Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Østfold fylke.

KF-bok. begrenset

Fredrikstad. Kart over bysenteret. Tallene viser til: 1) Jernbanestasjon. 2) Sykehus 3) Kommunale kontorer. 4) Østfold fylkesbibliotek. 5) Østre Fredrikstad kirke. 6) Museum. 7) Kongstenhallen. 8) Fredrikstad museum. 9) Busstasjon. 10) Glemmen Kirke. - For kart over Fredrikstad-Sarpsborg-området, se Nedre Glomma.(Se flash-versjon)

Statens kartverk. begrenset

Fredrikstad, kommune i Østfold fylke, omkring Glommas munning og nedre løp, på vestbredden nedenfor Visterflo, på østbredden nedenfor tettbebyggelsen Årum like under Sarpsfossen. Kommunen omfatter også områdene langs Oslofjordens østbredd med øyene utenfor, samt øyene utenfor Glommas munning. Den grenser mot Råde i nordvest, Sarpsborg i nordøst og øst og Hvaler i sjøen i sør.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1994 da Fredrikstad ble slått sammen med omegnskommunene Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy. Området som omfattes av den nye kommunen, bestod fra 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, av kommunene Fredrikstad, Fredrikstad Landdistrikt (Glemmen), Borge og Onsøy, samt Rolvsøy sogn av Tune. Kråkerøy ble skilt ut fra Glemmen 1908, Torsnes fra Borge 1910 og Rolvsøy fra Tune 1911.

Ved kommunesammenslåingene i 1960-årene ble Glemmen lagt til Fredrikstad (1964) sammen med noen mindre, bynære områder av Borge og Torsnes. Disse to kommunene ble, med unntak av de nevnte områdene, samme år slått sammen. Senere fikk byen en mindre overføring fra Onsøy (1968). Fredrikstad, som etter sammenslåingen 1994 er fylkets folkerikeste kommune, omfatter hele den funksjonelle byen, ikke bare de sentrale strøkene av den som tidligere. Arealet er 287 km2 mot 42 km2 før sammenslåingen og bare 11 km2 før sammenslåingen i 1964. Fredrikstad utgjør sammen med Sarpsborg ett tettsted på begge sider av Glomma, fra Viker i Onsøy i sørvest til Hafslundøy øst for Sarpsborg i nordøst (se nedenfor). I tillegg har Fredrikstad 10 mindre, selvstendige tettsteder; over 1000 innbyggere hadde i 2013 Lervik, Spetalen (det meste ligger i Råde), Alshus, Skivika (en mindre del ligger i Sarpsborg) og Slevik

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgranitt. Den er dekket av til dels mektige marine avleiringer som gir store sammenhengende jordbruksarealer, særlig i de sentrale strøk av Onsøy, nord for bysenteret, og langs flere av elveløpene, særlig på østsiden av Glomma. Der grunnfjellet stikker opp, danner det et småknauset, for en stor del skogkledd landskap, men uten særlig store høydeforskjeller. Løsmassene blir gradvis mer sparsomme mot sør; her dominerer grunnfjellet, og ved kysten finnes et typisk skjærgårdslandskap. Øyene lengst øst i Oslofjorden (Rauer, Søstrene m.fl.) består av rombeporfyrkonglomerat, erosjonsmateriale fra den rombeporfyren som fra permisk tid av dekket grunnfjellet i øst, men som senere er slitt helt vekk her.

Øraområdet vest for Glommas munning (hovedløpet i Østerelva) er fredet som våtmarksområde (brakkvann). Her er et rikt fugleliv og betydelige fiskeforekomster.

Det meste av bosetningen finnes rundt bysenteret, langs begge sider av Glomma med størst befolkning på vestsiden, i Gressvik-området vest for Kjølbergelva, Glommas vestre løp, og på nordre del av Kråkerøy. Tettbebyggelsen langs Glomma er sammenhengende på begge sider av elven til Sarpsborg. Av kommunens innbyggere bor 92 prosent i tettsteder mot 85 prosent i Østfold (2013). Av kommunens befolkning i 2014 bor 25 prosent på østsiden av Glomma, 63 prosent på vestsiden og 12 prosent på Kråkerøy/Kjøkøy.

Fredrikstad (med nåværende grenser) har hatt jevn vekst i folketallet siden krigen til tross for sterk nedgang i den tradisjonelle industrien. I tiårsperioden 2004-14 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg utgjør byregionen Nedre Glomma.

Fredrikstad er fortsatt en av landets viktigste industribyer, men næringen er blitt langt mer variert enn tidligere. Industrien omfatter 12 prosent av arbeidsplassene i byen, 22 prosent inkl. bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2013). Viktigste industrigrener i Fredrikstad-området var tidligere skipsbyggingsindustrien (Fredriksstad mek. Verksted på Kråkerøy, nedlagt 1988) og trelastindustrien. De viktigste industrigrenene var i 2011 verkstedindustrien med 34 prosent av industriens sysselsatte (bl.a. Jøtul AS), likeledes næringsmiddelindustri (bl.a. Stabburet AS, Mills DA og Brynild Gruppen AS), gummi-, plast- og mineralsk industri (bl.a. Gyproc AS) og kjemisk industri (bl.a. Denofa AS og Kronos Titan AS) med henholdsvis 27, 14 og 10 prosent av industriens arbeidsplasser. Den tidligere så betydelige sagbruks- og trevareindustrien sysselsatte 2011 7 prosent av de sysselsatte i industrien i Fredrikstad.

Fredrikstad er en viktig havneby, særlig med hensyn til import. Havneområder langs elven og på Øra. Bare kaiene på Øra kan ta større skip, og en stadig større del av trafikken går her.

Primærnæringene sysselsetter knapt 1 prosent av arbeidstakerne i kommunen (2013). Det drives likevel et betydelig jordbruk, både areal- og produksjonsmessig, og av kommunens totale areal nyttes nesten 1/4 til jordbruksareal. Viktigste driftsform er dyrking av korn og oljevekster som legger beslag på nesten 9/10 av jordbruksarealet. Også grønnsakdyrking og hagebruk er av stor betydning, likeledes er det atskillig blomsterdyrking. Foruten Hvaler er Fredrikstad eneste kommune med fiske av betydning i fylket. Det ilandføres mest sild/brisling, torsk og skalldyr. Det drives noe fiskeforedling, bl.a. i bysenteret og i Engelsviken, men denne er på retur.

E 6 passerer Glomma ved Sannesund i Sarpsborg. Rv. 110 går fra E 6 i Råde gjennom Fredrikstad, i høybro over Glomma (åpnet 1957) og østover tilbake til E 6 ved Skjeberg stasjon. Strekningen Fredrikstad–Skjeberg stasjon kalles «oldtidsveien» på grunn av de mange oldtidsfunn som er gjort langs den. Ellers viktige veier fra bysenteret på begge sider av Glomma til Sarpsborg (Fv. 109 og Rv. 111), til Hvaler (ved broer, Fv. 108) og langs Oslofjordens østside (Fv. 117 og Fv. 116) til kommunens vestligste deler og til Råde og Rygge.

Østfoldbanens vestre linje går i en bue gjennom Vestre Fredrikstad. Fredrikstad st. har hyppige avganger med intercity-tog til Oslo og de øvrige østfoldbyene, enkelte tog også til Göteborg.

Fredrikstad ble grunnlagt ved kongelig dekret 12. sept. 1567 etter at Sarpsborg var blitt brent under den nordiske sjuårskrig og borgerne ønsket byen gjenoppbygd ved Glommas munning. Den nye byen ble lagt på østsiden av Glomma, på gården Brubergs grunn, og Sarpsborgs privilegier ble overført til denne. Senere ble et par andre gårdsbruk lagt til byen som bymark. Navnet Fredrikstad finner man første gang i et kongebrev fra 6. feb. 1569.

Det sentrale Fredrikstad består i dag av to deler. Østre Fredrikstad omfatter områdene på østbredden av Glomma. Her lå den opprinnelige byen, nå Gamlebyen. Vestre Fredrikstad var opprinnelig forstad; folketallet passerte Gamlebyens ved midten av 1800-tallet. Her ligger bysenteret og jernbanestasjonen, likeledes atskillig næringsvirksomhet, for en stor del langs elven. Øra sør for Gamlebyen er et viktig næringsområde med økende betydning de siste årene som følge av nærheten til byens viktigste havneområde. For øvrig viktige næringsområder ved Rv. 109 og jernbanen nordøst for bysenteret (Råbekken og Lisleby) og ved Kjølbergelva/Vesterelva. Bebyggelsen på Vestsiden består i vesentlig grad av mindre trehus i bykjernen. Flere sentrumskvartaler er fornyet i 1960- og 1970-årene. Bybildet gir her et variert inntrykk med de mange bratte fjellknausene skilt av lavereliggende, flatere partier.

Som følge av flere branner er svært lite av bebyggelsen i Gamlebyen fra 1600-tallet bevart, utover deler av festningsanlegget som voller, vanngraver og vollporter, likeledes selve byplanen med gateanlegg og flere grunnmurer. Gamlebyen er en særlig severdighet som Nordens eneste bevarte festningsby. En rekke bygninger fra 1700-tallet finner man her, foruten de rent militære bygninger, det gamle slaveri fra 1731 (fengsel til 1829), rådhuset fra 1784, kirken fra 1779 (restaurert 1966), flere håndverks- og handelsgårder, bolighus m.m. Sentralt i Gamlebyen ligger Kongens torv med statuen av Frederik 2. Selv den gamle brolegningen i gatene er stort sett bevart. Festningen ble nedlagt 1903, men ble frem til 2002 fremdeles brukt til militære formål. I flere av de gamle gårdene drives det i dag ulike typer håndverk (bl.a. brukskunst).

Fredrikstad har en kirke fra middelalderen, Glemmen gamle kirke (bygd ca. 1182) like nordøst for bysenteret, med romansk døpefont og sengotisk krusifiks. Restaurert 1692, 1732 og 1939 og påbygd 1991. Fredrikstad Domkirke, langkirke i murstein, nygotisk stil, bygd 1880. Kirken ble restaurert 1954 og påbygd 1973. Domkirke fra 1969, da Borg bispedømme ble opprettet.

Fredrikstad har flere viktige regionale institusjoner. Her ligger Sykehuset Østfold med psykiatrisk avdeling på Veum nord for bysenteret. Fylkesbibliotek for Østfold og flere videregående skoler og fagskoler. Høgskolen i Østfold har avdeling for helsefag i Fredrikstad. Ishall (Stjernehallen), svømme- og idrettshall (Kongsten). I Fredrikstad ligger Statens post- og teletilsyn og Statens medieforvaltning. Her er hovedkontor for radiokanalen Kanal 24.

I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og byen har distriktskontor for NRK.

Fredrikstad hører til Øst politidistrikt, Fredrikstad tingrett og Borgarting lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Glomma sammen med Hvaler og Sarpsborg.

Fredrikstad kommune tilsvarer de 10 soknene Borge, Domkirkens, Gamle Glemmen, Glemmen, Gressvik, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy, Torsnes og Østre Fredrikstad i Fredrikstad domprosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fredrikstad til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Fredrikstad kommune (per 2016) inndelt i 25 delområder med til sammen 176 grunnkretser.

1567 Etter at svenskene har brent Sarpsborg, blir byen flyttet til Glommas munning, og blir grunnlagt ved kongelig dekret av 12. september
1570 Også den nyreiste byen blir brent av svenskene
Byen bygges ut som festningsby. Arbeidet ledes av Willem Coucheron, senere Johan Caspar von Cicignon.
1644–45 Provisoriske befestninger under krigen mot svenskene
1653 Størsteparten av byen brenner
1663 Fredrikstad blir permanent festningsby
1672, 1690 Nye bybranner
Stagnasjon i næringslivet, hard konkurranse fra borgerne i Christiania. Byen bygges ut til å bli landets sterkeste festning
1700, 1712 Bybranner
1735 En forstad blir opprettet på vestbredden av Glomma
1764 Alvorligste brann i byens historie. Nesten hele Østre Fredrikstad (med kirken og rådstuen) brenner ned
Vekst i næringslivet. Trelasteksport, siden tar treforedling og annen industri over
1814 Fredrikstad festning kapitulerer for svenskene
1834 Koleraepidemi krever mange liv
1837 Ny storbrann
1860 Sagbruksprivilegiene blir opphevet, dampsagbruk og høvlerier blir startet i og omkring byen
1867 Vestre bydel blir utvidet med en del av Glemmen
1879 Smaalensbanen (Østfoldbanen) føres frem til Fredrikstad
1903 Festningen blir nedlagt
1908, 1918 Bybranner
1922 Makeskifte med staten, byen får 361 mål av militære områder til boligtomter og andre formål
1928 Fredrikstad kringkaster på Øra blir satt i drift
1956 Sentralsykehuset for Østfold blir tatt i bruk
1957 Broen mellom østre og vestre bydel samt broen til Kråkerøy blir åpnet
1951, 1964, 1968 Byutvidelser
1969 Fredrikstad blir bispesete i det nye Borg bispedømme
1994 Kommunen slås sammen med Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy kommuner
2002 Siste militære virksomhet opphører i Gamlebyen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. august 2010 skrev Morten Hagen

"I tillegg har Fredrikstad 8 mindre, selvstendige tettsteder; de største er Lervik, Spetalen, Skivika og Slevik"

Denne setningen synes jeg er lite relevant. Fredrikstad kommune opererer med helt andre sekundærsentra og grendesentra. De to sekundærsentra heter Gressvik og Sellebakk. Spetalen ligger dessuten i Råde kommune. Skivika er en tettbebyggelse og av tjenester som regnes som forenlig med et tettsted er to barnehager, et selskapslokale som har kafeteriadrift på søndager samt snuplass for buss. Virker noe vilkårlig utvalg.



"Viktigste industrigrener i Fredrikstad-området var tidligere skipsbyggingsindustrien (Fredriksstad mek. Verksted på Kråkerøy, nedlagt 1988) og trelastindustrien"

Verft nr 2 Glommen, senere Ankerløkken Glommen burde vært tatt med. Det burde også vært tilføyd teglverksindustri og stenhogging. Det burde også vært skrevet "teglstein" istedetfor "murstein" på Fredrikstad domkirke. Glemmen nye kirke er ikke nenvt. Den er litt eldre enn og større enn domkirken. Også den er i teglstein.



"Bebyggelsen på Vestsiden består i vesentlig grad av mindre trehus i bykjernen"

Dette er helt feil. Det har skjedd dramatiske endringer siden 60- og 70-tallet.



"I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og byen har distriktskontor for NRK"

Det er ingen grunn til å utelate byens nr. 2 avis Demokraten selv om den de siste årene har redusert til 3 utgaver i uka.



"Det drives en del fiskeforedling, bl.a. i bysenteret og i Engelsviken"

Hvis det er Maritims anlegg man tenker på, så ligger det jo ute på Råbekken i tidligere Glemmen kommune. Absolutt ikke i bysentret.



"1957 Broen mellom østre og vestre bydel samt broen til Kråkerøy blir åpnet"

Østre bydel ligger i Sarpsborg. Vi opererer i så fall med Østsiden og Vestsiden.



Hele artikkelen bærer preg av det vi kaller et "rådhus-perspektiv". Bl.a. mangler opplysninger om at kommunen rommer noen av landets største og beste hellerisninger, gravfelt m.m. og dette fortjener større plass enn en bisetning under samferdsel. Begby- og Gullskårfeltene var konkurrent til Tanum i Sverige for å oppnå å komme på verdensarv-lista til UNESCO. Under samferdsel bør ordet riksveier endres til hovedveier, da bare 110 og 111 nå er riksveier.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.