Faktaboks

Samisk navn
Romsa
Administrasjonssenter
Tromsø
Innbyggertall
169 610 (2024)
Landareal
25 167 km²
Høyeste fjell
Jiehkkevárri (1834 moh., bre)

Fylkesvåpen

Troms

Troms er landets nest nordligste fylke.

Troms
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Lyngseidet
Utsyn utover Lyngen fra Lyngseidet. Utenfor Lyngseidet grener sidefjorden Kåfjorden av fra hovedfjorden.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Troms er et norsk fylke, mellom Nordland i sørvest og Finnmark i nordøst. Det grenser i sørøst til Sverige og Finland, og vender i nord og vest ut mot Norskehavet.

En rekke store øyer ligger relativt nær fastlandet. De største regnet fra sør er Hinnøya, hvis nordøstlige tredjedel ligger i Troms, Senja, Kvaløya, Ringvassøya, Vannøya og Arnøya. Noe mindre, men med et folketall på over 200 innbyggere, er Grytøya, Bjarkøya, Rolla, Andørja og Dyrøya sør for Senja, Tromsøya med Tromsø, Store Sommarøya og Reinøya sentralt i fylket og Skjervøya i nord.

Fjordene i sør er forholdsvis korte når man ser bort fra Andfjorden og Vågsfjorden, som mer har karakter av havstykker mellom de store øyene. I nord skjærer derimot lange, mer typiske fjorder inn i fastlandet, og de viktigste av disse er, regnet fra sør: Malangen, Balsfjorden, Ullsfjorden, Lyngen, Reisafjorden og Kvænangen. Også de fleste øyene er sterkt innskåret av havet i vest.

Da den første amtsinndelingen i Norge ble innført med eneveldet i 1660-årene, utgjorde Troms en del av Nordlands amt. Senja og Troms fogderi, som utgjorde nordre del av dette amtet, ble i 1787 slått sammen med Vardøhus amt til det nye Finmarkens amt. Dette ble så i 1866 delt i henholdsvis Tromsø amt og Finnmarkens amt. Troms fikk sitt nåværende navn i 1919, og har senere også fått den samiske forma Romsa.

I 2020 ble Troms slått sammen med Finnmark og ble en del av Troms og Finnmark fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Sammenslåingen var omstridt, og de to fylkene ble gjenopprettet 1. januar 2024.

Natur

Hillesøya
Hillesøya ligger ytterst i fjordgapet.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Arnøya, mai 2022
Fra Arnøya med Lyngen-massivet i sør.
Arnøya, mai 2022
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Geologi

Troms fylke

Troms fylke. Kraftig iserosjon har skapt de spisse tindene og det kuperte terrenget som kjennetegner Lyngsalpene. Utsikt fra Jægervatnet mot Jægervasstindan. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Det meste av berggrunnen i Troms hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen. De ytre øyene på kysten, i et belte mellom Hinnøya i sør og Vannøya i nord, likeledes et område nærmest svenskegrensen i Målselv og Bardu kommuner, blant annet omkring østre del av Altevatnet, ligger henholdsvis vest og øst for den kaledonske foldesonen. Begge steder finner en områder med bergarter fra prekambrium (grunnfjell) som hovedsakelig består av granitt og granodioritt. Denne betydelig eldre berggrunnen i utkanten av foldesonen er i adskillig grad påvirket av den geologiske aktiviteten som skjedde i kaledonsk tid. Senere har ikke minst breenes erosjon gjennom de siste istidene utformet et forrevet landskap med bratte daler eller kløfter mellom spisse tinder. Slike landskapsformer finner en helt ut til de ytre delene av Senja, Kvaløya, Ringvassøya og Vannøya, samt på flere mindre øyer.

Av berggrunnen i Troms utgjør de sedimentære bergartene fra den kaledonske foldesonen, opprinnelig avsatt i tiden kambriumsilur (kambrosilur), 61 prosent av landarealet; dette er en større andel av denne bergartstypen enn i noe annet fylke. Andelen for landet som helhet er 24 prosent. Disse bergartene, som dominerer i fylkets fastlandsdel, ble sterkt foldet og omdannet i løpet av den kaledonske fjellkjedefoldingen.

På fastlandet forekommer flere steder magmatiske bergarter, også fra kaledonsk tid, mest gabbro. Dette gjelder særlig på halvøya mellom Ullsfjorden og Lyngen der gabbroen utgjør størstedelen av fylkets høyeste områder, de såkalte Lyngsalpene. Høyest er Jiehkkevárri med 1834 meter over havet. Den harde gabbroen opptrer også i høye, isolerte fjell i fylkets indre del, blant annet i Njunis på 1717 meter over havet i Målselv. De magmatiske bergartene i den kaledonske foldesonen utgjør samlet knapt sju prosent av landarealet i Troms.

Berggrunnen i Troms inneholder en lang rekke malmer og industrimineraler, men i dag er det foruten skiferen i Nordreisa bare grafittforekomsten Skaland på Senja som er i drift. Tidligere har det vært drevet flere malmgruver i fylket: nikkelgruve i Senja (1883–1888), kobber- og kisgruve i Kvænangen (1840–1877) og (1895–1917), jernmalmgruver blant annet på Kveøya i Kvæfjord (1902–1914), på Bjarkøya (1907–1912) og i Salangen (1909–1912). Jernmalmfunnene forekommer hovedsakelig i fylkets sørlige del, mens det er mest svovelkis/kobbermalm i nord. Fylket har interessante forekomster av kvartsitt blant annet på Dyrøya, der det tidligere har vært drift, og av dolomitt og kalkstein blant annet i ytre del av Ullsfjorden og i Skånland.

Landformer

Bardu

Dalene i det indre av fylket ligger i ly for vestavindene og har varme somre og lite nedbør. Fra Bardu.

Av /KF-arkiv ※.

Landformene er varierte. Ytre deler preges av grunnfjellets forrevne landskapsformer, et resultat av sterk iserosjon gjennom istidene. Fjordstrøkene har stedvis også slike landskapsformer, men her består berggrunnen hovedsakelig av magmatiske bergarter i den kaledonske foldesonen. I indre strøk finnes flere lange dalfører med svakt fall, som Bardudalen og Målselvdalen, som løper sammen ved Bardufoss, samt Skibotndalen og Reisadalen. Fjellviddene i det indre preges av enkelte isolerte, høye fjell dannet av hardere bergarter. Mellom fjordbotnene fører vanligvis relativt lave eid. Strandflaten er best utviklet omkring Vågsfjorden ved Harstad og Solbergfjorden innenfor Senja.

Vegetasjonen er sparsom i de ytre delene, der det oseaniske klimaet begrenser veksten. Som følge av den nordlige beliggenheten går grensen for produktiv skog forholdsvis lavt, men noen dalfører – særlig Målselvdalen – ligger så lavt at arealet er dekket med produktiv barskog. Over disse områdene finnes store arealer med løvskog som også i stor grad er produktive.

Klima

Troms har en dramatisk topografi som gir seg utslag i store forskjeller i temperatur og nedbør over korte avstander. På kysten stiger normaltemperaturen fra −2° i kaldeste måned til 12° i varmeste. I indre dalstrøk spenner gjennomsnittlig månedstemperatur fra −9° om vinteren til 14° om sommeren.

Årsnedbøren ligger omkring 750 mm i ytre kyststrøk, stigende til 1000–1500 mm langs kystfjellene. Over skjermede dalstrøk faller det bare 300–600 mm.

Befolkning

Finnsnes

Finnsnes er et regionsenter for Midt-Troms.

Finnsnes
Harstad

Harstad er fylkets andre by.

Av /KF-arkiv ※.
Tromsø

Tromsø og de nærliggende tettstedene Tromsdalen (i forgrunnen) og Kvaløysletta utgjør det befolkningsmessige tyngdepunktet i fylket.

Tromsø
Lisens: Begrenset gjenbruk

Folketallet i Troms økte relativt sett sterkere enn i landet som helhet helt fra landets første folketelling i 1769 og fram til den første etterkrigstiden. Troms hadde en jevnt økende andel av landets befolkning, fra 1,8 prosent i 1769 til 3,6 prosent i 1950. Siden lå andelen relativt stabilt på 3,5 til 3,6 prosent fram til slutten av 1990-tallet, da det begynte å gå noe tilbake. I 2024 lå andelen på 3,1 prosent. I tiårsperioden fra 2015 til 2024 økte folketallet i Troms med 3,0 prosent, mot 7,4 prosent i hele landet.

Befolkningsutviklingen viser store regionale ulikheter internt i fylket. Siden 1950 har det vært befolkningsnedgang i kyst- og fjordstrøkene, som dermed har fått en betydelig redusert andel av den totale folkemengden. Det er i første rekke Tromsø som har hatt vekst i folketallet; 46 prosent av fylkets innbyggere bor nå i Tromsø (22 prosent i 1950). I tiårsperioden 2015–2024 hadde 15 av fylkets 21 kommuner tilbakegang i folketall.

Omkring 56 prosent av befolkningen i Troms bor per 2018 på øyer, den klart høyeste andelen blant fylkene i Norge. Dette skyldes ikke bare en rekke store øyer langs kysten, men også at de to klart største tettstedene, Tromsø og Harstad, ligger på øyer.

Troms har per 2017 i alt 42 tettsteder, hvorav 13 per 2017 hadde mer enn 1000 innbyggere. Størst er Tromsø og Harstad med henholdsvis 38 980 og 20 953 innbyggere per 2017. Andre tettsteder i Troms med over 2000 innbyggere er Tromsdalen i Tromsø, Kvaløysletta i Tromsø, Finnsnes på Senja, Setermoen i Bardu og Skjervøy i Skjervøy. I tillegg har seks tettsteder mellom 1000 og 2000 innbyggere: Storslett, Silsand, Sørreisa, Borkenes, Storsteinnes og Andselv.

Det har vært en relativ sterk vekst i tettstedsbefolkningen siden andre verdenskrig, først og fremst i Tromsø- og Harstad-området. Det har imidlertid også vært tettstedsvekst i mange områder med nedgang i samlet befolkning; et resultat av en lokal sentralisering av bosetningen. I andre deler av fylket har bygdesentre utviklet seg til mellomstore tettsteder parallelt med en stabilisering eller en viss økning i samlet folketall. Eksempler på dette er Finnsnes-området, Sørreisa, og områdene Setermoen-Bardufoss i indre del av fylket og Storslett-Sørkjosen i Nordreisa. Det kan være flere drivkrefter bak en slik utvikling, både befolkningens økte etterspørsel etter varer og tjenester lokalt og utbyggingen av offentlig forvaltning og tjenesteyting, blant annet i kommunene. Også utbyggingen av den offentlige infrastrukturen, for eksempel ved kraft- og kommunikasjonsutbygging, Forsvarets virksomhet eller industriutbygging kan ligge bak denne veksten.

Andelen av befolkningen bosatt i tettsteder i Troms var 71 prosent per 2017, mot 82 prosent i landet som helhet.

Kommuner

Ibestad

Ibestad er en av fylkets øykommuner.

Av /KF-arkiv ※.
Kommuner i Troms
Kart over kommuner i Troms fylke.
Kommuner i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Lavangen

Lavangen er fylkets minste kommune etter folketall.

Av /KF-arkiv ※.

Innbyggertall per 2022

Kommune Areal i km² Innbyggere
Harstad 446 24 804
Tromsø 2566 77 544
Kvæfjord 513 2 789
Tjeldsund 775 4 201
Ibestad 241 1 289
Gratangen 313 1 070
Lavangen 302 970
Bardu 2704 3 993
Salangen 458 2 087
Målselv 3322 6 599
Sørreisa 363 3 414
Dyrøy 289 1 068
Senja 1861 14 738
Balsfjord 1496 5 576
Karlsøy 1047 2 179
Lyngen 812 2 729
Storfjord 1543 1 836
Gáivuotna/Kåfjord 991 2 012
Skjervøy 478 2 804
Nordreisa 3438 4 746
Kvænangen 2108 1 159

Største tettsteder

Skjervøy

Skjervøy er største tettsted i Nord-Troms. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Innbyggere per 1. januar 2017
Tromsø *) 38 980
Harstad 20 953
Tromsdalen 16 787
Kvaløysletta 8681
Finnsnes 4658
Setermoen 2464
Skjervøy 2460
Storslett 1837
Sørreisa 1538

*) Tettstedet Tromsø er fra og med 2014 begrenset til tettbebyggelsen på Tromsøya, det vil si uten tettbebyggelsene i Tromsdalen på fastlandet og på Kvaløysletta på Kvaløya, som nå statistisk er definert som egne tettsteder.

Næringsliv

Fisket

Trålfiske

Fisket utgjør en viktig næring i seg, og leverer dessuten råstoff til fylkets viktigste industrigrein.

Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

Fisket betyr mye for økonomien, dels i yrkeskombinasjon med jordbruk, dels som leverandør av råvarer til industrien og som mottaker av varer og tjenester fra industri- og servicenæringene. Troms er det fylket der fiske relativt sett betyr mest som attåtnæring. Fylkets fiskere deltar i de fleste større fiskeriene, for eksempel langs Lofoten og Vesterålen, og på bankene utenfor Troms og Finnmark.

Troms er viktigere som ilandføringsfylke for fisk og skalldyr enn som hjemstedsfylke for fiskeflåten. Dette illustreres ved av båtene hjemmehørende i fylket i 2015 ilandførte fangster til en førstehåndsverdi av 1744 millioner kroner, mens fylkets havner mottok fangster til førstehåndsverdi av 4527 millioner kroner. Det siste utgjør 23 prosent av verdien for landet som helhet. Av fangstene ilandført i Troms utgjør torsk og lignende arter 66 prosent og skalldyr 22 prosent av verdien.

Blant alle fylkene hadde Troms den høyeste verdien av ilandbrakte fangster per 2017. Flere fylker har større fangster etter vekt, men mindre andeler av verdifulle fangstslag som torsk og reker.

I tillegg til fiskeriene ble det slaktet laks og ørret til en verdi av ni milliarder kroner ved oppdrettsanleggene i Troms i 2017, praktisk talt alt laks. Dette utgjorde 13,9 prosent av tallet på landsbasis. Bare Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal hadde større produksjon i oppdrettsnæringen.

Jord- og skogbruk

Geiter
Troms er fylket med største geitehold.
Geiter
Lisens: CC BY SA 3.0

Jordbruket i Troms fylke har vært preget av nedgang etter 1945 målt i antall bruk og sysselsatte. I 1959 var det vel 13 000 gårdsbruk i fylket, mens det i 2017 var 892 bruk med over fem dekar jordbruksareal. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er 269 dekar mot 244 dekar for landet som helhet.

Relativt mange av bøndene driver jordbruk kombinert med andre næringer. Den mest vanlige kombinasjonsformen har vært med fiske, men etter hvert har bygg og anlegg og industriarbeid blitt viktigere. Den dominerende driftsformen i jordbruket er grasproduksjon og husdyrhold for melk- eller kjøttproduksjon. Av størst betydning er storfe- og saueholdet, men det er grunn til å merke seg at Troms er det norske fylket som har størst geitehold. Noe areal brukes til å dyrke poteter, og noen få steder er klimaet egnet for bær- og grønnsakproduksjon. Fire kommuner dominerer hagebruket: Tromsø, Harstad, Kvæfjord og Senja. Senja har mest grønnsaker på friland, mens Tromsø og Kvæfjord har størst bærareal.

Skogbruk av noe betydning er begrenset til Målselv, Bardu og Balsfjord. Disse kommunene hadde 97 prosent av fylkets samlede avvirkning for salg på 6585 kubikkmeter i 2016. Troms hadde den laveste avvirkningen av landets fylker dette året.

Industrien

Finnfjord
Ferrosilisiumprodusenten Finnfjord AS i Finnfjordbotnen er fylkets eneste smelteverk.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Troms fylke

Troms fylke. Industrien i fylket er i stor grad basert på råvarer fra primærnæringene. Fiskeværet Gryllefjord på vestsiden av Senja er et viktig senter for fiskeindustrien. Fjellet Skipstind sees i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Industrien omfattet per 2015 seks prosent av arbeidsplassene i Troms, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Tallene for landet som helhet var 10 og 19 prosent. Bare Finnmark har i absolutte tall færre sysselsatte i industrien, og kun Oslo har en lavere andel av arbeidsplassene i denne næringen.

Industrien i Troms er sterkt råvareorientert og i første rekke basert på råvarer fra primærnæringene. På denne bakgrunnen er næringsmiddelindustri, i vesentlig grad fiskeindustri, fylkets viktigste industribransje. Denne stod per 2016 for 52 prosent av industrisysselsettingen. I tillegg til Tromsø og Harstad er Senja, Skjervøy og Karlsøy de viktigste kommunene for fiskeindustrien. For øvrig har Målselv en betydelig sysselsetting i næringsmiddelindustrien; på Andslimoen ligger slakteriet Nortura Målselv.

En annen viktig industribransje er verkstedindustrien, som i 2016 hadde 23 prosent av industrisysselsettingen. Denne bransjen omfatter særlig virksomheter som installerer/reparerer maskiner og bygger/vedlikeholder fartøyer, likeledes noe metallvareindustri. Verkstedindustrien er i stor grad lokalisert til Tromsø og Harstad.

Gummi-, plast- og mineralsk industri hadde per 2016 åtte prosent av industrisysselsettingen i Troms. Foruten Tromsø finner en denne bransjen særlig i Lyngen, Harstad, Balsfjord og Målselv.

Av annen industri merkes primært metallproduksjon, der Finnfjord Smelteverk AS (ferrosilisium) i Finnsnes er den viktigste bedriften. Det finnes også trelast- og trevareindustri med blant annet produksjon av sponplater og ferdighus i Sørreisa. Begge disse bransjene har tre prosent av industrisysselsettingen i Troms, mens bergverksvirksomhet står for to prosent. Den viktigste bergverksbedriften er Skaland Grafitverk på Senja.

I 1980 startet leteboring etter petroleum utenfor Troms fylke, og Harstad er sammen med Hammerfest de viktigste basene for petroleumsaktiviteten i Nord-Norge.

Servicenæringene

Bardufoss
Spesielt i Indre Troms betyr Forsvaret mye for lokalt næringsliv og sysselsetting.
Av /NATO.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Servicenæringene i det tidligere fylket har vært i sterk vekst etter 1945. De er i stor grad konsentrert til by- og tettstedsområdene. De største handels- og servicesentrene er Harstad og Tromsø. Sistnevnte er sentrum for administrasjon, undervisning, kommunikasjoner, helsestell og annen offentlig og privat tjenesteyting i fylket, i atskillig grad også for hele eller deler av Nord-Norge.

I Troms ligger en rekke avdelinger av Forsvaret, blant annet i Harstad, men særlig i Bardu og Målselv kommuner. Dessuten har Forsvaret adskillig virksomhet i Sørreisa; her utgjør forsvarets virksomhet en vesentlig del av sysselsettingen i kommunen.

Turisttrafikk og severdigheter

Lyngsalpene
Lyngsalpene oppsøkes av løssnøkjørere i stort antall.
Lenvik

Fiskeværet Husøy på Nord-Senja. Den storslåtte naturen trekker mange turister til Senja.

Av /KF-arkiv ※.

Turisttrafikken i Troms var økende ved sammenslåingen. Hoteller og lignende overnattingssteder hadde i 2017 i alt 1,13 millioner gjestedøgn, fem prosent av tallene for hele landet. Dertil hadde campingplassene i fylket dette året 195 900 gjestedøgn, 2,7 prosent av tallet på landsbasis.

Blant severdighetene i Troms må først og fremst nevnes den vakre og svært varierte naturen, som representerer nesten alle norske landskapstyper samlet innenfor et relativt begrenset geografisk område. Her finner en dramatisk kystnatur med storhavet rett utenfor, klassisk norsk fjordnatur med høye, til dels bredekte fjell tett innpå og brede jordbruksbygder og vide skogtrakter som stedvis kan minne om Østlandet. Innover mot grensen til Sverige og Finland finner en fjellvidder med enkeltstående fjelltopper. Man kan oppleve midnattssolen om sommeren, og det er etter hvert blitt en økende interesse for nordlyset om vinteren.

Den nære beliggenheten til Finland gir mange turister derfra. Troms har atskillig gjennomgangstrafikk, både av biler og av Hurtigruten. Blant bilturistene på vei til Finnmark merkes trafikken til Nordkapp, Kirkenes og grensen mot Russland, blant annet for å starte eller avslutte en tur med Hurtigruten. Også mer spesielle opplevelser som hvalsafarier, hundesledeturer, samiske opplevelser, elvebåtturer med videre er blitt viktige elementer for turismen i Troms, dessuten besøk i nasjonalparker.

Samferdsel

Hurtigrutens skip "Polarlys" og "Midnatsol" på havna i Harstad
Hurtigrutens skip «Polarlys» og «Midnatsol» på havna i Harstad. Hurtigruta har tradisjonelt vært et viktig kommunikasjonsmiddel langs kysten av Nord-Norge.

Troms har relativt gode kommunikasjoner. E6 går gjennom de indre delene av fylket, med en rekke tverrforbindelser til ytre strøk. Av disse merkes fra sør: E10/riksveg 83 til Harstad og Hinnøya for øvrig, fylkesveg 84 via Sjøvegan til Sørreisa, fylkesveg 86 fra Andselv til Sørreisa og herfra videre til Finnsnes og Senja, E8 fra Nordkjosbotn til Tromsø, fylkesveg 858 fra Oteren til Lyngseidet og fylkesveg 866 til Skjervøy. E8 leder sørøstover til Finland (Tromsø–Nordkjosbotn–Skibotn–riksgrensen). Ellers merkes et indre alternativ til E6 mellom Elverum i Bardu og Balsfjordeidet via Øverbygd og Tamokdalen (fylkesveg 87).

Alle de større øyene har bruforbindelse med fastlandet: Hinnøya over Tjeldsundet (E10), Senja over Gisundet (fylkesveg 86), Dyrøya ved Dyrøybrua (fylkesveg 212 ), Tromsøya over Tromsøysundet (E8) og videre til Kvaløya over Sandnessundet (fylkesveg 862). Øyene i Ibestad har fastlandsforbindelse ved Mjøsundbrua til Andørja og Ibestadtunnelen videre til Rolla.

Det er ellers tunnelforbindelse under Kvalsundet mellom Kvaløya og Ringvassøya (fylkesveg 863) og mellom Tromsøya (Tromsø) og fastlandet (E8). Skjervøy har forbindelse via tunnel under Maursundet til øya Kågen og ved Skattørsundet bru videre til Skjervøya (fylkesveg 866). De fleste av de øvrige øyene med bosetting har forbindelse med bilferger.

Båtrutene spiller en betydelig rolle i de ytre delene av Troms. Tradisjonelt har Hurtigruta, som har faste anløp i Harstad, Finnsnes, Tromsø og Skjervøy, vært av størst betydning. Det er ellers flere hurtigbåtruter som knytter fylket sammen. Viktigst er rutene fra Tromsø sørover til Harstad og nordover til Skjervøy.

Landsdelens hovedlufthavn ligger ved Tromsø (Tromsø lufthavn, Langnes), mens Harstad betjenes av Harstad/Narvik lufthavn, Evenes som ligger like utenfor fylkesgrensen. De indre delene av Troms betjenes over Bardufoss lufthavn, Bardufoss, som har både sivil og militær trafikk. I tillegg til disse tre stamflyplassene er det en kortbaneflyplass i Nordreisa (Sørkjosen lufthavn, Sørkjosen).

Administrasjon og offentlige institusjoner

Tromsø er både et lokalt og regionalt senter, og dessuten landsdelssenter for Nord-Norge. Fylkeskommunens og statsforvalterens administrasjon ligger i Tromsø. Troms og Finnmark utgjør ett statsforvalterembete.

Tromsø er utdanningssenter med blant annet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) som etter sammenslåingen med høyskolene i Tromsø (2009), Finnmark (2013), Harstad (2016) og Narvik (2016) har et betydelig tilbud innen en rekke profesjonsutdanninger.

I Tromsø ligger Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), som hører til det regionale helseforetaket Helse Nord RHF som har sitt hovedsete i Bodø. Sykehuset ligger umiddelbart nord for universitetsområdet i Breivika på Tromsøya.

Troms fylkeskommune driver 13 videregående skoler. I tillegg har fylket to private videregående skoler. Troms har tre folkehøyskoler: Harstad Folkehøgskole, Folkehøgskolen 69° Nord i Mortenhals i Balsfjord og Folkehøgskolen Nord-Norge i Evenskjer i Skånland.

NRK har distriktskontor i Tromsø (NRK/Troms) med lokalkontorer i Harstad, Finnsnes og Kåfjord. Fylket har fire dagsaviser: Nordlys og iTromsø, tidligere Tromsø, i Tromsø, Harstad Tidende i Harstad og Folkebladet, tidligere Troms Folkeblad, i Finnsnes. Størst av disse er Nordlys, som også er Nord-Norges største avis. Det utgis ellers to lokalaviser, Framtid i Nord på Storslett i Nordreisa og Nye Troms på Olsborg i Målselv, og to rene nettaviser: 9310.no i Sørreisa og Tromsø by i Tromsø.

Troms har 21 kommuner. Fylket omfattet i kirkelig sammenheng fire prostier (Trondenes, Senja, Domkirken og Nord-Troms) med i alt 36 sogn. I tillegg ligger Svalbard, som har sogneprest, men som ikke formelt sett utgjør et sogn, under Domkirken prosti.

Troms politidistrikt omfatter 20 av fylkets 21 kommuner, mens Gratangen hører under Nordland politidistrikt.

Troms har tre tingrettsdistrikter, Trondenes, Senja og Nord-Troms, samt Svalbard som i rettslig sammenheng hører til Nord-Troms tingrett. Tre av kommunene sør i fylket, Gratangen, Lavangen og Salangen, hører til Ofoten tingrett. Hele fylket tilhørte Hålogaland lagmannsrett som har sete i Tromsø.

Navn og fylkesvåpen

Navnet Troms, norrønt Trums, er opprinnelig et øynavn som i nyere tid har fått tillagt ø eller øy og brukt på bynavnet Tromsø og øynavnet Tromsøya. Det er litt ulike forklaringer på den språklige opprinnelsen til navnet, men det synes å være enighet om at det har sammenheng med 'strøm' eller 'strømmende vann' å gjøre.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1960, har en gull griff mot en rød bakgrunn. Dette gjengir Bjarkøyættens våpen.

Kart

Troms fylke
Av /KF-arkiv ※.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kristoffersen, Ivan, red, 1979: Troms. (Bygd og by i Norge)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg