Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Hedmark fylke.

KF-bok. begrenset

Grue kirke i Kirkenær, bygd 1823–28 etter tegninger av H.D.F. Linstow. Bautasteinen i forgrunnen er til minne om falne under den annen verdenskrig. Ved kirkegårdsmuren står en annen bautastein til minne om de 117 som brant inne ved en kirkebrann 26. mai 1822, 113 fra Grue og fire utenbygds fra.

KF-arkiv. fri

Grue, kommune i Hedmark fylke. Grue ligger langs Glåma i Solør mellom Åsnes i nord og Kongsvinger i sør og strekker seg fra vannskillet mot Odalen i vest (ca. 10 km vest for Glåma) til svenskegrensen i øst (ca. 30 km øst for Glåma).

Berggrunnen tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet som gir dårlig forvitringsjord, og Grue har vide skogstrekninger i sonen 200–500 moh. Øst for Glåma er det flere store sjøer, bl.a. Røgden på grensen til Sverige. Vassdragene lengst øst har avløp til Sverige. Glåmas 25 km lange løp gjennom Grue har ubetydelig fall og går i mange slyng (meandrer). Elven har lagt opp mektige lag med sand og grus. Dette materialet ligger over og er delvis blandet med leire som ble avsatt i en lang fjordarm som strakte seg oppover dalføret ved slutten av siste istid. Denne såkalte koppjorden er lettdrevet. Elvesidene raser lett ut, og det er mange forbygninger langs bredden for å motvirke erosjon.

Størsteparten av kommunens befolkning bor langs Glåma og i de nærmeste sidedalene. Tettstedet og administrasjonssenteret Kirkenær har 1267 innb. (2012). Andre tettsteder er Namnå (397 innb.) og Grinder (256 innb.), alle i hoveddalføret. Øst for Glåma-dalføret, mot svenskegrensen, ligger Finnskogene som består av store sammenhengende skogområder. Svullrya på Grue Finnskog utgjør den største befolkningskonsentrasjonen her. Disse østlige skogstrekningene ble bosatt av finner fra begynnelsen av 1600-tallet. Grues folketall har vært synkende siden den annen verdenskrig, da det var på sitt høyeste. I perioden 2000-2010 har folketallet sunket med 6,7 %.

Det meste av næringslivet i kommunen er basert på produksjon og videreforedling fra jord- og skogbruket, og produksjonen i Grue er blant de største i landet. De store steinfrie jordbruksarealene langs Glåma blir hovedsakelig brukt til korn- og potetproduksjon, da jordsmonnet og terrenget er godt egnet for dette. Samlet er skogsdriften og aktiviteten som følger med den av størst betydning. Total avvirkning er ca. 131 000 m3 (2002). Skogsdriften har bl.a. gitt grunnlag for en betydelig skogbruks- og trevareindustri, som gir arbeid til nesten halvparten av industriens sysselsatte. Administrasjonssenteret Kirkenær har vokst frem som handels- og servicesenter for store deler av Solør, med bl.a. mølle og kornsilo, jern- og metallvareindustri og grafisk industri. Vel en tredel av de yrkesaktive har sitt arbeidssted utenfor kommunen, særlig i Kongsvinger, Åsnes og Oslo.

Gjennom Grue langs østsiden av Glåma går Solørbanen (persontrafikken nedlagt 1992) og Rv. 2 (Magnor–Elverum). Fv. 210 går parallelt med elva på vestsiden, bru over Glåma ved Kirkenær. I den østlige delen av kommunen går Fv. 202 (Villmarksveien) parallelt med svenskegrensa og Fv. 201 (Finnskogveien) fra Kirkenær over Svullrya til svenskegrensa ved Røgden.

Grue hører til Innlandet politidistrikt, Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Glåmdal regionråd sammen med Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes.

Grue kommune tilsvarer de to sokna Grue Finnskog og Grue i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Grue til Solør fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Grue kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 31 grunnkretser:

  • Vestsida: Jaren, Skjelmerud, Refset, Risberget, Bjørke, Nesskogen
  • Namnå: Sorknes, Namnå nordre, Namnå søndre, Monsrud
  • Kirkenær: Kirkenær sentrum, Kirkenær aust, Bårderud, Gruetunet, Vollermoen, Kila, Kirkenær vest, Bjørnstad
  • Grinder/Tjura: Møllerud, Gard, Mo, Grinder, Vellingroa, Frysjøberget
  • Grue Finnskog: Skasenden, Storberget/Rotneberget, Løvberget/Rotberget, Løvhaugen, Vålberget, Svullrya, Askogsberget/Linna

Severdigheter i Grue er i første rekke to bygdetun, Finnetunet på Svullrya, med hus og bruksgjenstander fra finnenes bosetning, og Gruetunet på Kirkenær, et friluftsmuseum med husmannsplass og seter samt avdeling som viser finnekulturen i Sør-Norge. I kommunen er det også minner fra trefningene med Sverige 1807–14. Grue kirke, langkirke i stein bygd 1828, i klassisk stil med innslag av gotikk. Tårnet fikk åttekantet kuppel i 1864. Tegnet av arkitekt H. D. F. Linstow. Denne erstattet en tidligere korskirke i tre som brant pinsedagen i 1822; minst 113 mennesker omkom i norgeshistoriens verste kirkebrann. Den gamle kirketomten med kirkegård er senere tatt av Glåma. Grue Finnskog kirke (Svullrya) er en langkirke i tre, bygd 1886 i nygotisk stil. I januar 1948 raste kirkeskipet sammen under vekten av snømengdene; kirken gjenoppbygd i 1950.

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har en venstre skrådeling av sølv og grønt ved buet ulvetannsnitt; symboliserer tidligere tiders svedjebruk og kirkebrannen i 1822.

Navnet. Kommunen har navn etter prestegården, av norrønt grǫf, 'grav'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

19. januar 2013 skrev Tage Stabell-Kulø

Antall innbyggere i kommunen burde være tilgjengelig, ikke bare i tettstedene og at det har gått ned med 6,7%.

21. januar 2013 skrev Tage Stabell-Kulø

ooops - nå ser jeg at det står i faktaboksen ute til høyre. Beklager!

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.