Kinn

Kinn blir en øykommune. Flora ligger ytterst i Sunnfjord, mens ved munningen av Nordfjord ligger øyene Vågsøy, Silda, Husevågøy og Gangsøy. På fastlandet hører østsida av Ulvesundet og nordsida av Nordfjord østover til og med Maurstad med til kommunen.

Landskapet i Kinn kommune er bergfylt. Berggrunnen består av gneis som høyrer til Gneisregionen. Nord for Norddalsfjorden er det fjell av devonske sandsteiner og konglomerater som tilhører devonfeltene på Vestlandet. Devonbergartene finnes også på øyene nordvest for Florø og i et område ved botnen av Eikefjorden. Sparsomme jordmasser gir fjellene et goldt preg. I den sørlige del av kommunen er det kambrosilurisk skifer med innslag av eruptive bergarter, hvorav flere mindre felt inneholder olivin.

De høyeste fjelltoppene i Kinn kommune er Synnevahornet på 689 meter over havet på fastlandet og Veten på 613 meter over havet på Vågsøy. Keipen på 1362 meter over havet ligger på grensen mot Bremanger. Ålfotbreen på 1385 meter over havet ligger helt i nordøst på grensen mot Gloppen. I Eikefjord finnes betydelige skogarealer.

Kinn har temperert kystklima; se artikkel om Sogn og Fjordanes klima. Kommunen har mye regn og vind. I Grøndalen, rett sør for Ålfotbreen, ble det januar 1989 satt norgesrekord i nedbør med 1190 mm på én måned. Under nyttårsorkanen Berit 1992 var middelvindhastigheten oppe i 45 m/s på utsatte fyrstasjoner mellom Florø og Vikna. Like sterk vind ble målt under orkanen Tor i januar 2016.

Bebyggelsen er ganske tett ved munningen av Nordfjord, særlig ved Ulvesundet. Lengst sørøst på Vågsøy ligger byen og administrasjonssenteret Måløy. Raudeberg ligger seks kilometer nord for Måløy på Vågsøy. Tettsteder ellers er Bryggja som ligger på fastlandet og lengst øst i kommunen. Holevik ligger sør for Måløy på Vågsøy. Befolkningen på Flora bor spredt langs fjordene og på øyene, i noe mindre grad i dalene i kommunens østre deler. Største tettsted er administrasjonssenteret Florø; Norges vestligste by.

Folketallet i Floraregionen er voksende, mens kommunen ellers har synkende folketall.

Hovedvegsambandet østover fra Kinn kommune er riksveg 15 Måløy–Stryn–Otta, som krysser Ulvesundet med bru. Måløybrua er 1224 meter lang og stod ferdig i 1973. Fra Maurstad går fylkesveg 61 nordover til Ålesund, fra Almenningsfjellet går fylkesveg 618 nordover til Selje.

Vegnettet på selve Vågsøy er relativt tett. Her går fylkesveg 617 mellom Måløy og Raudeberg. Denne vegen har vært rasutsatt, men i oktober 2008 ble den 689 meter lange Skåratunnelen åpna. Husevågøy har ferjesamband med Måløy.

På Flora går riksveiforbindelse østover til Førde på riksvei 5. Det er forbindelse nordover til Hyen/Sandane på riksvei 615 og Svelgen/Nordfjord på riksvei 614.

Måløy og Florø er fast stoppested for Hurtigruten, og elles er det lokalbåtsamband med småøyane. To ganger daglig går det ekspressbåt mellom Måløy, Florø og Bergen. Det er bilferjesamband mellom Måløy og Oldeide, Bremangerlandet, på riksvei 616.

Florø er et viktig trafikknutepunkt med blant annet flyplass og helikopterbase.

Fiskeri er en viktig næringsveg. Ofte drives jordbruk og fiske i kombinasjon. Viktigste fiskeslag er makrell og sild. Industrien er i stor grad basert på fiskeri (fisketilverking, produksjon av mellom anna olje og fôrmjøl). I kommunen fins også flere store fiskeeksportører, som Domstein ASA og Coast Seafood.

Også verkstedindustrien er i stor grad knyttet til sjø og fiskeri. Skipsbygging (Aker Solutions ASA), fiskeindustri Skaarfish, Cermaq ASA og Domstein-gruppen og oljerelatert industri knyttet til oljebasen Fjord Base på Flora. Kværner Florø bygger spesialskip i samarbeid med Førde, fiskeindustrien eksporterer laks, sild og makrell samt produserer fiskefôr og videreforedler laks. Det er noe maskinindustri i Eikefjord.

I de senere åra er det etablert flere teknologibedrifter, spesielt i Måløy, på Raudeberg og i Deknepollen. Næringsmiddel- og verkstedindustrien utgjør en stor del av sysselsettinga i industrien.

De siste 30 åra har jordbruksdrifta gått kraftig tilbake i Kinn kommune. Det er stort sett på Bryggja og Flora det i dag er et jordbruksmiljø, som er dominert av husdyrbruk (storfe og sau). De aller fleste som driver jordbruk i kommunen, kombinerer det med anna arbeid som fiskeri, verkstadindustri, bygningsarbeid og transport.

Guleslettene vindpark skal bygges 10 kilometer nord for Florø og vil ha inntil 47 turbiner, en total kapasitet på inntil 197,4 megawatt og en årlig produksjon som tilsvarer forbruket til mer enn 40 000 eneboliger. Vindparken skal stå ferdig ved utgangen av 2020.

Helleristninger fra overgangen steinalder–bronsealder på Ausevik og steinrøyser fra bronsealderen flere steder vitner om tidlig bosetning på Flora. På Stakaldeneset i Eikefjorden ble det drevet omfattende tilvirkning av redskaper i grønn diabas (grønnstein) i steinalderen.

Svanøy gård på Flora er en adelig setegård fra 1685. Gården eies av en stiftelse som blant annet driver biologiske forsøk og oppdrett av laks, hjort og dådyr. Det er middelalderkirke på øya Kinn med rikt inventar, restaurert i 1860-årene, 1911–12 og 1960-årene. Florø kirke er ei langkirke i tre som ble bygd i 1882. I Florø ligger Kystmuseet i Sogn og Fjordane.

• kommunereformen
• regionreformen
• kommune
• Vestland