Eidskog

Berggrunnen består av grunnfjellets gneiser og granitter. Dalbunnen er flat og faller fra 147 meter over havet til omkring 120 meter over havet ved svenskegrensen. Høyeste punkt er Hornkjølberget, 434 meter over havet, nord i kommunen. På begge sider av Vrangselvas dalføre er et kupert, men nokså lavt skoglandskap med mange innsjøer og myrer. Berggrunnen er her dekket av gamle havavsetninger av leire og sand. Et par myr- og våtmarksområder er vernet som naturreservat. Totalt er noe under én prosent av kommunens landareal vernet.

Det meste av bosetningen er i hoveddalen, hvor kommunens to tettsteder ligger, administrasjonssenteret Skotterud og industristedet Magnor. Det er ellers en god del spredt bosetning i de mindre dalførene, særlig vest for hoveddalen.

Kommunen har en netto utpendling på 900 personer, som tilsvarer en tredel av de sysselsatte. De fleste pendler til Kongsvinger og Osloregionen, men også noen til Charlottenberg på svensk side. Folketallet i Eidskog har vist en svak nedgang, ned 2,9 prosent i tiårsperioden 2015 til 2024 mot en vekst på 2,2 prosent i Innlandet fylke.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Eidskog. Tettstedene er til sammen 3,0 km².

Eidskog er en landbruks- og industrikommune; seks prosent av arbeidsplassene er i primærnæringene, 16 prosent i industrien (landsgjennomsnittet henholdsvis to og åtte prosent). 75 prosent av Eidskogs areal består av produktiv skog. Det meste av tømmeret foredles i lokale sagbruk og trevarebedrifter. Seks prosent av arealet er jordbruksareal; det meste nyttes til korndyrking.

I industrien dominerer produksjon av aluminiumsprofiler (Hydro Extrusion), vinduer og dører (H-vinduet), sagbruk og høvleri (Eidskog-Stangeskovene). Den mest tradisjonsrike bedriften er Magnor Glassverk, grunnlagt i 1896 under navnet Gejersfors Glasverk. Reiseliv og handel har alltid spilt en stor rolle i Eidskogs næringsliv. Etter andre verdenskrig har man utviklet grenseområdet «Morokulien», der fredsmonumentet står på selve grensen. Grensehandelen har ført til stor detaljhandel på begge sider av grensen, og i Eidskog er det særlig Magnor som har trukket fordel av dette.

Vegen langs Vrangselva (riksveg 2) er en gammel ferdselsveg mellom Norge og Sverige, og jernbanen Oslo–Kongsvinger–Stockholm følger denne. Riksveg 2, Elverum–Kongsvinger–svenskegrensen, ble i 1993 omlagt rundt Skotterud og Magnor sentrum. I sørvest går fylkesveg 21 Skotterud–Halden. Fra Skotterud går også fylkesveg 202 mot øst og nord gjennom de østlige skogsdistriktene.

Eidskog hører til Innlandet politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Kongsvingerregionen sammen med Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes.

Eidskog kommune tilsvarer de to sokna Eidskog og Vestmarka i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke. Mot slutten av 1800-tallet hørte Eidskog til Vinger og Odalen fogderi i Hedemarkens amt.

Til Eidskog knytter det seg flere historiske minner fra napoleonskrigene i 1807–1814. Minnesteiner er reist blant annet ved Jerpset over lærdølenes angrep her i 1808 og ved Skotterud og Matrand over oberst Krebs' angrep i 1814. Ved Skjølabråten, et sentralt sted for grensetrafikken under andre verdenskrig, ligger Norske Grenselosers Museum, åpnet i 1995. Eidskog kirke ved Matrand er en tømret korskirke fra 1665. Kirken ble ombygd i 1850-årene og restaurert i 1966. Bygdemuseet Eidskog Museum i Matrand har flere avdelinger. Dikteren Hans Børlis hjemsted Fjellskogen blir restaurert for å bevare materiale om hans liv og forfatterskap.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en svart orrhane med bakovervendt hode mot en sølvfarget bakgrunn. Orrhanen symboliserer skogen, skogsdriften og dyrelivet i kommunen.

• Innlandet
• Norges geografi

• Eidskog kommunes nettsider
• Kommunefakta Eidskog – SSB
• Geologiske kart – NGU

• Engen, Jorunn Ingrid: Eidskog bygdebok, 1982-, 5 bind, isbn 82-991677-0-1. Les bøkene på nb.no
• Fjellstad, Lars M.: Folkeminne frå Eidskog, 1951–66, 3 bind (Norsk folkeminnelags skrifter, 68, 74, 98). Les bøkene
• Lillevold, Eyvind: Vinger og Eidskog, 1965. Les boka