Etnedal, kommune i Oppland, ca. 25 km sørøst for Fagernes, omkring Etnas øvre løp. Regnes tradisjonelt til Valdres selv om topografien binder kommunen sammen med Land. Opprettet 1894 ved utskilling av Bruflat sogn fra Sør-Aurdal og Nord-Etnedal sogn fra Nord-Aurdal.

Vest for Etnedal finnes høytliggende områder mot Valdres. I nord og øst åpnere fjellvidder med Synnfjell (høyest Spåtind 1414 moh.) på grensen mot Gausdal i øst. Disse slakere formene er dannet av omdannet leirskifer og kalk, i sparagmitten lenger sør og i grunnfjellsområdet lengst i sør, blir dalsidene brattere. Jordbunnen består av fruktbar fyllittmorene i dalsidene og elveavsetninger i bunnen.

Folketall 1951-2016.

Data: SSB. CC BY 2.0

Bosetningen i Etnedal følger dyrkingsområdene, og fyllitten gir god dyrkingsjord selv i de høyere delene i nord (800 moh.). Bosetningen er spredt, men nokså sammenhengende i hoveddalførene. Kommunen har ingen tettsteder. Administrasjonssenteret er Bruflat, rett nord for Tonsåsen. Folketallet i kommunen har vært jevnt synkende i hele etterkrigstiden.

Jord- og skogbruk sysselsetter om lag 12 % av den yrkesaktive befolkningen. I de senere årene er det etablert en del småindustri i kommunen. Om lag 20 % er sysselsatt i industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Aven Tre A/S har produksjon av lastepaller. Det er flere reiselivsbedrifter i kommunen. Alpinanlegg.

Fv. 251 går sentralt gjennom kommunen og møter Fv. 33 med forbindelse til Fagernes (E 16) ved Høljerast bru like øst for grensen til Nordre Land. I nord fylkesveier til henholdsvis Fagernes/Leira og Gausdal/Lillehammer.

Etnedal hører til Innlandet politidistrikt, Valdres tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Valdresrådet sammen med Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre.

Etnedal kommune tilsvarer de to sokna Bruflat og Nord-Etnedal i Valdres prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Etnedal til Valdres fogderi i Kristians amt.

For statistiske formål er Etnedal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 12 grunnkretser: Lundstein, Bruflat, Breien, Byfuglia, Bøvarstogo, Svilosen, Flatøydegard, Rust, Bakkane, Brusveen, Bergene og Bergsbakken.

Den Bergenske kongeveg er rustet opp fra Bruflat over Tonsåsen. Lunde bru, 4 km sørøst for Bruflat, er en karakteristisk steinbru fra 1829. Bruflat kirke ble oppført på sin nåværende plass i 1774.

Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har en gull hvelvingsbru mot en blå bakgrunn som symboliserer den gamle Lunde bru.

Navnet. Første del i navnet kommer av elvenavnet Etna.

  • Hvattum, Harald: Gard og bygd i Etnedal, 1989–90, 3 b. («Etnedalslitteratur»: band C, 439-74), isbn 82-992009-1-1, Les bøkene.
  • Islandsmoen, Olaus: Søre Aurdal og Etnedalen, 1914, Les boka.
  • Valdres bygdebok, 1954-, 8 b., Les bøkene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.