Fredrikstad

Faktaboks

landareal:
284 km²
innbyggertall:
81 772
administrasjonssenter:
Fredrikstad
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Østfold)
innbyggernavn:
freksting
målform:
bokmål
kommunenummer:
3004 (fra 01.01.2020, tidligere 0106)
høyeste fjell:
Østentorøysa (119 moh.)

Kommunevåpen

Fredrikstad. Kart over bysenteret. Tallene viser til: 1) Jernbanestasjon. 2) Sykehus 3) Kommunale kontorer. 4) Østfold fylkesbibliotek. 5) Østre Fredrikstad kirke. 6) Museum. 7) Kongstenhallen. 8) Fredrikstad museum. 9) Busstasjon. 10) Glemmen Kirke. – For kart over Fredrikstad–Sarpsborg-området, se Nedre Glomma.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Fredrikstad. Gamlebyen i Fredrikstad, en gammel garnisonsby med små regelmessige renessansekvartaler, kuppelsteins brolegning og bebyggelse i empire, Nordens best bevarte festningsby. Bildet viser torget i Gamlebyen, med statue av Frederik 2, byens grunnlegger, utført av W. Rasmussen, avduket 1917. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Fredrikstad. Byen sett fra Kråkerøy. I forgrunnen sees Vesterelva og Kråkerøy bru og Fredrikstad domkirke i midten. Til høyre ligger Østfold Sykehus. I bakgrunnen Glomma og Fredrikstad bru. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering i Østfold fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fredrikstad, kommune i Østfold fylke, omkring munningen og nedre løp av Glomma. På vestbredden når kommunen opp til Visterflo, på østbredden til tettbebyggelsen Årum, like under Sarpefossen. Fredrikstad omfatter også områdene langs Oslofjordens østbredd med øyene utenfor, samt de nærmeste øyene utenfor Glommas munning. Den grenser mot Råde i nordvest, Sarpsborg i nordøst og øst og Hvaler i sjøen i sør.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1994 da Fredrikstad ble slått sammen med omegnskommunene Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy. Området som omfattes av den nye kommunen, bestod fra 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, av kommunene Fredrikstad, Fredrikstad Landdistrikt (Glemmen), Borge og Onsøy, samt Rolvsøy sogn av Tune. Kråkerøy ble skilt ut fra Glemmen i 1908, Torsnes fra Borge i 1910 og Rolvsøy fra Tune i 1911.

Ved kommunesammenslåingene i 1960-årene ble Glemmen lagt til Fredrikstad (1964) sammen med noen mindre, bynære områder av Borge og Torsnes. Disse to kommunene ble, med unntak av de nevnte områdene, samme år slått sammen. Senere fikk byen en mindre overføring fra Onsøy (1968). Fredrikstad, som etter sammenslåingen i 1994 er fylkets folkerikeste kommune, omfatter hele den funksjonelle byen, ikke bare de sentrale strøkene av den som tidligere. Arealet er 287 kvadratkilometer, mot 42 kvadratkilomter før sammenslåingen og bare 11 kvadratkilometer før sammenslåingen i 1964.

Fredrikstad utgjør sammen med Sarpsborg ett tettsted på begge sider av Glomma, fra Viker i Onsøy i sørvest til Hafslundøy øst for Sarpsborg i nordøst (se nedenfor). I tillegg har Fredrikstad ti mindre, selvstendige tettsteder; over 1000 innbyggere hadde i 2016 Lervik, Spetalen (det meste ligger i Råde), Alshus, Skivika (en mindre del ligger i Sarpsborg) og Slevik.

Natur

Vollane i Gamlebyen i Fredrikstad.
Fredrikstad
Lisens: CC BY SA 3.0

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgranitt. Den er dekket av til dels mektige marine avleiringer som gir store sammenhengende jordbruksarealer, særlig i de sentrale strøk av Onsøy, nord for bysenteret, og langs flere av elveløpene, særlig på østsiden av Glomma. Der grunnfjellet stikker opp, danner det et småknauset, for en stor del skogkledd landskap, men uten særlig store høydeforskjeller. Løsmassene blir gradvis mer sparsomme mot sør; her dominerer grunnfjellet, og ved kysten finnes et typisk skjærgårdslandskap. Øyene lengst øst i Oslofjorden (Rauer, Søstrene med flere) består av rombeporfyrkonglomerat, erosjonsmateriale fra den rombeporfyren som fra permisk tid av dekket grunnfjellet i øst, men som senere er slitt helt vekk her.

Øraområdet vest for Glommas munning (hovedløpet i Østerelva) er fredet som våtmarksområde (brakkvann). Her er et rikt fugleliv og betydelige fiskeforekomster.

Bosetning

Det meste av bosetningen finnes rundt bysenteret, langs begge sider av Glomma med størst befolkning på vestsiden, i Gressvik-området vest for Kjølbergelva, Glommas vestre løp, og på nordre del av Kråkerøy. Tettbebyggelsen langs Glomma er sammenhengende på begge sider av elven til Sarpsborg. Av kommunens innbyggere bor 92 prosent i tettsteder mot 86 prosent i Østfold (2016). Av kommunens befolkning i 2017 bor 26 prosent på østsiden av Glomma, 62 prosent på vestsiden og 12 prosent på Kråkerøy/Kjøkøy.

Fredrikstad (med nåværende grenser) har hatt jevn vekst i folketallet siden krigen til tross for sterk nedgang i den tradisjonelle industrien. I tiårsperioden 2007-2017 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,1 prosent i fylket som helhet.

Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg utgjør byregionen Nedre Glomma.

Næringsliv

Fredrikstad er fortsatt en av landets viktigste industribyer, men næringen er blitt langt mer variert enn tidligere. Industrien omfatter 12 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Tidligere var skipsbyggingsindustrien (Fredriksstad mekaniske Verksted på Kråkerøy, nedlagt i 1988) og trelastindustrien de viktigste industribransjene i Fredrikstad-området.

I dag er verkstedindustrien viktigste bransje med 41 prosent av industriens sysselsatte (blant annet Jøtul AS), likeledes næringsmiddelindustri (blant annet Stabburet AS, Mills DA og Brynild-Gruppen AS), gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet Gyproc AS) og kjemisk industri (blant annet Denofa AS og Kronos Titan AS) med henholdsvis 25, 14 og 11 prosent av industriens arbeidsplasser (2014). Den tidligere så betydelige sagbruks- og trevareindustrien sysselsatte 2014 bare to prosent av de ansatte i industrien i Fredrikstad.

Fredrikstad er en viktig havneby, særlig med hensyn til import. Havneområder langs elven og på Øra. Bare kaiene på Øra kan ta større skip, og en stadig større del av trafikken går her.

Primærnæringene sysselsetter knapt 1 prosent av arbeidstakerne i kommunen (2013). Det drives likevel et betydelig jordbruk, både areal- og produksjonsmessig, og av kommunens totale areal nyttes nesten en fjerdedel til jordbruksformål. Viktigste driftsform er dyrking av korn og oljevekster som legger beslag på 82 prosent av jordbruksarealet (2016). Også grønnsakdyrking og hagebruk er av stor betydning, likeledes er det atskillig blomsterdyrking.

Foruten Hvaler er Fredrikstad eneste kommune i fylket med fiske av betydning. Det ilandføres mest skalldyr. Det drives noe fiskeforedling i bysenteret og i Engelsviken, men denne er på retur.

Av Fredrikstads bosatte yrkestakere har 37 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 17 prosent i Sarpsborg, fem prosent i Mosseregionen (Moss, Rygge, Råde og Våler) og to prosent i Halden (2015). Seks prosent hadde samme år arbeid i Oslo.

Samferdsel

E6 passerer Glomma ved Sannesund i Sarpsborg. Riksvei 110 går fra E6 i Råde gjennom Fredrikstad, i høybro over Glomma (åpnet i 1957) og østover tilbake til E6 ved Skjeberg stasjon. Strekningen Fredrikstad–Skjeberg stasjon kalles «oldtidsveien» på grunn av de mange oldtidsfunn som er gjort langs den. Ellers viktige veier fra bysenteret på begge sider av Glomma til Sarpsborg (fylkesvei 109 og riksvei 111), til Hvaler (ved broer, fylkesvei 108) og langs Oslofjordens østside (fylkesvei 117 og fylkesvei 116) til kommunens vestligste deler og til Råde og Rygge.

Østfoldbanens vestre linje går i en bue gjennom Vestre Fredrikstad. Fredrikstad stasjon har hyppige avganger med intercity-tog til Oslo og de øvrige østfoldbyene, enkelte tog også til Göteborg.

Bybeskrivelse

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Det sentrale Fredrikstad består i dag av to deler. Østre Fredrikstad omfatter områdene på østbredden av Glomma. Her lå den opprinnelige byen, nå Gamlebyen. Vestre Fredrikstad var opprinnelig forstad; folketallet passerte Gamlebyens ved midten av 1800-tallet. Her ligger bysenteret og jernbanestasjonen, likeledes atskillig næringsvirksomhet, for en stor del langs elven. Øra sør for Gamlebyen er et viktig næringsområde med økende betydning de siste årene som følge av nærheten til byens viktigste havneområde. For øvrig viktige næringsområder ved fylkesvei 109 og jernbanen nordøst for bysenteret (Råbekken og Lisleby) og ved Kjølbergelva/Vesterelva. Bebyggelsen på Vestsiden består i vesentlig grad av mindre trehus i bykjernen. Flere sentrumskvartaler er fornyet i 1960- og 1970-årene. Bybildet gir her et variert inntrykk med de mange bratte fjellknausene skilt av lavereliggende, flatere partier.

Som følge av flere branner er svært lite av bebyggelsen i Gamlebyen fra 1600-tallet bevart, utover deler av festningsanlegget som voller, vanngraver og vollporter, likeledes selve byplanen med gateanlegg og flere grunnmurer. Gamlebyen er en særlig severdighet som Nordens eneste bevarte festningsby. En rekke bygninger fra 1700-tallet finner man her, foruten de rent militære bygninger, det gamle slaveriet fra 1731 (fengsel til 1829), rådhuset fra 1784, kirken fra 1779 (restaurert i 1966), flere håndverks- og handelsgårder, bolighus med mer. Sentralt i Gamlebyen ligger Kongens torv med statuen av Frederik 2. Selv den gamle brolegningen i gatene er stort sett bevart. Fredrikstad festning ble nedlagt i 1903, men ble frem til 2002 fremdeles brukt til militære formål. I flere av de gamle gårdene drives det i dag ulike typer håndverk (blant annet brukskunst).

Fredrikstad har en kirke fra middelalderen, Glemmen gamle kirke (bygd cirka 1182) like nordøst for bysenteret, med romansk døpefont og sengotisk krusifiks. Kirken ble restaurert i 1692, 1732 og 1939 og påbygd i 1991. Fredrikstad Domkirke, en langkirke i murstein, nygotisk stil, ble bygd i 1880. Kirken ble restaurert i 1954, påbygd i 1973 og er domkirke fra 1969, da Borg bispedømme ble opprettet.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Historisk oversikt

1567

Etter at svenskene har brent Sarpsborg, blir byen flyttet til Glommas munning, og blir grunnlagt ved kongelig dekret av 12. september.

1570

Den nyreiste byen blir brent av svenskene.

1644-45

Provisoriske befestninger under krigen mot svenskene.

1653

Størsteparten av byen brenner.

1663

Fredrikstad blir permanent festningsby.

1672

Bybrann

1690

Bybrann

1700

Bybrann

1712

Bybrann

1735

En forstad blir opprettet på vestbredden av Glomma

1764

Den alvorligste brann i byens historie. Nesten hele Østre Fredrikstad (med kirken og rådstuen) brenner ned

1814

Fredrikstad festning kapitulerer for svenskene

1834

Koleraepidemi krever mange liv

1837

Ny storbrann

1860

Sagbruksprivilegiene blir opphevet, dampsagbruk og høvlerier blir startet i og omkring byen

1867

Vestre bydel blir utvidet med en del av Glemmen

1879

Smaalensbanen (Østfoldbanen) føres frem til Fredrikstad

1903

Festningen blir nedlagt

1908

Bybrann

1918

Bybrann

1922

Makeskifte med staten, byen får 361 mål av militære områder til boligtomter og andre formål

1928

Fredrikstad kringkaster på Øra blir satt i drift

1951

Byutvidelse

1956

Sentralsykehuset for Østfold blir tatt i bruk

1957

Broen mellom østre og vestre bydel samt broen til Kråkerøy blir åpnet

1964

Byutvidelse

1968

Byutvidelse

1969

Fredrikstad blir bispesete i det nye Borg bispedømme

1994

Kommunen slås sammen med Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy kommuner

2002

Siste militære virksomhet opphører i Gamlebyen

Fredrikstad har flere viktige regionale institusjoner. Her ligger Sykehuset Østfold med psykiatrisk avdeling på Veum nord for bysenteret. Fylkesbibliotek for Østfold og flere videregående skoler og fagskoler. Høgskolen i Østfold har avdeling for helsefag i Fredrikstad. Ishall (Stjernehallen), svømme- og idrettshall (Kongsten). I Fredrikstad ligger Statens post- og teletilsyn og Statens medieforvaltning. Her er hovedkontor for radiokanalen Kanal 24.

I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og byen har distriktskontor for NRK.

Fredrikstad hører til Øst politidistrikt, Fredrikstad tingrett og Borgarting lagsmannrett. Fredrikstad kommune utgjør i kirkelig sammenheng ti sokn: Borge, Domkirken, Gamle Glemmen, Glemmen, Gressvik, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy, Torsnes og Østre Fredrikstad i Fredrikstad domprosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Glomma sammen med Hvaler og Sarpsborg.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fredrikstad til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Fredrikstad

For statistiske formål er Fredrikstad kommune (per 2016) inndelt i 25 delområder med til sammen 176 grunnkretser. Delområdene er:

  • Østsiden syd
  • Østsiden nord
  • Sentrum syd
  • Sentrum vest
  • Glemmen vest
  • Glemmen nord
  • Glemmen mellom
  • Sentrum nord
  • Glemmen øst
  • Glemmen nord øst
  • Hauge
  • Rekustad
  • Nylende
  • Nordre Kråkerøy
  • Vestre Kråkerøy
  • Søndre Kråkerøy
  • Gressvik nordre
  • Gressvik søndre
  • Sydbygda
  • Midtbygda
  • Vestbygda
  • Sellebakk
  • Torp
  • Borge
  • Torsnes

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1967) har en opprett gull bjørn foran en gull borg mot en rød bakgrunn; motivet har sine røtter i et segl fra 1610 som ble laget til hyllingen av Christian 4s sønn, prins Christian, samme år. Våpenet har klare paralleller til Sarpsborgs byvåpen.

Fredrikstad har navn etter grunnleggeren, kong Frederik 2, og er for øvrig første by i Norge som fikk navn etter en konge.

Historikk

Fredrikstad har navn etter kong Frederik 2. Malt av Hans Knieper, 1581.

Frederik 2
Av /Nat.hist. Museum, Frederiksborg.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fredrikstad ble grunnlagt ved kongelig dekret 12. september 1567 etter at Sarpsborg var blitt brent under den nordiske sjuårskrig og borgerne ønsket byen gjenoppbygd ved Glommas munning. Den nye byen ble lagt på østsiden av Glomma, på gården Brubergs grunn, og Sarpsborgs privilegier ble overført til denne. Senere ble et par andre gårdsbruk lagt til byen som bymark. I 1579 ble også den nyreiste byen brent av svenskene. Navnet Fredrikstad finner man første gang i et kongebrev fra 6. februar 1569.

På 1600-tallet ble byen bygget ut som festningsby. Arbeidet ble først ledet av Willem Coucheron og senere av Johan Caspar von Cicignon.

På 1700-tallet opplevde byen en stagnasjon i næringslivet, og hard konkurranse fra borgerne i Christiania. Byen ble bygget ut til å bli landets sterkeste festning.

På 1800-tallet ble det igjen vekst i næringslivet. I begynnelsen var det trelasteksport, siden tok treforedling og annen industri over.

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Morten Hagen

"I tillegg har Fredrikstad 8 mindre, selvstendige tettsteder; de største er Lervik, Spetalen, Skivika og Slevik"Denne setningen synes jeg er lite relevant. Fredrikstad kommune opererer med helt andre sekundærsentra og grendesentra. De to sekundærsentra heter Gressvik og Sellebakk. Spetalen ligger dessuten i Råde kommune. Skivika er en tettbebyggelse og av tjenester som regnes som forenlig med et tettsted er to barnehager, et selskapslokale som har kafeteriadrift på søndager samt snuplass for buss. Virker noe vilkårlig utvalg. "Viktigste industrigrener i Fredrikstad-området var tidligere skipsbyggingsindustrien (Fredriksstad mek. Verksted på Kråkerøy, nedlagt 1988) og trelastindustrien" Verft nr 2 Glommen, senere Ankerløkken Glommen burde vært tatt med. Det burde også vært tilføyd teglverksindustri og stenhogging. Det burde også vært skrevet "teglstein" istedetfor "murstein" på Fredrikstad domkirke. Glemmen nye kirke er ikke nenvt. Den er litt eldre enn og større enn domkirken. Også den er i teglstein. "Bebyggelsen på Vestsiden består i vesentlig grad av mindre trehus i bykjernen" Dette er helt feil. Det har skjedd dramatiske endringer siden 60- og 70-tallet. "I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og byen har distriktskontor for NRK" Det er ingen grunn til å utelate byens nr. 2 avis Demokraten selv om den de siste årene har redusert til 3 utgaver i uka. "Det drives en del fiskeforedling, bl.a. i bysenteret og i Engelsviken" Hvis det er Maritims anlegg man tenker på, så ligger det jo ute på Råbekken i tidligere Glemmen kommune. Absolutt ikke i bysentret. "1957 Broen mellom østre og vestre bydel samt broen til Kråkerøy blir åpnet" Østre bydel ligger i Sarpsborg. Vi opererer i så fall med Østsiden og Vestsiden.Hele artikkelen bærer preg av det vi kaller et "rådhus-perspektiv". Bl.a. mangler opplysninger om at kommunen rommer noen av landets største og beste hellerisninger, gravfelt m.m. og dette fortjener større plass enn en bisetning under samferdsel. Begby- og Gullskårfeltene var konkurrent til Tanum i Sverige for å oppnå å komme på verdensarv-lista til UNESCO. Under samferdsel bør ordet riksveier endres til hovedveier, da bare 110 og 111 nå er riksveier.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg