Porsgrunn

Faktaboks

Landareal
161 km²
Innbyggertall
36 526 (1.1.2021)
Administrasjonssenter
Porsgrunn
Fylke
Vestfold og Telemark (fra 01.01.2020, tidligere Telemark)
Innbyggernavn
porsgrunnsgutt/-jente, porsgrunnsfolk
Målform
bokmål
Kommunenummer
3806 (fra 01.01.2020, tidligere 0805)
Høyeste fjell
Fjerdingen (360 moh.)

Kommunevåpen

Porsgrunn sett fra lufta. Porsgrunnselva deler byen i Østsida (nærmest) og Vestsida. Til venstre for elveosen ses industriområdet Herøya, og i bakgrunnen på den andre siden av Frierfjorden, Rafnes i Bamble kommune.

Av /KF-arkiv ※.
Vestsida
Fra Langangen lengst øst i kommunen. E18 i bru over den smale Langangsfjorden.
Fra Langangen
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

Porsgrunn er en kommune i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen omfatter byen Porsgrunn og de tidligere kommunene Eidanger og Brevik, som ble innlemmet i 1964. Kommunen ligger mellom Bamble i vest, Skien og Siljan i nord og Larvik i øst. Kommunegrensen mot Skien går ved Borgestad nær Porsgrunn sentrum.

Natur

Den vestlige delen av kommunen består av kalk, skifer og sandsteinbergarter fra kambrosilurtiden, mens den østlige delen rommer Oslofeltets permiske dypbergarter med forkastninger og malmforekomster. Innenfor Langesundsfjorden hever landskapet seg i skogkledde åser opp til cirka 360 meter over havet (Fjerdingen). Her består berggrunnen vesentlig av dypbergarten syenitt som gir god skogsjord. Eidangerhalvøya, mellom Frierfjorden og Eidangerfjorden, består av skiftende lag av skifer og kalkstein med fruktbar jord og tett bosetning.

Befolkning og bosetning

Bysentrum ligger på begge sider av Porsgrunnselva rett før utløpet i Frier. Østsida utgjør det forretningsmessige og administrative sentrum, mens Vestsida stort sett er boligområder. Østsida og Vestsida forbindes av klaffebru som åpner for båttrafikken. Nedenfor brua ligger flere store industribedrifter, dels med egne kaier.

Porsgrunn by er en del av det sammenhengende tettbygde området som strekker seg fra Skien i nord til Stathelle i sør, i statistisk sammenheng benevnt Porsgrunn/Skien. Tettbebyggelsen strekker seg sørover fra bysentrum mot Eidanger og på vestsiden av Eidangerfjorden forbi Heistad og Dalen til Brevik. Det er også noe bebyggelse på østsiden av Eidangerfjorden.

Ytterst i fjorden ligger Sandøya med en mindre tettbebyggelse. Det er en del spredt bebyggelse i Bjørkedalen nordøstover fra Eidanger langs den gamle Vestfoldbanen, og videre over vannskillet til Oklungen og Farris. Innerst i en trang fjord lengst øst i kommunen ligger tettstedet Langangen.

Porsgrunn har hatt en forsiktig vekst i folketallet i senere år. I tiårsperioden 2009–2019 økte folkemengden med 4,6 prosent, mot 5,8 prosent i Skien og 7,0 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Herøya i Porsgrunn er Norges største industriklynge.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Det produseres ikke lenger porselen ved Porsgrunds Porselænsfabrik. Produksjonen er flyttet til Asia.

Porsgrunn er et av de betydeligste industristeder i landet, og en viktig eksporthavn. Industrien er allsidig. Rundt 80 virksomheter med i alt 2500 ansatte er etablert i Herøya Industripark. De representerer et stort mangfold i størrelser og bransjer – fra industribedrifter med mange hundre ansatte, til mindre gründer- og teknologibedrifter med noen få ansatte. Om lag 55 av bedriftene er lokalisert i industriparkens industrielle kjerneområde. Kjemisk industri er viktigste industribransje i kommunen.

Av stor betydning utenom Herøya er Norcem Brevik, en av Europas ledende sementprodusenter, med nær 1800 ansatte. Historisk har Porsgrunn Porselænsfabrik på vestsiden av Skienselva vært viktig for byens utvikling.

Eidanger har et betydelig hagebruk og mange gartnerier.

Porsgrunns Dagblad, som kommer ut i Porsgrunn, hadde i 2016 et opplagstall på 3393.

Samferdsel

E18 kommer inn i kommunen sørfra over Grenland bru (1996) og fortsetter nordover Eidangerhalvøya før den dreier østover, passerer over Langangsfjorden på to 60 meter høye bruer, Langangenbruene. Fra E18 går to hovedveger mot Porsgrunn sentrum; fylkesveg 32 på østsiden av elva og riksveg 36 på vestsiden. Byen har jernbaneforbindelse nordover til NordagutuSørlandsbanen og østover via Vestfoldbanen. Sidelinje til Brevik har godstrafikk.

Sjøveisforbindelsen er god, selv om skipstrafikken til Rafnesanleggene på vestsiden av Frier har gjort trafikken inn fjorden mer risikofylt.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Rådhuset er bygd i 1905, tegnet av Haldor Larsen Børve.
Porsgrunn rådhus

Porsgrunn videregående skole ligger på Vallermyrene sørøst for bysentrum. Universitetet i Sørøst-Norge har et studiested i byen. I Eidanger ligger Grenland folkehøyskole. Del av Sykehuset Telemark HF ligger i Porsgrunn.

Porsgrunn hører til Sør-Øst politidistrikt, Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Drangedal, Kragerø, Siljan og Skien.

Porsgrunn kommune tilsvarer de to soknene Eidanger og Porsgrunn i Skien prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Porsgrunn kommune (per 2016) inndelt i elleve delområder med til sammen 105 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Porsgrunn til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Historikk og kultur

Blå time

Porsgrunn vokste opp som ladested under Skien fra 1650-årene. Viktigst var trelasthandel og skipsfart, senere også skipsbygging. Porsgrunn ble kjøpstad i 1807 og fikk fulle kjøpstadsrettigheter i 1842. I 1880-årene fikk Porsgrunn jernbane og flere industribedrifter, blant annet Porsgrunds Porselænsfabrik. En annen ekspansjonsperiode fant sted i 1910–1920 med flere nyetableringer innen jern- og metallindustri. En tredje epoke dannet Norsk Hydros anlegg Eidanger Salpeterfabriker på Herøya fra 1928 med særlig sterk vekst i perioden fra 1945 til 1965.

Bydelen på østsiden er størst og eldst, og her ligger torg og rådhus. Store deler av den gamle småhusbebyggelsen er bevart, det samme er en rekke severdige bygninger, blant annet Vestre Porsgrunn kirke fra 1758 med rokokkointeriører, Porsgrunn Bymuseum, et sammensatt tun av gamle porsgrunnshus, blant annet byens gamle prestegård. Østre Porsgrunn kirke fra 1760, bygd av den kjente byggmesteren Joen Jacobsen, brant ned til grunnen i 2011.

Nevnes skal også fredede hus som Seylmagerhuset (før 1750), Lars Christian Hems hus (1750–1800) og Den gamle toldbod (1790-årene) med en samling av produkter fra Porsgrunds Porselænsfabrik. Fra Vanntårnet har man utsikt over byen.

Severdigheter utenfor bykjernen er blant annet det fredede botaniske området Versvik ved Herøya, Lerstang i Bergsbygda med oldtidsminner og gamle hollenderhus samt gravfeltet fra jernalderen ved Bjørntvedt i Solum. På Frednes er det et sjøfartsmuseum.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1905) er tredelt; en sølv plante mot en rød bakgrunn i første felt, et sølv anker mot en blå bakgrunn i andre felt og en sølv skråbjelke; motivet forestiller porsplanten som byen har navn etter, ankeret som symboliserer skipsfarten og skråbjelken elven som har gitt byen dens særpreg.

Kart

Porsgrunn. 1) Rådhus. 2) Østre Porsgrunn kirke. 3) Minnepark. 4) Jernbanestasjon. 5) Busstasjon. 6) Den gamle Tolbod. 7) Øvre Frednes Kulturhus. 8) Katolsk kirke. 9) Vestre Porsgrunn kirke.

Av /KF-arkiv ※.
Porsgrunn kommune

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hals, Harald: Eidanger bygdehistorie, 1968, to bind, Finn boken
  • Porsgrunns historie, 2006–2007, tre bind, Finn boken
  • Schilbred, Cornelius S.: Brevik gjennom tidene, 1946–1974, to bind, Finn boken
  • Schilbred, Cornelius S. og Per Christian Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger, 1984, tre bind, Finn boken
  • Tønnessen, Johan Nicolay: Porsgrunns historie, 1956–1957, to bind, Finn boken

Kommentarer (7)

skrev Rolf Theil

Fint å sjå at "porsgrunning" har blitt fjerna til fordel for porsgrunnsgutt/-jente og porsgrunnsfolk, men ein bør vel òg ta med porsgrunnsmann/-dame. (Eg er sjølv fødd og oppvaksen i Porsgrunn.)

skrev Lars Mæhlum

Både Språkrådet og NAOB har "porsgrunning". Jeg lurer på hvor de har det fra, hvis ingen i Porsgrunn kjenner seg igjen i det. Når det gjelder gutt/jente osv., tenker jeg at det kommer mer an på hvem du snakker med enn på alder, om du vil si "jeg er porsgrunnsgutt" eller "jeg er porsgrunnsmann". Jeg lar det stå som det gjør, og lar -mann/-kvinne være underforstått. Hvis det ikke kommer sterke protester fra porsgrunnsfolk da.

skrev Jens Wiik

Jeg har alltid kalt med porsgrunning. Det samme gjelder flere generasjoner bakover i tid. Mine tre døtre er også porsgrunninger. Jeg forstår simpelthen ikke hvorfor demonymet er fjernet og erstattet. Det bør i så fall stå likeverdig og sidestilt med de andre.
Porsgrunning er det jeg er og jeg blir provosert av fjerningen av inbyggernavnet porsgrunning.

skrev Lars Mæhlum

Foreløpig mangler skriftlig belegg. Hvis ordet har vært i allmenn bruk, må det finnes i aviser eller andre tekster. Jeg vil mene det er usannsynlig at et så sentralt begrep som et innbyggernavn bare skulle ha forekommet muntlig.

skrev Kjersti Myro

Norsk allkunnebok fra 1959 bruker begge demonymene, porsgrunning og porsgrunnsmann, om mennesker fra Porsgrunn. Påstanden porsgrunning er signert Eivind Vågslid, lektor og stedsnavnsforsker fra Vinje i Telemark.

svarte Lars Mæhlum

Jeg ser at det finnes i ordbøker, og jeg finner et par belegg i Porsgrunns Dagblad. Det viser at det er svært lite brukt i skrift i forhold til porsgrunnsmann osv. Hvor utbredt det er i muntlig tale, er vanskelig å avgjøre. Må vi avvente et bystyrevedtak eller en folkeavstemning?

svarte Kjersti Myro

Saken skal behandles i Porsgrunn bystyre førstkommende torsdag. Det kan umulig skade å vente med en endelig avgjørelse til da.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg