Nærøyfjorden av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Vestland

Faktaboks

etymologi:

Navn etter den større landsdelen Vestlandet

landareal:
34 055 km²
innbyggertall:
634 269
administrasjonssenter:
Leikanger (fylkesmannen) og Bergen (fylkeskommunens administrasjon)
målform:
Nynorsk
høyeste fjell:
Storen (Store Skagastølstind), 2406 moh.
Fylkesvåpenet ble godkjent i 2019, og viser to fjell i en fjord, symbol for naturen og de to tidligere fylkene.
Bergensområdet er det klare tyngdepunktet i Vestlands bosetning med nesten 60 prosent av fylkets befolkning.
Bergen sett fra Fløyen

Fiske har stor betydning i Vestland, og fylkets fiskere ilandfører fangster til en førstehåndsverdi på nesten 4,5 milliarder kroner eller 21,3 prosent av verdien av hele landets oppfiskede kvantum (2018). Måløy er en viktig fiskehavn med mye industri knyttet til fiskeri og flere fiskeeksportfirmaer.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Vestland er et fylke som ble opprettet 1. januar 2020 ved sammenslåing av fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane, sistnevnte med unntak av Hornindal som fra samme tidspunkt ble en del av Volda kommune i Møre og Romsdal. Sammenslåingen er del av en landsomfattende regionreform.

Vestland omfatter kysten på midtre del av Vestlandet fra munningen av Bømlafjorden i sør til Stadlandet i nord, samt fjord-, dal- og fjellstrøkene innenfor. Det omfatter fra 2020 i alt 43 kommuner hvorav 25 kommuner i tidligere Hordaland og 18 kommuner i tidligere Sogn og Fjordane. Disse kommunene utgjør i alt sju regioner; fire i tidligere Hordaland: Sunnhordland i sørvest, sør for Bergen, Midhordland bestående av Bergen med omland, Nordhordland nord for Bergen, og Hardanger og Voss øst i det tidligere fylket; likeledes tre regioner i tidligere Sogn og Fjordane: Sogn rundt Sognefjorden i sør, Sunnfjord rundt de kortere fjordene sentralt i fylket, blant annet Førdefjorden, Dalsfjorden og fjordene innenfor Florø, og Nordfjord rundt fjorden av samme navn inkludert Stadlandet i nordvest. Tre av disse sju områdene strekker seg østover til vannnskillet mot Østlandet: Nordfjord, Sogn og Hardanger og Voss.

Vestland grenser etter dette til Rogaland i sør, Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet i øst og Møre og Romsdal i nord.

Navn og fylkesvåpen

Vestland (i ubestemt form) er dannet av Vestlandet som er den vanlige betegnelsen på hele landsdelen som også omfatter nabofylkene Rogaland i sør og Møre og Romsdal i nord.

Fylkesvåpenet ble godkjent i 2019. Det viser to fjell i sølvfarge med en dypblå farge som symboliserer fjordene i bakgrunnen. Det har et tidløst og særegent motiv som skal være samlende for hele fylket. Både fargevalget og bruken av fjord som symbol bygger på fylkesvåpenet til det tidligere Sogn og Fjordane fylke.

Natur

Vestland har en variert og for en stor del dramatisk natur. Kysten er oppstykket med tallrike øyer og en rekke fjorder som skjærer seg inn i landet. I fortsettelsen av fjordene fører dalfører videre østover til store høyfjellsområder på vannskillet mot Østlandet. Flere av fjordene har armer mot sør og nord, og også mange av disse fortsetter i dalfører innenfor. Elvene har ofte bratte, korte løp, mange med høye fosser. På fjellviddene har elvene ofte slakt fall og danner mange steder meandre, og nærmere kysten har de stedvis korte, slake løp med grunne fjordsjøer.

Berggrunnen i Vestland hører hovedsakelig til den kaledonske fjellkjeden (se kaledonske orogenese) som går fra sørvest til nordøst gjennom fylket. Både sørøst for denne og fremfor alt i nordvest består berggrunnen hovedsakelig av grunnfjell, sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (se Gneisregionen). Devonske bergarter finnes flere steder i ytre deler av Fjordane og nord for Sognesjøen, se devonfeltene på Vestlandet. I en spesiell stilling står det såkalte Bergensfeltet (Bergensbuene) der konsentriske buer av kambro-siluriske bergarter rundt Bergen åpner seg mot vest. Bergensbuene strekker seg fra Fensfjorden i nord til Selbjørnsfjorden i sør.

Fjell

Hurrungane utgjør det vestligste og villeste tindeområdet i Jotunheimen, og her finner man Vestlands høyeste og mektigste fjellområder med fire av landets ti høyeste fjell. Høyest er Store Skagastølstind (2406 moh.) og Store Styggedalstind (2387 moh.), landets henholdsvis tredje og fjerde høyeste fjell. Høyest i Breheimen nordvest for Jotunheimen er Hestbreapiggan med høyeste topp 2172 moh. Høyestliggende fjellområder ellers i fylket er grunnfjellsområdene i sørøst (Folgefonna, 1662 moh.) og områdene i sørøst med overskjøvne bergarter av grunnfjellsalder, stedvis sterk omdannet i kaledonsk tid som i Hårteigen (1690 moh.), Hardangerjøkulen (1861 moh. på breen) og Hallingskarvet (høyeste punkt i Vestland 1816 moh.).

Enkelte høye topper finnes også i devonfeltene i nordvest (Gjegnalundsbreen sør for Nordfjorden, 1467 moh., og Blægja, sør for Førdefjorden, 1307 moh.).

Fjorder

Mens Hardangerfjordens løp hovedsakelig følger strøkretningen i den kaledonske fjellkjeden fra sørvest til nordøst, går fjordene i nord hovedsakelig fra vest til øst. Dette gjelder blant annet Sognefjorden, Norges lengste og en av verdens lengste fjorder, 205 km lang (Ytre SulaSkjolden). Den er også Norges klart dypeste fjord med et største dyp på 1303 meter utenfor munningen av Vadheimsfjorden. Som Sognefjorden går også de største fjordene i Sunnfjord og Nordfjord fra vest mot øst. I indre del av Sognefjorden følger imidlertid flere av sidearmene strøkretningen fra sørvest til nordøst.

Nasjonalparker

Vestland har en rekke nasjonalparker og landskapsvernområder helt eller delvis innen sine grenser, blant annet:

Sistnevnte er sammen med Geiranger innskrevet på UNESCOs verdensarvliste over verdens fremste kulturminner og naturområder.

Isbreer

Vestland har fem av hovedlandets ti største breer. Størst er Jostedalsbreen, landets største bre, Søndre Folgefonna og Hardangerjøkulen.

Fosser

I fylket finnes flere av landets høyeste og mest kjente fosser. Blant disse er Tyssestrengene og Ringedalsfossen i Odda og Skykkjedalsfossen i Eidfjord, alle med rundt 300 meter loddrett fall. Av kjente fosser for øvrig er Vøringsfossen i Eidfjord, Låtefoss i Odda og Langfossen i Etne.

Skred og flom

Mange steder i fylket er skred- og flomutsatt, men omfanget av slike naturskader varierer fra år til år. Flest skred har gått i indre deler av fylket, særlig rundt indre deler av Sognefjorden og Hardangerfjorden og armene til disse fjordene, likeledes ved Åkrafjorden. Enkelte steder kan skred fra isbreer eller flom forårsaket av uttapping av bredemte sjøer gi betydelige skader (se blant annet Demmevatn).

Klima

De fremherskende luftstrømmene kommer fra vest og sørvest, de fleste er vandrende lavtrykk og nedbørsområder. Dette gir et temperert og nedbørrikt kystklima. Høye fjell skjermer indre strøk mot innflytelse fra havet, mens fjorder med temperert vann demper vinterkulden, selv i strøk langt fra kysten. Indre fjordarmer som mottar elver fra breområder, kan ha svært lave vanntemperaturer om sommeren. I høyfjellet dominerer vestavinden både sommer og vinter, mens vindforholdene i lavere områder blir mer preget av terrenget og av årlige variasjoner i temperaturforskjellen mellom land og hav. Således blåser det ved kysten solgangsbris om ettermiddagen i godværssituasjoner.

Vestland er et av landets mest nedbørrike fylker, med årsnedbør omkring 1500 mm ved kysten, over 3000 mm i en maksimalsone 30–50 km fra kysten og avtagende til rundt 1000 mm lenger øst. Det kuperte terrenget gjør at fordelingen av nedbøren blir svært ujevn, og skjermede fjordstrøk som deler av Lærdal og Luster har til dels under 500 mm. Det faller mest nedbør i oktober, minst i mai. Lokale sommerbyger er vanlig i indre strøk, men det meste av nedbøren kommer med fronter og bygeluft fra vest. Kysten lengst nord, særlig ved Stad, har relativt hyppig kuling og storm.

Temperaturmidlene for januar og februar er ca. 2 °C ved kysten; i indre fjordstrøk og i dalstrøkene ligger de fra rundt 0 ° til −5 °C og i høyfjellet i øst ned i ca. −10 °C. Middeltemperaturene for juli er 14–16 °C synkende med høyden til ca. 10 °C ved 1000 m o.h. Høyeste målte maksimum i lavlandet er rundt 32 °C, laveste målte minimum −35 °C.

Befolkning

Vestland fylke har etter dagens grenser hatt en stort sett synkende andel av landets befolkning i mer enn 200 år, men siden 1950-tallet har nedgangen vært relativt liten. I dag har fylket så vidt under 12 prosent av landets befolkning mot knapt 15 prosent først på 1800-tallet.

Midhordland med Bergensområdet er det klare tyngdepunktet i Vestlands bosetning med nesten 60 prosent av fylkets befolkning (2019-tall) og har i flere tiår hatt økt andel mens alle de øvrige regionene har hatt tilbakegang. Sunnhordland hadde i 2019 ti prosent av befolkningen, mens de andre fem har andeler fra 3,5 (Nordfjord) til 7,8 prosent (Sunnfjord).

Basert på kommuneinndelingen fra 2020 har seks kommuner over 20 000 innbyggere (2019-tall): Bergen, Øygarden, Askøy, Alver, Bjørnafjorden og Sunnfjord, mens tre har mellom 15 000 og 20 000 innbyggere: Stord, Kinn og Voss herad. Fire kommuner har færre enn 1000 innbyggere: Modalen, Fedje, Solund og Eidfjord.

Utvær i Solund er Norges vestligste bebodde øy. Florø er Norges vestligste tettsted.

Vestland har i alt 161 tettsteder og en tettstedsandel i befolkningen på 80 prosent mot 82 prosent i landet som helhet (2018-tall basert på fylkesinndelingen fra 2020).

I tiårsperioden 2009-2019 hadde 30 av fylkets 43 kommuner vekst i folketallet. I tidligere Hordaland var veksten størst i Bergen og omegnskommunene, i kystkommunene i ytre del av Sunnhordland og i Alver/Austrheim i Nordhordland, mens den i tidligere Sogn og Fjordane var størst i sentrale kommuner som Sunnfjord og Sogndal. I samme periode var det nedgang i folketallet i Hardanger, i enkeltkommuner i Nordhordland som Fedje og Vaksdal, i kommunene på nordsida av Sognefjordens ytre del (Solund, Hyllestad og Høyanger) og på sørsida av fjordens indre del (Vik, Lærdal og Årdal).

Bergen gir betydelige vekstimpulser til sitt omland. Dette viser befolkningsutviklingen i Midhordland tydelig. Ellers har petroleumsvirksomheten hatt stor betydning for utviklingen i industri og service både her og langs kysten for øvrig. På samme måte har fiske/fiskeoppdrett og tilhørende virksomheter vært av stor betydning for befolkningsutviklingen i deler av Sunnhordland, i første rekke Austevoll. Endelig har Haugesundsområdet gitt vekstimpulser til den sørlige delen av Sunnhordland, særlig Sveio.

Næringsliv

Vestland har en noe høyere andel av sysselsettingen i primærnæringene enn de øvrige av landets åtte fylker sør for Trøndelag. Også for de tre næringene bergverk og industri (inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannproduksjon/renovasjon), transport/lagring og offentlig administrasjon har Vestlandet en høyere andel enn de nevnte fylkene. Vestland har derimot en lavere andel av den samlede sysselsettingen i tre andre næringer: varehandel med reparasjon av motorkjøretøy, forretningsmessig tjenesteyting og personlig tjenesteyting.

Primærnæringene

Primærnæringene har tradisjonelt betydd mye i Vestland. Dette gjelder både fisket på kysten, dels i kombinasjon med gårdsdrift, og landbruket i fylket for øvrig. Skogen betyr derimot relativt lite i Vestland med en avvirkning som bare utgjør rundt fire prosent av landets samlede avvirkning.

Landbruket preges i stor grad av små bruk; gjennomsnittlig jordbruksareal pr. bruk er 141 daa i Vestland mot 249 daa i landet som helhet (2018). I store deler av fylket domineres jordbruket av et betydelig husdyrhold, særlig storfe og sau, stedvis også geit, og er basert på at en betydelig andel av jordbruksarealet brukes til eng til slått og beite. I Hardanger og Sogn, dels også i Nordfjord, preges jordbruket også av et intensivt hagebruk med hovedvekt på frukt- og bærdyrking.

Fiske har stor betydning i Vestland, og fylkets fiskere ilandfører fangster til en førstehåndsverdi på nesten 4,5 milliarder kroner eller 21,3 prosent av verdien av hele landets oppfiskede kvantum (2018). Austevoll er den ledende fiskerikommunen i Vestland, og fiskerne hjemmehørende her står for hele 44 prosent av samlet oppfisket kvantum i fylket etter verdi (2018). Andre fiskeriområder er Bømlo, Bergensområdet og kysten fra Sognefjordens munning til Stad.

De senere årene har akvakulturen hatt stor vekst, og i 2018 ble det ved oppdrettsanleggene i Vestland solgt fangster til en førstehåndsverdi av 14,7 milliarder kroner, det aller meste laks og regnbueørret. For regnbueørret spiller anleggene i fylket en dominerende rolle i landsmålestokk.

Industri

Vestland har 14 prosent av landets sysselsetting i industri og bergverk (2018), og fylket er etter Viken og Rogaland landets viktigste industrifylke målt etter sysselsetting. Vestlands industri har en klar hovedvekt på verkstedindustri med 52 prosent av industriens samlede sysselsetting (2017) hvorav 25 prosent er maskinindustri, 14 prosent bygging av skip og boreplattformer og ti prosent metallvareindustri.

Andre viktige industribransjer er næringsmiddelindustri og primær jern- og metallindustri og med henholdsvis 19 og sju prosent av sysselsettingen. Næringsmiddelindustrien består vesentlig av bedrifter i fiskeindustrien langs kysten, likeledes av foredling av jordbruksprodukter ved blant annet meierier, slakterier og foredling av frukt- og bær flere steder i fylket, blant annet i Bergen, Gloppen, Stryn og Sogndal. Jern- og metallindustrien preges av de tradisjonsrike hjørnesteinsbedriftene i Odda, Tyssedal, Husnes, Ålvik, Årdal, Vik, Høyanger og Svelgen.

Vestland har to industribransjer, oljeraffinering/kjemisk/farmasøytisk industri og gummi-/plast-/mineralsk industri, som begge har fem prosent av industriens sysselsetting (2017). Sysselsettingen i den tradisjonsrike tekstil- og bekledningsindustrien utgjorde i 2017 fortsatt tre prosent av industrisysselsettingen i Vestland.

Bergen har 26 prosent av de industrisysselsatte i fylket (2017), inkludert omegnskommunene (Midhordland) 42 prosent. Denne andelen er på retur. Sunnhordland har 18 prosent av industrisysselsettingen i fylket, Sogn ti prosent, Nordhordland ni prosent og Hardanger/Voss åtte prosent (2017).

Av landets fylker har Vestland etter Rogaland størst sysselsetting i petroleumsnæringen og petroleumsrelaterte næringer. Vestlands andel av disse arbeidsplassene utgjør omkring 1/4 av sysselsettingen på landsbasis. Denne virksomheten betyr mest sør i Sunnhordland og nord i Nordhordland med Øygarden.

Energi

Blant de norske fylkene er Vestland landets mest kraftrike fylke, både med hensyn til utbygd vannkraft og potensialet for ny vannkraftproduksjon (det som med dagens priser på strøm er potensielt utbyggbart og ikke vernet). Per 2019 var det i alt utbygd vannkraft med en samlet midlere årsproduksjon på 33 831 GWh, 25 prosent av landets midlere årsproduksjon, mens fylkets andel av utbyggingspotensialet (ved årsskiftet 2014/15) utgjorde 8595 GWh eller 34 prosent av landets samlede utbyggingspotensiale.

Vassdragene i tidligere Hordaland med størst utbygging er (samlet midlere årsproduksjon per 2019) er Sima med overføringer i Eidfjord med i alt 3525 GWh, i tidligere Sogn og Fjordane Aurlandsvassdraget med i alt 3307 GWh.

Vestland har en relativt liten vindkraftproduksjon, i 2017 ble det produsert 393 GWh eller omtrent 14 prosent av landets samlede produksjon

Tjenesteytende næringer

De tjenesteytende næringene utgjør 76 prosent av arbeidsplassene i Vestland (2018). Denne andelen varier sterkt geografisk. Mens de utgjør 82 prosent av arbeidsplassene i Bergen, utgjør de i resten av fylket bare 69 prosent.

Geografiske forskjeller i næringsstrukturen skyldes hovedsakelig de ulike kravene de tjenesteytende næringene har til sin lokalisering. Dette kan illustreres ved noen spredte glimt av enkelte næringers lokalisering i fylket: I Stad, Osterøy, Austrheim, Øygarden, Bjørnafjorden og Austevoll er det en betydelig fiskeforedling, og Kinn og Vaksdal har betydelig fôrproduksjon. Bergen, Askøy og Øygarden har betydelige utstyrsleverandører.

De maritime næringene, som vi finner både i industrien og blant de tjenesteytende næringene, er i stor grad støttetjenester for petroleumsnæringa, men fungerer også som støttefunksjoner til andre deler av egen næring. I Askvoll, Sogndal, Fedje og Øygarden har flere rederier etablert seg, og viktige skipsverft finner en i Gloppen, Hyllestad, Austrheim, Kvam og Stord. Tjenesteleverandører til de maritime næringene finner vi i Kinn, Stryn, Gulen, Øygarden, Austevoll og Odda, mens Kinn, Sunnfjord, Bergen, Alver, Kvinnherad og Bømlo har viktige leverandører av utstyr til denne næringen.

Turisme

Vestland er et betydelig turistfylke med svært varierte turistmål som storby, skjærgård, fjordlandskap, høyfjell og breer. Turistsesongen er mange steder i fylket kort, noe som gir en relativt lav kapasitetsutnyttelse i overnattingsbedriftene samlet.

Vestland har nesten 4,9 millioner gjestedøgn ved hotellene og lignende overnattingsbedrifter (ekskludert turisthytter og privat innkvartering), 14,3 prosent av gjestedøgnene i hele landet (2018). Av gjestedøgnene utgjør utlendinger 21 prosent.

Voss er det viktigste turistmålet etter Bergen; særlig vinterturismen her er av betydning. Andre steder med betydelig turisttrafikk er Hardanger, Sogn og Nordfjord. Mange av fjellområdene i fylket har et godt utbygd fotrutenett, særlig gjelder dette Hardangervidda, i Jotunheimen og det mellomliggende fjellområdet Skarvheimem. Det er også et godt utbygd fotrutenett i Breheimen, i adskillig grad også i de mer isolerte fjelltraktene lenger vest. Det er sommerskisenter på Strynefjell.

Cruiseskipstrafikken i fylket er i stadig vekst, både langs kysten, i Hardangerfjorden, og ikke minst i Sognefjorden og dens armer, særlig Aurlandsfjorden/Nærøyfjorden og Lustrafjorden. Også Nordfjord har adskillig cruisetrafikk. Oppføringen av NærøyfjordenUNESCO's liste over verdens naturarv (2005) har fått stor betydning for utviklingen av turisttrafikken i Sogn, likeledes satsingen på helårsturisme i dette området.

Kulturhistoriske severdigheter

Av kulturhistoriske severdigheter i Vestland må nevnes de mange middelalderkirkene, både steinkirker og stavkirker. Steinkirkene finner en rekke steder i fylket, både i Bergen og ellers i fylket. De fleste bevarte stavkirkene i fylket ligger i Sogn, blant annet landets eldste, Urnes stavkirke, og den best bevarte, Borgund stavkirke. Sogn har ytterligere tre stavkirker, mens Hardanger har en, den gamle valfartskirken i Røldal i Odda.

Av verdslige byggverk fra middelalderen merkes særlig Håkonshallen, kongsgården og deler av Rosenkrantztårnet på Holmen i Bergen, samt Finnesloftet i Voss; sistnevnte er et av landets aller eldste profane byggverk i tre. I Hordaland finnes relativt omfattende ruiner av to større klostre, Lysekloster i Os og Halsnøy kloster i Kvinnherad.

I Rosendal i Kvinnherad ligger Norges eneste baroni med det fullt ut bevarte gårdsanlegget fra 1600-tallet. Det er flere kulturhistoriske regionmuseer i fylket; særlig merkes De Heibergske samlinger-Sogn folkemuseum på Kaupanger. Det er en rekke kunst-, kultur- og naturhistoriske museer i Bergen, dels av landsdekkende betydning.

Aga i Ullensvang og Havrå i Osterøy er bevart større, intakte klyngetun som illustrerer det gamle vestlandske jordbruket og gårdsbebyggelsen.

Viktige turistattraksjoner utenom Bergen er de tre bremuseene i henholdsvis Fjærland, Jostedalen og Stryn, likeledes en rekke interessante og til dels dramatiske veianlegg, flere av dem nasjonale turistveier. Ikke minst er landets mest spektakulære jernbaneanlegg, Flåmsbana, godt besøkt; banen passerte en million passasjerer i 2018. Blant annet Voss og Loen har nye gondolbaner som fører fra bygda til fjells.

Samferdsel

Kommunikasjonene i fylket har tradisjonelt vært preget av et meget begrenset veinett og mange sjøverts forbindelser, både i fjordene og til øyene på kysten. Bergen er «byen» for hele fylket, og forbindelsene dit, som gikk med båt, var av sentral betydning. Etterhvert som veinettet er blitt utbygd, har båttrafikken gått tilbake, men fortsatt spiller bilferger og hurtigbåter en viktig rolle for kommunikasjonen i fylket.

Vei- og jernbanenettet i fylket er på grunn av topografien stedvis svært rasutsatt. I de senere tiårene er trafikkårene blitt sikrere, både ved bygging av nye veitraséer og ved rassikringer, blant annet ved tunneler og rasvoller. Dette har gitt en sterk reduksjon i så vel antall som lengden på bilfergeforbindelsene. Veiene over fjellet til Østlandet er også blitt betydelig forbedret.

Det går fem helårs veiforbindelser fra Østlandet til Sogn: E16 over Valdres, Filefjell og Aurland; den går via Lærdalstunnelen, verdens lengste biltunnel (24,5 km). Den gir en fergefri og vintersikker forbindelse over fjellet. Mest trafikk over fjellet har imidlertid Rv.52 over Hemsedal til Lærdal der den møter E16. To noe mindre brukte fjelloverganger er Fv.53 TyinÅrdal og Fv.50 Hol–Aurland som begge fører til E16 i henholdsvis Lærdal og Aurland. Den vinterstengte Fv.55 Lom–Sogndal–Hella går over Sognefjellet. Denne er en del av prosjektet Nasjonale turistveger.

Rv.15 OttaStryn over Strynefjellet er eneste helårsvei fra Østlandet til Nordfjord. Denne går videre vestover langs Nordfjord til Måløy og er i så måte en viktig intern forbindelse øst-vest i fylket. En slik rolle har også Rv.5 som fra Lærdal via bilfergen Fodnes–Mannhiller går til Sogndal, Førde og Florø.

Fra Østlandet går det to hovedforbindelser til Hardanger/Voss. Viktigst er E134 over Haukelifjell til Haugesund. Den andre er Rv.7 over nordre del av Hardangervidda til Eidfjord og via Hardangerbrua videre til Bergen. Både E134 mellom Røldal og Haugesund, Rv.7 GranvinNorheimsund–Bergen og E16 Aurland–Voss–Bergen er viktige lokale veier øst-vest i fylket.

Vestland har flere viktige forbindelser nord-sør som binder fylkets regioner sammen og knytter samtidig fylket til nabofylkene i nord og sør. Viktigst av disse er E39 Aalborg–Klett ved Trondheim som går gjennom de fleste byene mellom Kristiansand og Trondheim. Den har tre fjordkrysninger i Vestland: Sandvikvåg–Haljem over Bjørnafjorden, Oppedal-Lavik over Sognefjorden og Anda-Lote over Nordfjorden. Lenger inne i landet går Rv.13 SandnesOddaVoss–Balestrand–Moskog ved Førde. Begge de to veiene har strekninger som har status som Nasjonal turistvei.

Det meste av kyststrekningen i Vestland er dekket av hurtigbåtruter som fra Bergen går både nordover til Selje, inn Sognefjorden til Sogndal og Flåm, og sørover til Sunnhordland og Haugesund/Stavanger. Fra Flåm fører Flåmsbana opp til Bergensbnen på Myrdal. Hurtigruta Bergen–Kirkenes anløper Florø og Måløy.

Det er en rekke regionale ekspressbussforbindelser fra tettstedene i Vestland både over til Østlandet og nordover og sørover på Vestlandet.

Flyplasser

Administrasjon

Fylkesmannen i Vestland har sete i Leikanger. Fylkeskommunens administrasjon ligger i Bergen. Andre statlige administrasjoner i Vestland er:

  • Statens Vegvesen, Region vest, omfattende Rogaland og Vestland (Leikanger)
  • Vest politidistrikt omfattende Vestland unntatt kommunene Fitjar, Bømlo, Stord, Etne og Sveio i Sunnhordland (Bergen)
  • NAV Vestland (Bergen)
  • Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)
  • Regionalt helseforetak Helse Vest omfattende Rogaland og Vestland (Bergen)

Vestland hører til Gulating lagdømme som har fire tingretter (førsteinstansdomstoler):

  • Tingretten i Bergen med hovedsete i Bergen Tinghus
  • Tingretten i Hardanger med hovedsete i Ullensvang (Lofthus)
  • Tingretten i Sunnhordland med hovedsete i Stord (Leirvik)
  • Tingretten i Sogn og Fjordane med hovedsete i Sunnfjord (Førde)

I Den norske kirke svarer Vestland til Bjørgvin bispedømme med bispesete i Bergen. Det består av 11 prostier med i alt 176 sogn. Prostiene er:

  • Bergen domprosti
  • Bergensdalen
  • Åsane
  • Fana
  • Hardanger og Voss
  • Nordhordland
  • Sunnhordland
  • Vesthordland
  • Sogn
  • Nordfjord
  • Sunnfjord

Helse Vest driver åtte somatiske sykehus i Vestland: Haukeland universitetsykehus i Bergen, Førde sentralsykehussykehus, lokalsykehusene i Odda og Lærdal, på Stord, Voss og Nordfjordeid; likeledes et medisinsk senter i Florø, samt Kysthospitalet i Hagevik, et spesialsykehus for ortopedi. For øvrig har Helse Vest driftsavtale med Haraldsplass Diakonale Sykehusog Betanien sykehus, begge i Bergen. Helse Vest driver Valen psykiatriske sykehus og flere distriktspsykiatriske sentre/psykiatriske klinikkavdelinger, likeledes tilbud innen rusmedisin, i fylket.

Skole, utdanning og forskning

Vestland fylke driver 47 videregående skoler, enkelte med filialer, samt Fagskolen i Hordaland. Av skolene ligger 16 i Bergen. Fylket har ellers tre privat videregående skoler, to i Bergen og en i Balestrand.

Det er 11 folkehøyskoler i fylket; to i Bergen og Alver ellers en i hver av kommunene Kvinnherad, Bømlo, Ullensvang, Sogndal, Sunnfjord, Gloppen og Stad.

Bergen har universitet og en rekke høyskoler, blant annet Norges Handelshøyskole. Her ligger videre Høgskolen på Vestlandet, en av de største statlige høyskolene; den har fem studiesteder: Bergen, Sogndal, Stord og Førde, samt Haugesund i Rogaland. Den har en rekke studietilbud, blant annet lærerutdanning, helse- og sosiale fag, ingeniør- og maritime fag, idrett og friluftsliv, kultur- og samfunnsfag, økonomi og ledelse. Bergen har også et par private høyskoletilbud: NLA Høgskolen (tidligere Norsk Lærerakademi) med en rekke studietilbud, samt en avdeling av Handelshøyskolen BI.

På Njøs i Leikanger ligger Statens forsøksgård for fruktavl og i Sogndal forskningsinstitusjonen Vestlandsforskning.

Kultur og media

Sogn og Fjordane regionteater ligger i Førde. I fylket utkommer i alt åtte lokalaviser. Størst er Firda (Førde) og Sogn Avis (Leikanger). Bergen har fast teater, Den Nationale Scene, og fast symfoniorkester, Bergen Filharmoniske Orkester, som er landets eldste symfoniorkester.

Fylket har flere årlige internasjonale festspill og musikkfestivaler. Den eldste og mest kjente er Festspillene i Bergen i mai. Ellers arrangeres årlig en internasjonal jazzfestival på Voss, likeledes Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Skandinavias største internasjonale festival for akustisk folkemusikk og verdensmusikk. Operaselskapet på Nordfjordeid, Opera Nordfjord, har jevnlige konserter og operaoppsetninger.

Bergens Tidende er fylkets og Vestlandets største avis. Fylkets øvrige dagsaviser er Bergensavisen BA og Dagen. Begge utkommer i Bergen. For øvrig kommer det ut i alt 37 små og store lokalaviser 2–5 ganger ukentlig. NRK har planer om å opprette et felles distriktskontor for Vestland fylke med hovedkontor i Bergen. Fjernsynskanalen TV 2 har hovedkontor i Bergen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg