Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Vestre Slidre, kommune i Oppland fylke, i Valdres, opprettet 1849 ved deling av daværende Slidre i Øystre og Vestre Slidre kommuner. Kommunen består av Begnavassdragets vestre hoveddalføre nord for Fagernes samt fjellområdene på begge sider. Omfatter i sørvest øvre del av Tisleivassdraget og grenser her mot Hemsedal. I hoveddalføret ligger den lange, smale Slidrefjorden, og ved nordenden av denne går grensen mot Vang kommune.

Berggrunnen består av omdannede kambrosiluriske bergarter (fyllitt) med enkelte innslag av valdressparagmitt og overskjøvne, prekambriske dypbergarter (Jotundekket). Sørvest for hoveddalføret er vide fjellvidder på 800–1000 moh., høyest når Gråkampen (1595 moh.) og Kruk (1582 moh.) på grensa til Vang kommune. 85 % av arealet ligger over 600 moh. På nordøstsiden går skogen helt til topps i Slidreåsen (med høyeste topp Kvithøvd 1001 moh.). Hoveddalen har bratte sider med god dyrkningsjord på kalkrik morene.

Det meste av bosetningen er på nordøstsiden av Slidrefjorden. Her ligger også administrasjonssenteret Slidre (345 innb. 2016), tettstedet Røn (271 innb.) og tettbebyggelsen Lomen, alle langs E 16. For øvrig spredt bebyggelse. Folketallet holdt seg relativt stabilt frem til rundt 1990; senere har folkemengden vært i tilbakegang. I tiårsperioden 2007-2016 gikk folketallet tilbake med 2,0 % mot 0,7 % i Valdres som helhet.

Jordbruket er den viktigste næringsveg, med hovedvekt på mjølkeproduksjon. Stølsdriften betyr en god del i denne sammenheng, med mange støler i drift. Skogbruk, pelsdyravl og fiskeoppdrett (rakfiskproduksjon) er også viktige næringer. Industrien domineres av næringsmiddelindustri med Østlandsmeieriet som er Valdres' største bedrift. Foruten meieriet er industrien begrenset til noen mindre bedrifter i metallvare-, møbel-, trevare- og tekstilindustri. Kjøpesenter på Røn.

Vestre Slidre er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 176 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Lomen kraftverk (i drift fra 1983).

Viktigste veiforbindelse er E 16 som går langs østsiden av Slidrefjorden. I det sørvestlige fjellområdet er det et vidt nett av stølsveier, bl.a. med forbindelse fra Røn over til Hemsedal (Panoramaveien). Turisttrafikken har noe mindre betydning enn i nabodalførene Hemsedal og Øystre Slidre.

Vestre Slidre hører til Innlandet politidistrikt, Valdres tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Valdresrådet sammen med Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang og Øystre Slidre.

Vestre Slidre kommune tilsvarer de tre sokna Lomen, Røn og Slidre i Valdres prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vestre Slidre til Valdres fogderi i Kristians amt.

For statistiske formål er Vestre Slidre kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 19 grunnkretser:

  • Røn: Rogndokken, Røn, Storhaug, Fosheim/Svedalen, Søndre Skrøvik, Vaset/Nøsen
  • Slidre: Berge/Reien, Nesja, Slidre, Kvåle, Vik, Nordre Skrøvik, Trollhovd
  • Lomen: Lome, Høyne, Vestre Lomen, Riste, Syndin, Skjel

Det er mange historiske severdigheter i Vestre Slidre som minner om en tidlig bosetning, bl.a. Gardbergfeltet med over 900 fornminnefunn, ca. 660 gravrøyser, varder og bygdeborger. I Gardbergfeltet, ca. 250 m over Slidrefjorden, står Einangsteinen med innskrift i eldre runer og urnordisk språk. Lomen stavkirke ved nordenden av Slidrefjorden er bygd omkring 1200. Slidredomen (Valdres hovedkirke), bygd 1150–1200 i romansk stil, er rikt dekorert. Alterkalk i sølv med edelstener fra ca. 1335. Rett sør for Slidredomen ligger Tingsteinen som er knyttet til Olav den helliges kristningsferd gjennom Valdres. På Vaset turistområde finnes leirskole, fjellstuer og hyttegrend.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har på blå bakgrunn et sølv sjøblad omgitt av en sølv bord dannet ved taggesnitt; motivet er hentet fra Slidredomen.

Navnet kan ha sammenheng med slir, brukt om den senkningen elven går i.

  • Beitrusten, Geir.: Gardar og slekter i Vestre Slidre, 1979, isbn 82-990166-3-0. Les boka.
  • Ey, Tore: Vang og Slire : Ei nokre or um garadn der og følket, som har but på dei, i dei siste tvo hundre år før 1865. Kristiania 1916. Les boka.
  • Ødegaard, Ole Knutsen: Vestre Slidre 1837–1937: minneskrift. Gjøvik 1937. Les boka.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.