Drangedal

Faktaboks

landareal:
995 km²
innbyggertall:
4 080
administrasjonssenter:
Prestestranda
fylke:
Vestfold og Telemark (fra 01.01.2020, tidligere Telemark)
innbyggernavn:
drangedøl
målform:
nøytral
kommunenummer:
3815 (fra 01.01.2020, tidligere 0817)
høyeste fjell:
Fagerliheii (910 moh.)

Kommunevåpen

Drangedal. Kommunesenteret Prestestranda ved Øvre Tokke. I bakgrunnen sees Drangedals Emanuelkirke, en tømret korskirke fra 1780. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Drangedal er en kommune sørøst i Vestfold og Telemark fylke, som grenser til kommunene Nissedal i vest, Kviteseid og Nome i nord, Skien og Bamble i øst og Kragerø i sørøst. Kommunen grenser i sør til Gjerstad kommune i Agder.

Natur

Drangedal omfatter grunnfjellsområdet omkring øvre del av Kragerøvassdraget og innsjøen Toke (28 kvadratkilometer og 60 meter over havet) med avløp til Kilsfjorden ved Kragerø. Kommunen har store skog- og heiområder med høyder på 400–700 meter over havet og et stort antall vann. Høyeste topp er Fagerlihei, 911 meter over havet i nordvest, på grensen til Kviteseid. Skogene rommer mye storvilt. Kommunen har en nord–sør utstrekning på om lag 50 kilometer. Nær halvparten av arealet ligger høyere enn 300 meter over havet. I likhet med andre steder i Telemark kan enkelte sommerdager være varme. Det ble målt varmerekord på Vefall i Drangedal i juni 1970 med 34,6 °C.

Befolkning og bosetning

Bosetningen er konsentrert i og omkring administrasjonssenteret Prestestranda samt tettstedet Neslandsvatn. 61 prosent av kommunens innbyggere bor spredt utenfor tettstedene. Folketallet i kommunen gikk betydelig ned på 1990-tallet; etter 2000 har nedgangen bremset opp. I tiårsperioden 2009–2019 gikk folkemengden tilbake med 1,9 prosent.

Næringsliv

I 2013 var det totale jordbruksareaet på 10 246 dekar. Av dette ble 8 814 dekar brukt til eng, slått og beite. Jordbruket drives ofte i kombinasjon med andre næringer. Skogsavvirkningen utgjorde i 2015 i alt 40 788 kubikkmeter. Av dette utgjorde furu 21 297 kubikkmeter, gran 18 655 kubikkmeter og løv 836 kubikkmeter. Drangedal Bilruter AS, som er den største private bedrift i kommunen, er en bærebjelke i det lokale næringslivet.

Drangedal er en pendlerkommune. I 2018 hadde 35 prosent av de yrkesaktive sitt arbeid utenfor kommunen, de fleste i Skien og Porsgrunn.

Drangedal er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 33 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 98 meter.

Drangedalsposten, med hovedkontor på Prestestranda, utkommer én gang i uken med et opplagstall på 1 919 (2016).

Samferdsel

Sørlandsbanen går nord–sør gjennom de sentrale deler av kommunen. Sidebanen Neslandsvatn–Kragerø ble nedlagt i 1989. Fylkesvei 38 går gjennom kommunen fra riksvei 41 ved Steane i Kviteseid sørøstover til E18 ved Gjerdemyra (30 kilometer sør for Prestestranda) i sørøst. Herfra går fylkesvei 38 videre til Kragerø (10 kilometer). Det er også veiforbindelse med Skien (fylkesvei 356) og Treungen i Nissedal (fylkesvei 358 over Gautefall), samt en rekke mindre veier blant annet over heia nordover til Lunde og Bø.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Drangedal hører til Sør-Øst politidistrikt, Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien.

Drangedal kommune tilsvarer de tre soknene Drangedal, Kroken og Tørdal i Bamble prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Drangedal til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Delområder og grunnkretser i Drangedal

For statistiske formål er Drangedal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 22 grunnkretser:

  • Tordal: Bustrak, Lia, Bø, Lone, Tørdal, Homleid
  • Drangedal: Singusdal, Åkre/Sætre, Nakksjø, Tveit, Oseid, Solberg, Preststranda, Tørnes, Voje, Straume, Henneseid, Sannes
  • Kroken: Vefall, Helldøla, Neslandsvatn, Brodsjø

Historikk og kultur

Bygdeborgen Gråtoppfestningen på Holte, to kilometer vest for Prestestranda, har antagelig vært brukt av bondeføreren Hallvard Gråtopp, som døde i 1438. Drangedal Bygdetun er et friluftsmuseum med 19 gamle bygninger, hvorav de fleste er gaver fra bygdefolket. Bygdetunet har også en ny museumsbygning, Nystue, som sto ferdig i 2009. Nystue inneholder blant annet Skogbruksutstillinga, som ble åpnet sommeren 2010. Gautefallheia har alpinanlegg og hotell. Drangedal kirke er en tømret korskirke fra 1775, som ble påbygd i 1840.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet som ble godkjent i 1989, har to gull furukongler mot en grønn bakgrunn. Farger og motiv henspiller på Drangedal som en skog- og landkommune.

Navnet kommer av norrønt drangr-, ‘spisst fjell’.

Kart

Drangedal kommune.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Holte, Bjørn Edvin: Slektregister for Drangedal, 1997-, 3 b., isbn 82-994358-0-3, Finn boken
  • Nordby, Guro: Drangedal 1900–2000 : utvikling og kulturhistorie, [2005], isbn 82-90526-53-9, Finn boken
  • Sannes, Olav: Drangedal med Tørdal: ei bygdesoga, 1924, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg