Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Vestvågøy, kommune i Nordland fylke, i Lofoten, består av selve Vestvågøya (411,1 km2), Sandøya (1,0 km2) og 959 småøyer, holmer og skjær omkring. Kommunen grenser til Flakstad i Nappstraumen i vest og til Vågan i Sundklakkstraumen/Gimsøystraumen i øst.

Kommunen ble opprettet 1963 da de tidligere kommunene Buksnes, Borge, Hol og Valberg ble slått sammen til én kommune under navnet Vestvågøy.

Berggrunnen i det meste av Vestvågøy tilhører de såkalte Lofot-eruptivene, vesentlig granitt, mangeritt og charnockitt av en alder på rundt 1,8 milliarder år. Disse eruptivene har trengt gjennom enda eldre, sterkt omdannede bergarter, vesentlig gneiser, omtrent 2,1 milliarder år gamle. Størst av disse gneisområdene er et belte som går tvers over Vestvågøya, fra Nesjeøyan/Sandøya i nord til Nedredal og Malnes på sørkysten. Det finnes mindre slike gneisområder også andre steder i kommunen, blant annet i et smalt belte fra Skifjorden nord for Stamsund og vestover til Holandspollen nord for Leknes. I et område mellom Leknes og Holandspollen er berggrunnen betydelig yngre. Her er det glimmerskifer/glimmergneis, rester etter den kaledonske fjellkjededannelsen (kaledonske orogenese).

Kysten på Vestvågøya er sterkt oppskåret av fjorder og viker. Øya er ganske berglendt med en rekke spisse tinder, dels atskilt av dype botner. Høyest er Himmeltindan i vest der nordtoppen er 964 moh. Strandflaten er mange steder godt utviklet og er særlig bred ved Leknes og herfra og nordøstover tvers over hele øya. Her er betydelige arealer med dyrkingsjord. På strandflaten er det adskillige myrstrekninger; til sammen utgjør disse vel åtte prosent av kommunens areal.

Vestvågøy er etter folketallet den største kommunen i Lofoten. Kommunen har fire tettsteder (folketall 2015): På sørkysten ligger fiskeværene Ballstad lengst i sørvest (839) og Stamsund (1059), det største fiskeværet i kommunen, lenger øst. Innerst ved Buksnesfjorden ligger de to øvrige tettstedene, administrasjons- og handelssenteret Leknes (3332) og Gravdal (1604) med sykehus og videregående skole. I alt bodde 62 prosent av kommunens befolkning 2015 i tettsteder mot 71 prosent in fylket som helhet.

Kommunen har atskillig spredt bosetning innover Vestvågøya, ikke minst på grunnlag av de store jordbruksområdene her. Likeledes er det jevn bosetning langs kysten rundt øya; tettest er den langs fjordene i sørvest mellom Ballstad og Stamsund og stedvis ved enkelte av fjordene i nord.

Etter krigen økte folketallet frem til 1950, fra 12 802 innbyggere i 1946 til 13 039 i 1950, men på 1950-tallet lå det relativt stabilt på rundt 13 000 innbyggere (etter dagens grenser). Fra 1960 gikk Vestvågøy inn i en lang periode med stort sett redusert befolkning; lavest lå folketallet 1990 med 10 547 innbyggere, 21 prosent lavere enn 1956 da det lå høyest (13 413 innbyggere). Etter 1990 har det ligget stabilt eller vært i svak vekst, men 2016 lå det fortsatt 13 prosent lavere enn i 1946. I tiårsperioden 2006-16 økte Vestvågøys folketall med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent både i Lofoten som helhet og i Nordland fylke.

Internt har det skjedd en konsentrasjon av bosettingen i Vestvågøy; særlig har områdene rundt Leknes og Gravdal hatt sterk vekst. Dette avspeiles i at de sørvestre delene av kommunen, det vil si hele tidligere Buksnes kommune og østre del av Hol, i dag har 75 prosent av kommunens folkemengde (2016).

Næringslivet domineres av fiske og fisketilvirkning, og Vestvågøy er en av Norges største fiskerikommuner. Også jordbruket har stor betydning i kommunen, og sammen med fisket gir dette kommunen det klart største antall arbeidsplasser i primærnæringene blant kommunene i Nordland. Som en følge av kommunens størrelse har den likevel ikke mer enn åtte prosent av arbeidsplassene i primærnæringene (2015). Tidligere var kombinasjonen jordbruk og fiske vanlig, men har liten betydning i dag.

Vestvågøy er den største fiskerikommunen i Nordland etter førstehåndsverdien av den ilandbrakte fangsten fra den hjemmehørende fiskeflåten (476,9 mill. kr i 2014) , og i hele landet har bare fire kommuner en flåte som tar vesentlig større fangster enn Vestvågøys. Kommunen har en relativt moderne kystflåte og landets største trålerrederi, Havfisk ASA, som har sete i Stamsund. Det lokale fisket domineres av lofotfisket om vinteren. Kommunen har en rekke fiskebruk, flest i Ballstad, Stamsund og Mortsund. De fleste fiskebrukene er konvensjonelle der fisken går til henging og salting, og mange av brukene driver bare i lofotsesongen. Dette har medført store sesongvariasjoner i sysselsettingen. I Ballstad og Stamsund ligger store og moderne filetfabrikker med fryserier, og det meste av fisken hit leveres av trålerne; videreforedling drives ellers i Leknes. Trandamperier finnes i Mortsund og Ballstad, med videreforedling og tapping i Leknes. Her finnes også betydelig fryserikapasitet. Ure har fiskeoppdrettsanlegg. Havbruksnæringen er utbygd med flere konsesjoner i kommunen på oppdrett av laks, ørret, kveite, torsk og skjell. Endelig drives det småhvalfangst med tilhørende foredling.

