Sømna

Den østlige delen av halvøya er berglendt, og i dette området finner en også kommunens høyeste topp, Lysingen, som rager 648 meter over havet. Noen få lave eid fører fra kysten i vest over til Ursfjorden, på tvers av strøkretningen i berggrunnen. I et par av dem er det betydelige myrstrekninger, og størst av disse er Hjelmsetmyran i sør.

I de lavere partiene i vest er det en velutviklet strandflate, og her finner en det meste av dyrkingsjorda og bosetningen.

Berggrunnen i hele kommunen er preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) som har gitt berggrunnen en strøkretning hovedsakelig sørvest-nordøst. Det er glimmerskifer og glimmergneis i et belte langs den vestre og sentrale delen av Sømna-halvøya med Kvaløya, dypbergarter som granitt og dioritt i østre del av halvøya og dypbergarten gabbro innerst ved Ursfjorden i nord.

I Sømna finner man en blanding av kystklima og innlandsklima, noe som også er delårsak til at kommunen er en omfattende jordbrukskommune. Dette fører til at svingningene mellom høyeste og laveste målte temperatur kan være ganske stor.

Høyeste målte temperatur siste årene finner man i 2019, da det ble målt 30,6 °C ved målestasjonen på Kvaløyfjellet i Sømna. Ved samme målestasjon ble laveste temperatur målt til –15,5 °C i 2016. Middeltemperaturen ved målestasjonen er 4,8 °C.

Årsnedbøren er i snitt målt til 1459 millimeter, beregnet i perioden 1985 – 2021.

Det meste av kommunens befolkning finner en i vest, samt i eidet mellom Sørbotnet i vest og Brekkosen i øst. Områdene langs Ursfjorden i øst er meget sparsomt bosatt. Ved fylkesvei 17 i vest finner en kommunens to tettsteder: Berg (589 innbyggere i 2021) innenfor Sømnesvågen i nord og administrasjonssenteret Vik (357 innbyggere i 2021) innenfor Vikvågen lenger sør. Samlet tettstedsandel i befolkningen er 47,8 prosent i Sømna mot 71,7 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i Sømna har vært relativt stabilt i flere tiår og lå i 2022 åtte prosent lavere enn i 1950 (med dagens grenser). I tiårsperioden 2012–2022 gikk folketallet i kommunen tilbake med gjennomsnittlig rundt 0,3 prosent årlig, mot en vekst på gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig i Nordland fylke i denne perioden.

Jordbruk er en dominerende næringsvei, og primærnæringene hadde i 2021 rundt 14 prosent av kommunens arbeidsplasser. Sømna er en av de beste jordbrukskommunene i landsdelen. Det dyrkes også litt grønnsaker. Storfehold er imidlertid klart viktigst, og Sømna har flest melkekyr blant kommunene i landsdelen. Også hønseholdet er det største i landsdelen. Gjennomsnittlig bruksstørrelse ligger betydelig over fylket som helhet.

Det var tidligere planteskole på Vik.

Fisket drives mest sør i kommunen og langs Ursfjorden, hovedsakelig i de nære farvann, men er samlet sett nokså beskjedent. Fangsten ilandføres hovedsakelig utenfor kommunen.

Industrien utgjør 10 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning kommer andelen opp i nesten 17 prosent. Det betydelige jordbruket avspeiles i industriens sammensetning. Således har næringsmiddelindustrien nesten halvparten av de ansatte i industrien. Dette er blant annet mølle og kornsilo, samt Tine Sømna Meieri på Berg, som er Nord-Norges største meieri med betydelig smør- og osteproduksjon. Her produseres blant annet ostene Norvegia, Østavind og Gräddost.

Den andre store industribransjen er gummi-, plast og mineralsk industri med rundt 40 prosent av de industrisysselsatte.

Sømna har atskillig sommerturisme, og næringen varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet hadde 14 prosent av kommunens arbeidsplasser i 2021.

Av de bosatte yrkesaktive i Sømna hadde 36 prosent arbeid utenfor kommunen (2021), og her er mer enn halvparten i jobb i Brønnøy. Resten er spredt ut på de øvrige Helgelands-kommunene, samt noe offshore og avstandspendling.

Nordnorsk Pensjonistskole ble etablert på Sømna i 1988, og har siden 1991 vært en del av det offentlige nettet av folkehøgskoler. Skolen arrangerer kurs, samlinger og studiereiser, og har som målsetning å «være en møteplass som inspirerer til skaperglede og livsmot, og som gir samhørighet på tvers av ulikheter.»

Kystriksveien (tidligere riksvei 17, nå fylkesvei 17) går gjennom kommunen med direkte forbindelse til Brønnøysund i nord, og med ferjeforbindelse sørover, fra Vennesund til Holm i Bindal. Fra fylkesvei 17 går det tre tverrforbindelser over til Ursfjorden i øst (regnet fra nord). Dette er til Homborneset over Brekkeidet, til Ånnvika og til Hjelmset.

Sømna hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Helgeland regionråd sammen med Bindal, Brønnøy, Vega og Vevelstad.

Sømna kommune tilsvarer soknet Sømna i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sømna til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Sømna ble opprettet i 1901 ved utskilling av Brønnøy og i 1962 ble de slått sammen igjen. Fra 1977 er Sømna på nytt egen kommune, men denne gang uten Hongsetbygda øst for Ursfjorden som forble en del av Brønnøy kommune.

Ved Sundspollen er en meget stor gravhaug. Denne er ikke tidfestet, men gårdsnavnene forteller at Sømna har vært bebodd svært langt tilbake. Det finnes også enkelte mindre gravhauger flere steder i kommunen.

Sømna bygdetun, som er en avdeling av Helgeland museum, ligger i Vik. Bygdetunet har et hovedfokus på bondens og fiskerbondens hverdag i perioden 1800–1950. Tunet består av i alt tolv bygninger.

Sømna kirke i Vik, er en nygotisk langkirke bygget i tre, med korsplan fra 1876. Kirken har 600 sitteplasser.

Kommunevåpenet (godkjent i 1991) har tre sølv kløverblad forent i trepass mot en rød bakgrunn; symboliserer jordbrukets viktige rolle i kommunen.

Navnet kommer antagelig av norrønt Søfn, muligens avledet av sveifa, ‘sveive, svinge’, det vil si et sted hvor man vender fartøyet, eller avledet av svefja, ‘stille, sovne inn’, det vil si et sted der vær og vind stilner.

• Nordland
• Helgeland

• Sømna kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Sømna

• Mathisen, Tor Qvale (red.): Sømna : gård og slekt, 1987–1997, sju bind