Faktaboks

Administrasjonssenter
Drammen
Innbyggertall
269 800 (2024)
Landareal
13 567 km²
Høyeste fjell
Folarskardnuten (1933 moh)
Fylkesnummer
33 (tidligere 06)

Fylkesvåpenet har en blå bjørn på sølv bunn. Fargene henspiller på to store nedlagte bergverk: sølvverketKongsberg og Blaafarveværket på Modum.

Buskerud (hovedkart)

Buskerud.

Kommuner i Buskerud
Kart over kommuner i Buskerud fylke
Kommuner i Buskerud
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Drammen sett mot sørøst. I forgrunnen Bybrua over Drammenselva mellom Bragernes og Strømsø. Midt i bildet Holmen, som blant annet rommer den store importhavnen for biler. I bakgrunnen Drammensfjorden.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Buskerud er et norsk fylke som strekker seg fra Drammensfjorden i sørøst til Hardangervidda, og Hemsedalsfjella i nordvest og omfatter de store dalførene Hallingdal og Numedal med skog- og fjelltraktene omkring, blant annet østre del av Hardangervidda i vest og Skarvheimen med Hallingskarvet og Høgeloft, som begge når over 1900 meter over havet, i nordvest. Buskerud grenser til Innlandet i nordøst, Oslo og Akershus i sørøst, Vestfold i sør, Telemark i sørvest og Vestland i vest og nordvest.

Etter at det lokale selvstyret ble innført i 1837, har Buskerud hatt flere endringer i grensene mot nabofylkene Telemark, Vestfold og Akershus. De tre første gjaldt grensen mot Vestfold. I 1838 ble Strømm kommune i Buskerud slått sammen med Svelvik kommune i Vestfold, og i 1843 ble Strømsgodset utskilt fra Lier kommune og lagt til Skoger kommune i Vestfold, to endringer som ga Buskerud et redusert areal. Den tredje av grensereguleringene mot Vestfold, som skjedde i 1870, ga derimot Buskerud et økt areal. Da fikk Drammen en byutvidelse gjennom en overføring av et område med 1363 personer fra Skoger kommune.

I kjølvannet av Schei-komiteens arbeid fikk Buskerud i 1964 to grenseendringer som begge medførte en utvidelse av fylkets areal: Skoger kommune ble slått sammen med Drammen, og øvre del av Jondalen ble overført fra Gransherad kommune i Telemark (Gransherad-Jondalen) til Kongsberg kommune. Buskerud fikk så i 1996 den siste endringen i fylkets avgrensning før opprettelsen av Viken fylke; da ble et område med 70 personer overført fra daværende Røyken kommune til Asker kommune i Akershus.

I forbindelse med regionreformen som Stortinget vedtok i 2017, ble Buskerud, Akershus og Østfold slått sammen til Viken fylke fra 2020. Fra 1. januar 2024 ble dette fylket oppløst, og Buskerud ble fra samme tidspunkt gjenopprettet som eget fylke. Buskerud fylke var imidlertid da blitt mindre enn det var før 2020 ettersom Røyken og Hurum i 2020 var slått sammen med Asker og dermed blitt en del av Akershus fylke.

Natur

Numedalslågen
Numedalslågen renner gjennom Numedal.
Hemsedal

Hemsedal. Høststemning ved Storevatnet, Bubakken ved Lykkja. I bakgrunnen Skogshorn, 1728 meter over havet.

Av /KF-arkiv ※.

Landskapet i Buskerud preges av store, parallelle dalfører som løper fra nordvest mot sørøst gjennom fylket. I vest ligger Numedal med Numedalslågen som har sine øverste kilder på Hardangervidda og har munning i Skagerrak i Larvik.

Øst for Numedal ligger Sigdal med Eggedøla/Storelva/Simoa (henholdsvis overfor Solevatnet, mellom dette og Soneren, og nedenfor Soneren) med kilder nordvest for Norefjell. Videre mot øst løper Hallingdal med Hallingdalselva/Snarumselva (henholdsvis ovenfor og nedenfor Krøderen); den har sine øverste to hovedkilder henholdsvis vest for Finse og på nordsiden av Hallingskarvet. Lengst øst ligger Ådal, som utgjør fortsettelsen av Valdres mot sørøst. Her løper Begna/Ådalselva (henholdsvis ovenfor og nedenfor Sperillen), og denne har sine øverste kilder på Filefjell. Lengst øst renner Randselva inn i Buskerud mellom Jevnaker Hønefoss og løper sammen med Ådalselva i Hønefoss. Alle disse fire elvene hører til Drammensvassdraget og har munning i Drammen innerst i Drammensfjorden.

Fylket har svært variert natur med høyfjell, store skoger og veldyrket lavland; 41 prosent av arealet ligger over 900 meter og 7 prosent under 150 meter over havet (fylkesgrenser som i 2019). I sørøst finnes kyststrøk ved Drammens- og Oslofjorden med lavereliggende skog- og landbruksområder innenfor. Mot vest og nordvest hever landskapet seg gradvis mot vannskillet mot Vestlandet. De fire markerte dalførene, Numedal, Sigdal/Eggedal, Hallingdal og Valdres' nedre del (Ådal), fører opp mot høyfjellet i nordvest. Enkeltstående fjellområder rager mer enn 1000 meter over havet også i fylkets sentrale deler, for eksempel Vikerfjell og Norefjell vest for henholdsvis Sperillen (Valdres/Ådal) og Krøderen (Hallingdal) og Blefjell på vestsiden av nedre del av Numedal. Om lag en fjerdedel av Hardangervidda nasjonalpark (opprettet i 1981) ligger i Buskerud, i Nore og Uvdal og Hol kommuner.

Geologi

Hallingskarvet
Hallingskarvet med sine harde gneiser rager opp over vidda. Toppene når nærmere 2000 meter over havet.

Buskerud er geologisk sett delt etter en linje langs vestsiden av Tyrifjorden og sørover gjennom Drammenselvas dalføre til Hokksund og videre i senkningen Hokksund-Skollenborg, som Sørlandsbanen følger over til Lågendalen sør for Kongsberg. Landet øst for denne linjen tilhører Oslofeltet med kambrosilurisk kalkstein og skifer i lavlandet og permiske eruptiver, der granitt og syenitt på grunn av sin hardhet fremstår som de høyeste partiene. Vest for delingslinjen er det grunnfjell som overveiende består av granitt og gneis.

I høyfjellet i nordvest er det over grunnfjellet rester av skifer- og kalkrike lag, blant annet fyllitt og glimmerskifer som opprinnelig er av kambrosilurisk alder, men er senere omdannet. Over disse avsetningene forekommer mange steder senere overskyvninger av meget harde og motstandsdyktige og for en stor del svært gamle bergarter. Disse overskyvningene, som skjedde i kaledonsk tid (Den kaledonske orogenese), danner de høyeste partiene i fylket, som i Hallingskarvet (Folarskardnut 1933 meter over havet) og Hemsedalsfjella (Høgeloft 1920 meter over havet).

Det meste av den dyrkede jorden ligger på havavleiringer i lavlandet i sørøst, samt i de nedre deler av de store dalene. Foran de større sjøene er det mange steder moer av sand og grus som er avsatt mot slutten av istiden. Over den marine grense (cirka 200 meter over havet) utgjør sidemorener, bunnmorener og elveavleiringer mesteparten av de løse jordlagene. Under isens tilbaketrekning etter siste istid ble det avsatt flere mektige morener; noen av dem er av økonomisk betydning i dag, blant annet morenen som nesten stenger Drammensfjorden ved Svelvik/Verket, morenene på Egge og i Sylling øverst i Lierdalen og på Eggemoen nord for Hønefoss.

Buskerud har flere forekomster av nyttige metaller og mineraler, men har lite bergverksdrift i dag utover sand- og grusdrift. Kongsberg Sølvverk, som ble grunnlagt 1624 og nedlagt i 1958, er den største bergverksbedriften i Norge gjennom tidene målt etter sysselsetting. Modum Blaafarveværk (produksjon av kobolt), som ble drevet i perioden 1778–1898, var en tidligere stor bergverksbedrift i fylket, likeså Ringerikes Nikkelverk i Holleia som ble startet som kobberverk i 1688, utvidet med koboltproduksjon i 1789 og lagt om til nikkelproduksjon fra sist på 1840-tallet. Verket ble nedlagt i 1920.

Befolkning og bosetning

Kongsberg bysentrum
Kongsberg bysentrum med brua over Numedalslågen
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Befolkning og bosetning viser store regionale forskjeller i fylket. I 2024 var vel 62 prosent av innbyggerne i Buskerud bosatt på bare 11 prosent av arealet i Drammensområdet i sørøst. Dette omfatter Drammenselvas dalføre nedenfor Tyrifjorden (kommunene Drammen, Modum, Øvre Eiker og Lier). Tett bosetning finnes også i Kongsberg og på Ringerike (Ringerike og Hole kommuner) med henholdsvis 11 og 14 prosent av fylkets folkemengde. I øvrige deler av fylket finnes bosetningen hovedsakelig i de store dalførene med store, nesten folketomme skog- og fjelltrakter imellom. I 2024 hadde Hallingdal og Numedal (utenom Kongsberg) henholdsvis åtte og vel to prosent av folkemengden i Buskerud. De siste to prosentene av befolkningen i Buskerud var bosatt i de to kommunene Sigdal og Krødsherad midt i fylket.

De geografiske forskjellene i bosetningen i Buskerud kan illustreres ved at befolkningstettheten på kommunenivå i 2024 varierte fra 1,0 og 1,6 person per kvadratkilometer landareal i henholdsvis Nore og Uvdal og Flå til 315 personer per kvadratkilometer i Drammen. Befolkningstettheten i fylket som helhet var samme år 19,9 personer per kvadratkilometer landareal (alle tall basert på kommune- og fylkesinndelingen fra 2024).

Drammen tettsted strekker seg fra Hokksund i vest til Spikkestad og Lierbyen i øst og har 122 955 innbyggere (2023), og er med dette landets femte største tettsted. Andelen innbyggere bosatt i tettsteder i Buskerud var dette året 82 prosent, varierende fra ingen bosatt i tettsteder i Flå til 98 prosent i Drammen. Av delområdene i fylket hadde i 2023 Sigdal/Krødsherad og Numedal utenom Kongsberg de laveste tettstedsandelene med henholdsvis 25 og 28 prosent, mens Drammensområdet den høyeste tettstedsandelen med 91 prosent.

Buskerud har siden andre verdenskrig hatt en litt større vekst i folketallet enn landet som helhet. I tiårsperioden 2014–2024 lå imidlertid den gjennomsnittlige årlige veksten i Buskerud på samme nivå som i landet som helhet, det vil si en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,8 prosent (fylket avgrenset som fra 2024).

Befolkningsutviklingen viser imidlertid store regionale forskjeller. I tiårsperioden 2014–2024 økte således folketallet både i Drammensområdet (Drammen, Lier, Øvre Eiker og Modum) og i Kongsberg med 0,9 prosent i årlig gjennomsnitt, mot 0,5 prosent i Hallingdal, 0,1 prosent i Numedal utenom Kongsberg og 0,6 prosent på Ringerike (Ringerike og Hole kommuner). Tre enkeltkommuner i Buskerud hadde i denne tiårsperioden en nedgang i folketallet: Nesbyen, Krødsherad og Nore og Uvdal og Nesbyen.

