salten.

Samferdsel

Bodø sett fra sjøsiden. Til høyre sees domkirkens tårn. Til venstre for dette, rådhustårnet. Helt til venstre ligger jernbanestasjonen. I forgrunnen hurtigruteskipet Kong Harald. I det fjerne lengst til høyre Åselitindan i Børvasstind-massivet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Bodø er et stort trafikknutepunkt hvor både sjø-, land-, og lufttransport møtes.

Bodø lufthavn er en kombinert flyplass for militær og sivil trafikk, der man veksler mellom stamruter og regionale ruter ut til de mange kortbaneflyplassene i regionen. Flyplassen er også operasjonsbase for Hovedredningssentralen for Nord-Norge. Stortinget har vedtatt å legge ned Luftforsvarets base Bodø – det vil si den militære delen av flyplassen – og overføre oppgavene til Ørland og Evenes. Det er også vedtatt bygging av ny sivil lufthavn for Bodø, plassert rundt 900 meter lenger vest enn i dag. Den nye lufthavnen skal etter planen stå ferdig i 2029.

De viktigste gods- og personrutene langs kysten går innom Bodø. Byen har fast anløp av Kystruten Bergen–Kirkenes (Hurtigruta), og byen har hurtigbåtruter både nordover, sørover og til det nære distrikt. Det er videre ferjesamband over Vestfjorden til Moskenes, Værøy og Røst. Bodø havn er utbygd til landsdelhavn for Nord-Norge.

Nordlandsbanen har sitt endepunkt i Bodø. Jernbanen har for øvrig fast stopp på stasjonene Tverlandet og Mørkved i samme kommune. Riksvei 80 går østover til Fauske, med forbindelse til E6, og fra Tverlandet går fylkesvei 17, «Kystriksveien i Nordland», sørover til Helgeland. Fylkesvei 834 går nordover fra Bodø sentrum med ferjesamband over Mistfjorden til Kjerringøy.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Bodø kommune svarer til de sju soknene Bodin, Domkirken, Innstranden, Kjerringøy, Rønvik, Saltstraumen og Skjerstad/Misvær i Bodø domprosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke. Bodø er bispesete for Sør-Hålogaland bispedømme.

Bodø hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i Salten regionråd sammen med Beiarn, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Mot slutten av 1800-tallet hørte Bodø til Salten fogderi i Nordlands amt.

Administrasjonen for både Nordland fylkeskommune og Statsforvalteren i Nordland ligger i Bodø.

Forsvarets anlegg i Bodø omfatter blant annet Luftforsvarets base og Forsvarskommando Nord-Norge på Reitan øst for Tverlandet (1971–2002), fra 2002 Landsdelskommando Nord-Norge. Forsvarets operative hovedkvarter ble innviet i 2009 etter at Stortinget året før vedtok å flytte Fellesoperativt Hovedkvarter og Landsdelskommando Nord-Norge fra Stavanger til Reitan.

Norsk Luftfartssenter, museum for norsk luftfartshistorie, åpnet i 1994/1995. Luftfartstilsynet har sitt hovedsete i Bodø.

Bodø har videregående skoler med en rekke studieretninger. Nord universitet, etablert 2016 ved sammenslåing av en rekke tidligere høyskoler, har sitt hovedsete på Mørkved i Bodø, men har virksomhet flere steder i Nordland og Trøndelag. I byen ligger Nordlandssykehuset HF med psykiatrisk avdeling (Rønvik). Byen har også statlig kompetansesenter for sammensatte lærevansker.

Historikk og kultur

I mai 1940 ble store deler av Bodø lagt i ruiner av tyske bomber under kampene om byen.
NTB Scanpix.

Bodø fikk status som kjøpstad i 1816, men ble allikevel ikke bykommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført, ettersom byen på grunn av stemmerettsreglene ikke hadde tilstrekkelig antall stemmeberettigede og dermed nok valgbare til formannskap og representantskap (kommunestyre). Dette innebar at byen i en tid før bykommunen kunne etableres, måtte styres sammen med Bodø Landdistrikt i påvente av dispensasjon fra formannskapslovene.

Bodø hadde byutvidelser i 1938 og 1959 ved overføringer fra Bodin (Bodø Landdistrikts navn etter 1896), og byen ble i 1968 slått sammen med Bodin til én kommune. I 1984 ble Tårnvikområdet sør for Sørfoldas munning overført fra Sørfold kommune, og kommunen fikk sine nåværende grenser i 2005 da Skjerstad kommune ble innlemmet i Bodø.

Stedet Bodø ble opprinnelig anlagt omkring gården Hundholmen, og var tenkt å skulle redusere nordlendingenes avhengighet av kjøpmennene i Bergen. Det ble opprettet et «kremmerleie» i 1775, og stedet fikk kjøpstadsrettigheter i 1816 («kjøpstadsanlegg»). Lenge var Bodø et ubetydelig sted, og først med de rike sildeårene i 1860- og 1870-årene fikk kjøpstaden et oppsving. Helt frem til andre verdenskrig var imidlertid Bodø en heller liten by.

I 1940 ble byen bombet av tyskerne, og en stor del av byen brant ned. Den ble gjenreist etter krigen, og siden har byen hatt en meget betydelig utvikling.

Turisttrafikken er stor i sommermånedene. Ikke bare er det tilreisende som vil oppleve Bodø by, men byen trekker også til seg gjennomreisende, på vei til Kystriksveien, Lofoten eller Kjerringøy.

Av attraksjoner i byen kan nevnes Norsk Luftfartssenter med blant annet sivilt og militært luftfartsmuseum. Saltstraumen, som ligger mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden er en av verdens sterkeste malstrømmer, og har i tillegg et rikt fiske.

Utsikten fra Rønvikfjellet like nord for bysenteret er storslagen, med Børvasstindan i sør, Landegode og Lofotveggen i nord, foruten en rekke andre fjell og et mylder av øyer. Her er det også en fritidspark med ulike aktiviteter. I kommunen finnes det en rekke gallerier og museer, blant annet Nordlandsmuseet med friluftsavdeling.

Bodø har én dagsavis, Avisa Nordland. Den ble dannet ved sammenslåing av Nordlandsposten (uavhengig konservativ) og Nordlands Framtid (uavhengig A) i 2002.

Det gamle Kjerringøy handelssted, som nå er vernet og benyttes som museum, antas å være Knut Hamsuns Sirilund fra romanene Rosa og Benoni.

Nordland fylkesmuseum har foruten samlingene i sentrum også et friluftsmuseum med gamle båter, naust og hus i Bodøsjøen. Like ved ligger Bodin kirke, en middelaldersk steinkirke som er oppført omkring år 1240, og senere påbygget i 1784. Den er ytterligere restaurert etter dette. I nærheten ligger Bodøgård som fra 1604 var lensherre- og senere amtmannsgård. Bodø domkirke fra 1956 er en moderne treskipet basilika med frittstående klokketårn. I byen ligger også en katolsk kirke, St. Eysteins kirke, fra 1982.

Man kan se helleristning av elg på Mjønes ved Skjerstadfjorden.

Aspmyra stadion er hjemmebane for fotballaget Bodø/Glimt, som spiller på høyt nasjonalt og europeisk nivå. Klubben har også en innendørs fotballbane i Nordlandshallen. I tillegg finner man andre fotballklubber og idrettslag i kommunen. Blant disse den tradisjonsrike Idrettsklubben Grand Bodø som ble etablert i 1917.

Mørkvedlia idrettspark har blant annet kunstgressbane, svømmehall og idrettshall. Nordlandsbadet (badeland) åpnet i 2004. I og rundt byen er det dessuten lagt til rette for et allsidig friluftsliv i kommunens flotte og varierte natur.

I 2014 åpnet kommunen sitt nye kulturkvartal som går under navnet Stormen. Kulturkvartalet Stormen består av Stormen Konserthus og Stormen Bibliotek.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1959) har en gull sol mot en rød bakgrunn. Motivet forestiller midnattssolen og viser til at Bodø, når en kommer sørfra, er den første byen nord for Polarsirkelen.

Navnet Bodø er egentlig et gårdsnavn, eldre form Bådøya, av Boðin, første ledd i navnet muligens norrønt boði, ‘båe’, men kan også være boð, ‘gjestebud’; annet ledd vin, ‘eng’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bodin bygdebok, utgitt av Bodin kommune/Bodø kommune, Bygdebokkomiteen, 1961–, 2 bind i 9, Finn boken
  • Coldevin, Axel: Bodø bys historie, 1937, Finn boken
  • Coldevin, Axel: Bodø by 1816–1966, 1966, Finn boken
  • Gudbrandson, Terje: Fra Bodø i dansketida, 1974
  • Holberg, Eirin og Hutchinson, Alan: Bodøs historie, 2009-, b., isbn 978-82-519-2321-7, Finn boken
  • Jakhelln, Gisle og Olsen, Bjørn Erik: -byen vårres : vandring i Bodø, [2004?], isbn 82-90859-02-3, Finn boken
  • Kiil, Alf: Før Bodø ble by : Hundholmens historie og forspillet til Bodøsaken, [1989], isbn 82-991788-0-0, Finn boken

Kommentarer (4)

skrev Reidar Bertelsen

"Bodø er den første byen nord for Polarsirkelen" er et tvetydig utsagn. Det er gyldig, gitt at man kommer reisende sørfra. Kommer man nordfra, er Bodø den siste byen nord for Polarsirkelen. De fleste vil vel tenke på tidsaksen. Da er utsagnet ikke gyldig siden Vardø og Hammerfest fikk kjøpstadrettigheter i 1789, Tromsø i 1794 og foran alle disse ligger Vågar som ble oppfattet som kjøpstad på 12- og 1300-tallet.

svarte Geir Thorsnæs

Setningen det vises til i artikkelen Bodø, er hentet fra forklaringen til kommunevåpenet sist i artikkelen og lyder i sin helhet: "Motivet forestiller midnattssolen og viser til at Bodø, når en kommer sørfra, er den første byen nord for Polarsirkelen." Som du selv antyder, er dette "gyldig, gitt at man kommer reisende sørfra." Dermed burde ikke utsagnet være tvetydig.

skrev Lars Petter Berg

Hei. Det er noe som mangler i siste avsnitt før overskriften "Historikk og kultur".

skrev Geir Thorsnæs

Takk for innspillet. Den mangelfulle setningen er nå fullført, samtidig som naturavsnittet i artikkelen Bodø er utvidet og ajourført. Her blir bakgrunnen for de rike friluftsmulighetene i kommunen noe mer konkretisert. For øvrig er befolkningstallene i artikkelen oppdatert.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg