Plassering i Buskerud fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Drammen, kommune sørøst i Buskerud fylke, innerst i Drammensfjorden. Kommunen omfatter de rundt sju nederste kilometrene av Drammenselva og en tilsvarende strekning av Drammensfjordens sørbredd utenfor elvemunningen, i tillegg skogstrekninger på både sør- og  nordsiden av elva (Drammensmarka).

Drammen fikk sine nåværende grenser i 1964 da Skoger kommune ble overført fra Vestfold. I sørøst grenser Drammen til Svelvik, i sør til Sande og i sørvest til Hof, alle i Vestfold. I vest grenser Drammen til Nedre Eiker og i nord og øst til Lier.

Svelvik og Drammen kommuner har gjort vedtak om å slå seg sammen til Drammen kommune  med virking fra 1. januar 2020 i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen i kommunen hører i sin helhet til Oslofeltet. Drammensdalen med Drammenselva går dypt nedskåret i permiske dypbergarter (syenitt, granitt m.m.) som når 554 moh. i nord (Skimtheia) og 558 moh. i sør (Annevannshøgda). Innerst i Drammensfjorden, på nordsiden, er det et område med lavaer (rombeporfyr og basalt). Dette gjelder også et mindre område helt i sørvest i kommunen.

Under de magmatiske bergartene er det blottlagt kambrosiluriske sedimentbergarter i et belte litt sør for Drammensdalen, fra grensen mot Nedre Eiker forbi Konnerud og i dalen herfra og sørover til Skoger og Sande.

Det er større sammenhengende løsavsetninger som marin leire, sand og grus under ca. 200 m i Drammensdalen, likeledes i de lavere delene av Konnerud-området. Også i kambrosilurområdene over dette nivået er det et godt jordsmonn gjennom forvitring av berggrunnen, som her hovedsakelig består av kalkstein og leirskifer.

Den bymessige bebyggelsen strekker seg vest–øst på begge sider av  Drammenselva, likeledes østover langs fjorden. Den bymessige bebyggelsen strekker seg  også sørover langs Vestfoldbanen og E 18 gjennom Kobbervikdalen til Skoger, likeledes til Konnerud.

Den første bydannelsen oppstod ved munningen av Drammenselva, Bragernes nord for munningen og Strømsø sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele 1800-tallet, særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter 1900. Innenfor Drammens nåværende grenser har det med unntak av 1970-tallet vært kontinuerlig vekst i folketallet siden krigen, i tiårsperioden 2007–17 med gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig mot 1,2 prosent i Buskerud som helhet.

Tettstedet Drammen strekker seg inn i Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier,  Røyken og Sande og hadde i 2016 i alt 115 137 innbyggere og er med dette nr. 5 av landets tettsteder etter folketall. Innenfor Drammens grenser bor 66 466 personer eller 98 prosent av befolkningen i tettsteder (2016).

Drammen har tradisjonelt vært en industriby, men byens arbeidsplasser er i dag preget av offentlig administrasjon og tjenesteyting (37 prosent av byens arbeidsplasser 2015), handels- og servicevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting hadde varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet/forretningsmessig og privat tjenesteyting høyest andel av arbeidsplassene, henholdsvis 19 og 18 prosent i 2015. Til sammenligning hadde industrien 6 prosent av arbeidsplassene, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Den sterke nedgangen i industrien illustreres ved at andelen industrisysselsatte i Drammen i 1980 var 27 prosent, 21 prosentandeler høyere enn i 2015.

De viktigste industribransjene i Drammen var 2014 verkstedindustrien med i alt 63 prosent av industriens arbeidsplasser; viktigst er maskinindustri og data- og elektrisk utstyrsindustri (blant annet ABB AS) med henholdsvis 21 og 28 prosent. Andre viktige industribransjer er nærings- og nytelsesmiddelindustri (blant annet Aass Bryggeri), papir-/papirvareindustri og oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri med henholdsvis 14, 5 og 4 prosent av arbeidsplassene i industrien i 2014.

Siden 1960-årene har engroshandelen vist vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammens Bilhavn på Holmen. En stor del av engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs Drammenselva og fjorden like utenfor munningen. Drammen er et viktig handelssenter for hele byområdet med blant annet flere større kjøpesentre.

Av kommunens areal er 10 prosent dyrket mark og 70 prosent skog. Av jordbruksarealet nyttes 57 prosent til kornproduksjon og 37 prosent til slåtteland og beite (2012). Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger. Atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med henholdsvis 23,5 km2 og 16 km2.

I Drammen utkommer Drammens Tidende og Dagsavisen Fremtiden.

Drammen. Drammen sett mot sørøst. I forgrunnen Bybrua over Drammenselva mellom Bragernes og Strømsø. Midt i bildet Holmen, som bl.a. rommer den store importhavnen for biler. I bakgrunnen Drammensfjorden.

av Tynning. Begrenset gjenbruk

Gjennom Drammen går Sørlandsbanen over Kongsberg, Bergensbanen over Hokksund/Hønefoss og Vestfoldbanen via vestfoldbyene til Skien/Porsgrunn. To nye jernbanebroer fører fra 1996 over Drammenselva, Strømsøbrua og Bragernesbrua, og dette var siste etappe i fullføringen av dobbeltsporet mellom Oslo og Drammen. På denne strekningen går det hyppige lokaltog til Oslo, Kongsberg og Oslos østre omegnskommuner (lokaltogforbindelsene Kongsberg–Drammen–Oslo–Eidsvoll og Drammen– Oslo–Jessheim–Dal). Drammen har Intercitytog til vestfoldbyene og Skien og til Hamar/Lillehammer (Skien– Oslo–Lillehammer) og regiontog til Kristiansand og Stavanger, samt til Bergen over Hønefoss. Drammen er også endestasjon for Flytoget til Gardermoen.

E 18 (Stockholm–Ørje–Oslo-Kristiansand) er hovedforbindelsen til Oslo og Vestfold-byene. Den passerer bysenteret i høybro. Fra E 18 i Lier går Oslofjordforbindelsen (Rv. 23) til Vassum i Frogn på E 6. Fra E 18 i bysenteret fører E 134 vestover på sørsiden av Drammenselva til Hokksund og Kongsberg og videre til Haugesund. På nordsiden av elva går Fv. 283 via Bragernestunnelen under Drammen sentrum til Hokksund hvorfra Rv. 35 går nordover til Hønefoss. På vestsiden av Drammensfjorden går Fv. 319 til Svelvik og videre til langs fjorden til Sande i Vestfold. Endelig merkes Fv. 285 fra E 18 i Lier til E 16 i Skaret mellom Sollihøgda og Sundvollen.

Et tett bussnett knytter Drammen bysenter til resten av byen og omegnkommunene. Både den sentrale busstasjonen og jernbanestasjonen ligger på Strømsø tett inntil elva.

Drammen er sete for fylkesmannen og den fylkeskommunale administrasjonen i Buskerud, fylkesmannen på Strømsø og fylkeskommunen på Bragernes. Også den kommunale administrasjonen og Sykehuset Buskerud ligger på Bragernes. Drammen har to fylkeskommunale videregående skoler, Drammen og Åssiden.

Høgskolen i Sørøst-Norge ligger på Grønland like vest for for Strømsø Torg (Campus Drammen). Her finner en også Drammens Museum, likeledes Buskerud fylkesbibliotek og det kommunale biblioteket som er samlokalisert med høgskolebiblioteket under navnet Drammensbiblioteket. 

På Strømsø ligger idrettsanlegget Marienlyst og Drammenshallen, en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. I nærheten av Marienlyst ligger Danvik Folkehøyskole, en privat folkehøyskole med særlig vekt på mediefag og estetiske fag.

Drammen hører til Sør-Øst politidistrikt, Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Drammensregionen sammen med Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker.

Drammen kommune svarer til de åtte soknene Bragernes, Fjell, Konnerud, Skoger, Strømsgodset, Strømsø, Tangen og Åssiden i Drammen prosti i Tunsberg bispedømmeDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Drammen til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

For statistiske formål er Drammen kommune (per 2016) inndelt i ti delområder med til sammen 206 grunnkretser.

Drammen er skapt av tømmeret og Drammenselva. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerresursene i de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv, og allerede på 1200-tallet vokste det opp strandstedsbebyggelse på begge sider av Drammenselvas munning. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk, og Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her. Omkring 1600 omtales Bragernes som ladested, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter. 1811 ble Bragernes og Strømsø slått sammen til kjøpstaden Drammen.

Treforedlingsindustrien vokste frem på slutten av 1800-tallet og erstattet etter hvert handelen med trelast som viktigste næringsvei. Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–20 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 prosent av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien, og rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned.

Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Ved Bragernes torg ligger blant annet to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og rådhus. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere. Deler av den eldre bebyggelse har stor antikvarisk verdi. Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), Børneasylet (1750–1800) og Bangegården (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere Norges Banks filial (1840–42), fredet 1967. Tidligere Drammen rådhus (tårnbygningen), oppført 1871, er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987. Drammens Teater, tegnet av Emil Victor Langlet, Stortingets arkitekt, og oppført 1870, ble totalskadd ved brann 1993 og gjenåpnet 1997. Teateret ble samme år tildelt Europa Nostra-diplom for gjenoppbyggingen.

Åssiden kirke, arbeidskirke i rød teglstein, ble oppført 1967. Bragernes kirke, nygotisk teglsteinskirke, ble oppført 1869–71, og Strømsø kirke (Hellige Kors kirke), korskirke i laftet tømmer, bygd 1667. I Skoger ligger Skoger gamle kirke, langkirke i stein og tre, oppført ca. 1200.

Drammens museum er en stiftelse opprettet 1996 og består av en rekke tidligere lokale museer og vernede eiendommer, til dels også utenfor kommunen. Til museet hører blant annet  Lystgårdsanlegget Marienlyst med hovedbygning fra 1790, gamle bondestuer og herregårder som Gulskogen og Austad. Friluftsmuseet i Bragernesåsen har 20 gamle bygninger samlet fra Buskerud, med blant annet skysstasjon fra Viker i Modum fra ca. 1665. Drammen Kunstforening og Det Faste Galleri, som også ligger under Drammens Museum, viser norsk kunst fra ca. 1800 til i dag. Konnerudverkene med bly-, sink- og kobbergruver var i drift fra 1729 til 1913. Bygninger og bergverksutstyr er bevart, og museum er under oppbygging.

Store friluftsområder i marka, særlig er Drammens Nordmark godt besøkt i vinterhalvåret. Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø og et på Åssiden. En av Drammens største severdigheter, Spiralen, går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Ved Fjell finnes helleristninger. Drammen Travbane på Åssiden.

Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. Våpenet har sin opprinnelse i Bragernes' bysegl fra 1723. Våpenet henspiller på et valgspråk In Fide et Justitia Fortitudo (i tro og rettferd ligger styrke) der fjellgrunnen illustrerer styrken, sverdet rettferdigheten og nøkkelen troen. Overtatt av Drammen ved bysammenslåingen 1811.

Byflagget (vedtatt 1930) har et hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn og henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden.

Navnet. Drammen var egentlig navnet på den indre delen av Drammensfjorden, som i norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord Drǫfn var navn på Drammenselva og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra f til m (her en delvis assimilasjon) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavn da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstad 1811.

1340 Et brev datert 17. juni 1340 er det eldste kjente vitnesbyrd om trelasttrafikk ved munningen av Drammenselva
1636 I et kongebrev foreligger den faktiske, om ikke formelle, anerkjennelse av ladestedene Bragernes og Strømsø-Kobberviktangen
1715 Ladestedene Bragernes og Strømsø får hver for seg kjøpstadsrettigheter
1811 Bragernes og Strømsø blir slått sammen til kjøpstaden Drammen
1812 Drammens bybro (vippebro) åpnes
1816 Drammens Tidende etableres
1850 44 hus brenner på Tangen
1857 To storbranner: 66 hus går med
1863 Drammen får vannverk
1866 En storbrann ødelegger 388 hus. Om lag 5000 mennesker blir husløse
1866 Jernbanen Drammen–Randsfjord åpnes
1870 240 hus blir lagt i aske. Drammens Teater åpnes
1872 Jernbanen Oslo–Drammen åpnes

1880

1882

Drammen får sin første telefon

Vestfoldbanen åpner mellom Drammen, vestfoldbyene og Porsgrunn/Skien

1903 Elektrisiteten kommer til Drammen
1936 Drammens nye bybro åpnes
1951 Åssiden blir overført fra Lier til Drammen
1964 Skoger kommune blir overført fra Vestfold til Buskerud og sammensluttet med Drammen
1963 Holmenbrua åpnes
1973 Dobbeltsporet jernbaneforbindelse Brakerøya-Oslo og tunnelen Asker–Lier åpnet
1975 Den 1940 m lange E 18-broen over Drammen blir åpnet
1986 Drammens Slip & Verksted, byens hjørnesteinsbedrift, nedlegges
1993 Drammens Teater totalskadd i brann
1997 Drammens Teater får Europa Nostra-prisen etter gjenoppbyggingen
2001 E 134 Drammen–Mjøndalen med Strømsåstunnelen åpnet
2002 Bragernestunnelen åpnet
2003 Drammen får miljøvernministerens bymiljøpris for målrettet miljøarbeid gjennom 15 år

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.