Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Hyllestad, kommune på nordsiden av Sognefjorden i Ytre Sogn, Sogn og Fjordane fylke. Kommunen har hatt uendrede grenser fra 1861, da kommunen ble utskilt fra Askvoll (Hyllestad og Øn sogner) og Lavik (Bø sogn).

Hyllestad omfatter landet omkring Åfjorden og dens to indre armer, Sørefjorden og Hyllestadfjorden, som skjærer seg østover like nord for Sognefjordens munning. Fra selve Sognefjorden går de to korte fjordarmene Lifjordenog Bøfjorden henholdsvis østover og nordover. Helt i nord skjærer en smal fjord, Skifjorden, seg østover parallelt med Åfjorden.

Fjordene deler kommunen opp i en rekke halvøyer. Til Hyllestad hører to større øyer, Skorpa sør for Åfjordens munning og Risnesøy midt i innløpet til Lifjorden. Foruten Sakrisøy på nordsiden av innløpet til Åfjorden.

Hyllestadlandet har ei kystlinje på 106 km. Landskapet er overveiende lavlendt med enkelte fjell som stiger bratt opp fra havet.

På ytre del av halvøya mellom Åfjorden og Lifjorden og på øya Skorpa består berggrunnen av devonsk sandstein og konglomerat som tilhører devonfeltene på Vestlandet. Devonavsetningene utgjør Lihesten med Hyllestads høyeste partier; Risnesnipa 776 moh. og Gygrekjeften 714 moh.

Skifre finnes langs sidene av Åfjorden og dens indre armer og langs Lifjorden, og i disse områdene finnes det meste av den dyrkede jorden. I nord og øst finnes gneis som tilhører Gneisregionen, stedvis med magmatiske bergarter, særlig gabbro. Her er landskapet noe lavere og landskapsformene mer avrundede enn i devonområdene.

Bosetningen er forholdsvis jevnt fordelt langs fjordsidene der terrenget ikke er for bratt, samt i det indre, lavereliggende området mellom Åfjordens arm Hyllestadfjorden og Bøfjorden. Øyene er fraflyttet.

Kommunen har tre tettbebyggelser, administrasjonssenteret Hyllestad innerst i Hyllestadfjorden, Leirvik innerst i Bøfjorden, og Sørbøvåg på nordsiden av Åfjorden. Kommunens folketall har hatt nedgang siden 1950, i tiårsperioden 1994–2004 med gjennomsnittlig 0,9 % årlig.

Nesten hele jordbruksarealet er eng og beite. Storfe- og sauehold er de viktigste produksjonene i jordbruket, som ofte drives i kombinasjon med andre yrker. Fisket betyr lite, kommunens beliggenhet tatt i betraktning, men det finnes flere fiskeoppdrettsanlegg, særlig langs Åfjorden og Bøfjorden.

Skipsbyggeriet Havyard Leirvik AS er kommunens største bedrift. For øvrig finnes plastvarefabrikk og bygge- og entreprenørvirksomhet, elektrisk bedrift, IT-bedrift og annen lokal rettet næring. Bøfjordelva, som munner ut i Leirvik, er utbygd i to kraftverk, hvorav Nedre Svultingen (9 MW maksimal ytelse, 39 GWh i midlere årsproduksjon) ligger i Hyllestad.

Hyllestad har en arbeidsledighet på 6,9 prosent per januar 2016 som er over landssnittet.

Rv.57 fører fra Hyllestad nordover til Dale i Sunnfjord og sørover via fergeforbindelsen Rysjedalsvika–Rutledal over Sognefjorden til Bergen. Rysjedalsvika har for øvrig anløp av ekspressbåtene mellom Bergen, Sogn og Nordfjord. Ellers viktig fergeforbindelse vestover til Solund (Rysjedal-Krakhella, Rv.606).

Østover langs Sognefjorden går Rv.607 til Lavik i Høyanger. Denne veien fortsetter til Hyllestad sentrum og videre langs Sørefjorden nordvestover til områdene ved ytre del av Dalsfjorden. Viktige fylkesveier er 063 over Lavikdal og 064 til Lifjorden.

Hyllestad hører til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet HAFS regionråd sammen med AskvollFjaler og Solund.

Hyllestad kommune tilsvarer soknet Hyllestad i Sunnfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hyllestad til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Hyllestad kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 11 grunnkretser: Skifjord, Vassenden, Skor, Åfjorddalen, Løland, Leirvik, Bø, Lifjorden, Hyllestad, Øen og Porten.

Stiftelsen Norsk kvernsteinsenter viser historisk produksjon av kvernstein.

Den Trondhjemske postvei gikk gjennom kommunen, og flere strekninger og broer er nå restaurert, slik som. Foss bro, en praktfull steinbro på hele 106 m med 19 steinkar. Ved Skor bro fra 1806 finnes bevart fem kvernhus og en vannsag som er rehabilitert.

Hyllestad kirke ble bygd i 1880 med døpefont i kleberstein fra ca. 1200. Bø kirke er fra 1868 og har kirkeklokken og døypefonten fra den gamle kirken. Øn kirke er fra 1958. Den gamle ble bygd i 1870, men brant ned ved lynnedslag i 1940. Alle kirkene er langkirker i tre.

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har tre sølv kvernsteiner i skrå rekke mot en blå bakgrunn; som symboliserer jordbruk og møllesteinproduksjon.

Navnet Hyllestad er opprinnelig gårdsnavn, første ledd inneholder trolig et fjordnavn Hylli eller Hyllir, av norrønt hylli, 'rolig eller vennlig sted'; eller hylli, 'velvilje'.

Kellmer, Inger Hellesøe og Finn Borgen Førsund: Hyllestad bygdebok, 1990-, 2 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.