Kommunevåpenet til Rødøy har en liggende rød løve mot en sølv bakgrunn.

. Begrenset gjenbruk

Plassering av Rødøy kommune.

Kunnskapsforlaget. Begrenset gjenbruk

Rødøy, kommune i Nordland fylke på kysten av Helgeland, omkring og nord for polarsirkelen. Rødøy omfatter fastlandet omkring Melfjorden med armene Sørfjorden og Nordfjorden, Værangsfjorden og Tjongsfjorden og 986 øyer utenfor; mot øst strekker kommunen seg østover til Svartisen.

Rødøy ble opprettet i 1837, da det kommunale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble Meløy skilt ut som egen kommune i 1884. Siden har Rødøy hatt uendrete grenser.

Rødøy grenser til Meløy i nord, Rana i øst og sør og Lurøy i sørvest.

Berggrunnen i kommunen er sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese) og veksler mellom sedimentære bergarter av opprinnelig kambro-silurisk alder, sterkt omdannet under fjellkjedefoldingen (glimmerskifer og glimmergneis), og dypbergarter av grunnfjellsalder (granitt og granodioritt). Denne vekslingen mellom glimmerskifer/glimmergneis og granitt/granodioritt gjelder også øyene. På Nesøya på grensen til Lurøy ute i havet i vest består berggrunnen av dypbergarten gabbro.

Terrenget på fastlandsdelen og de større øyene er svært berglendt og oppstykket, og landet stiger østover til Svartisen; her finner en kommunens høyeste topp, Steintinden (1534 moh.), på grensen til Rana. På grensen til Rana i sør ligger Høgtuvbreen. Fjordene som skjærer seg østover inn i fjellmassivet, har bratte sider.

Strandflate av noen betydning finner en særlig i områdene lengst vest i kommunen med tallrike mindre, stort sett ubebodde, øyer. Lenger øst er strandflaten mindre utviklet utenom området nord for Tjongsfjordens ytre del.

Øst i kommunen ligger den vestligste delen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Bosetningen er knyttet til strandflaten og er svært spredt, hovedsakelig på de sju største øyene og langs fjordarmene, særlig på nordsiden av Tjongsfjorden. Her ligger kommunens administrasjonssenter Vågaholmen ved munningen av Tjongsfjorden. Omkring 70 prosent av befolkningen bor på fastlandet, 30 prosent på øyene. Rødøy har ikke tettsteder (2015).

Folketallet i Rødøy har vist en nesten kontinuerlig nedgang siden krigen; fra 1946 til 2016 gikk det ned med i alt 40 prosent. I tiårsperioden 2006–2016 gikk Rødøys folketall tilbake med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Primærnæringene omfatter i alt 25 prosent av arbeidsplassene i Rødøy, og er med det – etter offentlig administrasjon og tjenesteyting – kommunens største næring målt i sysselsetting.

Fiske er en betydelig næring selv om det har gått kraftig tilbake. Fiskeflåten domineres av mindre båter, og det drives kystfiske etter torsk og sei, og noe reketråling. I 2014 førte båtene hjemmehørende i Rødøy en fangst til en førstehåndsverdi på 28,5 millioner kr, men rundt 60 prosent ble ilandført utenfor kommunen. Det ligger en rekebedrift på Hilstad ved Kilboghavn. Fiskeoppdrett er også viktig næring; lakseslakteri i Selsøyvik.

Jordbruket har stor betydning og domineres av husdyrhold med ku og sau samt noe hønsehold.

Industrien er meget beskjeden og begrenser seg til noe verkstedindustri, samt næringsmiddel- og tekstilindustri. I Kvalvika på Nordværnes har kommunen et industriutleiebygg. På Gjerdøya ligger et mekanisk verksted. I alt utgjorde industrien 4 prosent av Rødøyas arbeidsplasser, 10 prosent når man inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning.

Rødøy har lite utbygd vannkraft, i 2015 to verk med i alt 11,6 MW i maskininstallasjon og 68 GWh i midlere årsproduksjon. Det største verket er Reppa med henholdsvis 10 MW og 62 GWh.

Av de bosatte yrkestakerne i Rødøy har 23 prosent arbeid utenfor kommunen. 6 prosent jobber i Meløy, 7 prosent i de øvrige kommunene på Helgeland til sammen og 6 prosent i Bodø (2014). 

Sjøtransporten er forholdsvis godt utbygd, med hurtigbåt- og fergeruter innen kommunen. Flere steder anløpes også av hurtigbåtruten Nordlandsekspressen (BodøSandnessjøen). Fv. 17 (Kystriksveien i Nordland) går gjennom kommunen, med en lengre fergestrekning KilboghamnJektvik. Denne fergen anløper også Oldervika i Sørfjorden. Det er fylkesveiforbindelse mellom Melfjordbotn og Rana (vinterstengt).

Rødøy svarer til Rødøy lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt, Hålogaland lagmannsrett. Kommunen hører i rettslig sammenheng til Rana tingrett. Rødøy er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med AlstahaugDønnaHerøyLeirfjord, Træna og Vefsn

Rødøy kommune svarer til Rødøy sogn i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

I Selsøyvik ligger et gammelt handelssted med virksomhet helt siden 1700-tallet; det er restaurert. Det finnes et kystfyrMyken. Rødøy kirke på Rødøya er en korskirke kombinert med en åttekantet form, bygd 1885 i tre.

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en liggende rød løve mot en sølv bakgrunn; henspiller på fjellet Rødøyløva i motiv- og fargevalg.

Navnet. Første ledd kommer av raud, 'rød', viser ofte til rød berggrunn.

  • Hutchinson, Alan: Disse tider, disse skikker: Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy — I fellesprestegjeldets dager 1500-1800, 1997
  • Aakvik, Trond: Røtter i Rødøy, 2 bind, 2006-2009 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.