Bryggen i Bergen. Av . CC BY 2.0

Bergen

Faktaboks

Landareal
445 km²
Innbyggertall
281 190
Administrasjonssenter
Bergen
Fylke
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
Innbyggernavn
bergenser
Målform
nøytral
Kommunenummer
4601 (fra 01.01.2020, tidligere 1201)
Høyeste fjell
Gullfjelltoppen (987 moh.)

Kommunevåpen

Bergen sett fra Fløyen
Kroken legger bak Mariakirken og er ett av de historiske smauene Bergen er kjent for.
Kroken
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Bergen er en kommune i Vestland fylke og er Norges nest største etter folketall. Sine nåværende grenser fikk Bergen kommune i 1972 da den ble sammenslått med Arna, Fana, Laksevåg og Åsane kommuner, og samtidig ble innlemmet i Hordaland fylke (Bergen hadde til da vært eget fylke).

Med unntak av Os og en mindre del av Samnanger i sør og sørøst omfatter Bergen hele Bergenshalvøya. Byen grenser ellers til Raunefjorden og Byfjorden i vest, Salhusfjorden i nordvest, Sørfjorden i nordøst og Lysefjorden i sør.

Bybeskrivelse

Bergen. De sentrale bydelene. 1) Domkirken. 2) Rådhus. 3) Katedralskolen. 4) Lepramuseet St. Jørgens Hospital. 5) Jernbanestasjon. 6) Festplassen. 7) Bergen Kunstmuseum (Bergen Billedgalleri, Rasmus Meyers Samlinger, Stenersens Samling). 8) Grieghallen. 9) Busstasjon. 10) Assistentkirkegården. 11) St. Jacob kirke. 12) Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum. 13) Korskirken. 14) Det Hanseatiske Museum. 15) Mariakirken. 16) Bryggens Museum. 17) Schøtstuene. 18) Bryggen. 19) Norges Fiskerimuseum. 20) Sandvikskirken. 21) Tinghus. 22) Den Nationale Scene. 23) Nykirken. 24) Nordnesparken. 25) Kulturhuset USF. 26) Tollboden. 27) Høgskolen i Bergen. 28) Universitetet. 29) Johanneskirken. 30) De naturhistoriske samlinger. 31) Sjøfartsmuseet. 32) De kulturhistoriske samlinger. 33) Teatermuseet. 34) Bergens Tekniske Museum. 35) St. Markus kirke.

Av /KF-arkiv ※.

En del av byen og havnen sett fra Fløyen. Midt i bildet sees Nordneshalvøya med Vågen på høyre side og Puddefjorden på venstre. Innerst i Vågen ser man Zachariasbryggen og, noe hitenfor, Korskirken. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Gårdene på Bryggen strakte seg opp mot byens eldste gate Strætet, nå Øvregaten, som i nord avsluttes ved Mariakirken – byens eldste byggverk, fra omkring år 1100. Sør for kirken ligger Schøtstuene, en gruppe klubbhus fra Bryggen, gjenoppført som museum der Lavranskirken og Maria gildeskåle, byens første rådhus og lagrettslokale, en gang lå. Bydelen kalles Dreggen. Ned mot sjøen ligger brannfeltet som var gjenstand for det arkeologiske arbeidet etter de to brannene i 1950-årene; arbeidet ble avsluttet i 1979. Ved Dreggsallmenningen er det reist et museum for de usedvanlig rike middelalderfunn her (Bryggens Museum). Mot nord ligger Bergenhus festning med de restaurerte byggverk Rosenkrantztårnet og Håkonshallen. Dette var administrasjonssenteret for det norske sjøimperium da Bergen på 1200-tallet var landets hovedstad. Langs Bergenhus' bastioner er det kaianlegg. Sverresborg var også en del av byens fortifikasjoner og skriver seg fra borgerkrigens dager. Nå er det et parkområde. Nordenfor ligger bydelene Skuteviken og Sandviken, den siste innlemmet i Bergen i 1877.

I Breiviken ligger Norges Handelshøyskole omgitt dels av industribedrifter, dels av de småhus som stort sett preger bydelen utover mot Eidsvågsneset og innover i Eidsvågen. Noe industri finnes her, bl.a. motorfabrikk i Hordvik. I Salhus er det trikotasjemuseum. Breistein er fergested for trafikken over til Osterøy (Rv. 567). Sørøst for Salhus, omkring Arnavågen, utviklet det seg fra 1846 et tettsted, Ytre Arna, etter opprettelsen av Arna Fabrikker. I botnen av vågen ligger Indre Arna, der jernbanetunnelen gjennom Ulriken munner ut. Det er flere andre industrikonsentrasjoner i denne del av Bergen, bl.a. på Espeland og Haukeland lenger sør.

Videre mot sørvest på halvøya ligger den del av byen som til 1972 utgjorde Fana kommune, med allsidig næringsliv og veldrevet jordbruk. Småhusbebyggelse dominerer her. Betydelig senterdannelse på og rundt Nesttun. Flere skipsrederier har kontorer i denne bydelen. Ved Nordåsvannet ligger Edvard Griegs hjem Troldhaugen og Christian Michelsens Gamlehaugen, som benyttes som bolig for kongeparet når de besøker Bergen. På Fantoft ligger Chr. Michelsens Institutt. På Wernersholm ved Hop skrev Bjørnson «Ja, vi elsker dette landet». Den nordligste delen av Fana, Fyllingsdalen, ble innlemmet i Bergen allerede i 1955 og er stort sett utbygd som drabantby. Den har forbindelse med bykjernen via veitunnel gjennom Løvstakken og bro over Puddefjorden. I Fana ligger også Bergen Lufthavn, Flesland, og i nærheten av flyplassen finnes Arboretet og Botanisk hage på Milde, som hører under Universitetet i Bergen.

Laksevåg var den av omlandskommunene som var mest bymessig utbygd ved sammenslutningen 1972. Her var atskillig industri innenfor verksted- og skipsbyggingsbransjen, konfeksjons- og næringsmiddelindustri, og i Alvøen lå den gamle papirfabrikken som til 1981 lagde det materialet våre pengesedler ble trykt på. Innerst i Grimstadfjorden finnes Marinens hovedbase Haakonsvern. På begge sider av Puddefjorden, den vestligste av Byfjordens to armer, ligger flere industribedrifter; her lå også AS Bergens Mek. Verksteder. Øst for Puddefjorden ligger området Årstad, som inntil 1915 var egen kommune. Her ligger Haukeland universitetssjukehus, og herfra går svevebane til toppen av Ulriken. Ved Kalfarveien like øst for bysenteret ligger det tidligere pleiehjem for spedalske, der legen Gerhard Armauer Hansen påviste leprabasillen. Her ligger også Sankt Jørgens Hospital, bygd i middelalderen som leprasykehus. Domkirken fra 1200-tallet ligger ved foten av Fløyfjellet, og bratt oppover fjellsiden går Fløibanen, en skinnegående kabelbane som ble åpnet i 1918. Banen satte i 2014 rekord med 1 501 000 påstigninger.

Området mellom Vågen i nordøst, ryggen av Nordnes- og Nygårdshalvøyene i vest og Lille Lungegårdsvann (Smålongeren til daglig) og jernbanestasjonen i sør utgjør bykjernen med butikk- og kontorstrøk. Langs Vågens vestside finnes kaianlegg for nærtrafikken. Det meste av Nordnes nær Vågen er gjenreist etter krigsødeleggelser og har fått et tidsmessig city-preg der det før var mindre bolighus og trange gater og smug. Torgallmenningen, byens representasjonsgate med Sjøfartsmonumentet, har bebyggelse fra mellomkrigsårene. Torget (Fisketorget) i Vågsbunnen er en av byens store attraksjoner. Det flyttet delvis under tak i 2012. Ytterst på Nordnes ligger Havforskningsinstituttet med akvarium og sjøfugldam.

Ved parkområdet sønnenfor Ole Bulls plass og omkring Lille Lungegårdsvann er de fleste av kunst- og kulturinstitusjonene konsentrert, bl.a. Vestlandske Kunstindustrimuseum, Rasmus Meyers Samlinger og Bergen Billedgalleri. På eidet mellom Lille og Store Lungegårdsvann ligger busstasjon, offentlig bibliotek og (noe lenger øst) jernbanestasjonen. Universitetet ligger på Nygårdshøyden mellom Lille Lungegårdsvann og Puddefjorden.

Bosetning

Av /Store norske leksikon ※.

Bebyggelsen spredte seg tidlig, både langs strendene mot nord og vest samt sørover i Bergensdalen. I hele perioden fra industrialiseringens begynnelse på 1800-tallet og frem til kommunesammenslutningen i 1972, sammenslutning av de tidligere kommunene Bergen, Fana, Laksevåg, Åsane og Arna, strakte tettstedet Bergen seg atskillig ut over den administrative byens grenser. Tettstedet hadde for eksempel i 1970 et innbyggertall på 182 265, mot 113 351 i den administrative byen. Etter kommunesammenslutningen var dette snudd om. Ved inngangen til 2020 var tettstedets folkemengde 259 958, mot 283 929 i kommunen. Kommunen har for øvrig innenfor sine grenser ytterligere åtte tettsteder: Arna, Espeland, Fanahammeren, Trengereid, Bergens del av Søvik (størsteparten av Søviks innbyggere bor i Bjørnafjorden), Flesland, Krokeide og Hordnes. Kommunen har stor innpendling fra nabokommunene.

Folketallet viste stagnasjon og til dels tilbakegang i 1970- og begynnelsen av 1980-årene, men har siden slutten av 1980-årene vært økende, i de ti årene 1993–2003 med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig. Siden 1990-årene har befolkningen i byens utkanter økt, mens folketallet i de sentrale strøk har vært stabilt eller svakt fallende. Bergensområdet som helhet har hatt befolkningsvekst i hele perioden etter byutvidelsen, men denne veksten har særlig kommet i nabokommunene Askøy, Bjørnafjorden og Øygarden. Etter 1972 har omegnskommunene stått for knapt to tredjedeler av Bergensområdets befolkningsvekst.

I Fyllingsdalen bor det 28 844 innb (2011).

Offentlige institusjoner, kultur

Torget med fiskemarkedet er en av byens fremste turistattraksjoner.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bergen er fylkeshovedstad og bispesete for biskopen i Bjørgvin. Byen har en rekke statsinstitusjoner både på fylkesnivå, regionalt og nasjonalt nivå. Her kan nevnes Fiskeridirektoratet, flere militære staber, bl.a. Sjøforsvarets hovedbase (Haakonsvern) og statsarkiv for Hordaland og Sogn og Fjordane.

Utdanning og kultur. Av undervisnings- og forskningsinstitusjoner merkes særlig Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole, Høyteknologisenteret med Vilvite, samt Chr. Michelsens Institutt. De forskjellige regionale høyskolene ble 1994 slått sammen til Høgskolen i Bergen, som bl.a. har avdelinger for pedagogikk, økonomi, musikk, kunstfag og ulike ingeniørfag. Haukeland universitetssjukehus er regionsykehus for Vestlandet og universitetsklinikk. Dertil har byen en rekke mindre sykehus og andre helseinstitusjoner.

Landets eldste musikkselskap, Harmonien, med symfoniorkesteret Bergen Filharmoniske Orkester, holder til i Bergen. Her er fast teater (Den Nationale Scene), Carte Blanche Dansekompani, musikkstiftelsene Vest-Norges Opera og Opera Vest, og en årlig musikk-, teater- og kunstfestival; landets største og betydeligste (Festspillene i Bergen). Konserthus (Grieghallen) fra 1978. Bergen var en av ni europeiske kulturbyer i år 2000. Bergen Museum, Bergen Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustrimuseum er blant større museer i byen. Bergen kringkastingsselskab A/S ble opprettet 1926 og hadde, også etter at NRK ble opprettet 1933, en betydelig egenproduksjon. TV 2 har hovedsete i Bergen og startet sendingene 1992. Tre dagsaviser utkommer: Bergens Tidende (landets største avis utenfor Oslo), Bergensavisen og Dagen.

Inndelinger

Bergen. Typiske bergenske trehus langs et brosteinsbelagt «smau» (smug).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Byen er i kirkelig sammenheng delt i tre prostier, Bergen domprosti, Fana prosti og Arna og Åsane prosti, alle i Bjørgvin bispedømme. Bergen domprosti består av sognene Bergen domkirke, Fridalen, Laksevåg, Landås, Loddefjord, Løvstakklien, Nygård, Olsvik, Sandviken og Årstad; Fana prosti består av sognene Slettebakken, Fana, Storetveit, Søreide, Skjold, Birkeland, Bønes, Fyllingsdalen og Sælen; Arna og Åsane prosti består av sognene Biskopshavn, Åsane, Salhus, Eidsvåg, Arna og Ytre Arna. Bergen kommune svarer til politistasjonsdistriktene Bergen nord (Arna og Åsane), Bergen vest (Fyllingsdalen og deler av Laksevåg) og Bergen sør (Fana og Ytrebygda), og til Bergen sentrum politistasjon (Bergen sentrumsområde og Laksevåg fra Liaflaten til Puddefjordsbroen) i Hordaland politidistrikt og hører til Hordaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

En bydelsordning ble innført 1974, og stadig mer av lokalforvaltningen er lagt inn under bydelsutvalgenes og -forvaltningenes ansvarsområder. Etter en bydelsreform er byen fra 2000 inndelt i 8 bydeler, Arna, Bergenhus, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Årstad og Åsane.

Samferdsel

Bergens bybane markerer en ny trend i satsning på skinnegående kollektivtrafikk i norske byer.

Bergen bybane
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bergen er et meget viktig kommunikasjonsknutepunkt på Vestlandet og den eneste byen mellom Stavanger og Trondheim med både jernbane, stamflyplass og viktig eksport-/importhavn. Byen er endepunkt for Bergensbanen. Bergen lufthavn ligger på Flesland, cirka 16 kilometer sørvest for bysenteret, med direkte flygninger til de fleste større flyplasser i Norge og en lang rekke utenlandske destinasjoner. Fra Bergen fører en rekke rutebåtforbindelser både lokalt, langs kysten og til utlandet. Bergen er blant annet utgangspunkt for Hurtigruten nordover. Hurtigbåtforbindelser til Sogn, Sunnfjord, Nordfjord, Hardanger og Sunnhordland. Bilfergeforbindelse til Hirtshals i Danmark.

Viktigste veiforbindelser er E16 (riksvei 7) fra øst og E39 (ytre stamvei på Vestlandet) fra nord og sør. Av andre viktige riksveier kan nevnes riksvei 555, som gir fergefri forbindelse vestover til øykommunene Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. E16 gir helårs, fergefri veiforbindelse mellom Bergen og Oslo via Voss, Aurland og Valdres; fra Aurland alternative forbindelser over Aurland/Hol og over Lærdal/Hemsedal. Fergefri forbindelse med Østlandet også over Hardangervidda på fylkesvei 7/ riksvei 7 via Hardangerbrua. Flere ekspressbussruter har utgangspunkt fra Bergen, blant annet til Stavanger, Lillehammer, Sogn, Ålesund og Trondheim.

Omfattende arbeid har vært utført for å forbedre veiforbindelsene gjennom byen, særlig E39 nordover, der det i denne forbindelse er bygd flere større tunneler. Utbyggingen av hovedveisystemet finansieres delvis av bompenger, og Bergen var den første byen i Norge (1986) som etablerte en bomring til dette formålet.

Bybanen, første delstrekning på ti kilometer fra Sentrum til Nesttun stod ferdig 22. juni 2010. Andre delstrekning fra Nesttun til Lagunen i retning Flesland åpnet 21. juni 2013. Tredje delstrekning fra Lagunen til Bergen lufthavn Flesland sto ferdig 22. april 2017.

Flere broprosjekter har endret kommunikasjonsforholdene dramatisk, blant annet Sotrabrua (1971), Askøybrua (1992), Nordhordlandsbrua over Salhusfjorden (1994) og Osterøybrua over Sørfjorden i 1997. Bjorøytunnelen, undersjøisk veitunnel mellom Håkonshella og Bjorøya i Fjell, åpnet i 1996.

Næringsliv

Fra ca. 1350 til 1754 var Bryggen i Bergen sete for Det tyske kontor og dermed knutepunkt for den hanseatiske handelsvirksomhet i Norge.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I Bergen har handel, skipsfart, verkstedsindustri og offentlig administrasjon tradisjonelt vært de viktigste næringene. I de siste tiårene har petroleumsrelatert virksomhet fått en fremtredende plass.

Skipsfart

Bergen har fortsatt et godt utviklet skipsfartsmiljø, med både rederier, ulike hjelpetjenester, skipsutstyrsindustri og utdanningsinstitusjoner. En rekke rederier har sitt hovedsete i Bergen, likeledes Norsk Internasjonalt Skipsregister. Blant annet på grunn av den store aktiviteten ved oljeterminalene står havnene i Bergen og omland for halvparten av lastet/losset gassmengde ved norske havner (2002).

Industri

Selv ikke den sterke industrialiseringen fra midten av 1800-tallet bidrog til at byen ble noen typisk industriby. Industrien har særlig vært basert på verkstedindustri og tekstilindustri, men begge disse sektorene har vært i tilbakegang siden 1970-årene. BMVs verft i Solheimsviken ble således avviklet i siste halvdel av 1980-årene og Mjellem og Karlsen i 2003. Fortsatt spiller næringsmiddelindustrien en rolle, med kjente bedrifter som Hansa Borg Bryggeri, Rieber & Søn (Toro), Kaffehuset Friele AS og O. Kavli A/S. En viktig bransje er også grafisk industri og forlagsvirksomhet med blant annet flere større aviser.

Industrien i Bergensregionen har etter hvert etablert seg utenfor bykjernen og kommunens grenser, dette gjelder særlig den oljerelaterte industrien.

Bank og finans

Bank-, finans- og forsikringsnæringene har tradisjonelt hatt et viktig tyngdepunkt i Bergen, men gjennom strukturendringer og oppkjøp har mye av kontrollen i disse næringene gått bort fra Bergen.

Jordbruk

Jordbruksarealet er blitt redusert i takt med byutvikling og samferdselsutbygging. Husdyrhold er viktigste driftsform. De fleste gårdsbrukene ligger i tidligere Fana kommune.

Byvåpenet, byflagget og navnet

Byvåpenet ble godkjent i 1924 og har en sølv borg på gull fjellgrunn mot en rød bakgrunn. Det har røtter tilbake til 1200-tallet. Det var opprinnelig et dobbeltsegl der forsiden viste et langskip med dragehoder på stevnene, mens baksiden viste en borg med mur rundt på et tredelt fjell. Det er baksidemotivet som er videreført i vårt tids utgave.

På 1400-tallet fikk byen et nytt segl, basert på baksiden av det eldste seglet, men med noen forandringer. Fjellet under borgen ble blant annet omdannet til sju kuler for sju fjell. Først i nyere tid ble den gamle borgtypen gjeninnført, dog beholdt man den sjudelte fjellgrunnen. De nåværende fargene ble stadfestet i 1924.

Byflagget ble godkjent i 1924 og har byseglet på en hvit flaggduk. Flagget har en rød kant rundt flaggets tre frie sider.

Navnet kommer av norrønt Bergvin, og Bjǫrgvin, av berg eller bjǫrg, ‘berg’, og vin, ‘eng’.

Kart

Bergen
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg