Rødøy sett fra Hurtigruten. Av /Wikimedia Commons. Begrenset gjenbruk

Rødøy

Faktaboks

Landareal
686 km²
Innbyggertall
1153 (2022)
Administrasjonssenter
Vågaholmen
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
rødøyfjerding
Målform
nøytral
Kommunenummer
1836
Høyeste fjell
Steintinden (1534 moh.)

Rødøys kommunevåpen har en liggende rød løve på sølv bakgrunn.

Rødøy. Fra Kilaosen i Tjongsfjorden, mot Blokktinden (1032 meter over havet). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering av Rødøy kommune.

Kunnskapsforlaget.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Rødøy er en kystkommuneHelgeland, i Nordland fylke. Kommunen ligger på begge sider av Polarsirkelen. Rødøy omfatter fastlandet rundt Melfjorden, med armene Sørfjorden og Nordfjorden, Værangsfjorden og Tjongsfjorden, samt i alt 986 øyer i skjærgården utenfor. I øst strekker kommunen seg til Svartisen.

Rødøy grenser til Meløy i nord, Rana i øst og sør og Lurøy i sørvest.

Vågaholmen er administrasjonssenter i Rødøy kommune.

Natur og geologi

Terrenget på fastlandsdelen og de større øyene er svært berglendt og oppstykket, og landet stiger østover til Svartisen, og her finnes kommunens høyeste topp, Steintinden (1534 meter over havet). På grensen til Rana i sør ligger Høgtuvbreen. Fjordene som skjærer seg østover inn i fjellmassivet har bratte sider.

Strandflate av noen betydning finner en særlig i områdene lengst vest i kommunen med tallrike mindre, og stort sett ubebodde, øyer. Lenger øst er strandflaten mindre utviklet, hvis man ser bort fra området nord for Tjongsfjordens ytre del.

Berggrunnen i kommunen er sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese) og veksler mellom sedimentære bergarter av opprinnelig kambro-silurisk alder, sterkt omdannet under fjellkjedefoldingen (glimmerskifer og glimmergneis), og dypbergarter av grunnfjellsalder (granitt og granodioritt). Denne vekslingen mellom glimmerskifer/glimmergneis og granitt/granodioritt gjelder også øyene. På Nesøya, på grensen til Lurøy ute i havet i vest, består berggrunnen av dypbergarten gabbro.

Verneområder

Øst i kommunen ligger den vestligste delen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Nasjonalparken ble opprettet i 1989, for å bevare et tilnærmet uberørt fjellområde, og dets plante- og dyreliv. Det er også flere geologiske forekomster i området, samt en vesentlig knytning mot samiske kulturminner.

Kommunen har også tre naturreservat, Esvikhatten, Kjelsøyværet og Oterværet. Størst av disse er Kjelsøyværet naturreservat, hvor det blant annet er flere større kolonier og hekkeområder for toppskarv. Oterværet naturreservat er vernet blant annet fordi det er et tradisjonelt eggvær.

Klima

Rødøy kommune har tradisjonelt kystklima, med relativt sval sommer og mild vinter, og med raske væromslag som gjerne følger kysten.

Middeltemperaturen ved målestasjonen på Myken fyr, ytterst i Rødøy kommune, viser 6,46 grader Celsius (°C) i snitt siste 25 år. Høyeste temperatur i samme periode var 26,4 °C, målt i 2018. Laveste temperatur ble målt i 2001 til –12,2 °C.

Årsnedbør i 2020 var på 968 millimeter. Gjennomsnittet siste 25 år ligger på 904 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling - Rødøy

1990 1743
1995 1670
2000 1570
2005 1443
2010 1281
2015 1269
2020 1213
Kilde: SSB

Bosetningen er knyttet til kysten og er svært spredt. Hovedsakelig finnes bosetning på de sju største øyene og langs fjordarmene, særlig på nordsiden av Tjongsfjorden. Her ligger kommunens administrasjonssenter Vågaholmen ved munningen av Tjongsfjorden. Rundt 70 prosent av befolkningen bor på fastlandet, 30 prosent på øyene. Rødøy har ingen tettsteder (2020).

Folketallet i Rødøy har vist en nesten kontinuerlig nedgang siden andre verdenskrig. I perioden 1946–2020 var nedgangen mer enn 40 prosent. I perioden 2000–2020 gikk Rødøys folketall tilbake med gjennomsnittlig én prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Næringsliv

Kart
/Store norske leksikon ※.

Primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske omfatter i alt mer enn 20 prosent av arbeidsplassene i Rødøy, og er med det – etter offentlig administrasjon og tjenesteyting – kommunens største næring målt i sysselsetting. Jordbruket har stor betydning og domineres av husdyrhold med ku og sau samt noe hønsehold.

Fiske er en betydelig næring selv om det har gått kraftig tilbake. Fiskeflåten domineres av mindre båter, og det drives kystfiske etter torsk og sei, samt noe reketråling. I 2020 landet fartøyene hjemmehørende i Rødøy totalt 2149 tonn med rundfisk til en verdi av rundt 29,9 millioner kroner. 42 prosent av fangsten ble ilandført i hjemkommunen. Fiskeoppdrett er en viktig næring i kommunen, og det ligger et lakseslakteri i Selsøyvik.

Industrien er meget beskjeden og begrenser seg til noe verkstedindustri, samt næringsmiddel- og tekstilindustri. I Kvalvika på Nordværnes har kommunen et industriutleiebygg. På Gjerdøya ligger et mekanisk verksted. Kun en liten del av befolkningen jobber innen industri (rundt fire prosent).

Det er tre kraftanlegg i Rødøy kommune. Det eldste anlegget er Reppa kraftverk fra 1956, som har en årlig produksjon på 74 GWh. Deretter kom Kistafossen kraftverk i 2008, som er et mindre kraftanlegg beliggende ved Østerdalselva, og har en årlig produksjon på 5 GWh. Det siste anlegget er Smibelg og Storåvatn kraftanlegg som sto ferdig i 2019. Dette anlegget består av kraftstasjonene Smibelg og Storåvatn, som til sammen har en årlig produksjon på 210 GWh.

Av de bosatte yrkestakerne i Rødøy har 18 prosent arbeid utenfor kommunen. Det er også en liten innpendling av arbeidskraft til Rødøy på rundt 60 personer. (2020)

Samferdsel

Sjøtransporten er forholdsvis godt utbygd, med hurtigbåt- og ferjeruter innen kommunen. Flere steder anløpes også av hurtigbåtruten Nordlandsekspressen (BodøSandnessjøen). Fylkesvei 17 (Kystriksveien i Nordland) går gjennom kommunen, med en lengre ferjestrekning KilboghamnJektvik. Denne ferjen anløper også Oldervika i Sørfjorden. Det er fylkesveiforbindelse mellom Melfjordbotn og Rana (vinterstengt).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Rødøy hører til Rødøy lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Rødøy er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Træna og Vefsn.

Rødøy kommune svarer til Rødøy sogn i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Historikk og kultur

Kronologi - Rødøy

1732

Dikteren Jakob Jansa blir født

1838

Rødøy herred/kommune etableres

1869

Arkeolog og lokalhistoriker Edvard J. Havnø blir født

1884

Meløy skilles ut som egen kommune

1885

Rødøy kirke blir innviet

1918

Myken Fyr etableres på Jutøya

1923

Skøyteløperen Hjalmar "Hjallis" Andersen blir født

Rødøy ble opprettet som herred 1. januar 1838, ved innføring av det kommunale selvstyret. Meløy var opprinnelig en del av Rødøy kommune, men ble skilt ut som egen kommune i 1884. Etter dette har Rødøy hatt uendrede grenser.

I Selsøyvik ligger et restaurert gammelt handelssted med virksomhet helt tilbake til 1700-tallet.

På Jutøya i øygruppen Myken ligger Myken fyr. Allerede i 1892 ble det bygget en fyrlykt her, men dagens fyrtårn sto ferdig høsten 1918, og ble elektrifisert i 1955. Fyret ble avfolket og automatisert i 1975.

Rødøy kirke på Rødøya er en korskirke kombinert med en åttekantet form, bygget i tre. Kirken sto ferdig i 1885, og er en av Nordlands største kirker, med sitteplass for 700 personer.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en liggende rød løve mot en sølv bakgrunn; henspiller på fjellet Rødøyløva i motiv- og fargevalg.

Navnet. Første ledd kommer av raud, ‘rød’, viser ofte til rød berggrunn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hutchinson, Alan: Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500–1800, 1997
  • Aakvik, Trond: Røtter i Rødøy, to bind, 2006–2009

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg