Vestre Slidre

Faktaboks

landareal:
421 km²
innbyggertall:
2 135
administrasjonssenter:
Slidre
fylke:
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
innbyggernavn:
vestreslidring
målform:
nynorsk
kommunenummer:
3452 (fra 01.01.2020, tidligere 0543)
høyeste fjell:
Blåkampen (1646 moh.)

Kommunevåpen

Vestre Slidre. Parti fra Slidrefjorden. Utsikt nordover mot Lomen. I bakgrunnen sees topper i Jotunheimen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Vestre Slidre, kommune i Innlandet fylke, i Valdres, opprettet 1849 ved deling av daværende Slidre herred i Øystre og Vestre Slidre herred. Kommunen omfatter Begnavassdragets vestre hoveddalføre nord for Fagernes samt fjellområdene på begge sider, videre øvre del av Tisleivassdraget og grenser her mot Hemsedal. I hoveddalføret ligger den lange, smale Slidrefjorden, og ved nordenden av denne går grensen mot Vang kommune.

Natur

Berggrunnen består av omdannede kambrosiluriske bergarter (fyllitt) med enkelte innslag av valdressparagmitt og overskjøvne, prekambriske dypbergarter (Jotundekket). Sørvest for hoveddalføret er vide fjellvidder på 800–1000 moh., høyest når Gråkampen (1595 moh.) og Kruk (1582 moh.) på grensa til Vang kommune. 85 % av arealet ligger over 600 moh. På nordøstsiden går skogen helt til topps i Slidreåsen (med høyeste topp Kvithøvd 1001 moh.). Hoveddalen har bratte sider med god dyrkningsjord på kalkrik morene.

Befolkning og bosetning

Det meste av bosetningen er på nordøstsiden av Slidrefjorden. Her ligger også administrasjonssenteret Slidre (343 innbyggere i 2019), tettstedet Røn og tettbebyggelsen Lomen, alle langs E16. Folketallet holdt seg relativt stabilt fram til rundt 1990; senere har folkemengden vært i tilbakegang. I tiårsperioden 2009-2019 gikk folketallet tilbake med 2,7 prosent.

Næringsliv

Jordbruket er den viktigste næringsveg, med hovedvekt på mjølkeproduksjon. Stølsdriften betyr en god del i denne sammenheng, med mange støler i drift. Skogbruk, pelsdyravl og fiskeoppdrett (rakfiskproduksjon) er også viktige næringer. Industrien domineres av næringsmiddelindustri med Østlandsmeieriet som er Valdres' største bedrift. Foruten meieriet er industrien begrenset til noen mindre bedrifter i metallvare-, møbel-, trevare- og tekstilindustri. Kjøpesenter på Røn.

Vestre Slidre er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 176 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Lomen kraftverk (i drift fra 1983).

Samferdsel

Viktigste vegforbindelse er E 16 som går langs østsiden av Slidrefjorden. I det sørvestlige fjellområdet er det et vidt nett av stølsveger, bl.a. med forbindelse fra Røn over til Hemsedal (Panoramaveien). Turisttrafikken har noe mindre betydning enn i nabodalførene Hemsedal og Øystre Slidre.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lomen stavkirke er den ene av kommunens to middelalderkirker.

Av /NTB Scanpix ※.

Vestre Slidre hører til Innlandet politidistrikt, Valdres tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Valdresrådet sammen med Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang og Øystre Slidre.

Vestre Slidre kommune tilsvarer de tre sokna Lomen, Røn og Slidre i Valdres prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vestre Slidre til Valdres fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Vestre Slidre

For statistiske formål er Vestre Slidre kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 19 grunnkretser:

  • Røn: Rogndokken, Røn, Storhaug, Fosheim/Svedalen, Søndre Skrøvik, Vaset/Nøsen
  • Slidre: Berge/Reien, Nesja, Slidre, Kvåle, Vik, Nordre Skrøvik, Trollhovd
  • Lomen: Lome, Høyne, Vestre Lomen, Riste, Syndin, Skjel

Historikk og kultur

Det er mange historiske severdigheter i Vestre Slidre som minner om en tidlig bosetning, bl.a. Gardbergfeltet med over 900 fornminnefunn, ca. 660 gravrøyser, varder og bygdeborger. I Gardbergfeltet, ca. 250 m over Slidrefjorden, står Einangsteinen med innskrift i eldre runer og urnordisk språk. Lomen stavkirke ved nordenden av Slidrefjorden er bygd omkring 1200. Slidredomen (Valdres hovedkirke), bygd 1150–1200 i romansk stil, er rikt dekorert. Alterkalk i sølv med edelstener fra ca. 1335. Rett sør for Slidredomen ligger Tingsteinen som er knyttet til Olav den helliges kristningsferd gjennom Valdres. På Vaset turistområde finnes leirskole, fjellstuer og hyttegrend.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har på blå bakgrunn et sølv sjøblad omgitt av en sølv bord dannet ved taggesnitt; motivet er hentet fra Slidredomen.

Navnet kommer av prestegården i Vestre Slidre, som gav navn til hovedsoknet og prestegjeldet. Det gamle navnet på Vestre Slidre var Vesta åsen. Navnet Slidre viser opphavlig til en bekk som renner i ei trang kløft, like ved kirka, Slidredomen.

Kart

Eksterne lenker

Litteratur

  • Beitrusten, Geir.: Gardar og slekter i Vestre Slidre, 1979, isbn 82-990166-3-0. Les boka.
  • Ey, Tore: Vang og Slire : Ei nokre or um garadn der og følket, som har but på dei, i dei siste tvo hundre år før 1865. Kristiania 1916. Les boka.
  • Ødegaard, Ole Knutsen: Vestre Slidre 1837–1937: minneskrift. Gjøvik 1937. Les boka.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg