Plassering

KF-bok. begrenset

Buskerud.

Statens kartverk. begrenset

Buskerud, fylke som strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst til Hardangervidda og Hemsedalsfjella i nordvest. Buskerud omfatter de store dalførene Hallingdal og Numedal med skog- og fjelltraktene omkring. Fylket grenser til Vestfold i sør, Telemark i sørvest, Hordaland i vest, Sogn og Fjordane i nordvest, Oppland i nordøst og Oslo og Akershus i sørøst.

Siden det lokale selvstyret ble innført i 1837, har Buskerud hatt flere endringer i grensen mot nabofylkene Telemark, Vestfold og Akershus. De tre første gjaldt grensen mot Vestfold. Alt i 1838 ble Strømm kommune i Buskerud etter bare et års virksomhet slått sammen med Svelvik kommune i Vestfold. I 1843 ble Strømsgodset utskilt fra Lier og  lagt til Skoger kommune i Vestfold. I 1870 fikk så Drammen en byutvidelse gjennom en overføring av et område med 1363 personer fra Skoger kommune.

I kjølvannet av Schei-komiteens arbeid fikk Buskerud i 1964 to grensendringer: Skoger kommune ble slått sammen med Drammen, og øvre del av Jondalen ble overført fra Gransherad i Telemark (Gransherad-Jondalen) og slått sammen med Kongsberg. Begge disse endringene medførte en utvidelse av Buskerud. Fylket fikk sine nåværende grenser i 1996 da et område med 70 personer ble overført fra Røyken kommune til Asker kommune i Akershus.

Buskerud fylke het før 1919 Buskeruds amt.

Befolkning og bosetning viser store regionale forskjeller i fylket. Av fylkets folkemengde i 2014 var 64,9 prosent bosatt i Drammens-området i sørøst på bare 12,1 prosent av arealet (Drammenselvas dalføre nedenfor Tyrifjorden med Drammen, samt Lier, Røyken og Hurum). Tett bosetning finnes også i Kongsberg og på Ringerike (Ringerike og Hole kommuner) med henholdsvis 9,7 prosent og 13,3 prosent av fylkets folkemengde. I øvrige deler av fylket finnes bosetningen hovedsakelig i de store dalførene med store, nesten folketomme skog- og fjelltrakter imellom. Hallingdal hadde i 2014 7,6 prosent og Numedal utenom Kongsberg 2,4 prosent av folkemengden. De siste 2,1 prosent av folkemengden i fylket var i 2014 bosatt i de to kommunene Sigdal og Krødsherad midt i fylket.

De geografiske forskjellene i bosettingen i fylket kan illustreres ved befolkningstettheten på kommunenivå som varier fra 1,0 og 1,5 person pr km2 i henholdsvis Nore og Uvdal og Flå til 483,3 og 195,6 personer pr km2 i henholdsvis Drammen og Nedre Eiker; befolkningstetteheten i fylket som helhet var i 2014 18,3 personer pr km2.

Drammen tettsted strekker seg fra Hokksund i vest til Spikkestad i øst og hadde 2013 110 503 innbyggere og er med dette landets femte største tettsted. Tettstedsandelen i fylket var dette året 81 prosent, varierende fra ingen tettsteder i Flå til 98 prosent tettstedsbefolkning i Drammen og Nedre Eiker. Av delområdene i fylket hadde i 2013 Numedal (utenom Kongsberg) den laveste tettstedsandelen med 25 prosent og Drammens-området den høyeste med 90 prosent.

Buskerud som helhet har helt siden krigen hatt en noe større vekst i folketallet enn landet som helhet, i tiårsperioden 2004-14 med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,1 prosent i hele landet. Befolkningsutviklingen i Buskerud viser imidlertid store regionale forskjeller. I samme tiårsperiode økte således folketallet i Drammens-området og Kongsberg med henholdsvis 1,4 og 1,3 prosent i årlig gjennomsnitt mot 0,3 prosent årlig i Hallingdal og 0,1 prosent i både Krødsherad/Sigdal og i Numedal (utenom Kongsberg). Ringerike hadde i denne perioden en vekst i folketallet på gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig.

Av enkeltkommuner hadde Hole, Hemsedal og Røyken størst prosentvis vekst i folketallet 2004-14, med henholdsvis 2,4, 2,0 og 1,9 prosent i årlig gjennomsnitt. Fem kommuner hadde nedgang i folketallet i denne perioden: Rollag, Nore og Uvdal, Hol, Sigdal og Nes.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring i Buskerud etter sysselsetting med 19 prosent av fylkets arbeidsplasser (2013). Industrien har gått tilbake de siste tiårene, og i 2013 var industriens andel av fylkets arbeidsplassene redusert til 14 prosent, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Finansieringsvirksomhet og forretningsmessig og privat tjenesteyting hadde dette året 13 prosent av fylkets arbeidsplasser og primærnæringene 2 prosent.

Av fylkets landareal er 3,5 prosent jordbruksland i drift (2014). Av jordbruksarealet er 86 prosent fulldyrket, mens noe er natureng o.l. I Buskerud ble 42 prosent av jordbruksarealet i 2012 nyttet til korndyrking (landet som helhet 35 prosent). Andelen korndyrking er klart størst i de søndre deler; i øvre deler av Hallingdal og Numedal er det praktisk talt ingen korndyrking. I sør spiller også hagebruket en vesentlig rolle i jordbruket med dyrking av både grønnsaker, frukt og bær. Lier er særlig kjent for sitt hagebruk, men det er hagebruk av betydning også i Ringerike/Hole, Røyken/Hurum og Eiker-bygdene.

Husdyrholdet spiller en sentral rolle særlig i de øvre deler av fylket. Hallingdal og Numedal (utenom Kongsberg) hadde i 2012 63 prosent av sauene og 40 prosent av storfeet i fylket mot bare 30 prosent av jordbruksarealet. Noen av fjellbygdene i fylket har fremdeles seterdrift.

Skogen dekker 54 prosent av Buskeruds areal, og de fleste av fylkets kommuner har betydelig tømmeravvirkning. Ringerike er klart største skogbrukskommune regnet etter avvirkningen. Andre kommuner med stor avvirkning er Sigdal/Krødsherad sentralt i fylket, kommunene langs øvre del av Drammenselva (Modum og Øvre Eiker) og nederst i Numedal (Kongsberg og Flesberg). Tømmeravvirkningen i fylket i 2012 var landets 3. største (etter Hedmark og Oppland) med 970 000 m3. Av den produktive skogen i fylket er om lag 90 % privateid.

Skogbruket dannet tidligere grunnlag for den betydelige treforedlingsindustrien i fylkets sørøstlige deler, men etter den sterke tilbakegangen for denne industribransjen går en stor del av tømmeret ut av fylket. Det er imidlertid fortsatt atskillig tømmer som går til den relativt betydelige sagbruks- og trevareindustri en finner en rekke steder i fylket.

Buskerud har tradisjonelt vært et viktig industrifylke og har til tross for en tilbakegang for næringen de siste tiårene likevel hatt en svak økning i fylkets andel av landets industrisysselsetting. I 2013 hadde Buskerud 7,4 prosent av landets industrisysselsetting og bare tre fylker hadde dette året en større sysselsetting. Til sammenligning hadde Buskerud 7,2 prosent av landets industrisysselsatte i 1970, og hadde da fire fylker med flere sysselsatte i denne næringen.

Industrien viser en særlig konsentrasjon til Drammensdistriktet og Kongsberg som hadde henholdsvis 43 og 37 prosent av fylkets industrisysselsatte i 2012. Til sammenligning hadde Hønefossområdet 10 prosent og resten av fylket, de tre områdene Hallingdal, Krødsherad/Sigdal og Numedal, til sammen 10 prosent. Til tross for de lave andelene i disse tre områdene har de flere betydelige bedrifter med lange tradisjoner og i tillegg atskillig nyetableringer de siste årene.

Spesielt for Buskerud-industrien etter århundreskiftet er nedleggelsen av de store treforedlingsbedriftene på Tofte (Södra Cell) og i Hønefoss (Follum Fabrikker). Med dette er den tradisjonsrike treforedlingsvirksometen i fylket, som i 1970 hadde 24 prosent av Buskerud arbeidsplasser i industri og i 2001 ennå 14 prosent, omtrent helt borte. Klart viktigste industribransje er i 2012 verkstedindustrien med hele 64 prosent av  industriens sysselsetting, særlig metallvare-, maskinindustri, data- og elektrisk utstyrsindustri og bygging av skip og oljeplattformer. Andre viktige industribransjer er (andel av de industrisysselsatte 2012) gummi-, plast- og mineralsk industri (9 prosent), næringsmiddelindustri (7 prosent) og trelast- og trevareindustri (4 prosent).

Buskerud er nr. 6 av landets fylker etter varehandelens samlede  omsetning. Særlig merkes Drammens betydning som importhavn for biler som bidrar til at Buskerud er nr. 3 av landets fylker etter handel med og reparasjon av motorvogner. Også detaljhandelen i fylket er betydelig mens engroshandelen med unntak av handel med kjøretøy er mer beskjeden.

Det meste av den forretningsmessige tjenesteytingen i fylket finnes i Drammensområdet, og Buskerud er nr. 6 av landets fylker også for denne næringen.

Årlig produseres rundt 9000 GWh vannkraft innen fylket – dette utgjør 6,9 prosent av landets totale produksjon i 2012. Produksjonen foregår i all hovedsak i Drammensvassdraget og Numedalslågen. Gjenværende utbyggbar vannkraft i Buskerud er 2013 beregnet til 2510 GWh midlere årsproduksjon (3,2 prosent av landets totale gjenværende utbyggingspotensial), hvorav 1187 GWh er vernet. Største enkeltverk i fylket er Nes kraftverk med en maskininstallasjon på 250 MW og en midlere årsproduksjon på 1425 GWh.

Fylket har meget stor tilstrømning av turister, særlig i vinterhalvåret. Vinterturismen finnes i alle de store dalførene i fylket, Hallingdal, Hemsedal og Numedal. Særlig stor er denne trafikken i midtre og øvre del av Hallingdal (Nesbyen, Gol, Ål, Geilo og Ustaoset), i Hemsedal, i Norefjellsområdet, i Kongsberg, på Blefjell og i Nore og Uvdal. Buskerud hadde i 2013 1,33 mill. gjestedøgn ved hoteller og andre overnattingssteder, det høyeste antall gjestedøgn blant fylkene etter Oslo, Hordaland, Akershus og Rogaland. I tillegg hadde Buskerud 0,56 mill. gjestedøgn på campingplassene dette året.

Mange ferierer også i egne eller leide fritidsboliger; blant de mest populære hytteområdene er Blefjell, fjellstrekningene mellom Nesbyen og Dagali, fjellområdet vest for Veggli, Golsfjellet, Ålsfjellet og områdene langs Rv. 7 mellom Geilo og Haugastøl, og langs Panoramaveien mellom Hemsedal og Valdres.

Blant fylkets viktigste severdigheter regnes stavkirkene i Nore, Uvdal og Torpo, sølvgruvene og Bergverksmuseet i Kongsberg, tunnelveien «Spiralen» i Drammen, den gamle bebyggelsen ved Blaafarveværket i Modum, veteranjernbanen mellom Vikersund og Krøderen (Krøderbanen), den lengste i sitt slag i Norge, og kirkene i Kongsberg og Norderhov.

Buskerud har et samlet underskudd på arbeidsplasser i forhold til tallet på bosatte yrkestakere, dvs. en netto utpendling som i 2013 lå på rundt 13 200. Fordi fylket også har noe innpendling fra andre fylker, ligger brutto utpendling fra fylket noe høyere, i 2013 på rundt 32 700 som er 24 prosent av de bosatte yrkestakerne; 9 prosent hadde arbeid i Oslo, 8 prosent i Asker og Bærum og vel 1 prosent i både Vestfold og Akershus utenom Asker/Bærum. Godt over 7/10 av utpendlingen fra Buskerud er pendling til Oslo og Asker/Bærum fra Drammens-området og Ringerike.

Buskerud. Rollag i Numedal er rik på eldre byggekunst. Den ombygde stavkirken har det opprinnelige skipet som kjerne.

KF-arkiv. fri

Både fylkeskommunens administrasjon og fylkesmannskontoret ligger i Drammen. Her ligger også Drammens Museum, som er et kunst- og kulturhistorisk fylkesmuseum, og Drammensbilioteket, en fellesbetegnelse på Buskerud fylkesbibliotek, det kommunale biblioteket i Drammen og høgskolebiblioteket.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold har avdelinger i Drammen (helsefag, samfunnsfag), Kongsberg (teknologiske fag og landets eneste utdanning i optometri) og Ringerike (pedagogiske og økonomisk-administrative fag, herunder jus- og siviløkonomutdanning). Universitetet for miljø- og biovitenskap har avdeling i Kongsberg (Institutt for skogfag). Buskerud har tre statlige pedagogiske kompetansesentre i Lier, Drammen og Geilo. Statens Kartverk har sitt hovedkontor på Hønefoss.

Fylkeskommunen driver 13 videregående skoler rundt om i fylket, dessuten Buskerud arbeidsinstitutt med avdelinger i Drammen, Kongsberg, Hokksund og Ringerike, samt Fagskolen Tinius Oslo i Kongsberg. I fylket er det fem folkehøyskoler, en fylkeskommunal i Hønefoss (Ringerike Folkehøgskole), og fire private: på Darbu i Øvre Eiker (Buskerud Folkehøgskole), i Gol (Hallingdal Folkehøgskule), i Rollag (Idrettsskolen Numedal folkehøgskole) og i Drammen (Danvik Folkehøgskole).

Det er statlige sykehus i Drammen, Kongsberg og på Ringerike, alle under Vestre Viken Helseforetak. På Geilo ligger Geilomo barnesykehus, en spesialinstitusjon som eies av Norges Astma- og Allergiforbund, men finansieres av staten gjennom Oslo Universitetssykehus. Psykiatriske sykehus i Lier (under Vestre Viken Helseforetak) og i Modum; Modum Bads Nervesanatorium (privat).

Den største dagsavisen i fylket er Drammens Tidende. I Drammen utgis også Dagsavisa Fremtiden. Ellers utgis det lokalaviser i Kongsberg (Laagendalsposten), Hønefoss (Ringerikes Blad), Ål (Hallingdølen), Mjøndalen (Eikerbladet), Lier (Lierposten) og Sætre (Røyken og Hurum Avis

Areal (km²) Innb. 2014
Drammen 137 66 214
Kongsberg 793 26 406
Ringerike 1 555 29 624
Hole 193 6 595
Flå 704 1 033
Nes 810 3 445
Gol 532 4 631
Hemsedal 754 2 295
Ål 1 175 4 713
Hol 1 855 4 452
Sigdal 842 3 509
Krødsherad 375 2 265
Modum 517 13 581
Øvre Eiker 457 17 919
Nedre Eiker 122 23 811
Lier 302 25 175
Røyken 113 20 621
Hurum 163 9 330
Flesberg 562 2 683
Rollag 449 1 369
Nore og Uvdal 2 502 2 557
I alt 14 911 272 228
Innb. 2013
Drammen 110 503
Kongsberg 20 226
Hønefoss 14 966
Åmot/Geithus 6 132
Tranby 5 512
Sætre 5 248
Tofte 3 055
Røyken 3 309
Vestfossen 3 066
Tofte 3 055
Vikersund 2 946
Gol 2 900
Geilo 2 363
Ål 2 270
Nesbyen 2 159
Vang 2 140
Ormåsen 1 282
Nærsnes 1 166   
Hvittingfoss 1 149

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.