Stor-Elvdal

Faktaboks

Landareal
2 127 km²
Innbyggertall
2 459
Administrasjonssenter
Koppang
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Innbyggernavn
storelvdøl
Målform
bokmål
Kommunenummer
3423 (fra 01.01.2020, tidligere 0430)
Høyeste fjell
Gravskardhøgda (1767 moh.)

Kommunevåpen

/Kartgrunnlag: Kartverket..
Lisens: CC BY 2.0

Stor-Elvdal. Sollia kirke i Atndalen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Stor-Elvdal er en kommune i Innlandet fylke, sentralt i Østerdalen. Kommunen omfatter en lang strekning av Glommas dalføre i Midt-Østerdal, dessuten Atnas dalføre med fjellbygda Sollia. Nåværende grenser ble dannet i 1965 ved sammenslutning av tidligere Stor-Elvdal og Sollia kommuner.

Natur

Atnsjøen med Rondane i bakgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I nord ligger Atnsjøen ved de høyeste fjellområdene, med Gravskardhøgda (1767 meter over havet) som høyest. Berggrunnen er i det vesentligste eokambrisk sparagmitt, med et grunnfjellsområde i nord. Den gir bare lokalt god forvitringsjord, kulturjorda er mest dannet av elvesand og myrjord, skogen vokser på bunnmorene.

Glomma faller fra 350 til 220 meter over havet i Stor-Elvdal, det meste av fallet i den nordre delen. Mellom Koppang og Stai vider elva seg ut og har en stor mengde oppdyrkede sandøyer med karakteristiske utløer. Disse øyene oversvømmes ofte. Glomma er ikke utbygd i Stor-Elvdal, men noe av fallet utnyttes ved at vann føres i tunnel til Rendalen.

Bosetning

Det meste av bosetningen finnes nær elva, fra administrasjonssenteret Koppang og sørover. Folketallet i kommunen har stort sett vist tilbakegang siden 1950, i tiårsperioden 2009–2019 med 8,6 prosent.

Næringsliv

Jordsmonnet i Stor-Elvdal er skrint, men lettdrevet. Jordbruket er basert på melkeproduksjon, og bygg er viktigste åkervekst. Stor-Elvdal er en typisk skogbrukskommune som har vært avhengig av salgsmulighetene for tømmer og tømmerprodukter. Det er meget store områder med skog, og skoggrensa ligger på om lag 900 meter over havet; store sammenhengende områder over skoggrensa finnes bare i nord og vest. Avvirkningen i skogen var i 2018 126 000 kubikkmeter, 40 prosent av dette var furu. 10 prosent av sysselsettingen er i jord- og skogbruk (2018).

En betydelig del av tømmeret videreforedles innen kommunen og er grunnlaget for mange industriarbeidsplasser. Blant annet finnes et stort sagbruk, og kommunen har en betydelig trevareindustri, også noe møbelproduksjon. I nedre del av Imsdalen har Ringnes AS tapperi og produksjonsanlegg for kildevann (Imsdal).

Stor-Elvdal er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 24 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 71 meter.

Samferdsel

Koppang var tidligere et viktig kommunikasjonssentrum for de delene av Østerdalen som var uten jernbane. Rørosbanen følger Glomma gjennom Stor-Elvdal, og her går også hovedveiforbindelsen riksvei 3. Fylkesvei 30 fører østover fra Koppang og følger Rendalen/Tylldalen nordover til Tynset. Det er flere veiforbindelser over fjellet til Gudbrandsdalen (Birkebeinervegen, Friisvegen og Vinjevegen). Fylkesvei 219 tar av fra riksvei 3 ved Atna og går vestover til Enden der den møter fylkesvei 27 (Ringebu–Folldal). Det er et vidt nett av seterveier fra den tiden seterbruket stod i hevd.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Stor-Elvdal kirke er en åttekantet trekirke fra 1821.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Koppang har noen regionale kontorer for Midt-Østerdal (betjener vesentlig Stor-Elvdal og sørlige deler av Rendalen); videregående skole. Lenger sør i dalen ligger en avdeling av Høgskolen i Innlandet (Evenstad). Stor-Elvdalstunet på Nystu-Trønnes var i drift i 1898–1977 som landets første kommunale aldershjem; Stor-Elvdal var den første kommunen i landet med blant annet alderspensjon og enkepensjon.

Stor-Elvdal hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Sør-Østerdal regionråd sammen med Elverum, Engerdal, Trysil og Åmot.

Stor-Elvdal kommune tilsvarer de fem sokna Atneosen, Evenstad, Sollia, Stor-Elvdal og Strand i Sør-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stor-Elvdal til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Stor-Elvdal

For statistiske formål er Stor-Elvdal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 23 grunnkretser:

  • Søndre: Steinvik, Strand, Opphus, Evenstad, Mykleby, Imsroa, Stai
  • Midtre: Negård, Westgård, Trønnes, Koppang sør, Sentrum, Koppang øst, Koppang vest, Båsrøsta, Koppang nord
  • Nordre: Bjørå, Atna, Nedre Atnedal, Mogrenna, Øverdalen, Atnbrua vest, Atnbrua øst

Historikk og kultur

Den gamle kaupangen lå opprinnelig ute på Koppangsjordet, som i dag er en øy i Glomma. Den gamle katolske kirken ble utgravd her i 1922. Bebyggelsen ble flyttet til nåværende Koppang midt på 1700-tallet som følge av flom og isgang.

Sollia kirke er en rikt dekorert tømmerkirke fra 1738. Solligården har fredet hovedbygning og en 300 år gammel Østerdalsstue. Vinjevegen, som Aaasmund Olavsson Vinje har skildret i Ferdaminni, går fra Nordstumoen over Helakseter til Storfjellseter i Ringebu kommune. Atnbrufossen vannbruksmuseum åpnet i 1994. Kommunen har en betydelig turisttrafikk, mange hytter og en rekke overnattingsbedrifter, særlig i utkanten av Rondane.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har to skråstilte sølv tømmersager mot en grønn bakgrunn; det symboliserer skogdrift.

Siste ledd i navnet kommer av norrønt Elfardalr, fordi dalen ligger omkring Glåma.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brænd, Bjørn: Sollia, b. 1: Eldre generell historie ; Garder og slekter i Øverdalen skolekrets, 1989, isbn 82-90346-17-4, Finn boken
  • Brænd, Bjørn: Sollia, b. 2: Generell historie 1862-1945, garder i statsallmenningen og slekter fra Setningssjøen til Holteti Atnbrua skolekrets, 2007, isbn 978-82-90346-63-3, Finn boken
  • Fosvold, Anders: Bygdebok for Stor-Elvdal: bidrag til bygdens historie, 1936-37, 2 b., Finn boken
  • Hanssen, Hans S.: Bygdebok for Stor-Elvdal, 1975, Finn boken
  • Lassen, Carl: Solliens historie, 1921, Finn boken
  • Sæter, Ivar: Storelvedalen, 1908, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg