Bodø

Panorama over Bodø

Øyvind Hansen. CC BY NC ND 2.0

Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Bodø, kommune i Nordland fylke, omfatter vestre del av halvøya mellom Sørfolda og Saltfjorden/Skjerstadfjorden, likeledes fjord- og fjelltraktene på sørsiden av fjorden fra Beiarkjeften i vest til Helligvika i øst. Bodø omfatter også øyene i havet utenfor bysenteret i vest. Bodø grenser til Sørfold i nordøst, Fauske i øst, Saltdal i sørøst, Beiarn i sør og Gildeskål i sørvest. Grensen mot Steigen går i Folda i nord.

Bodø fikk status som kjøpstad i 1816, men ble likevel ikke bykommune 1837 da det lokale selvstyret ble innført ettersom byen på grunn av stemmerettsreglene ikke hadde et tilstrekkelig  antall stemmeberettigede og dermed nok valgbare til formannskap og representantskap (kommunestyre). Detter innebar at byen i en tid før bykommunen kunne etableres, måtte styres sammen med Bodø Landdistrikt i påvente av dispensasjon fra formannskapslovene. Bodø hadde byutvidelser 1938 og 1959 ved overføringer fra Bodin (Bodø Landdistrikts navn etter 1896), og byen ble 1968 slått sammen med Bodin til én kommune. I 1984 ble Tårnvikområdet sør for Sørfoldas munning overført fra Sørfold kommune, og kommunen fikk sine nåværende grenser 2005 da Skjerstad kommune ble innlemmet i Bodø.

Landskapet i Bodø kommune er meget variert. Mot storhavet i vest finnes en rekke øyer og holmer, de fleste små og flate og noen til dels skogkledde, samt den større og berglendte øya Landegode. Nesten 1/3 av arealet i kommunen ligger under 60 moh. Disse partiene med strandflate som i stor grad består av marin leire og sand, flere steder også av skjellsand, er ofte dekket av store myrstrekninger. Strandflaten er særlig bred på Bodøhalvøya der Bodø sentrum ligger, og finnes ellers i smale belter langs kysten og på øyene.

Fra strandflaten er det en brå overgang til høye fjellpartier, dels avrundede, og dels med ville og spisse tinder av alpin karakter. Saltfjorden og dens fortsettelse mot øst, Skjerstadfjorden, deler kommunen i to; på sørsiden ligger de vakre og ville Børvasstindan med topper opptil 1177 moh. På grensen til Beiarn i sørvest ligger kommunens høyeste fjell, Lurfjelltinden (1284 moh.).

I nord skjærer Mistfjorden seg vest-øst nesten tvers gjennom kommunen, omkranset av ville fjellpartier opptil 1154 moh (Breiviktinden). I sør skjærer Beiarkjeften, Beiarfjordens ytre del, og Misværfjorden seg sørover fra henholdsvis Saltfjorden og Skjerstadfjorden,

Berggrunnen består for en stor del av granitter av prekambrisk alder, sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese), blant annet omkring Heggmovatnet og Mistfjorden i nord og på øyene Landegode og Bliksvær. På Bodøhalvøya og det meste av Kjerringøy i nord, samt i de sørlige og sørøstlige delene av kommunen er sedimentære bergarter av kambro-silurisk alder, også disse sterkt omdannet i kaledonsk tid, meget utbredt. I disse områdene dominerer glimmerskifer og glimmergneis. Ellers merkes her kalkstein, blant annet på Tverrlandet og innenfor botnen av Misværfjorden og dypbergarter som granitt og kvartsdioritt på Straumøya og i området vest og sørvest for Misværfjorden.

Øygruppene Karlsøyvær og Bliksvær er fredet som naturreservat på grunn av fuglelivet, og flere våtmarksområder er vernet, blant annet Strandåvassbotn på Kjerringøy. Bodø har midnattssol 31. mai–12. juli.

Etterkrigstiden har vært preget av en kraftig vekst i Bodøs folketall, og etter dagens kommunegrenser ble folketallet mer enn tredoblet i perioden 1946-2015. Denne sterke veksten har skjedd til tross for en klar nedgang i folketallet i de to av de tre kommunene (Kjerringøy og Skjerstad) som i denne perioden ble en del av Bodø kommune. Likeledes har det vært nedgang i folketallet i flere av utkantene i den tredje kommunen som i dag utgjør en del av Bodø, Bodin, for eksempel flere av bygdene sør for Saltfjorden og øyene i havet utenfor bysenteret. I tiårsperioden 2006-16 økte folketallet i Bodø med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet; Bodø hadde i denne perioden størst vekst blant kommunene i fylket.

Av Bodøs befolkning bor 80 prosent i tettstedet Bodø, 91 prosent inkludert de tre andre tettstedene i kommunen (LødingLøpsmarka og Misvær). Dette gir kommunen en samlet tettstedsandel på 91 prosent mot 71 prosent i Nordland som helhet (2015).

Tettstedet Bodø (39 750 innbyggere 2015) har etter hvert vokst utover fra det gamle sentrum langs to akser, mot øst og nord. Lenger øst ligger Tverrlandet med tettstedet Løding (3038 innbyggere 2015) som har en rekke sentrumsfunksjoner. Om lag 6 km nord for sentrum ligger tettstedet Løpsmarka (2264 innbyggere 2015). Ellers er bosetningen spredt i en rekke mindre grender, så som Skaug og Kjerringøy i nord, henholdsvis sør og nord for Mistfjorden, Straumen og Tuv ved Saltstraumen, Breivik på sørsiden av Skjerstadfjorde og Misvær, Støvset og Skjerstad ved Misværfjorden. Etter mangeårig tilbakegang utgjør de samlede folketallet 2016 på øyene i havet utenfor bysenteret, blant annet Landegode, Helligvær, Bliksvær og Givær, 172 innbyggere.

Bodø er Nord-Norges nest største by og har utviklet seg til å bli et betydningsfullt handels-, service-, administrasjons-, utdannings- og kommunikasjonssenter. Dette preger sysselsettingen i kommunen med bare en prosent av arbeidsplassene i primærnæringene og 13 prosent i sekundærnæringene (industri og bergverk og bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning) mot henholdsvis 5 og 20 prosent i fylket som helhet (2014). Tilsvarende er 86 prosent av arbeidsplassene i Bodø i tertiærnæringene (servicenæringene) mot 75 prosent i Nordland.

Bodøs relativt beskjedne industri er preget av små og mellomstore bedrifter og har hovedvekt på verksted- (særlig metallvare- og maskinindustri) og næringsmiddelindustri med henholdsvis 44 og 38 prosent av de sysselsatte i industrien (2014).

Bodø er er relativt beskjeden som kraftkommune; ved årsskiftet 2015/16 var det utbygd i alt seks vannkraftverk  med en samlet midlere årsproduksjon på 130 GWh. Av denne produksjonen skjer 94 prosent i de to største verkene, Heggmoen og Oldereid (se henholdsvis Heggmoelva og Oldereidelva).

Jordbruk har betydning for kommunens ytre deler og baseres på husdyrhold med produksjon av melk og kjøtt, samt noe potet- og grønnsakdyrking. Jordforsk har en avdeling i Bodø. Fiske er av særlig betydning for enkelte steder som Kjerringøy og øyene utenfor byen. Båtene hjemmehørende i Bodø ilandbrakte 2014 fangster til en verdi av 178,5 mill. kr, hvorav vel 2/3 er pelagisk fangst. Bare små mengder av fangsten ilandføres i Bodø.

Bodø har adskillig innpendling. I 2014 bodde 3044 av de sysselsatte i kommunen, det vil si 11 prosent av alle med arbeidsplass her, utenfor denne. Av disse bodde 4 prosent i de andre kommunene i Salten (halvparten i Fauske alene) og 3 prosent i resten av Nordland.

Bodø er et meget viktig trafikknutepunkt hvor både sjø-, land-, og flytransport møtes. Bodø lufthavn er militær, men er også åpen for sivil luftfart og er tilknyttet stamruteflynettet. Flyplassen er også operasjonsbase for hovedredningssentralen for Nord-Norge.

De viktigste gods- og personruter langs kysten går innom Bodø. Byen har fast anløp av Hurtigruten; den har hurtigbåtruter både nordover, sørover og til det nære distrikt og bilferge over Vestfjorden til Moskenes, Værøy og Røst. Bodø havn er utbygd til landsdelhavn for Nord-Norge.

Nordlandsbanen har sitt endepunkt i Bodø; banen har for øvrig fast stopp på stasjonene Tverlandet og Mørkved i kommunen. Rv. 80 går østover til Fauske til E 6, og fra Tverrlandet går Fv. 17, "Kystriksveien i Nordland", sørover til Helgeland. Fv. 834 går nordover fra Bodø sentrum med fergesamband over Mistfjorden til Kjerringøy.

Bodø kommune svarer til de sju soknene Bodin, Domkirken, Innstranden, Kjerringøy, Rønvik, Saltstraumen og Skjerstad/Misvær i Bodø domprosti, Sør-Hålogaland bispedømmeDen norske kirke. Bodø er bispesete for Sør-Hålogaland bispedømme.

Bodø hører til Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i Salten regionråd sammen med BeiarnFauskeGildeskålHamarøyMeløySaltdalSteigen og Sørfold. Mot slutten av 1800-tallet hørte Bodø til Salten fogderi i Nordlands amt.

Administrasjonen for både Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland ligger i Bodø.

Forsvarets anlegg i Bodø omfatter blant annet Bodø hovedflystasjon og Forsvarskommando Nord-Norge på Reitan nord for Tverrlandet (1971–2002), fra 2002 Landsdelskommando Nord-Norge. Forsvarets operative hovedkvarter ble innviet i 2009 etter at Stortinget året før vedtok å flytte Fellesoperativt Hovedkvarter og Landsdelkommando Nord-Norge fra Stavanger til Reitan.

Norsk Luftfartssenter, museum for norsk luftfartshistorie, åpnet 1994/95. Luftfartstilsynet har sitt hovesete i Bodø.

Bodø har videregående skoler med en rekke studieretninger. Nord universitet, etablert 2016 ved sammenslåing av en rekke tidligere høyskoler, har sitt hovedsete på Mørkved i Bodø, men har virksomhet flere steder i Nordland og Nord-Trøndelag. I byen ligger Nordlandssykehuset med psykiatrisk avdeling (Rønvik). Byen har også statlig kompetansesenter for sammensatte lærevansker.

Aspmyra stadion er hjemmebane for fotballaget Bodø/Glimt, som også har innendørs fotballbane i Nordlandshallen. Mørkvedlia idrettspark har blant annet kunstgressbane, svømmehall og idrettshall. Nordlandsbadet (badeland) åpnet 2004. I og rundt byen er

Bodø ble opprinnelig anlagt omkring gården Hundholmen, og var tenkt å skulle redusere nordlendingenes avhengighet av kjøpmennene i Bergen. Det ble opprettet et «kremmerleie» 1775, og stedet fikk kjøpstadsrettigheter 1816 («kjøpstadsanlegg»). Men lenge var Bodø et ubetydelig sted, og først med de rike sildeårene i 1860- og 1870-årene fikk kjøpstaden et oppsving. Helt frem til den annen verdenskrig var imidlertid Bodø en heller liten by. I 1940 ble byen bombet av tyskerne, og en stor del av byen brant ned. Den ble gjenreist etter den annen verdenskrig, og siden har byen hatt en meget betydelig utvikling.

Turisttrafikken er stor i sommermånedene. Av attraksjoner i byen kan nevnes Norsk Luftfartssenter med blant annet sivilt og militært luftfartsmuseum og Saltstraumen mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden som er en av verdens sterkeste malstrømmer, og i tillegg har et rikt fiske. Utsikten fra Rønvikfjellet like nord for bysenteret er storslagen, med Børvasstindan i sør, Landegode og Lofotveggen i nord, foruten en rekke andre fjell og et mylder av øyer. Her er det også en fritidspark med ulike aktiviteter. I kommunen finnes det en rekke gallerier og museer, blant annet Nordlandsmuseet med friluftsavdeling.

Bodø har én dagsavis, Avisa Nordland. Den ble dannet ved sammenslåing av Nordlandsposten (uavhengig konservativ) og Nordlands Framtid (uavhengig A) i 2002.

Det gamle Kjerringøy handelssted, som nå er vernet og benyttes som museum, kan være Knut Hamsuns Sirilund fra Romanene Rosa og Benoni. Nordland fylkesmuseum har foruten samlingene i sentrum også et friluftsmuseum med gamle båter, naust og hus i Bodøsjøen. Like ved ligger Bodin kirke, en middelaldersk steinkirke bygd omkring år 1240, påbygd i 1784, og senere restaurert. I nærheten ligger Bodøgård som fra 1604 var lensherre- og senere amtmannsgård. Bodø domkirke fra 1956 er en moderne treskipet basilika med frittstående klokketårn. I byen ligger også en katolsk kirke, St. Eysteins kirke, fra 1982. Helleristning av elg ved Mjønes ved Skjerstadfjorden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. september 2011 skrev Reidar Bertelsen

"Bodø er den første byen nord for Polarsirkelen" er et tvetydig utsagn. Det er gyldig, gitt at man kommer reisende sørfra. Kommer man nordfra, er Bodø den siste byen nord for Polarsirkelen. De fleste vil vel tenke på tidsaksen. Da er utsagnet ikke gyldig siden Vardø og Hammerfest fikk kjøpstadrettigheter i 1789, Tromsø i 1794 og foran alle disse ligger Vågar som ble oppfattet som kjøpstad på 12- og 1300-tallet.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.