Moskenes

Moskenesøya har for det meste fjellpartier av alpin karakter, med spisse tinder, skarpe egger og dalsøkk med botnsjøer, og naturen er i stor grad utformet gjennom de siste istidene. Fjellene, som ofte stiger rett opp fra havet, når nord for Gjerdvika opp i over 800 meters høyde. Kommunens høyeste punkt finner vi på fjellet Hermannsdalstinden (1029 meter over havet), mellom Saubukta i vest og Forsfjorden i øst. Forsfjorden er en arm av Kjerkfjorden. Lenger nord er fjellene noe lavere og når ikke over 850 meters høyde.

Strandflaten er utviklet bare enkelte steder langs østkysten, som er sterkt innskåret av fjorder og viker. Vestkysten er derimot jevn og bratt og stort sett uten strandflate. Dette har vært av avgjørende betydning for bosetningsmønsteret i kommunen.

Ytterst i vest ligger Moskenesstraumen, en malstrøm mellom kommunene Moskenes og Værøy. Malstrømmen kan lage bobler og virvler når tidevannet pumper inn eller ut, og området er fryktet av sjømenn.

Berggrunnen i hele kommunen er av prekambrisk alder. For det meste finner man gneiser av ulik type, blant annet migmatitt. Disse bergartene er blant de eldste som er påvist her i landet, og regnes for å være 2,5–2,9 milliarder år gamle.

Øst og nord for Reinefjorden/Vorfjorden består berggrunnen av noe yngre, men fortsatt svært gammel berggrunn, for det meste glimmergneis. Samme berggrunn finner en også sør for Å på Moskenesøya. I sistnevnte område opptrer dypbergarter som gabbro og anortositt i et belte mellom Åndstadvika i øst og Refsvika i vest.

Moskenes ligger i subarktisk klimasone, som særpreges av lang, kjølig vinter og kort sval sommer. Kystklimaet fører også til at det er hyppige værskifter, gjerne kombinert med korte nedbørsperioder og tidvis kraftig vind. Kommunens innbyggere bor hovedsakelig øst for fjellene, noe som gjør at de er noe beskyttet når vestaværet slår inn fra Norskehavet.

Tidligere var det meteorologiske målestasjoner i kommunen, men nå er det Leknes lufthavn som er nærmeste aktive målestasjon. Høyeste temperatur i området de siste 60 årene ble målt til 29,9 °C ved Leknes lufthavn i 2018. Året etter ble det på samme sted målt den laveste temperaturen i samme periode, da termometeret viste –15,8 °C. Middeltemperaturen i perioden var i overkant av 5 °C.

Gjennomsnittlig årsnedbør for Moskenes (målestasjonene Glåpen fyr, Sørvågen og Leknes lufthavn) ligger på 1605 millimeter.

Ved inngangen til 2021 bodde det i underkant av 1000 innbyggere i kommunen. Nesten all bosetning er konsentrert til fiskeværene langs østkysten. Lengst nord ligger tettbebyggelsen Hamnøya, med sine 35 innbyggere (2021). Deretter følger mot sør, tettstedet og administrasjonssenteret Reine med 302 innbyggere (2021), tettbebyggelsen Moskenes med Moskenes kirke, tettstedet Sørvågen (423 innbyggere 2021) og tettbebyggelsene Tind og Å, med totalt 127 innbyggere (2021). Innerst i Reinefjorden ligger grendene Kirkefjord, Bunesfjord og Vindstad, som alle er veiløse og har totalt bare 6 innbyggere (2021). Tidligere var det også flere grender sør for Å med bosetning, men disse er fraflyttet.

Av befolkningen i Moskenes i 2021 bodde i alt 72,9 prosent i tettsteder (Sørvågen og Reine). Dette er noe høyere tettstedsandel enn i fylket som helhet (71,7 prosent).

Folketallet i Moskenes var stabilt fra slutten av andre verdenskrig og frem til slutten av 1950-tallet, men har siden stort sett vært i tilbakegang. Denne utviklingen har ført til et folketall i 2021 som (etter dagens grenser) er rundt 50 prosent lavere enn i 1946, og 54 prosent lavere enn i 1957 da det lå høyest med 2176 innbyggere. I tiårsperioden 2011–2021 gikk folketallet i kommunen tilbake med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig. I denne perioden hadde Moskenes sammen med Bø den største nedgangen i folketallet blant kommunene i Nordland. Til sammenligning hadde både Nordland fylke og Lofotkommunene i denne tiårsperioden en samlet vekst på 0,2 prosent årlig.

Fiske har alltid vært en hovednæring i Moskenes, og sånn er det også i dag. Lofotfisket er viktigst og skaper et viktig grunnlag for kommunens økonomi. Flere fiskere deltar også i vårtorskefisket utenfor Finnmark. Foruten en rekke mindre båter finnes det også en del mellomstore fartøy på omkring 40 fot, mens det er få større båter.

Det har i flere tiår vært nedgang i fiskeriene, noe som avspeiler seg i befolkningsutviklingen. Av arbeidsplassene i kommunen er 20 prosent i primærnæringene (2020). Også kommunens industri, som utgjør 7 prosent av arbeidsplassene (18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning), er i vesentlig grad basert på fisket. Av de sysselsatte i industrien arbeider således 96 prosent i næringsmiddelindustri (fisketilvirkning) og 3 prosent i maskinindustri (2020).

I kommunen er det utbygd tre vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon på 3,6 MW og en midlere årsproduksjon på 14,7 GWh. De største er Krokvatn og Tennesvatn som begge ligger ved Forsfjorden.

Av de bosatte yrkestakerne i Moskenes arbeider i overkant av 20 prosent utenfor kommunen (2020), hvorav de fleste i Vestvågøy, og i Lofoten for øvrig. Det er også et knippe yrkesaktivt bosatte i kommunen, som arbeider i Bodø.

Kommunikasjonene er gode til resten av Lofoten, men mindre gode til landsdelen for øvrig. Kong Olavs vei, E10 (tidligere Lofotveien), som har endepunkt i Å, forbinder kommunen med resten av Lofoten i nordøst. Nærmeste lufthavn er Leknes og nærmeste kystruteanløp er Stamsund. Begge disse ligger på Vestvågøya. Om sommeren anløpes Moskenes daglig av fergesambandet til/fra Bodø og Værøy/Røst. På vinterstid er det anløp 3–4 ganger i uken.

Moskenes hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet i Lofotrådet sammen med Flakstad, Røst, Vestvågøy, Værøy og Vågan.

Moskenes kommune svarer til soknet Moskenes i Lofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Moskenes til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

For statistiske formål er Moskenes kommune (per 2021) inndelt i til sammen ni grunnkretser: Kirkefjord, Hamnøy, Reine, Andøy, Vinstad, Sørvågen, Å/Tind, Ånstad/Helle og Vorfjord.

Moskenes ble opprettet som kommune i 1916 ved utskilling fra Flakstad, og hadde 1447 innbyggere ved opprettelsen. I 1964 ble Moskenes og Flakstad slått sammen, nå med navnet Moskenes. Den sammenslåtte kommunen hadde da 4068 innbyggere. I 1976 ble kommunene igjen delt opp, og Moskenes hadde da 1706 innbyggere ved «gjenopprettelsen».

Turisttrafikk har en viss betydning om sommeren. Naturen her er noe av det villeste man finner i Norge, og har tiltrukket seg både malere og fjellklatrere. Det drives rorbuutleie.

Moskenes kirke er en tømmerkorskirke fra 1819, Reine kirke en trekirke med langplan fra 1891.

På stedet Å er det bevart et enestående bygningsmiljø fra midten og slutten av 1800-tallet. Her er nesten hele fiskeværet bevart som museum, Norsk Fiskeværsmuseum, og dette inkluderer blant annet et trandamperi fra 1850. Museet viser fiske, fiskeforedling, håndverk og sosialt liv. Her ligger også Lofoten Tørrfiskmuseum.

Telemuseet (tidligere Norsk Telemuseum) ligger i Sørvågen. Dette er en teleteknisk samling som viser Sørvågen Radio, Nord-Europas første radioforbindelse for alminnelig telegramtrafikk, som ble opprettet mellom Sørvågen og Røst i 1908.

Nordvest på Moskenesøya ligger det fraflyttede fiskeværet Refsvika. Ikke langt fra fiskeværet ligger en grotte ved navn Kollhellaren, og her ble det i 1987 funnet hulemalerier fra steinalderen som er mellom 2500 og 4000 år gamle. Totalt 33 figurmalerier finnes i grotta. Kollhellaren ble vernet i 1994, og tillates kun besøkt sammen med lokal guide.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en spiral i sølv mot en blå bakgrunn og illuderer Moskenesstraumen.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, Muskenes eller Musnes, der førsteleddet er utolket, men inneholder trolig et eldre navn på Moskenesøya. Moskenes kan muligens ha vært brukt om Lofotodden.

• Reine
• Norsk fiskerihistorie
• Lofoten

• Moskenes kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Moskenes

• Lofoten og Vesterålens historie, 1978–1995, tre bind, Finn boken
• Røde, Gro: På et berg eg kalla mett : hverdagsliv og fraflytting Lofotodden 1900–1950, 1994, isbn 82-91233-04-7, Finn boken