Flere endringer i kommuneinndelingen, som har vært ledd i kommunereformen, har fått følger for avgrensningen av Buskerud fylke. Sammenslåingen av Røyken og Hurum med Asker kommune og overføring til Akershus fylke førte til at Buskeruds grense i sørøst ble flyttet fra Oslofjorden til Drammensfjorden. Dette ga Buskerud et mindre areal enn tidligere. Sammenslåingen av Drammen med Nedre Eiker og Svelvik, som tidligere lå i Vestfold, førte til en liten økning i fylkets areal. Samlet sett har disse endringene resultert i at Buskeruds areal er redusert med 218 kvadratkilometer.

Kommuner

Det er 18 kommuner i Buskerud. Drammen kommune har høyest folketall (39 % av innbyggerne i fylket), Nore og Uvdal har størst landareal (17 % av arealet i fylket).

Nr. Kommune Folketall Landareal Administrasjonssenter
3301 Drammen 104 487 305 km² Drammen
3303 Kongsberg 28 848 754 km² Kongsberg
3305 Ringerike 31 581 1 422 km² Hønefoss
3310 Hole 6 989 135 km² Vik
3312 Lier 28 470 282 km² Lierbyen
3314 Øvre Eiker 20 779 418 km² Hokksund
3316 Modum 14 665 463 km² Vikersund
3318 Krødsherad 2 241 340 km² Noresund
3320 Flå 1 115 671 km² Flå
3322 Nesbyen 3 301 772 km² Nesbyen
3324 Gol 4 986 514 km² Gol
3326 Hemsedal 2 666 712 km² Trøim/Hemsedal
3328 Ål 5 007 1 081 km² Ål
3330 Hol 4 496 1 653 km² Hol
3332 Sigdal 3 526 811 km² Prestfoss
3334 Flesberg 2 781 538 km² Lampeland
3336 Rollag 1 395 430 km² Rollag
3338 Nore og Uvdal 2 486 2 266 km² Rødberg

Tettsteder

Etter SSBs definisjon er 48 tettsteder i Buskerud. 82 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Drammen ¹ 118 182 44 % Drammen, Lier, Øvre Eiker
Kongsberg 23 529 9 % Kongsberg
Hønefoss 16 844 6 % Ringerike
Åmot/Geithus 6 962 3 % Modum, Øvre Eiker
Tranby 5 312 2 % Lier
Svelvik ² 4 126 2 % Drammen
Gol 3 291 1 % Gol
Vikersund 3 217 1 % Modum
Vestfossen 3 216 1 % Øvre Eiker
Geilo 2 597 1 % Hol

* Andelen av innbyggerne i Buskerud fylke som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Drammen omfatter deler av fylkene Buskerud, Akershus og Vestfold. Den delen av tettstedet Drammen som ligger i Buskerud omfatter 96 prosent av innbyggerne i tettstedet.

² Tettstedet Svelvik omfatter deler av fylkene Buskerud og Akershus. Den delen av tettstedet Svelvik som ligger i Buskerud omfatter 97 prosent av innbyggerne i tettstedet.

Næringsliv

Lier
Fruktdyrking i Lier

Industrien i Buskerud har gått tilbake de siste tiårene, og i 2023 hadde næringen 12 prosent av arbeidsplassene i fylket, 24 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (fylket avgrenset som fra 2024). I 2023 hadde til sammenligning forretningsmessig tjenesteyting og finansieringsvirksomhet i alt 13 prosent og primærnæringene 2 prosent av arbeidsplassene i fylket.

Jord- og skogbruk

Av Buskeruds areal var 3,7 prosent jordbruksland i drift i 2023. Av jordbruksarealet var dette året 85 prosent fulldyrket; de resterende 15 prosent er natureng og beite. Samme år ble 40 prosent av det samlede jordbruksarealet i Buskerud nyttet til dyrking av korn og oljevekster; tilsvarende andel i hele landet er 29 prosent. Korndyrkingen er klart størst i de søndre delene, og forekommer praktisk talt ikke i øvre deler av Hallingdal og Numedal. I sør spiller også hagebruket en vesentlig rolle med dyrking av både grønnsaker, frukt og bær. Lier er særlig kjent for sitt hagebruk, men dette er også av adskillig betydning også i Ringerike/Hole og Eiker-bygdene.

Husdyrholdet dominerer jordbruket særlig i de øvre deler av fylket (Hallingdal og Numedal utenom Kongsberg). Dette gjelder i særlig grad saue- og storfeholdet. Således hadde de to områdene i 2022 til sammen henholdsvis 66 prosent av sauene og 42 prosent av storfeet i fylket. Til sammenligning har de to områdene i alt 32 prosent av fylkets jordbruksareal i drift (2023). Noen av fjellbygdene i fylket har fremdeles seterdrift.

Skogen dekker 51 prosent av Buskeruds areal (2023), og av den produktive skogen i fylket er om lag 90 prosent privateid. Den samlede tømmeravvirkningen i Buskerud utgjorde 1,25 millioner kubikkmeter i 2022. Dette gir fylket den største tømmeravvirkningen blant landets fylker etter Innlandet basert på avvirkningen i 2022 og med fylkesinndelingen fra 2024. Størst avvirkning har Ringeriksområdet med 25 prosent. Stor avvirkning har også Numedal med Kongsberg, midtre del av fylket (Sigdal/Krødsherad) og Drammensområdet (Drammen, Modum, Øvre Eiker og Lier) med henholdsvis 22, 19 og 18 prosent av Buskerud avvirkning (2022).

Skogbruket dannet tidligere grunnlag for en betydelig treforedling i fylkets sørøstlige deler, men etter den sterke tilbakegangen for denne industribransjen går en stor del av tømmeret ut av fylket. Det er imidlertid fortsatt atskillig tømmer som går til den relativt betydelige sagbruks- og trevareindustrien man finner en rekke steder i fylket.

Industri

Buskerud har tradisjonelt vært et viktig industrifylke, men fikk rundt siste århundreskifte adskillig tilbakegang, særlig innen treforedling og deler av verkstedindustrien. Spesielt for Buskerud-industrien var nedleggelsen av de store treforedlingsbedriftene Södra Cell på Tofte og Follum Fabrikker i Hønefoss. Senere har industrien (inkludert bergverk) i Buskerud hatt en relativt bedre utvikling, og fylket hadde 5,7 prosent av landets industrisysselsetting i 2022 mot 5,2 prosent i 2008. I 2022 hadde bare tre av fylkene (slik de er avgrenset fra 2024), Rogaland, Møre og Romsdal og Vestland, en høyere andel sysselsatt i industri og bergverk enn Buskerud.

Industrien viser en særlig konsentrasjon til Drammensområdet, Kongsberg og Hønefossområdet, som har henholdsvis 60, 13 og 14 prosent av fylkets arbeidsplasser i denne næringen (2022). Til sammenligning hadde resten av fylket, de tre områdene Hallingdal, Krødsherad/Sigdal og Numedal, til sammen 13 prosent. Til tross for at de tre sistnevnte områdene i dag har relativt små andeler av Buskeruds arbeidsplasser i næringen industri og bergverk, har de likevel adskillige industribedrifter med lange tradisjoner i enkeltbransjer, og det finner også sted en del nyetableringer her.

Klart viktigste industribransje i Buskerud etter sysselsetting er verkstedindustrien med hele 64 prosent av de sysselsatte i industri/bergverk (2019). Innen denne bransjen i Buskerud er metallvareindustri, maskinindustri, og data- og elektrisk utstyrsindustri av særlig betydning. Av andre viktige bransjer merkes gummi-/plast-/mineralsk industri og næringsmiddelindustri, begge med ni prosent av de sysselsatte i industrien, likeledes papir-/grafisk industri og trelast-/trevareindustri med henholdsvis fem og fire prosent av de sysselsatte i næringen. Den tradisjonsrike treforedlingsvirksomheten i Buskerud, som i 1970 hadde 24 prosent av arbeidsplassene i industri, og i 2001 ennå 14 prosent, er i dag nesten helt borte.

Varehandel og privat tjenesteyting

Buskerud var i 2019 – etter den daværende fylkesinndelingen – nummer seks av landets fylker etter varehandelens samlede omsetning, etter Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland og Trøndelag. I denne sammenheng merkes særlig Drammens betydning som importhavn for biler, noe som bidro til at Buskerud dette året var nummer tre av fylkene etter handel med og reparasjon av motorvogner, etter Akershus og Oslo. For engros- og agenturhandel unntatt handel med kjøretøy er imidlertid rollen mer beskjeden, og fylket lå i 2019 som nummer åtte på landsbasis. For detaljhandel unntatt handel med kjøretøy var Buskerud nummer sju i 2019.

Det meste av den private, forretningsmessige tjenesteytingen (faglig tjenesteyting av ulik art, eiendomsdrift, utleievirksomhet, vakttjenester med videre) finnes i Drammensområdet og i Kongsberg. Buskerud var nummer seks av landets fylker for disse næringene samlet i 2019.

Energi

Hellefossen kraftverk i Drammenselva ved Hokksund

Vannkraftverkene i Buskerud hadde i 2023 en samlet maskininstallasjon på 3296 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon beregnet til 15 976 gigawatt-timer (GWh). Dette utgjorde dette året henholdsvis 9,8 og 11,7 prosent av totalen for hele landet. Produksjonen i Buskerud fordelte seg med noe over 74 prosent på Drammensvassdraget og 26 prosent på Numedalsvassdraget. Det største enkeltverket er Nes kraftverk i Hallingdal med en maskininstallasjon på 250 MW og en midlere årsproduksjon på 1421 GWh.

Turisme

Buskerud

Buskerud. Holmsbu på vestsiden av Hurumlandet, populært feriested og oppholdssted for malere. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Buskerud. Rollag i Numedal er rik på eldre byggekunst. Den ombygde stavkirken har det opprinnelige skipet som kjerne.

.
Lisens: fri

Buskerud har meget stor tilstrømning av turister, særlig i vinterhalvåret. Vinterturismen finnes i alle de store dalførene i fylket, Hallingdal, Hemsedal og Numedal. Særlig stor er denne trafikken i midtre og øvre del av Hallingdal med Nesbyen, Gol, Ål, Geilo og Ustaoset, i Hemsedal, i Norefjellsområdet, i Kongsberg, på Blefjell og i Nore og Uvdal. Buskerud er blant landets viktigste turistfylker målt etter overnattinger ved hoteller og lignende overnattingssteder, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem.

Mange ferierer også i egne eller leide fritidsboliger. Blant de mest populære hytteområdene er Blefjell, fjellstrekningene mellom Nesbyen og Dagali og mellom Dagali og Uvdal, fjellområdet vest for Veggli, Golsfjellet, Ålsfjellet og områdene langs riksvei 7 mellom Geilo og Haugastøl og langs Panoramaveien mellom Hemsedal og Valdres.

Blant det tidligere fylkets viktigste severdigheter regnes stavkirkene i Nore, Uvdal og Torpo, sølvgruvene og Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg, tunnelveien «Spiralen» i Drammen, den gamle bebyggelsen ved Blaafarveværket i Modum, veteranjernbanen mellom Vikersund og Krøderen (Krøderbanen) som er den lengste i sitt slag i Norge, og kirkene i Kongsberg og Norderhov. For øvrig merkes de mange bygningene fra middelalderen på gårdene i Numedal, noe som ligger til grunn for markedsføringen av dalen som «Middelalderdalen».

Pendlingsforhold

Buskerud har et samlet underskudd på arbeidsplasser i forhold til tallet på bosatte yrkestakere, det vil si en netto utpendling. Dette underskuddet lå i 2022 på rundt 10 100 yrkestakere. Sammen med Buskeruds innpendling fra andre fylker, som i 2022 utgjorde rundt 15 000 yrkestakere, gir dette fylket en samlet brutto utpendling til andre fylker på rundt 25 100. En betydelig andel av utpendlingen (arbeidsreisende ut av fylket) går fra kommunene i Drammensområdet til Oslo, Bærum og Asker. Også Ringerike/Hole har adskillig pendling til Oslo.

Samferdsel

Persontog og flytog på Drammen stasjon
/Bane NOR.

Drammen havn har en betydelig utenrikstrafikk. Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt, og flere av landets viktigste jernbaneforbindelser går gjennom Buskerud. Jernbaneforbindelsen Oslo–Drammen (Drammenbanen) kommer inn i fylket fra øst gjennom Liertunnelen. Fra Drammen går Vestfoldbanen sørover til vestfoldbyene og Porsgrunn og Skien. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover til Hokksund der Sørlandsbanen går videre vestover via Kongsberg og Telemark og Bergensbanen nordover til Hønefoss og via Hallingdal opp på høyfjellet. Fra Hønefoss er det ellers forbindelse til GjøvikbanenRoa. På Numedalsbanen ble persontrafikken nedlagt i 1989 og godstrafikken i 1997. I 2013 ble godstrafikken tatt opp igjen på banen på strekningen Kongsberg–Flesberg.

Viktige hovedveier i Buskerud er riksvei 7 (Oslo–) Sandvika–Hønefoss–Granvin–Trengereid(–Bergen) over Hallingdal og Hardangervidda, E134 fra E6 på Vinterbro i Ås via Oslofjordtunnelen, Drammen, Kongsberg og Haukelifjell til Haugesund og E16 (Sandvika)–Hønefoss–Lærdal–Bergen via Valdres og Filefjell. En arm av E16 går fra Hønefoss via Jevnaker og Roa til Oslo lufthavn Gardermoen. Fylkesvei 50 går fra riksvei 7 i Hol i Hallingdal over Geiteryggen til E16 i Aurland, og riksvei 52 fører fra Gol over Hemsedal til E16 i Lærdal, begge i Sogn i Vestland fylke.

Fylkesvei 40 Larvik–Kongsberg–Geilo forbinder riksvei 7 på Geilo med E134 i Kongsberg. E18 mellom Oslo og Kristiansand går gjennom Buskerud på en kort strekning i Lier og Drammen.

Det er en privat flyplass i Hol kommune, Geilo lufthavn, Dagali som drives av reiselivsinteresser. Hovedsender for radio og fjernsyn på Jonsknuten i Kongsberg.

Administrasjon

Administrasjonen til både Buskerud fylkeskommune og Statsforvalteren i Buskerud ligger i Drammen. Fylkeskommunen driver tolv videregående skoler rundt om i fylket, likeledes en folkehøyskole, Ringerike folkehøgskole, på Hønefoss. Sammen med Akershus og Østfold fylkeskommuner driver Buskerud fylkeskommune også Fagskolen Viken som tilbyr ulike former for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående opplæring. Denne har skoletilbud både i og utenfor Buskerud.

Aviser

Buskerud har to dagsaviser; den største er Drammens Tidende i Drammen, og Ringerikes Avis i Hønefoss. Dessuten utgis det i fylket sju mer utpregede lokalaviser, alle med færre ukentlige utgivelser: Bygdeposten i Vikersund, Laagendalsposten i Kongsberg, Hallingdølen i Ål, Eikerbladet i Mjøndalen, Eikernytt i Hokksund, Lierposten i Lierbyen og Svelvikposten i Svelvik.

Historie og kultur

Buskerud ble opprettet som amt i 1685 ved utskillelse fra Akershus stiftsamt, opprettet i 1671 som et ledd i innføringen av eneveldet i Danmark-Norge. Amtet besto til å begynne med bare av deler av det nåværende fylket, og amtsnavnet, som ble «Ringerige, Hallingdal, Eger og Buskeruds Amt», illustrerer dette; amtet bestod av fire fogderier der Buskerud svarte omtrent til dagens kommuner Modum, Sigdal, Eggedal og Krødsherad. Senere ble amtet utvidet med flere fogderier, og i 1760 fikk fylket den avgrensningen det hadde helt frem til 1960-tallet. Da var navnet Buskerud gått over til å bli amtets navn.

Buskerud utmerket seg tidlig som bergverksfylke. De viktigste verkene i så måte er Kongsberg Sølvverk (opprettet i 1624), Modum Blaafarveværk (produksjon av kobolt, opprettet i 1778) og Ringerikes Nikkelverk i Holleia (opprettet som kobberverk i 1688, senere med koboltproduksjon (1789) og nikkelproduksjon (sist på 1840-tallet).

Blant annet som følge av transportbehovene til sølvverket på Kongsberg fikk Buskerud en av landets aller første offentlige veier («kongeveier») kjørbare for hest og vogn. Denne gikk fra Kongsberg sølvverk til Hokksund og videre til Bragernes og ble bygget i 1620-årene.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er et norsk universitet opprettet i 2018 ved at Høgskolen i Sørøst-Norge fikk universitetsstatus. Universitetet er fordelt på åtte studiesteder hvorav tre i Buskerud: Drammen, Kongsberg og Ringerike.

Buskerudmuseet er en konsolidert museumsstiftelse bestående av en rekke avdelinger og besøkssteder over hele fylket, blant annet Ringerikes museum, Norsk glassmuseum Nøstetangen, Lågdalsmuseet i Kongsberg, Labromuseene, Krøderbanen, Lauvlia – Theodor Kittelsens kunstnerhjem, Hagan – Christian Skredsvigs kunstnerhjem og Hallingdal Museum. I Drammen ligger Drammen Museum som er en stiftelse opprettet i 1996 og består av en rekke tidligere lokale museer og vernede eiendommer, for en del også utenfor Drammen.

Navn og fylkesvåpen

Navnet Buskerud har sitt navn etter storgården Buskerud i Modum, norrønt Biskupsruð, ‘Biskopsrydningen’. Den ble statseiendom etter reformasjonen og var lenge bosted for futene i Buskerud futedømme.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1966, har en opprett blå bjørn på sølv bunn. Motivet gir uttrykk for at det fremdeles forekommer bjørn i fylket. Fargevalget henspiller på to store, nedlagte bergverk: SølvverketKongsberg og Blaafarveværket på Modum.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Flatin, Tov (red.) (1914): Buskerud amt: jubilæumsskrift 1814–1914
  • Schandy, Tom & Helgesen, Tom (2004): Kulturperler i Buskerud, isbn 82-995682-5-0
  • Schandy, Tom & Helgesen, Tom (2000): Naturperler i Buskerud, isbn 82-995682-1-8
  • Sellæg, Jo (2000): Buskerud, andre reviderte utgave, isbn 82-991105-5-6
  • Svendsen, Bernt Bærem & Solberg, Olav (red.) (1983): Buskerud og Telemark i nær fortid, isbn 82-521-2338-4
  • Throndsen, Ludvig (red.) (1977): Buskerud: Bygd og by i Norge, isbn 82-05-09440-3

Kommentarer (2)

skrev Stian Martinsen

Her er det mye som må oppdateres. Kart, tekst, lister over kommuner med gamle innbyggertall osv.

svarte Geir Thorsnæs

Oppdateringing er under arbeid, men den krever adskillig arbeid ettersom fylket ble opprettet igjen 01.01.2024, men nå med andre grenser enn i 2019. En revidert artikkel vil foreligge rundt 15. januar 2024

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg