Kommunevåpen

. Falt i det fri (Public domain)

Plassering i Østfold fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Fredrikstad, kommune i Østfold fylke, omkring munningen og nedre løp av Glomma. På vestbredden når kommunen opp til Visterflo, på østbredden til tettbebyggelsen Årum, like under Sarpsfossen. Fredrikstad omfatter også områdene langs Oslofjordens østbredd med øyene utenfor, samt de nærmeste øyene utenfor Glommas munning. Den grenser mot Råde i nordvest, Sarpsborg i nordøst og øst og Hvaler i sjøen i sør.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1994 da Fredrikstad ble slått sammen med omegnskommunene Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy. Området som omfattes av den nye kommunen, bestod fra 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, av kommunene Fredrikstad, Fredrikstad Landdistrikt (Glemmen), Borge og Onsøy, samt Rolvsøy sogn av Tune. Kråkerøy ble skilt ut fra Glemmen 1908, Torsnes fra Borge 1910 og Rolvsøy fra Tune 1911.

Ved kommunesammenslåingene i 1960-årene ble Glemmen lagt til Fredrikstad (1964) sammen med noen mindre, bynære områder av Borge og Torsnes. Disse to kommunene ble, med unntak av de nevnte områdene, samme år slått sammen. Senere fikk byen en mindre overføring fra Onsøy (1968). Fredrikstad, som etter sammenslåingen 1994 er fylkets folkerikeste kommune, omfatter hele den funksjonelle byen, ikke bare de sentrale strøkene av den som tidligere. Arealet er 287 km2 mot 42 km2 før sammenslåingen og bare 11 km2 før sammenslåingen i 1964. Fredrikstad utgjør sammen med Sarpsborg ett tettsted på begge sider av Glomma, fra Viker i Onsøy i sørvest til Hafslundøy øst for Sarpsborg i nordøst (se nedenfor). I tillegg har Fredrikstad ti mindre, selvstendige tettsteder; over 1000 innbyggere hadde i 2016 Lervik, Spetalen (det meste ligger i Råde), Alshus, Skivika (en mindre del ligger i Sarpsborg) og Slevik.

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgranitt. Den er dekket av til dels mektige marine avleiringer som gir store sammenhengende jordbruksarealer, særlig i de sentrale strøk av Onsøy, nord for bysenteret, og langs flere av elveløpene, særlig på østsiden av Glomma. Der grunnfjellet stikker opp, danner det et småknauset, for en stor del skogkledd landskap, men uten særlig store høydeforskjeller. Løsmassene blir gradvis mer sparsomme mot sør; her dominerer grunnfjellet, og ved kysten finnes et typisk skjærgårdslandskap. Øyene lengst øst i Oslofjorden (Rauer, Søstrene m.fl.) består av rombeporfyrkonglomerat, erosjonsmateriale fra den rombeporfyren som fra permisk tid av dekket grunnfjellet i øst, men som senere er slitt helt vekk her.

Øraområdet vest for Glommas munning (hovedløpet i Østerelva) er fredet som våtmarksområde (brakkvann). Her er et rikt fugleliv og betydelige fiskeforekomster.

Det meste av bosetningen finnes rundt bysenteret, langs begge sider av Glomma med størst befolkning på vestsiden, i Gressvik-området vest for Kjølbergelva, Glommas vestre løp, og på nordre del av Kråkerøy. Tettbebyggelsen langs Glomma er sammenhengende på begge sider av elven til Sarpsborg. Av kommunens innbyggere bor 92 prosent i tettsteder mot 86 prosent i Østfold (2016). Av kommunens befolkning i 2017 bor 26 prosent på østsiden av Glomma, 62 prosent på vestsiden og 12 prosent på Kråkerøy/Kjøkøy.

Fredrikstad (med nåværende grenser) har hatt jevn vekst i folketallet siden krigen til tross for sterk nedgang i den tradisjonelle industrien. I tiårsperioden 2007-17 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,1 prosent i fylket som helhet.

Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg utgjør byregionen Nedre Glomma.

Fredrikstad er fortsatt en av landets viktigste industribyer, men næringen er blitt langt mer variert enn tidligere. Industrien omfatter 12 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 23 prosent inkl. bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Tidligere var skipsbyggingsindustrien (Fredriksstad mek. Verksted på Kråkerøy, nedlagt 1988) og trelastindustrien de viktigste industribransjene i Fredrikstad-området. I dag er verkstedindustrien viktigste bransje med 41 prosent av industriens sysselsatte (blant annet Jøtul AS), likeledes næringsmiddelindustri (blant annet Stabburet AS, Mills DA og Brynild-Gruppen AS), gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet Gyproc AS) og kjemisk industri (blant annet Denofa AS og Kronos Titan AS) med henholdsvis 25, 14 og 11 prosent av industriens arbeidsplasser (2014). Den tidligere så betydelige sagbruks- og trevareindustrien sysselsatte 2014 bare to prosent av de ansatte i industrien i Fredrikstad.

Fredrikstad er en viktig havneby, særlig med hensyn til import. Havneområder langs elven og på Øra. Bare kaiene på Øra kan ta større skip, og en stadig større del av trafikken går her.

Primærnæringene sysselsetter knapt 1 prosent av arbeidstakerne i kommunen (2013). Det drives likevel et betydelig jordbruk, både areal- og produksjonsmessig, og av kommunens totale areal nyttes nesten 1/4 til jordbruksformål. Viktigste driftsform er dyrking av korn og oljevekster som legger beslag på 82 prosent av jordbruksarealet (2016). Også grønnsakdyrking og hagebruk er av stor betydning, likeledes er det atskillig blomsterdyrking.

Foruten Hvaler er Fredrikstad eneste kommune i fylket med fiske av betydning. Det ilandføres mest skalldyr. Det drives noe fiskeforedling i bysenteret og i Engelsviken, men denne er på retur.

Av Fredrikstads bosatte yrkestakere har 37 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 17 prosent i Sarpsborg, fem prosent i Mosseregionen (Moss, Rygge, Råde og Våler) og to prosent i Halden (2015). Seks prosent hadde samme år arbeid i Oslo.

E 6 passerer Glomma ved Sannesund i Sarpsborg. Rv. 110 går fra E 6 i Råde gjennom Fredrikstad, i høybro over Glomma (åpnet 1957) og østover tilbake til E 6 ved Skjeberg stasjon. Strekningen Fredrikstad–Skjeberg stasjon kalles «oldtidsveien» på grunn av de mange oldtidsfunn som er gjort langs den. Ellers viktige veier fra bysenteret på begge sider av Glomma til Sarpsborg (Fv. 109 og Rv. 111), til Hvaler (ved broer, Fv. 108) og langs Oslofjordens østside (Fv. 117 og Fv. 116) til kommunens vestligste deler og til Råde og Rygge.

Østfoldbanens vestre linje går i en bue gjennom Vestre Fredrikstad. Fredrikstad st. har hyppige avganger med intercity-tog til Oslo og de øvrige østfoldbyene, enkelte tog også til Göteborg.

Fredrikstad ble grunnlagt ved kongelig dekret 12. sept. 1567 etter at Sarpsborg var blitt brent under den nordiske sjuårskrig og borgerne ønsket byen gjenoppbygd ved Glommas munning. Den nye byen ble lagt på østsiden av Glomma, på gården Brubergs grunn, og Sarpsborgs privilegier ble overført til denne. Senere ble et par andre gårdsbruk lagt til byen som bymark. Navnet Fredrikstad finner man første gang i et kongebrev fra 6. feb. 1569.

Det sentrale Fredrikstad består i dag av to deler. Østre Fredrikstad omfatter områdene på østbredden av Glomma. Her lå den opprinnelige byen, nå Gamlebyen. Vestre Fredrikstad var opprinnelig forstad; folketallet passerte Gamlebyens ved midten av 1800-tallet. Her ligger bysenteret og jernbanestasjonen, likeledes atskillig næringsvirksomhet, for en stor del langs elven. Øra sør for Gamlebyen er et viktig næringsområde med økende betydning de siste årene som følge av nærheten til byens viktigste havneområde. For øvrig viktige næringsområder ved Fv. 109 og jernbanen nordøst for bysenteret (Råbekken og Lisleby) og ved Kjølbergelva/Vesterelva. Bebyggelsen på Vestsiden består i vesentlig grad av mindre trehus i bykjernen. Flere sentrumskvartaler er fornyet i 1960- og 1970-årene. Bybildet gir her et variert inntrykk med de mange bratte fjellknausene skilt av lavereliggende, flatere partier.

Som følge av flere branner er svært lite av bebyggelsen i Gamlebyen fra 1600-tallet bevart, utover deler av festningsanlegget som voller, vanngraver og vollporter, likeledes selve byplanen med gateanlegg og flere grunnmurer. Gamlebyen er en særlig severdighet som Nordens eneste bevarte festningsby. En rekke bygninger fra 1700-tallet finner man her, foruten de rent militære bygninger, det gamle slaveri fra 1731 (fengsel til 1829), rådhuset fra 1784, kirken fra 1779 (restaurert 1966), flere håndverks- og handelsgårder, bolighus m.m. Sentralt i Gamlebyen ligger Kongens torv med statuen av Frederik 2. Selv den gamle brolegningen i gatene er stort sett bevart. Festningen ble nedlagt 1903, men ble frem til 2002 fremdeles brukt til militære formål. I flere av de gamle gårdene drives det i dag ulike typer håndverk (bl.a. brukskunst).

Fredrikstad har en kirke fra middelalderen, Glemmen gamle kirke (bygd ca. 1182) like nordøst for bysenteret, med romansk døpefont og sengotisk krusifiks. Restaurert 1692, 1732 og 1939 og påbygd 1991. Fredrikstad Domkirke, langkirke i murstein, nygotisk stil, bygd 1880. Kirken ble restaurert 1954 og påbygd 1973. Domkirke fra 1969, da Borg bispedømme ble opprettet.

Historisk oversikt Forstørr Forminsk

  1. 1567

    Etter at svenskene har brent Sarpsborg, blir byen flyttet til Glommas munning, og blir grunnlagt ved kongelig dekret av 12. september.

  2. 1570

    Den nyreiste byen blir brent av svenskene.

  3. 1644-45

    Provisoriske befestninger under krigen mot svenskene.

  4. 1653

    Størsteparten av byen brenner.

  5. 1663

    Fredrikstad blir permanent festningsby.

  6. 1672

    Bybrann

  7. 1690

    Bybrann

  8. 1700

    Bybrann

  9. 1712

    Bybrann

  10. 1735

    En forstad blir opprettet på vestbredden av Glomma

  11. 1764

    Den alvorligste brann i byens historie. Nesten hele Østre Fredrikstad (med kirken og rådstuen) brenner ned

  12. 1814

    Fredrikstad festning kapitulerer for svenskene

  13. 1834

    Koleraepidemi krever mange liv

  14. 1837

    Ny storbrann

  15. 1860

    Sagbruksprivilegiene blir opphevet, dampsagbruk og høvlerier blir startet i og omkring byen

  16. 1867

    Vestre bydel blir utvidet med en del av Glemmen

  17. 1879

    Smaalensbanen (Østfoldbanen) føres frem til Fredrikstad

  18. 1903

    Festningen blir nedlagt

  19. 1908

    Bybrann

  20. 1918

    Bybrann

  21. 1922

    Makeskifte med staten, byen får 361 mål av militære områder til boligtomter og andre formål

  22. 1928

    Fredrikstad kringkaster på Øra blir satt i drift

  23. 1951

    Byutvidelse

  24. 1956

    Sentralsykehuset for Østfold blir tatt i bruk

  25. 1957

    Broen mellom østre og vestre bydel samt broen til Kråkerøy blir åpnet

  26. 1964

    Byutvidelse

  27. 1968

    Byutvidelse

  28. 1969

    Fredrikstad blir bispesete i det nye Borg bispedømme

  29. 1994

    Kommunen slås sammen med Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy kommuner

  30. 2002

    Siste militære virksomhet opphører i Gamlebyen

Fredrikstad har flere viktige regionale institusjoner. Her ligger Sykehuset Østfold med psykiatrisk avdeling på Veum nord for bysenteret. Fylkesbibliotek for Østfold og flere videregående skoler og fagskoler. Høgskolen i Østfold har avdeling for helsefag i Fredrikstad. Ishall (Stjernehallen), svømme- og idrettshall (Kongsten). I Fredrikstad ligger Statens post- og teletilsyn og Statens medieforvaltning. Her er hovedkontor for radiokanalen Kanal 24.

I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og byen har distriktskontor for NRK.

Fredrikstad hører til Øst politidistrikt, Fredrikstad tingrett oBorgarting lagsmannrett. Fredrikstad kommune utgjør i kirkelig sammenheng ti sokn: Borge, Domkirken, Gamle Glemmen, Glemmen, Gressvik, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy, Torsnes og Østre Fredrikstad i Fredrikstad domprosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Glomma sammen med Hvaler og Sarpsborg.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fredrikstad til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Fredrikstad kommune (per 2016) inndelt i 25 delområder med til sammen 176 grunnkretser. Delområdene er: 

  • Østsiden syd
  • Østsiden nord
  • Sentrum syd 
  • Sentrum vest
  • Glemmen vest
  • Glemmen nord
  • Glemmen mellom
  • Sentrum nord
  • Glemmen øst
  • Glemmen nord øst
  • Hauge
  • Rekustad
  • Nylende
  • Nordre Kråkerøy
  • Vestre Kråkerøy
  • Søndre Kråkerøy
  • Gressvik nordre
  • Gressvik søndre
  • Sydbygda
  • Midtbygda
  • Vestbygda
  • Sellebakk
  • Torp
  • Borge
  • Torsnes

Kommunevåpenet (godkjent 1967) har en opprett gull bjørn foran en gull borg mot en rød bakgrunn; motivet har sine røtter i et segl fra 1610 som ble laget til hyldningen av Kristian 4s sønn samme år. Våpenet har klare paralleller til Sarpsborgs byvåpen.

Navnet. Fredrikstad har navn etter grunnleggeren, kong Frederik 2, for øvrig første by i Norge som fikk navn etter en konge.

Etter at svenskene har brent Sarpsborg, blir byen flyttet til Glommas munning, og blir grunnlagt ved kongelig dekret av 12. september 1567. I 1579 blir også den nyreiste byen brent av svenskene.

På 1600-tallet bygges byen ut som festningsby. Arbeidet ledes av Willem Coucheron, og senere av Johan Caspar von Cicignon.

På 1700-tallet opplever byen en stagnasjon i næringslivet, og hard konkurranse fra borgerne i Christiania. Byen bygges ut til å bli landets sterkeste festning

På 1800-tallet blir det igjen vekst i næringslivet. I begynnelsen er det trelasteksport, siden tar treforedling og annen industri over.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. august 2010 skrev Morten Hagen

"I tillegg har Fredrikstad 8 mindre, selvstendige tettsteder; de største er Lervik, Spetalen, Skivika og Slevik"

Denne setningen synes jeg er lite relevant. Fredrikstad kommune opererer med helt andre sekundærsentra og grendesentra. De to sekundærsentra heter Gressvik og Sellebakk. Spetalen ligger dessuten i Råde kommune. Skivika er en tettbebyggelse og av tjenester som regnes som forenlig med et tettsted er to barnehager, et selskapslokale som har kafeteriadrift på søndager samt snuplass for buss. Virker noe vilkårlig utvalg.



"Viktigste industrigrener i Fredrikstad-området var tidligere skipsbyggingsindustrien (Fredriksstad mek. Verksted på Kråkerøy, nedlagt 1988) og trelastindustrien"

Verft nr 2 Glommen, senere Ankerløkken Glommen burde vært tatt med. Det burde også vært tilføyd teglverksindustri og stenhogging. Det burde også vært skrevet "teglstein" istedetfor "murstein" på Fredrikstad domkirke. Glemmen nye kirke er ikke nenvt. Den er litt eldre enn og større enn domkirken. Også den er i teglstein.



"Bebyggelsen på Vestsiden består i vesentlig grad av mindre trehus i bykjernen"

Dette er helt feil. Det har skjedd dramatiske endringer siden 60- og 70-tallet.



"I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og byen har distriktskontor for NRK"

Det er ingen grunn til å utelate byens nr. 2 avis Demokraten selv om den de siste årene har redusert til 3 utgaver i uka.



"Det drives en del fiskeforedling, bl.a. i bysenteret og i Engelsviken"

Hvis det er Maritims anlegg man tenker på, så ligger det jo ute på Råbekken i tidligere Glemmen kommune. Absolutt ikke i bysentret.



"1957 Broen mellom østre og vestre bydel samt broen til Kråkerøy blir åpnet"

Østre bydel ligger i Sarpsborg. Vi opererer i så fall med Østsiden og Vestsiden.



Hele artikkelen bærer preg av det vi kaller et "rådhus-perspektiv". Bl.a. mangler opplysninger om at kommunen rommer noen av landets største og beste hellerisninger, gravfelt m.m. og dette fortjener større plass enn en bisetning under samferdsel. Begby- og Gullskårfeltene var konkurrent til Tanum i Sverige for å oppnå å komme på verdensarv-lista til UNESCO. Under samferdsel bør ordet riksveier endres til hovedveier, da bare 110 og 111 nå er riksveier.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.