Eggum i Vestvågøy. Av /Wikimedia Commons. Begrenset gjenbruk

Vestvågøy

Faktaboks

Landareal
407 km²
Innbyggertall
11 566 (2022)
Administrasjonssenter
Leknes
Fylke
Nordland
Målform
nøytral
Kommunenummer
1860
Høyeste fjell
Himmeltindan (962 moh.)

Kommunevåpen

Vestvågøy. Parti fra stedet Storeidet. Utsikt mot Himmeltindan (til venstre i bildet) og helt til høyre Ristind. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Vestvågøy er en kommune i Nordland fylke, i vestre del av Lofoten. Kommunen består av selve Vestvågøya (411,1 kvadratkilometer), Sandøya (1,0 kvadratkilometer) og 959 andre småøyer, holmer og skjær omkring. Kommunen grenser til Flakstad ved Nappstraumen i vest og til Vågan ved Sundklakkstraumen/Gimsøystraumen i øst.

Leknes er administrasjonssenter.

Natur og geologi

Solnedgang over Vestvågøy i Lofoten.

Vestvågøy

Kysten på Vestvågøya er sterkt oppskåret av fjorder og viker. Øya er ganske berglendt, med en rekke spisse tinder som til dels er adskilt av dype botner. Høyeste punkt i kommunen finner man i Himmeltindan i vest, der nordtoppen troner 964 meter over havet. Strandflaten er mange steder godt utviklet og er særlig bred ved Leknes, og tvers over hele øya nordøstover fra Leknes. Her er det betydelige arealer med dyrkingsjord. På strandflaten er det adskillige myrstrekninger, og til sammen utgjør disse vel åtte prosent av kommunens areal.

Vest på Vestvågøya finner man flere hvite sandstrender, der Eggum, Undstad, Haukelandsstranden og Uttakleiv er de mest fremtredende. Ved Eggum finner man også Eggum naturreservat på rundt 1000 dekar, der formålet blant annet er å ivareta vern av rullesteinsfjære.

Berggrunnen i det meste av Vestvågøy tilhører de såkalte Lofot-eruptivene, og består i vesentlig grad av granitt, mangeritt og charnockitt med en alder på rundt 1,8 milliarder år. Disse eruptivene har trengt gjennom enda eldre, sterkt omdannede bergarter, vesentlig gneiser, som er omtrent 2,1 milliarder år gamle. Størst av disse gneisområdene er et belte som går tvers over Vestvågøya, fra Nesjeøyan/Sandøya i nord til Nedredal og Malnes på sørkysten. Det finnes mindre slike gneisområder også andre steder i kommunen, blant annet i et smalt belte fra Skifjorden nord for Stamsund og vestover til Holandspollen nord for Leknes. I et område mellom Leknes og Holandspollen er berggrunnen betydelig yngre. Her er det glimmerskifer/glimmergneis, rester etter den kaledonske fjellkjededannelsen (den kaledonske orogenese).

Klima

Vestvågøy har naturlig kystklima som følge av sin lokalisering som en øy i Lofoten. Høye fjell bremser for de verste vindkastene og regnskyllene når været står på fra nordvest, slik at de sørøstre delene av kommunen er mer i ly. Generelt preges værsituasjonen av sval sommer og mild vinter, samt raske værskifter som også kan inneholde nedbør og vind.

Høyeste målte temperatur i kommunen de siste 60 år ble målt i 2018, da Leknes lufthavn kunne melde om 29,9 °C. Vinteren etter ble det samme sted målt –15,8 °C, som er den laveste målte temperaturen i samme periode. Middeltemperaturen de siste 60 årene har vært 5 °C.

Årsnedbøren i kommunen har et gjennomsnitt på 1136 millimeter, beregnet ut fra de siste 60 årene.

Bosetning

Folketallsutvikling - Vestvågøy

1990 10547
1995 10791
2000 10750
2005 10764
2010 10674
2015 11140
2020 11433
Kilde: SSB

Vestvågøy er etter folketallet den største kommunen i Lofoten. Kommunen har fire tettsteder, som alle kan vise til økende innbyggertall de siste årene (oppgitte tall er fra 2021). På sørkysten ligger fiskeværene Ballstad lengst i sørvest (862) og Stamsund (1077), som er det største fiskeværet i kommunen, lenger øst. Innerst ved Buksnesfjorden ligger de to øvrige tettstedene: administrasjons- og handelssenteret Leknes (3687) og Gravdal (1670), som har sykehus og videregående skole. I alt bor 63 prosent av kommunens befolkning i tettsteder, mot 71 prosent i fylket som helhet (2021).

Kommunen har atskillig spredt bosetning innover Vestvågøya, ikke minst på grunn av de store jordbruksområdene her. Likeledes er det jevn bosetning langs kysten rundt øya. Tettest er den langs fjordene i sørvest mellom Ballstad og Stamsund og stedvis ved enkelte av fjordene i nord.

Etter andre verdenskrig økte folketallet fra 12 802 innbyggere i 1946 til 13 039 i 1950, mens det på 1950-tallet lå relativt stabilt på rundt 13 000 innbyggere (etter dagens grenser). Fra 1960 gikk Vestvågøy inn i en lang periode med stort sett redusert befolkningstall. Lavest lå folketallet i 1990 med 10 547 innbyggere, som var 21 prosent lavere enn i 1956 med sine 13 413 innbyggere – høyeste tall etter andre verdenskrig. Etter 1990 har det ligget stabilt eller vært i svak vekst, men i 2021 lå det fortsatt ti prosent lavere enn i 1946. I tiårsperioden 2011–2021 økte Vestvågøys folketall med gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent både i Lofoten som helhet og i Nordland fylke.

Internt har det skjedd en konsentrasjon av bosettingen i Vestvågøy, der særlig områdene rundt Leknes og Gravdal har hatt sterk vekst. Dette avspeiles i at de sørvestre delene av kommunen, det vil si hele tidligere Buksnes kommune og østre del av Hol, i dag har rundt 75 prosent av kommunens folkemengde (2021).

Næringsliv

Uttakleiv på vestsiden av Vestvågøya i Lofoten
uttakleiv
Lisens: CC BY SA 3.0

Næringslivet domineres av fiske og fisketilvirkning, og Vestvågøy er en av Norges største fiskerikommuner. Også jordbruket har stor betydning i kommunen, og sammen med fisket gir dette kommunen det klart største antall arbeidsplasser i primærnæringene blant kommunene i Nordland. Som en følge av kommunens størrelse har den likevel ikke mer enn åtte prosent av arbeidsplassene i primærnæringene (2020). Tidligere var kombinasjonen jordbruk og fiske vanlig, men dette har liten betydning i dag.

Vestvågøy hadde i 2021 ilandført fangst til en førstehåndsverdi på rundt 135,1 millioner kroner. Dette er en vesentlig nedgang fra tidligere år, der kommunen har hevdet seg blant de største i både Nordland og på landsbasis. Det ble ilandført 8817 tonn rundvekt i 2021, mot 15 489 tonn året før.

Kommunen har en relativt moderne kystflåte og landets største trålerrederi, Havfisk ASA, som har sete i Stamsund. Det lokale fisket domineres av lofotfisket om vinteren. Kommunen har en rekke fiskebruk, flest i Ballstad, Stamsund og Mortsund. De fleste fiskebrukene er konvensjonelle der fisken går til henging og salting, og mange av brukene driver bare i lofotsesongen. Dette har medført store sesongvariasjoner i sysselsettingen. I Ballstad og Stamsund ligger store og moderne filetfabrikker med fryserier, og det meste av fisken hit leveres av trålerne. Videreforedling drives ellers i Leknes. Trandamperier finnes i Mortsund og Ballstad, med videreforedling og tapping i Leknes. Her finnes også betydelig fryserikapasitet. Ure har fiskeoppdrettsanlegg. Havbruksnæringen er utbygd med flere konsesjoner i kommunen på oppdrett av laks, ørret, kveite, torsk og skjell. Endelig drives det småhvalfangst med tilhørende foredling.

Industrien i Vestvågøy omfatter i alt åtte prosent av kommunens arbeidsplasser (2020). Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning, er andelen 22 prosent. I tillegg til næringsmiddelindustrien, som omfatter rundt 85 prosent av industriens arbeidsplasser (2020), har kommunen en verkstedindustri av betydning, blant annet slipper og mekaniske verksteder. Denne bransjen har 13 prosent av de industriansatte. Utenom disse to bransjene har kommunen lite industri.

Vestvågøy er en betydelig jordbrukskommune og har sammen med Brønnøy det største jordbruksarealet blant fylkets kommuner. Jordbruket domineres av husdyrhold, og det meste av arealene brukes til gressproduksjon og beiteland. Melkeproduksjonen er betydelig, og de gode beiteforholdene gir grunnlag for et stort saue- og geitehold. Vestvågøy har flest både sauer og geiter i fylket, og bare fire kommuner i landet har et større geitehold. Geiteholdet er konsentrert til kommunens østlige og nordlige deler. Kommunen har dessuten adskillig hønsehold og også noe svinehold. På Leknes ligger et slakteri.

De senere årene har turismen blitt svært viktig i Lofoten, og næringen varehandel/serverings- og overnattingsvirksomhet omfatter 15 prosent av Vestvågøys arbeidsplasser (2020). Grunnlaget for turismen i Lofoten er naturen og naturressursene, og i Vestvågøy er den utbygd med et bredt overnattingstilbud med blant annet hoteller, rorbuer, vandrerhjem og campingplasser, og Lofoten som helhet har mer enn 220 000 turister hvert år. Leknes Havn har i normalår rundt 70 cruiseanløp.

Leknes har bystatus gjennom kommunalt egenvedtak, og stedet er handels- og servicesentrum for Vestvågøy og Vest-Lofoten. En rekke offentlige regionale funksjoner er lokalisert hit.

Det er bygget ut to vannkraftanlegg i Vestvågøy – Heimerdalen og Saupstadfossen. Disse har en årsproduksjon på 2,3 GWh, og maksimal ytelse på 0,8 MW.

Reiseliv og turisme

Vikingmuseet på Borg
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Borg ligger vikingmuseet Lofotr som årlig har mer enn 60 000 besøkende. Lofotr har unike gjenstander fra vikingtiden bevart, og med sin bygning og sitt innhold fremstår museet som en rekonstruksjon av et tidligere høvdingsete.

Ved Fygle ligger Vestvågøy museum. Stamsund har hotell, gjestgiveri og ungdomsherberge. Det er også gjestgiveri på Leknes og i Gravdal. Kommunen har rorbucamping en rekke steder.

De hvite sandstrendene i kommunen er også et yndet turistmål, både for de som ønsker å oppleve midnattssol om sommeren og nordlyset om vinteren. Det utpeker seg også som et sted for de som ønsker å teste seg i ulike vannaktiviteter som vindsurfing, SUP og liknende. Stranda på Haukelandssand er kåret til Europas vakreste badestrand av Lonely Planet.

Samferdsel

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommunikasjonene er gode, med et godt utbygd veinett. Kong Olavs vei (tidligere Lofotveien), E 10, ble fra 2007 ferjefri etter utbyggingen Lofast, og går nå sentralt gjennom kommunen med tunnel under Nappstraumen til NappFlakstadøya i Flakstad kommune i sørvest og broforbindelse over Sundklakkstraumen til Gimsøya i Vågan kommune i nordøst. Leknes lufthavn ved administrasjonssenteret trafikkeres av fly på det norske, statsstøttede kortbanenettet.

Stamsund anløpes daglig av skip i Kystrutetrafikk. Stamsund er også havn for den havgående fiskeflåten, og er sammen med Ballstad og Leknes havn primærhavnene i Vestvågøy havnedistrikt. Leknes Havn er den største cruisehavnen i Nordland.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Leknes ligger Vest-Lofoten videregående skole og i Gravdal Lofoten maritime fagskole. De to skolene har felles administrasjon. Leknes har idretts- og svømmehall. I Gravdal ligger Nordlandssykehuset Lofoten.

Vestvågøy hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Lofotrådet sammen med Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Vågan.

Vestvågøy kommune svarer til de fem soknene Borge, Buksnes, Hol, Stamsund og Valberg i Lofoten prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vestvågøy til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Historikk og kultur

Kronologi - Vestvågøy

1806

Hol kirke innvies

1888

Valberg kirke innvies

1905

Buksnes kirke innvies

1937

Stamsund kirke innvies

1963

Vestvågøy kommune opprettes

1972

Leknes lufthavn åpnes

1981

Høvdingesetet på Borg oppdages

1987

Borg kirke innvies

1995

Vikingemuseet på Borg åpnes

Kommunen ble opprettet i 1963, da de tidligere kommunene Buksnes, Borge, Hol og Valberg ble slått sammen til én kommune under navnet Vestvågøy.

Vestvågøy er rik på fortidsminner både fra jernalder og steinalder. Ved Leknes finnes restene av et stort hustuftanlegg, bebodd rundt 100–200 evt. På Holsøya sør for Leknes er det funnet 60 gravrøyser av ulike typer fra jernalderen, hvorav mange med bautasteiner. På Holsneset like ved finnes Nord-Norges største nausttuft fra vikingtiden, 44 meter lang. Øst for Ramsvik finnes en av landsdelens største gravrøyser, 20 meter i diameter, som stammer fra tiden rundt år 100 evt. På Moland nord for Valberg ligger en av de største ødegårdene fra jernalderen i Nord-Norge, med seks hustufter, to nausttufter og cirka 30 gravrøyser. Også flere andre steder finnes ulike fortidsminner, blant annet på Bøstad i Borge, ved Offersøy, Liland, Nykmark og Malnes.

Det er fem kirker og et kapell i kommunen. Borge kirke ligger 15 kilometer øst for Leknes, og ved Borge har det vært kirkesete siden tidlig middelalder. I samme sogn finner man også Knutstad kapell. Dagens kirke på Borg ble innviet i 1987. Ved Fygle ligger Hol kirke, en tømret korskirke fra 1806. Valberg kirke på Valberg er en langkirke fra 1888, og den ivaretar det minste sognet i kommunen. Buksnes kirke er innviet i 1905, og ble på slutten av 1930-tallet vedtatt demontert og erstattet med en kirke i betong. Som følge av andre verdenskrig ble dette aldri gjennomført, og kirken står der den dag i dag, og betegnes som et «smykke av Lofoten». Stamsund kirke fra 1937 er en funksjonalistisk kirke, og er bygget som en énskipet basilika.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har på blå bakgrunn to opprette og motstilte sølv tørrfisk som symboliserer fiskeri.

Navnet er etter den største øya i kommunen. Øya het i norrøn tid Lófót og naboøya Flakstadøya Vargfót, begge antagelig sammenligningsnavn med utgangspunkt i kystlinjene som er oppskåret av fjorder og viker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berg, Ola: Buksnes bygdebok, andre opplag, [1975], to bind
  • Berg, Per: Hol bygdebok, 1971
  • Krogtoft, Magne, red.: Borge og Valberg bygdebok, 1982–2005, ni bind

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg