Kommunevåpen.

. Begrenset gjenbruk

Eidskog er en kommune i Hedmark fylke, den sørligste av fylkets kommuner. Den grenser i sørøst til Värmland i Sverige, i sørvest til Akershus og i nord til Sør-Odal og Kongsvinger. Midt gjennom kommunen renner Vrangselva mot sør inn i Sverige. I Sverige heter den Vrångsälven.

Berggrunnen består av grunnfjellets gneiser og granitter. Dalbunnen er flat og faller fra 147 moh. til omkring 120 moh. ved svenskegrensen. Høyeste punkt er Hornkjølberget, 434 moh., nord i kommunen. På begge sider av Vrangselvas dalføre er et kupert, men nokså lavt skoglandskap med mange innsjøer og myrer. Berggrunnen er her dekket av gamle havavsetninger av leire og sand.

Kommunens to tettsteder, administrasjonssenteret Skotterud og industristedet Magnor, har henholdsvis 1301 og 962 innbyggere (2017). Det er ellers en god del spredt bosetning i de mindre dalførene, særlig vest for hoveddalen. Kommunen har en netto utpendling på 900 personer, som tilsvarer en tredel av de sysselsatte. De fleste pendler til Kongsvinger og Osloregionen, men også noen til Charlottenberg på svensk side. Folketallet har vist en svak nedgang, – 4 prosent i tiårsperioden 2008 til 2018.

Data: Kartverket.. NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

75 prosent av Eidskogs areal består av produktiv skog, og kommunen er en utpreget skogbrukskommune. Det meste av tømmeret foredles i lokale sagbruk og trevarebedrifter. Seks prosent av arealet er jordbruksareal; det meste nyttes til korndyrking. Ti prosent av de yrkesaktive arbeider innen primærnæringen. I industrien dominerer jern- og metallindustri (Hydro Aluminium), for øvrig verkstedindustri og trevareindustri (Eidskog-Stangeskovene). Den mest tradisjonsrike bedriften er Magnor Glassverk, grunnlagt i 1896 under navnet Gejersfors Glasverk. Reiseliv og handel har alltid spilt en stor rolle i Eidskogs næringsliv. Etter andre verdenskrig har man utviklet grenseområdet «Morokulien», der fredsmonumentet står på selve grensen. Grensehandelen har ført til stor detaljhandel på begge sider av grensen, og i Eidskog er det særlig Magnor som har trukket fordel av dette.

Veien langs Vrangselva (riksveg 2) er en gammel ferdselsveg mellom Norge og Sverige, og jernbanen Oslo–Kongsvinger–Stockholm følger denne. Riksveg 2, Elverum–Kongsvinger–svenskegrensen, ble i 1993 omlagt rundt Skotterud og Magnor sentrum. I sørvest går fylkesveg 21 Skotterud–Halden. Fra Skotterud går også fylkesveg 202 mot øst og nord gjennom de østlige skogsdistriktene.

Eidskog hører til Innlandet politidistrikt, Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Glåmdal regionråd sammen med Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes.

Eidskog kommune tilsvarer de to sokna Eidskog og Vestmarka i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eidskog til Vinger og Odalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Eidskog kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 37 grunnkretser:

  • Vestmarka: Bolfoss, Rud, Jerpset, Harstad, Grusjø, Fjellskogen
  • Tollefsbøl: Gransbråten, Tollefsbøl, Snesbøl, Fjell
  • Matrand: Dal, Kisen, Matrand, Torp, Holseter, Bråta, Åklangberget, Åbogsmoen
  • Skotterud: Skotterudmyra, Skotterud, Skotterud Hageby, Gartneriet, Hallbekken, Tuhusmoen, Skotterudskogen, Trandem, Ilag
  • Magnor: Magnoråsen, Maridal, Gaustadmoen, Vilsbergfeltet, Høgsætermoen, Gjøvika, Gaustadsæter, Svendsrud, Nevjen, Finsrud

Til Eidskog knytter det seg flere historiske minner fra krigsårene 1807–1814. Minnesteiner er reist blant annet ved Jerpset over lærdølenes angrep her i 1808 og ved Skotterud og Matrand over oberst Krebs' angrep i 1814. Ved Skjølabråten, et sentralt sted for grensetrafikken under andre verdenskrig, ligger Norske Grenselosers Museum, åpnet i 1995. Eidskog kirke ved Matrand er en tømret korskirke fra 1665. Kirken ble ombygd i 1850-årene og restaurert i 1966. Bygdemuseet Eidskog Museum i Matrand har flere avdelinger. Dikteren Hans Børlis hjemsted Fjellskogen blir restaurert for å bevare materiale om hans liv og forfatterskap.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en svart orrhane med bakovervendt hode mot en sølvfarget bakgrunn. Orrhanen symboliserer skogen, skogsdriften og dyrelivet der.

Navnet kommer av norrønt Eiðaskógr, etter ‘eidene mellom innsjøene’.

  • Engen, Jorunn Ingrid: Eidskog bygdebok, 1982-, 5 bind, isbn 82-991677-0-1, Finn boken
  • Fjellstad, Lars M.: Folkeminne frå Eidskog, 1951–66, 3 bind (Norsk folkeminnelags skrifter, 68, 74, 98), Finn boken
  • Lillevold, Eyvind: Vinger og Eidskog, 1965, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.