Fylkesvåpen

. Begrenset gjenbruk

Troms, samisk Romsa, er et fylke som ligger mellom Nordland i sørvest og Finnmark i nordøst, grenser i sørøst til Sverige og Finland , vender i nord og vest ut mot Norskehavet . En rad store øyer ligger relativt nær fastlandet. De største regnet fra sør er Hinnøya , hvis nordøstlige 1 / 3 ligger i Troms fylke, Senja , Kvaløya , Ringvassøya , Vannøya og Arnøya . Noe mindre, men med et folketall på over 200 innbyggere, er Grytøya , Bjarkøya , Rolla , Andørja og Dyrøya sør for Senja, Tromsøya med Tromsø , Store Sommarøya og Reinøya sentralt i fylket og Skjervøya i nord. Fjordene i sør er forholdsvis korte, når man ser bort fra Andfjorden og Vågsfjorden , som mer har karakter av havstykker mellom de store øyene. I nord skjærer derimot lange, mer typiske fjorder inn i fastlandet, regnet fra sør: Malangen , Balsfjorden , Ullsfjorden , Lyngen , Reisafjorden og Kvænangen . Også de fleste øyene er sterkt innskåret av havet i vest.

Da den første amtsinndelingen i Norge ble innført i 1671 i kjølvannet av innføringen av eneveldet i 1660-årene, utgjorde Troms en del av Nordlands amt. Senja og Troms fogderi, som utgjorde nordre del av dette amtet, ble 1787 slått sammen med Vardøhus amt til det nye Finmarkens amt. Dette ble så delt 1866 i henholdsvis Tromsø amt og Finnmarkens amt; nåværende navn, Troms fylke, er fra 1919.

Troms har fra 1. juli 2006 et offisielt samisk navn, Romsa, i tillegg til det norske; de to formene Troms og Romsa er likestilte.

Navnet Troms, norrønt Trums, er opprinnelig et øynavn som i nyere tid har fått tillagt ø eller øy og brukt på bynavnet Tromsø og øynavnet Tromsøya. Det er litt ulike forklaringer på den språklige opprinnelsen til navnet, men det synes å være enighet om at det har sammenheng med 'strøm' eller 'strømmende vann' å gjøre.

Fylkesvåpenet (godkjent 1960) har en gull griff mot en rød bakgrunn; gjengir Bjarkøyættens våpen.

Det meste av berggrunnen i Troms hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (se kaledonske orogenese). De ytre øyene på kysten, i et belte mellom Hinnøya i sør og Vannøya i nord, likeledes et område nærmest svenskegrensen i Målselv og Bardu, blant annet omkring østre del av Altevatnet, ligger henholdsvis vest og øst for den kaledonske foldesonen. Her finner en områder med bergarter fra prekambrium (grunnfjell) som hovedsakelig består av granitt og granodioritt. Denne betydelig eldre berggrunnen som ligger i utkanten av foldesonen, er likevel i adskillig grad påvirket av den geologiske aktiviteten som skjedde i kaledonsk tid. Senere har ikke minst breenes erosjon gjennom de siste istidene utformet et forrevet landskap med bratte daler eller kløfter mellom spisse tinder. Slike landskapsformer finner en helt ut til de ytre delene av Senja, Kvaløya, Ringvassøya og Vannøya, samt på flere mindre øyer.

Av berggrunnen i Troms utgjør de sedimentære bergarter fra den kaledonske foldesonen, opprinnelig avsatt i tiden kambrium–silur (kambrosilur) 61 prosent av landarealet, og dette er en større andel av denne bergartstypen enn i noe annet fylke (andelen er 24 prosent i landet som helhet). Disse bergartene, som dominerer i fylkets fastlandsdel, ble sterkt foldet og omdannet i løpet av den kaledonske fjellkjedefoldingen.

På fastlandet forekommer det flere steder magmatiske bergarter, også fra kaledonsk tid, mest gabbro. Dette gjelder særlig på halvøya mellom Ullsfjorden og Lyngen der gabbroen utgjør størstedelen av de såkalte Lyngsalpene som utgjør fylkets høyeste områder; høyest er Jiehkkevárri med 1834 moh. Den harde gabbroen opptrer også i høye, isolerte fjell i fylkets indre del, blant annet i Njunis (1717 moh.) i Målselv. De magmatiske bergartene i den kaledonske foldesonen utgjør samlet knapt sju prosent av landarealet i Troms.

Berggrunnen i Troms inneholder en lang rekke malmer og industrimineraler, men i dag er det bare grafittforekomsten på Senja som er i drift (Skaland), foruten skiferen i Nordreisa. Tidligere har det vært drevet malmgruver i fylket: nikkelgruve i Senja (1883–88), kobber- og kisgruve i Kvænangen (1840–77 og 1895–1917) og jernmalmgruver blant annet på Kvæøya i Kvæfjord (1902–14), Bjarkøya (1907–12) og i Salangen (1909–12). Jernmalmfunnene forekommer hovedsakelig i fylkets sørlige del, mens det hovedsakelig er svovelkis/kobbermalm i nord. Fylket har interessante forekomster av kvartsitt blant annet på Dyrøya, der det tidligere har vært drift, og dolomitt og kalkstein i blant annet i ytre del av Ullsfjorden og i Skånland.

Landformene er varierte. Ytre deler preges av grunnfjellets forrevne landskapsformer, et resukltat av sterk iserosjon gjennom istidene. Fjordstrøkene har stedvis også slike landskapsformer, men her består berggrunnen hovedsakelig av magmatiske bergarter i den kaledonske foldesonen. I indre strøk finnes flere lange dalfører med svakt fall, som Bardudalen og Målselvdalen, som løper sammen ved Bardufoss samt Skibotndalen og Reisadalen. Fjellviddene i det indre preges av enkelte isolerte, høye fjell dannet av hardere bergarter. Mellom fjordbotnene fører vanligvis relativt lave eid. Strandflaten er best utviklet omkring Vågsfjorden ved Harstad og Solbergfjorden innenfor Senja.

Vegetasjonen er sparsom i de ytre deler, der det oseaniske klimaet begrenser veksten. Som følge av den nordlige beliggenheten går grensen for produktiv skog forholdsvis lavt, men noen dalfører – særlig Målselvdalen – ligger så lavt at arealet er dekket med produktiv barskog. Over disse områdene finnes store arealer med løvskog som også i stor grad er produktive.

Folketallet i Troms økte relativ sett sterkere enn i landet som helhet helt fra landets første folketelling i 1769 og frem til den første etterkrigstiden. Troms hadde således en jevnt økende andel av landets befolkning, fra 1,8 prosent i 1769 til 3,6 prosent i 1950. Siden lå folketallet i Troms relativt stabilt på 3,5-3,6 prosent av landets befolkning frem til slutten av 1990-tallet da det begynte å gå noe tilbake, og i begge årene 2017 og 2018 lå fylkets andel av landets befolkning på i overkant av 3,1 prosent.

Den relativt sett svakere befolkningsutviklingen i Troms enn i landet som helhet etter 1950 illustreres også ved at fylkets samlede befolkningsvekst i perioden 1950–2018 på 42 prosent (49 087 personer) ligger betydelig under hele landets vekst i samme periode på 64 prosent. I tiårsperioden 2008–18 økte folketallet i Troms som helhet med gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig mot 1,1 prosent årlig i hele landet.

Befolkningsutviklingen viser store regionale ulikheter internt i fylket. Siden 1950 har kyst- og fjordstrøkene fått redusert befolkning, og som resultat av dette fått betydelig reduserte andeler av fylkets folkemengde. Dette gjelder særlig de rene kystkommunene som har halvert sin andel av fylkets befolkning i denne perioden.

Det er i første rekke Tromsø som har økt sin andel av fylkets befolkning fra 22 prosent i 1950 til 45 prosent i 2018 (med dagens kommunegrenser). Også Harstad har økt sin andel av fylkets befolkning, og inkludert Bjarkøy økte kommunens andel av fylkets befolkning fra 13 prosent i 1950 til 15 prosent i 1950. De øvrige kommunene i fylket hadde reduserte andeler av fylkets folkemengde i perioden 1950–2018.

I tiårsperioden 2008–18 hadde 11 av fylkets 24 kommuner vekst i folketallet, men bare i Tromsø, som hadde en gjennomsnittlig årlig vekst i denne perioden på 1,5 prosent, var veksten større enn i fylket som helhet (0,7 prosent). Dette illustrerer Tromsøs dominerende betydning for befolkningsutviklingen i fylket. Den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten i Tromsø i denne tiårsperioden var for øvrig også større enn i landet som helhet (1,1 prosent).

Omkring 56 prosent av befolkningen i Troms bor på øyer (2018), og dette er den klart høyeste andelen bosatt på øyer blant fylkene i Norge. Den høye andelen skyldes ikke bare at fylket har en rekke store øyer langs kysten, men at fylkets to klart største tettsteder, Tromsø og Harstad, ligger på øyer.

Troms har i alt 42 tettsteder hvorav 13 har mer enn 1000 innbyggere (2017). Flest tettsteder har Tromsø med åtte og Lenvik og Målselv med fem tettsteder hver. Fylkets to største tettsteder er Tromsø og Harstad med henholdsvis 38 980 og 20 953 innbyggere (2017). Tromsø tettsted er fra og med 2014 avgrenset til Tromsøya, og de nærliggende tettstedene Tromsdalen og Kvaløysletta definert som selvstendige tettsteder. Likevel er Tromsø fortsatt det klart største tettstedet i fylket. Andre tettsteder i Troms med over 2000 innbyggere er (folketall 2017 og kommunetilhørighet): Tromsdalen (16 787; Tromsø), Kvaløysletta (8681; Tromsø), Finnsnes (4658; Lenvik), Setermoen (2464; Bardu), Skjervøy (2460; Skjervøy). I tillegg har seks tettsteder mellom 1000 og 2000 innbyggere (Storslett, Silsand, Sørreisa, Borkenes, Storsteinnes og Andselv).

Det har vært en relativ sterk vekst i tettstedsbefolkningen i Troms siden den annen verdenskrig, først og fremst i Tromsø- og Harstadområdet. Det har imidlertid også vært vekst i tettstedsbefolkningen i mange områder med nedgang i samlet befolkning, et resultat av en «lokal sentralisering» av bosetningen. I andre deler av fylket har bygdesentre utviklet seg til mellomstore tettsteder parallelt med en stabilisering eller en viss økning i samlet folketall. Eksempler på dette er Finnsnesområdet, Sørreisa, og områdene Setermoen-Bardufoss i indre del av fylket og Storslett-Sørkjosen i Nordreisa. Det kan være flere drivkrefter bak en en slik utvikling. En kan være befolkningens økte etterspørsel etter varer og tjenester lokalt, en annen utbyggingen av offentlig forvaltning og tjenesteyting, blant annet i kommunene. Også utbyggingen av den offentlige infrastrukturen, for eksempel ved kraftutbygging, kommunikasjonsutbygging, Forsvarets virksomhet eller industriutbygging kan ligge bak en slik vekst i flere av de mellomstore tettstedene.

Andelen av befolkningen bosatt i tettsteder i Troms er 71 prosent mot 82 prosent i landet som helhet (2017).

Om det samiske innslaget i Troms' befolkning, se artikkelen samer.

Fisket betyr mye for fylkets økonomi, dels i yrkeskombinasjon med jordbruk, dels som leverandør av råvarer til industrien og som mottager av varer og tjenester fra industri og servicenæringene. Troms er det fylket der fiske relativt sett betyr mest som attåtnæring. Fylkets fiskere deltar i de fleste større fiskerier, for eksempel langs Lofoten og Vesterålen, og på bankene utenfor Troms og Finnmark.

Troms er viktigere som ilandsføringsfylke for fiske og skalldyr enn som hjemstedsfylke for fiskeflåten. Dette illustreres ved av båtene hjemmehørende i fylket i 2015 ilandførte fangster til en førstehåndverdi av 1744 millioner kroner mens fylkets havner mottak fangster til førstehåndsverdi av 4527 millioner kroner. Ilandføringsverdien utgjør 23 prosent av den samlede verdien av fangstene i norske havner. Av fangstene ilandført i Troms utgjør torsk og lignende arter 66 prosent og skalldyr 22 prosent av verdien.

Blant fylkene har Troms den høyeste verdien av de ilandbrakte fangstene (2017). Flere fylker har større fangster etter vekt, men ikke de samme andelene som Troms av verdifulle fangstslag som torsk og reker.

I tillegg til fiskeriene ble det slaktet laks og ørret til en verdi av 9001 millioner kroner ved oppdrettsanleggene i Troms i 2017, praktisk talt alt laks. Denne utgjør 13,9 prosent av hele landets produksjon. Av fylkene har bare Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal større produksjon i oppdrettsnæringen.

Jordbruket i Troms fylke har vært preget av nedgang etter 1945 målt i antall bruk og sysselsatte. I 1959 var det vel 13 000 gårdsbruk i fylket, i 2017 var det 892 bruk med over 5 dekar jordbruksareal, og gjennomsnittlig bruksstørrelse er 269 dekar mot 244 dekar for landet som helhet.

Relativt mange av bøndene driver jordbruk kombinert med andre næringer; den mest vanlige kombinasjonsformen i fylket har vært fiske, men etter hvert har bygg og anlegg eller industriarbeid blitt viktigere. Dominerende driftsform i jordbruket er gressproduksjon og husdyrhold for melk- eller kjøttproduksjon. Av størst betydning er storfe- og saueholdet, men det er ikke minst grunn til å merke seg at Troms har størst geitehold blant landets fylker. Noe areal brukes til poteter, og noen få steder er klimaet egnet for bær- og grønnsakproduksjon. Fire kommuner dominerer hagebruket i fylket, Tromsø, Harstad, Kvæfjord og Lenvik. Lenvik har mest grønnsaker på friland, Tromsø og Kvæfjord størst bærareal.

Skogbruk av noe betydning i Troms er begrenset til tre kommuner, Målselv, Bardu og Balsfjord. Disse kommunene hadde 97 prosent av en samlet avvirkning for salg i fylket på 6585 m3 i 2016. Dette ga Troms den laveste avvirkning av landets fylker dette året.

Industrien omfatter seks prosent av arbeidsplassene i Troms, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2015). Dette er lavere andeler enn i landet som helhet som dette året hadde henholdsvis ti og 19 prosent i disse næringene. Av fylkene har bare Finnmark et lavere antall sysselsatte i industrien, og bare Oslo har en lavere andel av arbeidsplassene i denne næringen (2015).

Industrien i Troms fylke er sterkt råvareorientert og i første rekke basert på råvarer fra primærnæringene. På denne bakgrunn er næringsmiddelindustri, i vesentlig grad fiskeindustri, fylkets viktigste industribransje. Denne står for 52 prosent av industrisysselsettingen i fylket (2016). I tillegg til Tromsø og Harstad er Finnsnes, Skjervøy, Karlsøy, Berg, Torsken og Lenvik de viktigste kommunene for fiskeindustrien. For øvrig har Målselv en betydelig sysselsetting i næringsmiddelindistrien; på Andslimoen ligger et større slakteri (Nortura Målselv).

En annen viktig industribransje i Troms er verkstedindustrien som har 23 prosent av industrisysselsettingen (2016). Denne bransjen omfatter i fylket særlig virksomhet som installerer/reparerer maskiner og bygger/vedlikeholder fartøyer, likeledes noe metallvareindustri. Verkstedindustrien er i stor grad lokalisert til Tromsø og Harstad.

Gummi-, plast og mineralsk industri har åtte prosent av industriens sysselsettimg i Troms (2016). I tillegg til i Tromsø finner en denne bransjen særlig i Lyngen (blant annet Haplast AS og Arctic Plast AS på Furuflaten), Harstad, Balsfjord og Målselv

Av annen industri i Troms merkes primær metallproduksjon der Finnfjord Smelteverk AS (ferrosilisium) i Finnsnes er den viktigste bedriften, likeledes trelast- og trevareindustri med blant annet produksjon av sponplater og ferdighus i Sørreisa; begge disse bransjene hadde tre prosent av industriens sysselsetting i fylket. For øvrig har bergverksvirksomhet to prosent av sysselsettingen i industri (2016). Den viktigste bedriften i denne bransjen er Skaland GrafitverkSenja.

I 1980 startet leteboringen etter petroleum utenfor Troms fylke, og Harstad er sammen med Hammerfest de viktigste basene for petroleumsaktiviteten i Nord-Norge.

Turisttrafikken i Troms er generelt økende. Hoteller og lignende overnattingssteder i fylket hadde i alt 1,13 millioner gjestedøgn i 2017, noe som utgjør fem prosent av gjestedøgnene i slike virksomheter i hele landet; denne andelen er økende. Dertil hadde campingplassene i fylket dette året 195 900 gjestedøgn, 2,7 prosent av trafikken på landets campingplasser.

Blant severdighetene i fylket må først og fremst nevnes den vakre og svært varierte naturen som representerer nesten alle norske landskapstyper samlet innenfor et relativt begrenset geografisk område. Her finner en dramatisk kystnatur med storhavet rett utenfor, klassisk norsk fjordnatur med høye, til dels brekledtte fjell tett innpå, brede jordbruksbygder og vide skogtrakter som stedvis kan minne om Østlandet i innlandet og fjellvidder med enkeltstående fjelltopper innover mot grensen til Sverige og Finland. Og i fylket kan en oppleve midnattssolen om sommeren, og det er etter hvert blitt en økende interesse for nordlyset om vinteren.

Den nære beliggenheten til Finland gir mange turister herfra. Fylket har atskillig gjennomgangstrafikk, både av biltrafikk og av Hurtigruten. Blant bilturistene på vei til Finnmark merkes trafikken til Nordkapp og til Kirkenes og grensen mot Russland, blant annet for å starte eller avslutte en tur med Hurtigruten. Også mer spesielle opplevelser som hvalsafarier, hundesledeturer, samiske opplevelser, elvebåtturer, mv. er blitt viktige elementer i turismen i Troms, likeledes besøk i de mange nasjonalparkene i fylket.

Troms har relativt gode kommunikasjoner. E 6 går gjennom de indre deler av fylket, med en rekke tverrforbindelser til ytre strøk. Av disse merkes fra sør: E10/Rv.83 til Harstad og Hinnøya for øvrig, Fv.84 via Sjøvegan til Sørreisa, Fv.86 fra Andselv til Sørreisa og herfra videre til Finnsnes og Senja, E8 fra Nordkjosbotn til Tromsø, Fv.858 fra Oteren til Lyngseidet og Fv.866 til Skjervøy. E 8 leder sørøstover til Finland (Tromsø–Nordkjosbotn–Skibotnriksgrensen). Ellers merkes et indre alternativ til E6 mellom Elverum i Bardu og Balsfjordeidet via Øverbygd og Tamokdalen (Fv.87).

Alle de større øyene har broforbindelse med fastlandet: Hinnøya over Tjeldsundet (E10), Senja over Gisundet (Fv. 86), Dyrøya ved Dyrøybrua (Fv.212 ), Tromsøya over Tromsøysundet (E8) og videre til Kvaløya over Sandnessundet (Fv.862). Øyene i Ibestad har fastlandsforbindelse ved Mjøsundbrua til Andørja og Ibestadtunnelen videre til Rolla.

Det er ellers tunnelforbindelse under Kvalsundet mellom Kvaløya og Ringvassøya (Fv.863) og mellom Tromsøya (Tromsø) og fastlandet (E8). Skjervøy har forbindelse via tunnel under Maursundet til øya Kågen og ved Skattørsundet bru videre til Skjervøya (Fv.866). De fleste av de øvrige øyene med bosetting har forbindelse med bilferger.

Båtrutene spiller en betydelig rolle i de ytre delene av fylket. Tradisjonelt har Hurtigruten vært av størst betydning; denne har faste anløp av Harstad, Finnsnes, Tromsø og Skjervøy. Det er ellers flere hurtigbåtruter som knytter fylket sammen; viktigst er rutene fra Tromsø sørover til Harstad og nordover til Skjervøy.

Landsdelens hovedlufthavn ligger ved Tromsø (Tromsø lufthavn, Langnes), mens Harstad betjenes av Harstad/Narvik lufthavn, Evenes som ligger like utenfor fylkesgrensen. De indre deler av Troms betjenes over Bardufoss lufthavn, Bardufoss, som har både sivil og militær trafikk. I tillegg til disse tre stamflyplassene er det en kortbaneflyplass i Nordreisa (Sørkjosen lufthavn, Sørkjosen).

Tromsø er både et lokalt, regionalt og dessuten landsdelssenter for Nord-Norge. Byen er sete for fylkeskommunens og fylkesmannens administrasjon, likeledes for forvaltningen av Svalbard og Jan Mayen.

Tromsø er utdanningssenter med blant annet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) som etter sammenslåingen med høyskolene i Tromsø (2009), Finnmark (2013), Harstad (2016) og Narvik (2016) har et betydelig tilbud innen en rekke profesjonsutdanninger.

I Tromsø ligger Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som hører til det regionale helseforetaket Helse Nord RHF som har sitt hovedsete i Bodø. Sykehuset ligger umiddelbart nord for universitetsområdet i Breivika på Tromsøya.

Troms fylkeskommune driver 13 videregående skoler, tre i sørfylket, fire i Midt-Troms, sju i Tromsø-området og en i Nord-Troms (med skolesteder på Storslett og Skjervøy). I tillegg har fylket to private videregående skoler. Troms har tre folkehøyskoler, Harstad Folkehøgskole, Folkehøgskolen 69° Nord (Mortenhals i Balsfjord) og Folkehøgskolen Nord-Norge (Evenskjer i Skånland).

NRK har distriktskontor i Tromsø (NRK/Troms) med lokalkontorer i Harstad, Finnsnes og Kåfjord. Fylket har fire dagsaviser, to i Tromsø (Nordlys og iTromsø, tidigere Tromsø), en i Harstad (Harstad Tidende) og en på Finnsnes (Folkebladet, tidligere Troms Folkeblad); størst av disse er Nordlys som også er Nord-Norges største avis. Det utgis ellers to lokalaviser i Troms, Framtid i Nord (Storslett) og Nye Troms (Olsborg i Målselv) og to rene nettaviser, 9310.no (Sørreisa) og Tromsø by (Tromsø).

Troms fylke har 24 kommuner. Fylket omfatter i kirkelig sammenheng fire prostier (Trondenes, Senja, Domkirken og Nord-Troms) med i alt 36 sogn inkludert Svalbard som hører til Domkirkens prosti i Tromsø,

Troms politidistrikt omfatter 23 av fylkets 24 kommuner; den siste av kommunene, Gratangen, hører under Nordland politidistrikt.

Troms har tre tingrettsdistrikter, Trondenes, Senja og Nord-Troms, som består av i alt 21 av fylkets kommuner, samt Svalbard som i rettslig sammenheng hører til Nord-Troms tingrett. Tre av kommunene sør i fylket, Gratangen, Lavangen og Salangen, hører til Ofoten tingrett. Hele fylket tilhører Hålogaland lagmannsrett som har sete i Tromsø.

Innbyggere pr. 1. januar 2018

Kommuner Areal
Harstad 446 24 820
Tromsø 2 566 75 638
Kvæfjord 513 2 928
Skånland 495 2 994
Ibestad 241 1 380
Gratangen 313 1 117
Lavangen 302 1 061
Bardu 2 704 3 979
Salangen 458 2 226
Målselv 3 322 6 798
Sørreisa 363 3 494
Dyrøy 289 1 165
Tranøy 524 1 536
Torsken 243 943
Berg

294

902

Lenvik 893 11 644
Balsfjord 1 496 5 653
Karlsøy 1 047 2 263
Lyngen 812 2 877
Storfjord 1 543 1 856
Gáivuotna/Kåfjord 991 2 132
Skjervøy 478 2 925
Nordreisa 3 438 4 944
Kvænangen 2 108 1 224
I alt 25 869 166 499
Innbyggere pr. 1.1.2017
Tromsø* 38 980
Harstad 20 953
Tromsdalen 16 787
Kvaløysletta 8 681
Finnsnes 4 658
Setermoen 2 464
Skjervøy 2 460
Storslett 1 837

Sørreisa

1 538

* Tettstedet Tromsø er fra og med 2014 begrenset til tettbebyggelsen på Tromsøya, det vil si uten tettbebyggelsene i Tromsdalen på fastlandet og Kvaløysletta på Kvaløya som nå er definert som egne tettsteder i tettstedsstatistikken

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.