Industrien i Vestvågøy omfatter i alt sju prosent av kommunens arbeidsplasser (2015), 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. I tillegg til næringsmiddelindustrien som omfatter 84 prosent av industriens arbeidsplasser (2014), har kommunen en verkstedindustri av betydning, blant annet slipper og mekaniske verksteder; denne bransjen har 13 prosent av de industriansatte. Utenom disse to bransjene har kommunen lite industri.

Vestvågøy er en betydelig jordbrukskommune og har sammen med Brønnøy det største jordbruksarealet blant fylkets kommuner. Jordbruket domineres av husdyrhold, og det meste av arealene brukes til gressproduksjon og beiteland. Melkeproduksjonen er betydelig, og de gode beiteforholdene gir grunnlag for et stort saue- og geitehold; Vestvågøy har flest både sauer og geiter i fylket, og bare fire kommuner i landet har et større geitehold. Geiteholder er konsentrert til kommunens østlige og nordlige deler. Kommunen har dessuten adskillig hønsehold og også noe svinehold. I Leknes ligger slakteri.

De senere årene har turismen blitt svært viktig i Lofoten, og næringen varehandel/serverings- og overnattingsvirksomhet omfatter 15 prosent av Vestvågøys arbeidsplasser (2015). Grunnlaget for turismen i Lofoten er naturen og naturressursene, og i Vestvågøy er den utbygd med et bredt overnattingstilbud med blant annet hoteller, rorbuer, vandrerhjem og campingsplasser, og Lofoten som helhet har mer enn 220 000 turister hvert år. Leknes Havn har årlig rundt 70 cruiseanløp.

Leknes har bystatus gjennom kommunalt egenvedtak, og stedet er handels- og servicesentrum for Vestvågøy og Vest-Lofoten. En rekke offentlige regionale funksjoner er lokalisert hit.

Kommunikasjonene er gode med et godt utbygd veinett. Kong Olavs vei (tidligere Lofotveien) E 10, fra 2007 fergefri, går sentralt gjennom kommunen med tunnel under Nappstraumen til NappFlakstadøya i Flakstad kommune i sørvest og broforbindelse over Sundklakkstraumen til Gimsøya i Vågan kommune i nordøst. Leknes lufthavn ved administrasjonssenteret trafikkeres av Widerøe's Flyveselskap.

Stamsund anløpes daglig av Hurtigruten. Stamsund er også havn for den havgående fikseflåten og er sammen med Ballstad og Leknes havn  primærhavnene i Vestvågøy havnedistrikt. Leknes Havn er den største cruisehavnen i Nordland.

I Leknes ligger Vest-Lofoten videregående skole og i Gravdal Lofoten maritime fagskole; de to skolene har felles administrasjon. Leknes har idretts- og svømmehall. I Gravdal ligger Nordlandssykehuset Lofoten. 

Vestvågøy hører til Nordland politidistrikt, Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet   Lofotrådet sammen med FlakstadMoskenesRøst, Værøy og Vågan.

Vestvågøy kommune svarer til de fem soknene Borge, Buksnes, Hol, Stamsund og Valberg i Lofoten prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vestvågøy til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Vestvågøy er rik på fortidsminner både fra jernalder og steinalder. Ved Leknes finnes restene av et stort hustuftanlegg, bebodd ca. 100–200 e.Kr. På Holsøya sør for Leknes er det funnet 60 jernaldergravrøyser av ulike typer, mange med bautasteiner. På Holsneset like ved finnes Nord-Norges største nausttuft, 44 m langt, fra vikingtiden. Øst for Ramsvik finnes en av landsdelens største gravrøyser, 20 m i diameter, fra ca. 100 e.Kr. På Moland nord for Valberg ligger en av de største ødegårdene fra jernalderen i Nord-Norge, med seks hustufter, to nausttufter, ca. 30 gravrøyser. Også flere andre steder finnes ulike fortidsminner, blant annet på Bøstad i Borge, ved Offersøy, Liland, Nykmark, Malnes, m.fl.

Ved Fygle ligger Hol kirke, en tømret korskirke fra 1806, og like ved ligger Vestvågøy museum. Stamsund har hotell, gjestgiveri, ungdomsherberge. Gjestgiveri på Leknes og Gravdal. Rorbucamping en rekke steder. På Borg ligger vikingmuseet Lofotr som er en rekonstruksjon av et høvdingsete fra vikingtiden og årlig har mer enn 60 000 besøkende.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har på blå bakgrunn to opprette og motstilte sølv tørrfisk; symboliserer fiskeri.

Navn etter den største øya i kommunen. Øya het i norrøn tid Lófót og naboøya Flakstadøya Vargfót, begge antagelig sammenligningsnavn med utgangspunkt i kystlinjene som er oppskåret av fjorder og viker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.