Plassering

KF-bok. begrenset

Buskerud.

Statens kartverk. begrenset

Buskerud, fylke som strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst til Hardangervidda og Hemsedalsfjella i nordvest. Buskerud omfatter de store dalførene Hallingdal og Numedal med skog- og fjelltraktene omkring, blant annet østre del av Hardangervidda i vest og Skarvheimen med Hallingskarvet i nordvest.  Buskerud grenser til Vestfold i sør, Telemark i sørvest, Hordaland i vest, Sogn og Fjordane i nordvest, Oppland i nordøst og Oslo og Akershus i sørøst.

Siden det lokale selvstyret ble innført i 1837, har Buskerud hatt flere endringer i grensen mot nabofylkene Telemark, Vestfold og Akershus. De tre første gjaldt grensen mot Vestfold. Alt i 1838 ble Strømm kommune i Buskerud etter bare et års virksomhet slått sammen med Svelvik kommune i Vestfold. I 1843 ble Strømsgodset utskilt fra Lier og  lagt til Skoger kommune i Vestfold. I 1870 fikk så Drammen en byutvidelse gjennom en overføring av et område med 1363 personer fra Skoger kommune.

I kjølvannet av Schei-komiteens arbeid fikk Buskerud i 1964 to grensendringer: Skoger kommune ble slått sammen med Drammen, og øvre del av Jondalen ble overført fra Gransherad i Telemark (Gransherad-Jondalen) til Kongsberg. Begge disse endringene medførte en utvidelse av Buskerud. Fylket fikk sine nåværende grenser i 1996 da et område med 70 personer ble overført fra Røyken kommune til Asker kommune i Akershus.

Buskerud fylke het før 1919 Buskeruds amt.

Navnet har fylket etter storgården Buskerud i Modum, norrønt Biskupsruð, 'Biskopsrydningen'. Den ble statseiendom etter reformasjonen og var lenge bosted for futene i Buskerud futedømme.

Fylkesvåpenet (godkjent 1966) har en opprett blå bjørn på sølv bunn. Motivet uttrykker at det fremdeles forekommer bjørn i fylket. Fargevalget henspiller på to store nedlagte bergverk: sølvverket Kongsberg og Blaafarveværket på Modum.

Befolkning og bosetning viser store regionale forskjeller i fylket. Av fylkets folkemengde i 2017 var 65,3 prosent bosatt i Drammens-området i sørøst på bare 12,1 prosent av arealet (Drammenselvas dalføre nedenfor Tyrifjorden med Drammen, samt Lier, Røyken og Hurum). Tett bosetning finnes også i Kongsberg og på Ringerike (Ringerike og Hole kommuner) med henholdsvis 9,7 prosent og 13,2 prosent av fylkets folkemengde. I øvrige deler av fylket finnes bosetningen hovedsakelig i de store dalførene med store, nesten folketomme skog- og fjelltrakter imellom. Hallingdal hadde i 2017 7,4 prosent og Numedal utenom Kongsberg 2,4 prosent av folkemengden. De siste 2,1 prosent av folkemengden i fylket var i 2017 bosatt i de to kommunene Sigdal og Krødsherad midt i fylket.

De geografiske forskjellene i bosettingen i fylket kan illustreres ved befolkningstettheten på kommunenivå som varier fra 1,1 og 1,6 person pr km2 landareal i henholdsvis Nore og Uvdal og Flå til 492,3 og 216,7 personer pr km2 i henholdsvis Drammen og Nedre Eiker (2017); befolkningstetteheten i fylket som helhet var samme år 20,3 personer pr km2.

Drammen tettsted strekker seg fra Hokksund i vest til Spikkestad i øst og hadde 2013 110 503 innbyggere og er med dette landets femte største tettsted. Tettstedsandelen i fylket var dette året 81 prosent, varierende fra ingen tettsteder i Flå til 98 prosent tettstedsbefolkning i Drammen og Nedre Eiker. Av delområdene i fylket hadde i 2013 Numedal (utenom Kongsberg) den laveste tettstedsandelen med 25 prosent og Drammens-området den høyeste med 90 prosent.

Buskerud som helhet har helt siden krigen hatt en noe større vekst i folketallet enn landet som helhet, i tiårsperioden 2004-14 med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,1 prosent i hele landet. Befolkningsutviklingen i Buskerud viser imidlertid store regionale forskjeller. I samme tiårsperiode økte således folketallet i Drammens-området og Kongsberg med henholdsvis 1,4 og 1,3 prosent i årlig gjennomsnitt mot 0,3 prosent årlig i Hallingdal og 0,1 prosent i både Krødsherad/Sigdal og i Numedal (utenom Kongsberg). Ringerike hadde i denne perioden en vekst i folketallet på gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig.

Av enkeltkommuner hadde Hole, Hemsedal og Røyken størst prosentvis vekst i folketallet 2004-14, med henholdsvis 2,4, 2,0 og 1,9 prosent i årlig gjennomsnitt. Fem kommuner hadde nedgang i folketallet i denne perioden: Rollag, Nore og Uvdal, Hol, Sigdal og Nes.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring i Buskerud etter sysselsetting med 19 prosent av fylkets arbeidsplasser (2015). Industrien har gått tilbake de siste tiårene, og i 2015 var industriens andel av fylkets arbeidsplassene redusert til 13 prosent, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Finansieringsvirksomhet og forretningsmessig og privat tjenesteyting hadde dette året 13 prosent av fylkets arbeidsplasser og primærnæringene 2 prosent.

Av fylkets areal er 3,4 prosent jordbruksland i drift (2016). Av jordbruksarealet er 86 prosent fulldyrket, mens noe er natureng o.l. I Buskerud ble 40 prosent av jordbruksarealet i 2016 nyttet til korndyrking mot 29 prosent i landet som helhet. Andelen korndyrking er klart størst i de søndre deler; i øvre deler av Hallingdal og Numedal er det praktisk talt ingen korndyrking. I sør spiller også hagebruket en vesentlig rolle med dyrking av både grønnsaker, frukt og bær. Lier er særlig kjent for sitt hagebruk, men det er hagebruk av betydning også i Ringerike/Hole, Røyken/Hurum og Eiker-bygdene.

Husdyrholdet dominer jordbruket særlig i de øvre deler av fylket. Hallingdal og Numedal (utenom Kongsberg) hadde i 2016 61 prosent av sauene og 39 prosent av storfeet i fylket mot bare 30 prosent av jordbruksarealet. Noen av fjellbygdene i fylket har fremdeles seterdrift.

Skogen dekker 52 prosent av Buskeruds areal (2016), og de fleste av fylkets kommuner har betydelig tømmeravvirkning. Ringerike er klart største skogbrukskommune regnet etter avvirkningen med 22 prosent av fylkets samlede avvirkning på 996 800 m3 (2015). Andre kommuner med stor avvirkning er Sigdal/Krødsherad sentralt i fylket, kommunene langs øvre del av Drammenselva (Modum og Øvre Eiker) og nederst i Numedal (Kongsberg og Flesberg). Tømmeravvirkningen i fylket i 2015 var landets tredje største (etter Hedmark og Oppland).  Av den produktive skogen i fylket er om lag 90 prosent privateid.

Skogbruket dannet tidligere grunnlag for en betydelig treforedling i fylkets sørøstlige deler, men etter den sterke tilbakegangen for denne industribransjen går en stor del av tømmeret ut av fylket. Det er imidlertid fortsatt atskillig tømmer som går til den relativt betydelige sagbruks- og trevareindustri en finner en rekke steder i fylket.

Buskerud har tradisjonelt vært et viktig industrifylke og har til tross for tilbakegang for næringen de siste tiårene likevel hatt en relativt stabil andel av landets sysselsatte i industri. I 2015 hadde således Buskerud 7,1 prosent av landets industrisysselsetting mot 7,2 prosent i 1970. I 2015 hadde bare tre fylker en større sysselsetting i industri enn Buskerud (Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal); i 1970 gjaldt dette fire fylker.

Industrien viser en særlig konsentrasjon til Drammensdistriktet og Kongsberg som hadde henholdsvis 43 og snaut 39 prosent av fylkets industrisysselsatte i 2014. Til sammenligning hadde Hønefossområdet ni prosent og resten av fylket, de tre områdene Hallingdal, Krødsherad/Sigdal og Numedal, til sammen knapt 10 prosent. Til tross for de lave andelene i disse tre områdene har de flere betydelige bedrifter med lange tradisjoner og dessuten atskillige nyetableringer de siste årene.

Spesielt for Buskerud-industrien etter århundreskiftet er nedleggelsen av de store treforedlingsbedriftene på Tofte (Södra Cell) og i Hønefoss (Follum Fabrikker). Med dette er den tradisjonsrike treforedlingsvirksometen i fylket, som i 1970 hadde 24 prosent av Buskerud arbeidsplasser i industri og i 2001 ennå 14 prosent, nesten  helt borte. Klart viktigste industribransje i 2014 er verkstedindustrien med hele 68 prosent av industriens sysselsetting, særlig metallvare-, maskinindustri, data- og elektrisk utstyrsindustri og bygging av skip og oljeplattformer. Andre viktige industribransjer er (andel av de industrisysselsatte 2014): gummi-, plast- og mineralsk industri (ni prosent), næringsmiddelindustri (noe over åtte prosent) og trelast- og trevareindustri (noe under fire prosent).

Buskerud er nummer fem (etter Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag) av landets fylker etter varehandelens samlede  omsetning (2015). I denne sammenheng merkes særlig Drammens betydning som importhavn for biler; denne bidrar til at Buskerud er nummer tre (etter Akershus og Oslo) av landets fylker etter handel med og reparasjon av motorvogner. For engros- og agenturhandel (unntatt handel med kjøretøy) er imidlertid Buskeruds rolle mer beskjeden; her er fylket nummer åtte av landets fylker. For detaljhandelen (unntatt handel med kjøretøy) er Buskerud nummer seks av landets fylker.

Det meste av den private, forretningsmessige tjenesteytingen (faglig tjenesteyting av ulik art, eiendomsdrift, utleievirksomhet, vakttjenester mv.) i fylket finnes i Drammensområdet og i Kongsberg; Buskerud er nummer sju av landets fylker for denne næringen.

Årlig produseres rundt 9167 GWh vannkraft innen fylket (midlere årsproduksjon beregnet ved inngangen til 2015) – dette utgjør 6,9 prosent av landets totale midlere årsproduksjon. Produksjonen fordeler seg med vel 7/10 på Drammensvassdraget og snaut 3/10 på Numedalslågen. Største enkeltverk i fylket er Nes kraftverk i Hallingdal med en maskininstallasjon på 250 MW og en midlere årsproduksjon på 1493 GWh.

Gjenværende utbyggbar vannkraft i Buskerud er 2015 beregnet til 2454 GWh i midlere årsproduksjon (3,0 prosent av landets totale gjenværende utbyggingspotensiale), hvorav 1196 GWh er vernet.

Fylket har meget stor tilstrømning av turister, særlig i vinterhalvåret. Vinterturismen finnes i alle de store dalførene i fylket, Hallingdal, Hemsedal og Numedal. Særlig stor er denne trafikken i midtre og øvre del av Hallingdal (Nesbyen, Gol, Ål, Geilo og Ustaoset), i Hemsedal, i Norefjellsområdet, i Kongsberg, på Blefjell og i Nore og Uvdal. Buskerud hadde i 2016 i alt 2,52 millioner gjestedøgn ved hoteller og andre overnattingssteder, det høyeste antall gjestedøgn blant fylkene etter Oslo, Hordaland og Oppland. I tillegg hadde Buskerud 0,61 millioner gjestedøgn på campingplassene dette året.

Mange ferierer også i egne eller leide fritidsboliger; blant de mest populære hytteområdene er Blefjell, fjellstrekningene mellom Nesbyen og Dagali og Dagali og Uvdal, fjellområdet vest for Veggli, Golsfjellet, Ålsfjellet og områdene langs Rv. 7 mellom Geilo og Haugastøl, og langs Panoramaveien mellom Hemsedal og Valdres.

Blant fylkets viktigste severdigheter regnes stavkirkene i Nore, Uvdal og Torpo, sølvgruvene og Bergverksmuseet i Kongsberg, tunnelveien «Spiralen» i Drammen, den gamle bebyggelsen ved Blaafarveværket i Modum, veteranjernbanen mellom Vikersund og Krøderen (Krøderbanen), den lengste i sitt slag i Norge, og kirkene i Kongsberg og Norderhov. For øvrig merkes de mange bygningene fra middelalderen på gårdene i Numedal, noe som ligger til grunn for markedsføringen av dalen som "Middelalderdalen".

Buskerud har et samlet underskudd på arbeidsplasser i forhold til tallet på bosatte yrkestakere, dvs. en netto utpendling som i 2015 lå på rundt 13 500. Fordi fylket også har noe innpendling fra andre fylker, ligger brutto utpendling fra fylket noe høyere, i 2015 på rundt 32 500 som utgjør 24 prosent av de bosatte yrkestakerne. Dette året hadde noe over ni prosent av de bosatte yrkestakerne i Buskerud arbeid i Oslo, noe under ni prosent i Asker og Bærum og vel en prosent i både Vestfold og Akershus utenom Asker/Bærum. Henimot 3/4 av utpendlingen fra Buskerud er pendling fra Drammens-området og Ringerike/Hole til Oslo, Asker og Bærum .

Buskerud. Rollag i Numedal er rik på eldre byggekunst. Den ombygde stavkirken har det opprinnelige skipet som kjerne.

KF-arkiv. fri

Både fylkeskommunens administrasjon og fylkesmannskontoret ligger i Drammen. Her ligger også Drammens Museum, som er et kunst- og kulturhistorisk fylkesmuseum, og Drammensbilioteket, en fellesbetegnelse på Buskerud fylkesbibliotek, det kommunale biblioteket i Drammen og høgskolebiblioteket.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold har avdelinger i Drammen (helsefag, samfunnsfag), Kongsberg (teknologiske fag og landets eneste utdanning i optometri) og Ringerike (pedagogiske og økonomisk-administrative fag, herunder jus- og siviløkonomutdanning). Universitetet for miljø- og biovitenskap har avdeling i Kongsberg (Institutt for skogfag). Buskerud har tre statlige pedagogiske kompetansesentre i Lier, Drammen og Geilo. Statens Kartverk har sitt hovedkontor på Hønefoss.

Fylkeskommunen driver 13 videregående skoler rundt om i fylket, dessuten Buskerud arbeidsinstitutt med avdelinger i Drammen, Kongsberg, Hokksund og Ringerike, samt Fagskolen Tinius Oslo i Kongsberg. I fylket er det fem folkehøyskoler, en fylkeskommunal i Hønefoss (Ringerike Folkehøgskole), og fire private: på Darbu i Øvre Eiker (Buskerud Folkehøgskole), i Gol (Hallingdal Folkehøgskule), i Rollag (Idrettsskolen Numedal folkehøgskole) og i Drammen (Danvik Folkehøgskole).

Det er statlige sykehus i Drammen, Kongsberg og på Ringerike, alle under Vestre Viken Helseforetak. På Geilo ligger Geilomo barnesykehus, en spesialinstitusjon som eies av Norges Astma- og Allergiforbund, men finansieres av staten gjennom Oslo Universitetssykehus. Psykiatriske sykehus i Lier (under Vestre Viken Helseforetak) og i Modum, det private sykehuset Modum Bads Nervesanatorium.

Den største dagsavisen i fylket er Drammens Tidende. I Drammen utgis også Dagsavisa Fremtiden. Ellers utgis det lokalaviser i Kongsberg (Laagendalsposten), Hønefoss (Ringerikes Blad), Ål (Hallingdølen), Mjøndalen (Eikerbladet), Lier (Lierposten) og Sætre (Røyken og Hurum Avis).

   

Areal (km²)  Innbyggere 2017

Drammen 137 68 363
Kongsberg 793 27 216
Ringerike 1 555 30 034
Hole 193 6 772
Flå 704 1 081
Nes 810 3 357
Gol 532 4 612
Hemsedal 754 2 442
Ål 1 175 4 719
Hol 1 855 4 535
Sigdal 842 3 502
Krødsherad 375 2 257
Modum 517 13 786
Øvre Eiker 457 18 562
Nedre Eiker 122 24 718
Lier 302 25 740
Røyken 113 21 931
Hurum 163 9 462
Flesberg 562 2 696
Rollag 449 1 399
Nore og Uvdal 2 502 2 530
I alt 14 911 279 714
Innbyggere 2016 (1. januar)
Drammen 115 137
Kongsberg 21 269
Hønefoss 15 438
Åmot/Geithus 6 323
Tranby 5 132
Sætre 3 621
Tofte 3 055
Røyken 3 560
Vestfossen 3 136
Tofte 3 062
Vikersund 3 148
Gol 2 881
Geilo 2 459
Ål 2 301
Nesbyen 2 182
Vang 2 203
Ormåsen 1 386
Nærsnes 1 275
Hvittingfoss 1 096

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.