Faktaboks

Etymologi

av norrønt drangr-, ‘spist fjell'

Administrasjonssenter
Prestestranda
Fylke
Telemark
Innbyggjartal
4 093 (2022)
Landareal
995 km²
Høgaste fjell
Fagerliheii (910 moh.)
Innbyggjarnamn
drangedøl
Målform
nøytral
Kommunenummer
4016 (frå 2024, tidl. 3815 og 0817)

Kommunevåpen

Kart: Drangedal kommune i Telemark

Drangedal kommune i Telemark fylke.

Kart: Drangedal kommune i Telemark
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Drangedal

Drangedal. Kommunesenteret Prestestranda ved Øvre Tokke. I bakgrunnen ser ein Drangedals Emanuelkirke, ei tømra korskyrkje frå 1780. Biletet er henta frå papirleksikonet Store norske leksikon, gitt ut 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Drangedal er ein kommune søraust i Telemark fylke. Kommunen grensar til Nissedal i vest, Kviteseid og Nome i nord, Skien og Bamble i aust, Kragerø i søraust og Gjerstad i sør.

Drangedal blei etablert som eigen kommune i 1837, og grensene har ikkje endra seg etter den tid. Prestestranda er administrasjonssentrum. Andre bygder er Tørdal, Drangedal og Kroken.

Natur

Drangedal omfattar grunnfjellsområdet omkring øvre delen av Kragerøvassdraget og innsjøen Toke (28 kvadratkilometer og 60 meter over havet) med avløp til Kilsfjorden ved Kragerø. Kommunen har store skog- og heiområde med høgder på 400–700 meter over havet og mange vatn. Høgste toppen er Fagerlihei, 911 meter over havet i nordvest, på grensa til Kviteseid. Skogane rommar mykje storvilt. Kommunen har ei nord–sør-utstrekking på om lag 50 kilometer. Nær helvta av arealet ligg høgare enn 300 meter over havet. Som med andre stader i Telemark kan enkelte sommardagar vere varme. Varmerekorden på Vefall i Drangedal frå juni 1970 er 34,6 °C.

Befolkning og busetnad

Busetnaden er konsentrert i og omkring administrasjonssenteret Prestestranda og dessutan tettstaden Neslandsvatn. Folketalet i kommunen gjekk merkbart ned på 1990-talet, men etter 2000 har nedgangen bremsa opp. I tiårsperioden 2015–2024 gjekk folketalet tilbake med 0,6 prosent, mot ein auke på 3,0 prosent i Telemark fylke.

Tettstader

Ifylgje definisjonen til Statistisk sentralbyrå er det to tettstader i Drangedal. Tettstadene er til saman 1,9 km², og omfattar 0 % av arealet i kommunen.

Tettstad Innbyggjarar Andel* Areal
Prestestranda 1 308 32 % 1,6 km²
Neslandsvatn 294 7 % 0,3 km²
Sum 1 602 39 % 1,9 km²

* Andelen av innbyggjarane i Drangedal kommune som bur i tettstaden.

Næringsliv

Arbeidsplassar i Drangedal (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Jord- og skogbruk, bygg og anlegg og transport er viktige næringar, og står for til saman kring 28 prosent (2021) av sysselsetjinga i kommunen. Drangedal Bilruter AS, som er den største private verksemda i kommunen, er ein berebjelke i det lokale næringslivet.

I 2013 var det totale jordbruksarealet på 10 246 dekar. Av dette var 8 814 dekar eng og beite. Jordbruket blir ofte drive i kombinasjon med andre næringar. I skogen vart det i femårsbolken 2017 til 2021 avverka i snitt 56 000 m³ årleg, og Drangedal er ein av dei større skogkommunane i Telemark. 45 prosent av avverka kvantum var gran og 55 prosent furu.

Offentlege tenester, mellom anna utdanning og helse, står for ca. 37 prosent av sysselsettinga. Innanfor reiseliv og turisme er vintersportstaden Gautefall mest kjend.

Drangedal er ein pendlarkommune. I 2021 hadde 35 prosent av dei yrkesaktive arbeidet sitt utanfor kommunen, dei fleste i Skien og Porsgrunn.

Drangedal har relativt beskjeden vasskraftproduksjon. Dei seks vasskraftverka i kommunen produserer til saman 57,7 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Nye Suvdøla (i drift fra 2019), som står for om lag tre fjerdedeler av vasskraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Lauvstad (2022) og Suvdal (Kleppsvatn) (2004). Drangedal Kraft er hovudeigar av om lag nitti prosent av vasskraftproduksjonen i kommunen. Nest største eigar er Lauvstad Kraftverk med om lag ein tiandedel.

Drangedalsposten, med hovudkontor på Prestestranda, kjem ut ein gong i veka med eit opplagstal på 1919 (2016).

Samferdsel

Drangedal
Sørlandsbanen går gjennom kommunen, med stopp i Drangedal og Neslandsvatn.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Sørlandsbanen går nord–sør gjennom dei sentrale delane av kommunen. Sidebanen NeslandsvatnKragerø vart nedlagt i 1989. Fylkesveg 38 går gjennom kommunen frå riksveg 41 ved Steane i Kviteseid søraustover til E18 ved Gjerdemyra (30 kilometer sør for Prestestranda) i søraust. Herfrå går fylkesveg 38 vidare til Kragerø (10 kilometer). Det er òg vegsamband med Skien (fylkesveg 356) og Treungen i Nissedal (fylkesveg 358 over Gautefall), og dessutan ei rekkje mindre vegar mellom anna over heia nordover til Lunde og .

Administrativ inndeling og offentlege institusjonar

Drangedal høyrer til Sør-aust politidistrikt, Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet saman med Bamble, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien.

Drangedal kommune svarer til dei tre sokna Drangedal, Kroken og Tørdal i Bamble prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kyrkja.

Mot slutten av 1800-talet høyrde Drangedal til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Delområde og grunnkrinsar i Drangedal

For statistiske formål er Drangedal kommune (per 2016) delt inn i tre delområde med til saman 22 grunnkrinsar:

  • Tørdal: Bustrak, Lia, Bø, Lone, Tørdal, Homleid
  • Drangedal: Singusdal, Åkre/Sætre, Nakksjø, Tveit, Oseid, Solberg, Preststranda, Tørnes, Voje, Straume, Henneseid, Sannes
  • Kroken: Vefall, Helldøla, Neslandsvatn, Brodsjø

Historikk og kultur

Vest for Prestestranda er det restar etter bygdeborga «Gråtoppslottet», som truleg var brukt av Hallvard Gråtopp – leiaren for eit større bondeopprør på 1400-talet. Drangedal Bygdetun er eit friluftsmuseum med 19 gamle bygningar, og dei fleste er gåver frå bygdefolket. Bygdetunet har òg ein ny museumsbygning, Nystue, som stod ferdig i 2009. Nystue inneheld mellom anna ei skogbruksutstilling.

I Bostrak i Tørdal ligg Sputnikmuseet, som formidlar karrieren til den folkekjære artisten Knut «Sputnik» Storbukås. Gautefallheia har alpinanlegg og hotell. Drangedal kyrkje er ei tømra korskyrkje frå 1775, som vart påbygd i 1840.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet, som vart godkjent i 1989, har to furukongler i gull mot ein grøn bakgrunn. Fargar og motiv viser til Drangedal som ein skog- og jordbrukskommune.

Kart

Kart over Drangedal kommune
Kart over Drangedal kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Holte, Bjørn Edvin: Slektregister for Drangedal, 1997-, 3 bind
  • Nordby, Guro: Drangedal 1900–2000 : utvikling og kulturhistorie, [2005]
  • Sannes, Olav: Drangedal med Tørdal: ei bygdesoga, 1924

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg