Drangedal

Faktaboks

Landareal
995 km²
Innbyggertall
4 080
Administrasjonssenter
Prestestranda
Fylke
Vestfold og Telemark (fra 01.01.2020, tidligere Telemark)
Innbyggernavn
drangedøl
Målform
nøytral
Kommunenummer
3815 (fra 01.01.2020, tidligere 0817)
Høyeste fjell
Fagerliheii (910 moh.)

Kommunevåpen

Drangedal. Kommunesenteret Prestestranda ved Øvre Tokke. I bakgrunnen sees Drangedals Emanuelkirke, en tømret korskirke fra 1780. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Drangedal er en kommune sørøst i Vestfold og Telemark fylke, som grenser til kommunene Nissedal i vest, Kviteseid og Nome i nord, Skien og Bamble i øst og Kragerø i sørøst. Kommunen grenser i sør til Gjerstad kommune i Agder.

Natur

Drangedal omfatter grunnfjellsområdet omkring øvre del av Kragerøvassdraget og innsjøen Toke (28 kvadratkilometer og 60 meter over havet) med avløp til Kilsfjorden ved Kragerø. Kommunen har store skog- og heiområder med høyder på 400–700 meter over havet og et stort antall vann. Høyeste topp er Fagerlihei, 911 meter over havet i nordvest, på grensen til Kviteseid. Skogene rommer mye storvilt. Kommunen har en nord–sør utstrekning på om lag 50 kilometer. Nær halvparten av arealet ligger høyere enn 300 meter over havet. I likhet med andre steder i Telemark kan enkelte sommerdager være varme. Det ble målt varmerekord på Vefall i Drangedal i juni 1970 med 34,6 °C.

Befolkning og bosetning

Bosetningen er konsentrert i og omkring administrasjonssenteret Prestestranda samt tettstedet Neslandsvatn. 61 prosent av kommunens innbyggere bor spredt utenfor tettstedene. Folketallet i kommunen gikk betydelig ned på 1990-tallet; etter 2000 har nedgangen bremset opp. I tiårsperioden 2009–2019 gikk folkemengden tilbake med 1,9 prosent.

Næringsliv

I 2013 var det totale jordbruksareaet på 10 246 dekar. Av dette ble 8 814 dekar brukt til eng, slått og beite. Jordbruket drives ofte i kombinasjon med andre næringer. Skogsavvirkningen utgjorde i 2015 i alt 40 788 kubikkmeter. Av dette utgjorde furu 21 297 kubikkmeter, gran 18 655 kubikkmeter og løv 836 kubikkmeter. Drangedal Bilruter AS, som er den største private bedrift i kommunen, er en bærebjelke i det lokale næringslivet.

Drangedal er en pendlerkommune. I 2018 hadde 35 prosent av de yrkesaktive sitt arbeid utenfor kommunen, de fleste i Skien og Porsgrunn.

Drangedal er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 33 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 98 meter.

Drangedalsposten, med hovedkontor på Prestestranda, utkommer én gang i uken med et opplagstall på 1 919 (2016).

Samferdsel

Sørlandsbanen går nord–sør gjennom de sentrale deler av kommunen. Sidebanen Neslandsvatn–Kragerø ble nedlagt i 1989. Fylkesvei 38 går gjennom kommunen fra riksvei 41 ved Steane i Kviteseid sørøstover til E18 ved Gjerdemyra (30 kilometer sør for Prestestranda) i sørøst. Herfra går fylkesvei 38 videre til Kragerø (10 kilometer). Det er også veiforbindelse med Skien (fylkesvei 356) og Treungen i Nissedal (fylkesvei 358 over Gautefall), samt en rekke mindre veier blant annet over heia nordover til Lunde og Bø.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Drangedal hører til Sør-Øst politidistrikt, Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien.

Drangedal kommune tilsvarer de tre soknene Drangedal, Kroken og Tørdal i Bamble prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Drangedal til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Delområder og grunnkretser i Drangedal

For statistiske formål er Drangedal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 22 grunnkretser:

  • Tordal: Bustrak, Lia, Bø, Lone, Tørdal, Homleid
  • Drangedal: Singusdal, Åkre/Sætre, Nakksjø, Tveit, Oseid, Solberg, Preststranda, Tørnes, Voje, Straume, Henneseid, Sannes
  • Kroken: Vefall, Helldøla, Neslandsvatn, Brodsjø

Historikk og kultur

Bygdeborgen Gråtoppfestningen på Holte, to kilometer vest for Prestestranda, har antagelig vært brukt av bondeføreren Hallvard Gråtopp, som døde i 1438. Drangedal Bygdetun er et friluftsmuseum med 19 gamle bygninger, hvorav de fleste er gaver fra bygdefolket. Bygdetunet har også en ny museumsbygning, Nystue, som sto ferdig i 2009. Nystue inneholder blant annet Skogbruksutstillinga, som ble åpnet sommeren 2010. Gautefallheia har alpinanlegg og hotell. Drangedal kirke er en tømret korskirke fra 1775, som ble påbygd i 1840.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet som ble godkjent i 1989, har to gull furukongler mot en grønn bakgrunn. Farger og motiv henspiller på Drangedal som en skog- og landkommune.

Navnet kommer av norrønt drangr-, ‘spisst fjell’.

Kart

Drangedal kommune.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Holte, Bjørn Edvin: Slektregister for Drangedal, 1997-, 3 b., isbn 82-994358-0-3, Finn boken
  • Nordby, Guro: Drangedal 1900–2000 : utvikling og kulturhistorie, [2005], isbn 82-90526-53-9, Finn boken
  • Sannes, Olav: Drangedal med Tørdal: ei bygdesoga, 1924, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg