Sømna

Faktaboks

Landareal
192 km²
Innbyggertall
2 014
Administrasjonssenter
Vik
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
sømnværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
1812
Høyeste fjell
Lysingen (648 moh.)

Kommunevåpen

Sømna. Parti av Grøttemsundet på Grøttem, ved kommunesenteret Berg i Sømna på Helgeland. Sett mot grenda Baustad med Baustadfjellet i vest. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Sømna er en kommune i Nordland fylke sør på kysten av Helgeland, nesten ved grensen til Trøndelag. Kommunen består av den søndre delen av halvøya Sømna samt Kvaløya og en rekke andre mindre øyer, holmer og skjær utenfor, samt et mindre område av fastlandet øst for Ursfjorden i øst.

Sømna ble opprettet i 1901 ved utskilling av Brønnøy og i 1962 ble de slått sammen igjen. Fra 1977 er Sømna på nytt egen kommune, men denne gangen uten Hongsetbygda øst for Ursfjorden (med 29 innbyggere i 2015) som forble en del av Brønnøy kommune.

Sømna grenser i nord og øst til Brønnøy og i sørøst til Bindal; i sør går grensen i ytre del av Bindalsfjorden og dens fortsettelse mot nordøst, Ursfjorden.

Natur

Berggrunnen hele kommunen er preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) som har gitt berggrunnen en strøkretning hovedsakelig sørvest-nordøst. Det er glimmerskifer og glimmergneis i et belte langs den vestre og sentrale delen av Sømna-halvøya med Kvaløya, dypbergarter som granitt og dioritt i østre del av halvøya og dypbergarten gabbro innerst ved Ursfjorden i nord.

Den østlige delen av halvøya er berglendt, og i dette området finner en kommunes høyeste topp, Lysingen på 648 meter over havet. Noen få lave eid fører fra kysten i vest over til Ursfjorden, på tvers av strøkretningen i berggrunnen. I et par av dem er det betydelige myrstrekninger; størst er Hjelmsetmyran i sør.

I de lavere partiene i vest er det en velutviklet strandflate, og her finner en det meste av dyrkingsjorda og bosetningen.

Bosetning

Det meste av kommunens befolkning finner en i vest og i eidet mellom Sørbotnet i vest og Brekkosen i øst. Områdene langs Ursfjorden i øst er meget sparsomt bosatt. Ved fylkesvei 17 i vest finner en kommunens to tettsteder: Berg (590 innbyggere i 2015) innenfor Sømnesvågen i nord og administrasjonssenteret Vik (368 innbyggere i 2015) innenfor Vikvågen lenger sør. Samlet tettstedsandel i befolkningen er 45 prosent i Sømna mot 71 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i Sømna har vært nokså stabilt i flere tiår og lå i 2015 bare fire prosent lavere enn i 1950 (med dagens grenser). I tiårsperioden 2005-2015 gikk folketallet i kommunen tilbake med gjennomsnittlig noe under 0,1 prosent årlig, det samme som i Helgeland som helhet, mot en vekst på gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig i Nordland fylke i denne perioden.

Næringsliv

Jordbruk er en dominerende næringsvei, og primærnæringene hadde i 2014 19 prosent av kommunens arbeidsplasser. Sømna er en av de beste jordbrukskommunene i landsdelen, og har både det største arealet til åker/hage og til korn i Nordland (2013). Det dyrkes også litt grønnsaker. Storfehold er imidlertid klart viktigst, og Sømna har flest melkekyr blant kommunene i landsdelen (2013). Også hønseholdet er det største i landsdelen. Gjennomsnittlig bruksstørrelse ligger betydelig over fylket som helhet. Det er planteskole i Vik. Fisket drives mest sør i kommunen og langs Ursfjorden, hovedsakelig i de nære farvann, men er samlet sett nokså beskjedent. Fangsten ilandføres hovedsakelig utenfor kommunen.

Industrien utgjør 10 prosent av arbeidsplassene i kommune, 16 prosent om man inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Det betydelige jordbruket avspeiles i industriens sammensetning. Således hadde næringsmiddelindustrien i 2013 45 prosent av de ansatte i industrien (blant annet mølle og kornsilo, samt Tine Sømna Meieri på Berg, Nord-Norges største meieri med betydelig smør- og osteproduksjon). Den andre store industribransjen er gummi-, plast og mineralsk industri med 41 prosent av de industrisysselsettingen.

Sømna har atskillig sommerturisme, og næringen varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet hadde tolv prosent av kommunens arbeidsplasser i 2014.

Av de bosatte yrkesaktive i Sømna hadde i 2014 31 prosent arbeid utenfor kommunen, 19 prosent i Brønnøy og tre prosent i de øvrige Helgelands-kommunene.

Samferdsel

Kystriksveien (tidligere riksvei 17, nå fylkesvei 17) går gjennom kommunen med direkte forbindelse til Brønnøysund i nord, og med fergeforbindelse sørover, fra Vennesund til Holm i Bindal. Fra fylkesvei 17 går det tre tverrforbindelser over til Ursfjorden i øst (regnet fra nord); til Homborneset over Brekkeidet, til Ånnvika og til Hjelmset.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sømna hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Helgeland regionråd sammen med Bindal, Brønnøy, Vega og Vevelstad.

Sømna kommune tilsvarer soknet Sømna i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sømna til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Sømna

For statistiske formål er Sømna kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 13 grunnkretser: Øyerne, Sund, Sand, Østre Vik, Midtre Vik, Vestre Vik, Sømhovd, Brekkeidet, Sømnes, Berg/Klakken, Grøtheim, Dalbotn og Frilstad/Hombornes.

Historikk og kultur

Ved Sundspollen er en meget stor gravhaug. Denne er ikke tidfestet, men gårdsnavnene forteller at Sømna har vært bebodd svært langt tilbake. Det finnes også enkelte mindre gravhauger flere steder i kommunen. Sømna bygdetun, en avdeling av Helgeland museum, ligger i Vik. Sømna kirke, Vik, er en trekirke med korsplan fra 1876.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1991) har tre sølv kløverblad forent i trepass mot en rød bakgrunn; symboliserer jordbrukets viktige rolle i kommunen.

Navnet kommer antagelig av norrønt Søfn, muligens avledet av sveifa, ‘sveive, svinge’, dvs. et sted hvor man vender fartøyet, eller avledet av svefja, ‘stille, sovne inn’, dvs. et sted der vær og vind stilner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Mathisen, Tor Q., red.: Sømna : gård og slekt, 1987-97, 7 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg