av Lars Mæhlum/Kartgrunnlag: Kartverket.. CC BY 2.0

Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Hedmark fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Stor-Elvdal, kommune i Hedmark fylke, sentralt i Østerdalen, grenser i sørvest til Ringsaker. Omfatter Glåmas dalføre fra 10 km ovenfor Renas utløp i sør til Atnosen i nord, dessuten Atnas dalføre fra Atnsjøen og fjellområdene mellom vannskillet mot Rendalen i øst og fylkesgrensen mot Oppland i vest. Dannet 1965 ved sammenslutning av tidligere Stor-Elvdal og Sollia kommuner.

I nord ligger Atnsjøen ved de høyeste fjellområder med Gravskardhøgda (1767 moh.) som høyest. Berggrunnen er i det vesentligste eokambrisk sparagmitt, med et grunnfjellsområde i nord. Den gir bare lokalt god forvitringsjord, kulturjorda er mest dannet av elvesand og myrjord, skogen vokser på bunnmorene. Glåma faller fra 350 til 220 moh. i Stor-Elvdal, det meste av fallet i den nordre del. Mellom Koppang og Stai vider elva seg ut og har en stor mengde oppdyrkede sandøyer med karakteristiske utløer. Disse øyene oversvømmes ofte. Glåma er ikke utbygd i Stor-Elvdal, men noe av fallet utnyttes ved at vann føres i tunnel til Rendalen.

Det meste av bosetningen finnes nær elva, fra tettstedet og administrasjonssenteret Koppang (1182 innb. 2005) og sørover. Folketallet i kommunen har stort sett vist tilbakegang siden 1950, i tiårsperioden 1996–2006 med 10,6 % mot en vekst på 1,6 % i fylket som helhet.

Stor-Elvdal er en typisk skogbrukskommune som har vært avhengig av salgsmulighetene for tømmer og tømmerprodukter. Det er meget store områder med skog, og skoggrensen ligger på om lag 900 moh.; store sammenhengende områder over grensen finnes bare i nord og vest. Avvirkningen i skogen var i 2004 116 400 m3, det meste gran. En betydelig del videreforedles innen kommunen og er grunnlaget for mange industriarbeidsplasser, bl.a. finnes et stort sagbruk, og kommunen har en betydelig trevareindustri.

Jordsmonnet i Stor-Elvdal er skrint, men lettdrevet, jordbruket er basert på melkeproduksjon, bygg er viktigste åkervekst.

Stor-Elvdal er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 24 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 71 meter.

I nedre del av Imsdalen har Ringnes AS tapperi og produksjonsanlegg for kildevann (Imsdal).

Koppang var tidligere et viktig kommunikasjonssentrum for de deler av Østerdalen som var uten jernbane. Rørosbanen følger Glåma gjennom Stor-Elvdal, og her går også hovedveiforbindelsen Rv. 3. Fv. 30 fører østover fra Koppang og følger Rendalen/Tylldalen nordover til Tynset. Det er flere veiforbindelser over fjellet til Gudbrandsdalen (Birkebeinerveien, Friisveien og Vinjeveien). Fv. 219 tar av fra Rv. 3 ved Atna og går vestover til Enden der den møter Fv. 27 (Ringebu–Folldal). Det er et vidt nett av seterveier fra den tiden seterbruket stod i hevd.

Koppang har noen regionale kontorer for Midt-Østerdal (betjener vesentlig Stor-Elvdal og sørlige deler av Rendalen); videregående skole. Lenger sør i dalen ligger Høgskolen i Hedmark, avd. Stor-Elvdal med skog- og utmarksfag. Stor-Elvdalstunet på Nystu-Trønnes var i drift 1898–1977 som landets første kommunale aldershjem; Stor-Elvdal var den første kommune i landet med bl.a. alderspensjon og enkepensjon.

Stor-Elvdal hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Sør-Østerdal regionråd sammen med Elverum, Engerdal, Trysil og Åmot.

Stor-Elvdal kommune tilsvarer de fem sokna Atneosen, Evenstad, Sollia, Stor-Elvdal og Strand i Sør-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stor-Elvdal til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Stor-Elvdal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 23 grunnkretser:

  • Søndre: Steinvik, Strand, Opphus, Evenstad, Mykleby, Imsroa, Stai
  • Midtre: Negård, Westgård, Trønnes, Koppang sør, Sentrum, Koppang øst, Koppang vest, Båsrøsta, Koppang nord
  • Nordre: Bjørå, Atna, Nedre Atnedal, Mogrenna, Øverdalen, Atnbrua vest, Atnbrua øst

Den gamle kaupangen lå opprinnelig ute på Koppangsjordet som i dag er en øy i Glåma. Den gamle katolske kirken ble utgravd her 1922. Bebyggelsen ble flyttet til nåværende Koppang midt på 1700-tallet som følge av flom og isgang. Sollia kirke er en rikt dekorert tømmerkirke fra 1738. Solligården har fredet hovedbygning og en 300 år gammel Østerdalsstue. Vinjeveien, som A. O. Vinje har skildret i Ferdaminni, går fra Nordstumoen over Helakseter til Storfjellseter i Ringebu kommune. Atnbrufossen vannbruksmuseum (1994). Betydelig turisttrafikk, mange hytter og en rekke overnattingsbedrifter, særlig i utkanten av Rondane.

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har to skråstilte sølv tømmersager mot en grønn bakgrunn; symboliserer skogdrift.

Navnet. Siste ledd kommer av norrønt Elfardalr, fordi dalen ligger omkring Glåma.

  • Brænd, Bjørn: Sollia, b. 1: Eldre generell historie ; Garder og slekter i Øverdalen skolekrets, 1989, isbn 82-90346-17-4, Finn boken
  • Brænd, Bjørn: Sollia, b. 2: Generell historie 1862-1945, garder i statsallmenningen og slekter fra Setningssjøen til Holteti Atnbrua skolekrets, 2007, isbn 978-82-90346-63-3, Finn boken
  • Fosvold, Anders: Bygdebok for Stor-Elvdal: bidrag til bygdens historie, 1936-37, 2 b., Finn boken
  • Hanssen, Hans S.: Bygdebok for Stor-Elvdal, 1975, Finn boken
  • Lassen, Carl: Solliens historie, 1921, Finn boken
  • Sæter, Ivar: Storelvedalen, 1908, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.