Stjørdal

Faktaboks

Landareal
913 km²
Innbyggertall
24 028
Administrasjonssenter
Stjørdalshalsen
Fylke
Trøndelag
Innbyggernavn
stjørdaling
Målform
nøytral
Kommunenummer
5035
Høyeste fjell
Storskarven, Skarvan Tjohkeleh (1171 moh.)

Stjørdals kommunevåpen har en liggende gull lindorm mot en rød bakgrunn.

Plassering av Stjørdal kommune. 
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Stjørdal. Utsikt fra Skatval over Trondheimsfjorden og middelalderborgen Steinviksholm. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Stjørdal er en kommune i Trøndelag. Den ligger øst for Trondheim, innerst i Stjørdalsfjorden. Det er Trøndelags nest mest folkerike kommune, etter Trondheim, og har voksende folketall.

Kommunen omfatter dalføret Stjørdalen og skog- og åsområdene på begge sider, og dertil halvøya Skatval på nordsiden av utløpet av Stjørdalselva.

Den nåværende kommunen fikk sine grenser i 1962 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Lånke, Hegra, Skatval og Stjørdal.

Natur

Berggrunnen i Stjørdal består av fyllitt, som i lavlandet for det meste er dekket av leire og sand opp til 130 meter over havet.

Stjørdalselva og de større sideelvene har skåret seg ned i løsmassene og dannet leirterrasser og sandmoer. Stjørdalshalsen tettsted på nordsiden av utløpet av Stjørdalselva ligger på en stor sandmo. I Lånke, Hegra og Skjølstadmarka er det mye leirbakker og terrasser, og flere steder har det gått leirskred. I nord og sør når åsene opp i 600 meter over havet, og på grensen mot Meråker i øst når fjelltoppene opp i vel 900 meter. I sørøst rager Storskarven helt opp i 1171 meter.

De indre strøk av kommunen er skjermet av fjell og har innlandsklima med moderat nedbør og kalde vintrer. Ytre strøk er påvirket av Norskehavet og har kystklima. Fosenhalvøyas høydedrag skjermer imidlertid lavere strøk lenger øst, og Trondheimsfjorden demper både vinterkulde og sommervarme.

Bosetningen

Bosetningen er relativt tett i de lavere deler av kommunen. Administrasjonssenteret Stjørdalshalsen med 11 725 innbyggere (2015) ligger ved utløpet av Stjørdalselva. På sørsiden av elva ligger tettstedet Hell, mens Hegra ligger ti kilometer oppe i dalen. Tettstedet Skatval ligger ved E6, seks kilometer nord for administrasjonssenteret.

Stjørdal har hatt økende folketall siden 1950. I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 12,1 prosent, mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Næringsliv

Stjørdal er en av Trøndelags største jordbruksbygder med betydelig korn- og potetdyrking. Det er også betydelig storfe- og hønsehold. Stjørdal er også en av fylkets største skogbrukskommuner, med en årlig avvirkning på 58 032 m³ (2015).

Viktigste bransjer er verkstedindustri (46 prosent av industriens sysselsatte 2004); blant annet Nobø Electro AS), produksjon av mineralske produkter (18 prosent; blant annet Glava) og gummi- og plastvareindustri (17 prosent). Kommunen har også oljerelatert virksomhet; driftsadministrasjonen for Heidrunfeltet på Haltenbanken ligger i Stjørdal.

Ca. 35 prosent av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, 19 prosent i Trondheim (2016).

I Stjørdal utkommer Stjørdalens Blad og Stjørdalsnytt, henholdsvis 3 og 1 ganger ukentlig.

Samferdsel

E6 og Nordlandsbanen går gjennom Stjørdal i nord–sør-retning. Fra Trondheim via Stjørdalshalsen går Meråkerbanen og E14 østover opp Stjørdalen og over til Sverige ved Storlien.

Trondheim lufthavn Værnes ligger ved Stjørdalshalsen, 37 km fra Trondheim. Ny flyplassterminal og Værnes stasjon på Nordlandsbanen sto ferdig november 2014.

Offentlige institusjoner

Kvithammer ligger Bioforsk Midt-Norge (tidligere Statens forsøksgård i hagebruk).

Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag) har avdeling i Stjørdal med trafikklærerutdanning.

Stjørdal hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Værnesregionen sammen med Frosta, Malvik, Meråker, Selbu og Tydal. Kommunen er også med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med sju andre kommuner.

Stjørdal kommune tilsvarer de fire soknene Hegra, Lånke, Skatval og Stjørdal i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stjørdal til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Stjørdal

For statistiske formål er Stjørdal kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 58 grunnkretser:

  • Hegra: Sona, Floren søndre, Floren nordre, Vigdenes, Dalsaune, Borås, Okkelberg, Bang, Rådalen, Hofstad/Ulstad, Hofstad/Venna, Hegramo, Bjugsand, Leirfall, Palestina, Hembre, Øfsti
  • Lånke: Leksdalen, Elvran, Leira, Geving, Gevingåsen, Hell, Dyvad, Sorte, Bjørgan
  • Skatval: Vinge, Vold, Vassbygda, Langstein, Forbord, Alstad, Drægset, Mæhre, Auran
  • Stjørdal: Vikan, Vikaunet, Kvithammer, Vassbygda, Dullum, Kvislabakken, Stokkan, Stokkan nedre, Hjelseng, Fosslia, Husbymarka, Beistad, Husby, Re, Ydstines
  • Stjørdalshalsen: Tangmoen, Stokkmoen, Sentrum, Værnesmoen, Øian, Hognesaunet, Værnes, Sandfærhus

Historikk og kultur

Kommunen ble opprettet i 1837 som Stjørdalen, og hadde da en utstrekning som svarer til dagens Stjørdal og Meråker kommuner. Den ble i 1850 delt i Øvre og Nedre Stjørdalen, som i sin tur ble delt i henholdsvis Hegra og Meråker (1874) og Lånke, Skatval og Stjørdal kommuner (1902).

Stjørdal har flere markante kulturminner, blant annet Værnes kirke, holmen Steinvikholm med borgruiner fra middelalderen, og Hegra festning som er kjent fra kampene i 1940, da den holdt stand i 25 dager.

Stjørdal er et av kjerneområdene for bergkunst i Norge. Helleristninger finnes ved Hell og ved Trøyte og Leirfall i Hegra.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1983) har en liggende gull lindorm mot en rød bakgrunn. Motivet bygger på et segl fra 1344 hvor lindormen forekommer.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berg, Kaare: Stjørdal : fra strandsted til storsamfunn, 1995.
  • Røe, Tormod: Stjørdal kommune 1837-1987, 1987, isbn 82-991614-0-1
  • Stjørdalsboka : gards- og slektshistorie, 1950-95, 6 bind.
  • Sveian, Harald. Sandsletten blir til : Stjørdal fra fjordbunn til strandsted. NGU, 1995. Les boka her.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg