byråd

Byrådet har den utøvende makten i kommunen, og dannes basert på parlamentariske prinsipper etter støtte fra et flertall av representantene i bystyret. I 2019 dannet Arbeiderpartiet, SV og MDG nytt byråd i Oslo. Fra venstre: Einar Wilhelmsen (MDG), Victoria Marie Evensen (Ap), Hanna Marcussen (MDG), Lan Marie Nguyen Berg (MDG), byrådsleder Raymond Johansen (Ap), Robert Steen (Ap), Omar Samy Gamal (SV), Rina Mariann Hansen (Ap) og Inga Marte Thorkildsen (SV).
Av /NTB.

Artikkelstart

Byråd, eller kommuneråd, ivaretar oppgaver både som et politisk saksforberedende organ og som iverksetter av de politiske vedtak som fattes av kommunestyret (bystyret) i en kommune.

Byråds- eller kommunerådsordningen bygger på et parlamentarisk styringsprinsipp, der byrådet representerer den utøvende makt, mens det er kommunestyret som har overordnet vedtaksmyndighet i budsjettsaker og vedtak av planer og andre overordnede tiltak i kommunen. Byrådet kan sies å være en kommunes regjering, og der kommunestyret til enhver tid kan uttrykke mistillit til byrådet eller enkeltmedlemmer av byrådet. I motsetning til en tradisjonell formannskapsordning, behøver ikke medlemmene av et byråd å være valgte kommunestyrerepresentanter.

Byråd er også navnet på det enkelte medlem av byrådet. Det er ikke noe krav at byrådene er innvalgt i bystyret eller kommunestyret, altså kommunens storting. En rekke byråder er rekruttert eksternt.

Det første byrådet ble opprettet i Oslo i 1986. Bergen innførte ordningen i 2000. Også Tromsø praktiserte en byrådsordning fra 2011 til 2015, da ordningen ble avskaffet etter at en rød-grønn partiallianse hadde fått flertall ved kommunevalget. I tillegg har fire fylkeskommuner praktisert en ordning med fylkesråd.

Byråd ble opprettet som en prøveordning i Oslo fra 1986, men har etter 1992 hatt hjemmel i kommuneloven – som en frivillig ordning.

Funksjon

Sammenliknet med de aller fleste norske kommuner med såkalt formannskapsmodell innehar byrådet/kommunerådet den samme funksjonen som formannskapet.

Byrådene har det øverste politiske og administrative ansvaret for de innstillinger som fremmes overfor by-/kommunestyre, og har et overordnet ansvar for at by- eller kommunestyrets vedtak blir iverksatt.

Bystyret eller kommunestyret kan også delegere myndighet til byrådet i alle saker der lovgivningen ikke krever beslutning i annet kommunalt styringsorgan.

Formål og mistillit

I de kommuner som har innført et parlamentarisk styringssystem erstatter byrådet/kommunerådet ordningen med rådmann. Hensikten er å få klarere politiske ansvarsforhold i kommunene, der skillelinjene mellom et politisk flertall og mindretall blir tydeliggjort.

Funksjonstiden til byrådet er uavhengig av valgperioden for bystyret/kommunestyret, og byrådet kan fratre på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av en valgperiode dersom et flertall i bystyret/kommunestyret krever det i form av et mistillitsvotum, på samme måte som et flertall i Stortinget kan felle en regjering.

Det betyr at byrådet i praksis blir sammensatt av bystyrets flertall og er avhengig av deres tillit for å utøve sine funksjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg