Faktaboks

Etymologi

av norrønt Elfardalr

Administrasjonssenter
Koppang
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Innbyggertall
2 318 (2022)
Landareal
2 127 km²
Høyeste fjell
Gravskardhøgda (1767 moh.)
Innbyggernavn
storelvdøl
Målform
bokmål
Kommunenummer
3423 (fra 01.01.2020, tidligere 0430)

Kommunevåpen

Stor-Elvdal

Stor-Elvdal. Sollia kirke i Atndalen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Stor-Elvdal er en kommune i Innlandet fylke, sentralt i Østerdalen. Kommunen omfatter en lang strekning av Glommas dalføre i Midt-Østerdal, dessuten Atnas dalføre med fjellbygda Sollia. Nåværende grenser ble dannet i 1965 ved sammenslutning av tidligere Stor-Elvdal og Sollia kommuner.

Natur

Atnsjøen med Rondane i bakgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I nord ligger Atnsjøen ved de høyeste fjellområdene, med Gravskardhøgda (1767 meter over havet) som høyest. Berggrunnen er i det vesentligste eokambrisk sparagmitt, med et grunnfjellsområde i nord. Den gir bare lokalt god forvitringsjord, kulturjorda er mest dannet av elvesand og myrjord, skogen vokser på bunnmorene.

Glomma faller fra 350 til 220 meter over havet i Stor-Elvdal, det meste av fallet i den nordre delen. Mellom Koppang og Stai vider elva seg ut og har en stor mengde oppdyrkede sandøyer med karakteristiske utløer. Disse øyene oversvømmes ofte. Glomma er ikke utbygd i Stor-Elvdal, men noe av fallet utnyttes ved at vann føres i tunnel til Rendalen.

Befolkning og bosetning

Det meste av bosetningen finnes nær Glomma, fra administrasjonssenteret Koppang og sørover. Folketallet i kommunen har stort sett vist tilbakegang siden 1950. I tiårsperioden 2015–2024 gikk det ned med 13,1 prosent, mot en økning på 2,2 prosent i Innlandet fylke. Det er den største tilbakegangen blant fylkets kommuner i perioden.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ett tettsted i Stor-Elvdal.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Koppang 1 018 44 % 2,0 km²

* Andelen av innbyggerne i Stor-Elvdal kommune som bor i tettstedet.

Næringsliv

Koppang
Jord- og skogbruk er viktigste næringsveg.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0
Arbeidsplasser i Stor-Elvdal (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Jordsmonnet i Stor-Elvdal er skrint, men lettdrevet. Jordbruket er basert på melkeproduksjon, og bygg er viktigste åkervekst. Stor-Elvdal er en typisk skogbrukskommune som har vært avhengig av salgsmulighetene for tømmer og tømmerprodukter. Det er meget store områder med skog, og skoggrensa ligger på om lag 900 meter over havet; store sammenhengende områder over skoggrensa finnes bare i nord og vest. Avvirkningen i skogen var 126 000 kubikkmeter i 2018, og 40 prosent av dette var furu. 11 prosent av sysselsettingen er i jord- og skogbruk (2023).

En betydelig del av tømmeret videreforedles innen kommunen og er grunnlaget for mange industriarbeidsplasser. Blant annet finnes et stort sagbruk, og kommunen har en betydelig trevareindustri, også noe møbelproduksjon. I nedre del av Imsdalen har Ringnes AS tapperi og produksjonsanlegg for kildevann (Imsdal). 12 prosent av arbeidsplassene er i industrien.

Stor-Elvdal har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 52,0 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Søkkunda (i drift fra 2017), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Veslefallet (2010) og Storfallet (1990). Søkkunda Kraftverk er hovedeier av rundt halvparten av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Veslefallet Kraftverk med rundt en tredjedel.

Samferdsel

Stai
Godstog på Stai stasjon. Rørosbanen har stor betydning for både gods- og persontrafikken.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Rørosbanen og riksveg 3 følger Glomma gjennom Stor-Elvdal, og er hovedårene i samferdselsnettet. Koppang var tidligere et viktig kommunikasjonssentrum for de delene av Østerdalen som var uten jernbane. Fylkesveg 30 fører østover fra Koppang og følger Rendalen/Tylldalen nordover til Tynset. Det er flere vegforbindelser over fjellet til Gudbrandsdalen (Birkebeinervegen, Friisvegen og Vinjevegen). Fylkesveg 219 tar av fra riksveg 3 ved Atna og går vestover til Enden der den møter fylkesveg 27 (Ringebu–Folldal). Det er et vidt nett av seterveger fra den tiden seterbruket stod i hevd.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Stor-Elvdal kirke er en åttekantet trekirke fra 1821.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Koppang har noen regionale kontorer for Midt-Østerdal (betjener vesentlig Stor-Elvdal og sørlige deler av Rendalen) og videregående skole. Lenger sør i dalen ligger en avdeling av Høgskolen i Innlandet (Evenstad). Stor-Elvdalstunet på Nystu-Trønnes var i drift i 1898–1977 som landets første kommunale aldershjem; Stor-Elvdal var den første kommunen i landet med blant annet alderspensjon og enkepensjon.

Stor-Elvdal hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Sør-Østerdal regionråd sammen med Elverum, Engerdal, Trysil, Våler og Åmot.

Stor-Elvdal kommune tilsvarer de fem sokna Atneosen, Evenstad, Sollia, Stor-Elvdal og Strand i Sør-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stor-Elvdal til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Stor-Elvdal

For statistiske formål er Stor-Elvdal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 23 grunnkretser:

  • Søndre: Steinvik, Strand, Opphus, Evenstad, Mykleby, Imsroa, Stai
  • Midtre: Negård, Westgård, Trønnes, Koppang sør, Sentrum, Koppang øst, Koppang vest, Båsrøsta, Koppang nord
  • Nordre: Bjørå, Atna, Nedre Atnedal, Mogrenna, Øverdalen, Atnbrua vest, Atnbrua øst

Historikk og kultur

Atnbrufossen
Atnbrufossen vannbruksmuseum har blant annet fløtningsanlegg, sagbruk og kraftverk
Av .
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Den gamle kaupangen lå opprinnelig ute på Koppangsjordet, som i dag er en øy i Glomma. Den gamle katolske kirken ble utgravd her i 1922. Bebyggelsen ble flyttet til nåværende Koppang midt på 1700-tallet som følge av flom og isgang.

Sollia kirke er en rikt dekorert tømmerkirke fra 1738. Solligården har fredet hovedbygning og en 300 år gammel østerdalsstue. Vinjevegen, som Aaasmund Olavsson Vinje har skildret i Ferdaminni, går fra Nordstumoen over Helakseter til Storfjellseter i Ringebu kommune. Atnbrufossen vannbruksmuseum åpnet i 1994. Kommunen har en betydelig turisttrafikk, mange hytter og en rekke overnattingsbedrifter, særlig i utkanten av Rondane.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har to skråstilte sølv tømmersager mot en grønn bakgrunn; det symboliserer skogdrift.

Kart

Kart over Stor-Elvdal kommune
Kart over Stor-Elvdal kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brænd, Bjørn: Sollia, b. 1: Eldre generell historie ; Garder og slekter i Øverdalen skolekrets, 1989. Les boka på nb.no
  • Brænd, Bjørn: Sollia, b. 2: Generell historie 1862-1945, garder i statsallmenningen og slekter fra Setningssjøen til Holtet i Atnbrua skolekrets, 2007, isbn 978-82-90346-63-3
  • Fosvold, Anders: Bygdebok for Stor-Elvdal: bidrag til bygdens historie, 1936-37, 2 bind. Les bøkene
  • Hanssen, Hans S.: Bygdebok for Stor-Elvdal, 1975. Les boka
  • Sæter, Ivar: Storelvedalen, 1908. Les boka

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg