Fylkesvåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Troms, samisk Romsa, fylke som ligger mellom Nordland i sørvest og Finnmark i nordøst, grenser i sørøst til Sverige og Finland , vender i nord og vest ut mot Norskehavet . En rad store øyer ligger relativt nær fastlandet. De største regnet fra sør er Hinnøya , hvis nordøstlige 1 / 3 ligger i Troms fylke, Senja , Kvaløy , Ringvassøy , Vanna og Arnøy . Noe mindre, men med et folketall på over 200 innb. er Grytøya , Bjarkøya , Rolla , Andørja og Dyrøya sør for Senja, Tromsøya med Tromsø , Store Sommarøya og Reinøya sentralt i fylket og Skjervøya i nord. Fjordene i sør er forholdsvis korte, når man ser bort fra Andfjorden og Vågsfjorden , som er brede sjøstykker mellom de store øyene. I nord skjærer derimot lange fjorder inn i fastlandet, regnet fra sør: Malangen , Balsfjord , Ullsfjord , Lyngen og Kvænangen . Også de fleste øyene er sterkt innskåret av havet i vest.

Troms ble opprettet 1866 ved deling av daværende Finnmarkens amt i hhv. Tromsø og Finnmarkens amt; nåværende navn fra 1919.

Troms har fra 1. juli 2006 et offisielt samisk navn, Romsa, i tillegg til det norske, og de to formene Troms og Romsa er likestilte.

Fylkesvåpenet (godkjent 1960) har en gull griff mot en rød bakgrunn; gjengir Bjarkøyættens våpen.

Berggrunnen i Troms er preget av den kaledonske fjellkjedefolding. 61 % av berggrunnen består av sedimentære bergarter fra kambrosilur, og dette er mer enn noe annet fylke har av denne bergartstypen (24 % i landet som helhet). Disse bergartene, som dominerer i fylkets fastlandsdel, er sterkt foldet og omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. På fastlandet forekommer det også magmatiske bergarter fra kaledonsk tid, mest gabbro, som på halvøya mellom Ullsfjorden og Lyngen. Gabbroen danner her de såkalte Lyngsalpene, som utgjør fylkets høyeste områder (Jiehkkevárri, 1834 moh.). Gabbro opptrer også i høye, isolerte fjell i fylkets indre del, bl.a. i Njunis (1717 moh.). De kaledonske bergartene utgjør samlet knapt 7 % av landarealet i fylket.

I de ytre deler av fylket, på de ytre deler av Senja, Kvaløy og Ringvassøy og flere mindre øyer, består berggrunnen av grunnfjell, hovedsakelig granitt. Granitten danner et forrevet landskap, der breene har utformet bratte daler eller kløfter mellom spisse tinder. Grunnfjellsgranitt finnes også helt øst på grensen til Sverige omkring Altevatnet.

Berggrunnen i Troms inneholder en lang rekke malmer og industrimineraler, men i dag er det bare grafittforekomstenSenja som er i drift (Skaland), foruten skiferen i Nordreisa. Tidligere har det vært drevet malmgruver i fylket: nikkelgruve i Senja (1883–88), kobber- og kisgruve i Kvænangen (1840–77 og 1895–1917) og jernmalmgruver bl.a. på Kvæøya i Kvæfjord (1902–14), Bjarkøya (1907–12) og Salangen (1909–12). Jernmalmfunnene forekommer hovedsakelig i fylkets sørlige del, og svovelkis/kobbermalm hovedsakelig i den nordlige del. Fylket har interessante forekomster av kvartsitt bl.a. på Dyrøy, der det tidligere har vært drift, og dolomitt og kalkstein i bl.a. Ullsfjord/Karlsøyområdet og i Skånland; forekomst av skifer i Kvænangen.

Landformene er varierte. Ytre deler preges av grunnfjellets forrevne landskapsformer. Fjordstrøkene har stedvis også slike landskapsformer, men her består berggrunnen av magmatiske bergarter i den kaledonske foldesonen. I indre strøk finnes flere lange dalfører med svakt fall, som Bardudalen og Målselvdalen, som løper sammen ved Bardufoss samt Skibotndalen og Reisadalen. Fjellviddene i det indre preges av enkelte isolerte, høye fjell dannet av hardere bergarter. Mellom fjordbotnene fører forholdsvis lave eid. Strandflaten er best utviklet omkring Vågsfjorden ved Harstad og Solbergfjorden innenfor Senja.

Vegetasjonen er sparsom i de ytre deler, der det oseaniske klimaet begrenser veksten. Pga. den nordlige beliggenheten går grensen for produktiv skog forholdsvis lavt, men noen dalfører – særlig Målselvdalen – ligger så lavt at arealet er dekket med produktiv barskog. Over disse områdene finnes store arealer med løvskog, og disse er også i stor grad produktive.

Befolkningsutviklingen i Troms som helhet har i tiden etter 1945 vært preget av svak vekst sammenlignet med landet som helhet. I hele perioden 1950–2006 hadde Troms en vekst på 30,7 % (36 068 innb.); for hele landet var veksten 41,5 %. Troms hadde således bare en svakt synkende andel av landets folkemengde i denne perioden, fra 3,6 % i 1950 til 3,3 % i 2006. Troms hadde imidlertid i 1970-årene og første halvdel av 1990-årene en sterkere befolkningsvekst enn landet som helhet. Den relativt positive utviklingen i Troms i etterkrigstiden skyldes delvis fylkets noe gunstigere befolkningssammensetning enn landet som helhet, som har ført til at nedgangen i fødselstallene fra 1970-årene ikke har vært like sterk som i landet for øvrig.

Det er store interne ulikheter i fylket med hensyn til befolkningsutviklingen. I perioden 1950–2006 har kyst- og fjordstrøkene fått redusert befolkning og betydelig reduserte andeler av fylkets folkemengde; særlig gjelder dette de rene kystkommunene som har halvert sin andel av fylkets befolkning i denne perioden. Det har vært en tilsvarende økt andel i Tromsø-området og stort sett uendrede andeler i innlandskommunene Bardu og Målselv. I perioden 1996–2006 hadde bare kommunene Tromsø, Harstad, Lenvik og Storfjord vekst i folketallet. Tromsø hadde 41,4 % av fylkets folkemengde i 2006 mot bare 22,0 % i 1950. Tilsvarende økte Harstad sin andel fra 12,0 % i 1950 til 15,1 % i 2006.

Omkring 56 % av befolkningen i fylket bor på øyer (2006). Sentraene i de to byene Tromsø og Harstad ligger på øyer. Etter disse to tettstedene – som i 2006 hadde hhv. 53 042 og 19 528 innbyggere – er de største tettstedene Finnsnes (4 035 innb.), Skjervøy (2 343 innb.) og Setermoen (2265 innb.). Fire tettsteder har 1000–2000 innb. (Storslett, Borkenes, Sørreisa og Silsand). I tillegg kommer 28 tettsteder med under 1000 innb. Det har vært en forholdsvis sterk vekst i tettstedene i Troms fylke i årene etter den annen verdenskrig. Bosettingen er i økende grad preget av tilbakegang i den spredt bosatte befolkningen og en økning i tettstedsbefolkningen, fremfor alt i Tromsø. Andelen bosatt i tettsteder var 66,0 % mot 78,0 % i landet som helhet. Se også samer.

Fisket betyr mye for fylkets økonomi, dels i yrkeskombinasjon med jordbruk, dels som leverandør av råvarer til industrien og som mottager av varer og tjenester fra industri og servicenæringer. Troms er det fylket der fiske relativt sett betyr mest som attåtnæring. Fylkets fiskere deltar i de fleste større fiskerier. f.eks. langs Lofoten og Vesterålen, og på bankene utenfor Troms og Finnmark. Det ilandbringes alle typer fiskeslag; i 2004 ble det ilandbrakt 195 100 tonn, ca. 32 % sild, 25 % torsk, 18 % reker, 13 % sei og 7 % hyse. Mens Troms ligger på 5. plass av landets fylker etter ilandbrakt fangst, er fylket nr. 2 etter fangstens verdi. Den høye verdien skyldes stort innslag av verdifulle fangstslag som torsk og reker. Dessuten ble det slaktet laks og ørret til en verdi av 922 mill. kr. ved oppdrettsanleggene i fylket, 8,2 % av hele landets produksjon.

Jordbruket i Troms fylke har vært preget av nedgang etter 1945. I 1959 var det vel 13 000 gårdsbruk i fylket, i 2005 var det 1397 bruk over 5 dekar; 73 % av brukene er over 100 dekar; gjennomsnittlig bruksstørrelse er 189 dekar mot 195 dekar for landet som helhet (2005). Relativt mange av bøndene driver jordbruk som kombinasjonsnæring; den mest vanlige kombinasjonsformen i fylket har vært fiske, men etter hvert har bygg og anlegg eller industriarbeid blitt viktigere. Den dominerende driftsformen i jordbruket er gressproduksjon og husdyrhold for melk- eller kjøttproduksjon. Av størst betydning er storfe- og sauehold, men det merkes ellers at Troms har størst geitehold blant landets fylker. Noe areal brukes til poteter, og noen få steder er klimaet også egnet for bær- og grønnsakproduksjon. Fire kommuner dominerer hagebruket i fylket, Tromsø, Harstad, Kvæfjord og Lenvik. Lenvik har mest grønnsaker på friland, Tromsø størst bærareal. I dalførene i indre Troms avvirkes det også noe barskog, men det aller meste er løvtre. Samlet ble det 2004 avvirket 48 500 m3.

Industrien i Troms fylke er forholdsvis svakt utviklet i forhold til landet som helhet; av fylkene har bare Finnmark lavere industrisysselsetting. Industrien i Troms fylke er sterkt råvareorientert og i første rekke basert på råvarer fra primærnæringene. Den viktigste bedriften innen bergverk er Skaland GrafitverkSenja. Viktigste industribransje er næringsmiddelindustrien, som står for 48 % av industrisysselsettingen (2004).

De viktigste sentra for fiskeindustrien, foruten de to største byene, er Finnsnes, Skjervøy, Karlsøy og Gryllefjord. Det er først og fremst de to byene som har den nest viktigste industribransjen i fylket, verkstedindustrien (20 % av industrisysselsettingen 2004), særlig virksomhet som bygger og vedlikeholder fartøyer. Transportmiddel- og maskinindustrien har 14 % av industrisysselsettingen i fylket. Andre viktige industribransjer er metallproduksjon der Finnfjord Smelteverk (ferrosilisium) i Finnsnes er den viktigste, og trevareindustrien, der Troms Treforedling (sponplater) i Sørreisa er viktigst; disse bransjene hadde hhv. 3,0 % og 4,7 % av industriens sysselsetting i fylket.

I 1980 startet leteboringen etter petroleum utenfor Troms fylke, og Harstad er hovedbase for petroleumsaktiviteten i Nord-Norge.

Hotellene i Troms hadde  603 700 gjestedøgn i 2005. Dette tilsvarer 3,5 % av hele landets gjestedøgn. Dertil hadde campingplassene 200 000 gjestedøgn, 2,6 % av trafikken på landets campingplasser. Blant severdighetene i fylket må først og fremst nevnes naturen med fjorder, fjell og midnattssolen. Den nære beliggenheten til Finland gir mange turister herfra. Fylket har atskillig gjennomgangstrafikk, bl.a. av bilturister som f.eks. skal til Nordkapp, og av Hurtigruten.

Troms har relativt gode kommunikasjoner. E 6 går gjennom de indre deler av fylket, med tverrforbindelser til ytre strøk: E 10/Rv. 83 til Harstad og Hinnøya for øvrig, Rv. 84 og Rv. 86 til Sørreisa, Finnsnes og Senja, E 8 til Tromsø og Rv. 866 til Skjervøy. E 8 leder sørøstover til Finland (Tromsø–Skibotnriksgrensen). Alle de større øyene har broforbindelse: Hinnøya over Tjeldsundet (E 10), Senja over Gisundet (Rv. 86), Tromsøya over Tromsøysundet (E 8) og videre til Kvaløya over Sandnessundet (Rv. 862). Tunnelforbindelse under Kvalsundet mellom Kvaløya og Ringvassøy (Rv. 863) og mellom Tromsøya (Tromsø) og fastlandet. Skjervøy har forbindelse via tunnel under Maursundet og bro over Skattøysundet (Rv. 866). En rekke av de øvrige øyene med bosetting har forbindelse med bilferger. Fortsatt spiller båtrutene en betydelig rolle i de ytre delene av fylket. Størst betydning har Hurtigruten, som anløper Harstad, Finnsnes, Tromsø og Skjervøy. Landsdelens hovedlufthavn ligger ved Tromsø (Langnes), mens Harstad betjenes av Evenes lufthavn like utenfor fylkesgrensen. De indre deler av Troms betjenes over Bardufoss flyplass, som har både sivil og militær trafikk. Småflyplass i Sørkjosen i Nordreisa.

Fylkeskommunens og fylkesmannens administrasjon ligger i Tromsø, som også er landsdelssenter for Nord-Norge. Militært sykehus på Setermoen.

Troms fylke driver 14 videregående skoler, enkelte med filialklasser; i tillegg er det en privat videregående skole. Det er tre folkehøyskoler i fylket. Tromsø er skolesenter med bl.a. universitet. Høgskolen i Tromsø har avdelinger bl.a. for helsefag, kunstfag, lærerutdanning; ingeniør- og økonomifag. Handelshøyskolen BI har avdeling i Harstad og Tromsø. Staten driver gartnerskole og reindriftskole på Borkenes.

NRK/Troms har distriktskontor i Tromsø, lokalkontorer i Harstad og Andselv. Fylket har tre dagsaviser, to i Tromsø og en i Harstad, størst er Nordlys i Tromsø som også er Nord-Norges største avis. I Troms utgis dessuten lokalaviser.

Troms fylke har 24 kommuner. Det omfatter fem prostier med 35 sogn, Troms politidistrikt omfatter 17 av fylkets 24 kommuner. Kommunene Harstad, Kvæfjord, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Barkøy og Ibestad hører under Midtre Hålogaland politidistrikt. Troms har tre tingrettsdistrikter (Bjarkøy og Evenes kommuner tilhører Ofoten tingrett) .

Areal Innb. pr. 1.1.2014
Harstad 446 24 441
Tromsø 2 566 71 590
Kvæfjord 513 3 107
Skånland 495 2 951
Ibestad 241 1 436
Gratangen 313 1 135
Lavangen 302 1 014
Bardu 2 704 3 985
Salangen 458 2 223
Målselv 3 322 6 634
Sørreisa 363 3 450
Dyrøy 289 1 171
Tranøy 524 1 510
Torsken 243 878
Berg 294 918
Lenvik 893 11 557
Balsfjord 1 496 5 593
Karlsøy 1 047 2 334
Lyngen 812 2 992
Storfjord 1 543 1 941
Gáivuotna/Kåfjord 991 2 221
Skjervøy 478 2 881
Nordreisa 3 438 4 854
Kvænangen 2 108 1 234
I alt 25 869 162 050
Innb. pr. 1.1.2012
Tromsø 57 015
Harstad 19 983
Finnsnes 4 253
Setermoen 2 357
Skjervøy 2 316
Storslett 1 708
Borkenes 1 554
Sørreisa 1 479
Silsand 1 372

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.