Ibestad

Øyene er til dels svært berglendte, særlig Andørja, hvor Straumbotn skjærer seg nesten ni km inn i øya, omkranset av tinderekker på over 1000 moh. på begge sider. Høyest er Langlitinden (1276 moh.) øst for Straumbotn og Snøtinden på vestsiden (1215 moh.), begge med en liten isbre på nord-/østsiden. Langlitinden er Norges (hovedlandets) høyeste fjell på en øy. Høyeste fjell på Rolla er Stortinden sentralt på øya (1021 moh.). Mellom de to øyene fører sundet Bygda (nordsamisk Bikta) fra Vågsfjorden i nord til Astafjorden i sør.

Øyene i Ibestad tilhører den kaledonske foldekjeden (se kaledonske orogenese). Berggrunnen består av glimmerskifer og glimmergneis, på Rolla også krystallinsk kalkstein med kjente, men ikke drivverdige jernmalmforekomster (apatitt). Rolla har flere naturreservater, blant annet Lomtjønnmyran nord på øya og Dyngeneset i sørvest.

Tettbygde grender ligger langs strendene hvor terrenget ikke er for bratt, det vil hovedsakelig si på begge sider av sundet Bygda, dessuten på den nordlige del av Andørja og stedvis langs sørsiden av Rolla. Her er et forholdsvis frodig, bakket jordbruksland.

Befolkningsutviklingen har i etterkrigstiden vært preget av tilbakegang, og folkemengden i Ibestad i 2020 (1361 innbyggere) utgjør med dagens grenser bare 41 prosent av folkemengden i 1946 (3341 innbyggere). I tiårsperioden 2010–2020 gikk folketallet i Ibestad tilbake med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig, mot en vekst på 0,6 prosent årlig i Troms og Finnmark fylke som helhet.

Parallelt med befolkningsnedgangen har det foregått en viss konsentrasjon av bosetningen internt i kommunen, i adskillig grad til kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Ibestad (Hamnvik) sørøst på Rolla. Tettstedsandelen av befolkningen er 35 prosent i Ibestad kommune mot 74 prosent i Troms fylke (2019).

Fiske og jordbruk er de viktigste næringene utenom offentlig administrasjon og tjenesteyting. I alt utgjør primærnæringene 25 prosent av arbeidsplassene i kommunen; dette gir Ibestad en av de høyeste andelene i primærnæringene blant kommunene i fylket.

Jordbruk drives i dag i stor grad som binæring, basert på husdyrhold, særlig sau, storfe og geit. Ibestad har ellers en betydelig hjemmehørende fiskeflåte med flere store havgående båter, og det fiskes både i nære og fjerne farvann, men det aller meste blir ilandført utenfor kommunen. Kommunen har ellers flere fiskeoppdrettsanlegg.

Industrien i Ibestad er beskjeden og omfatter bare fem prosent av kommunens arbeidsplasser, 14 prosent inkludert bygge-/anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019). Den helt dominerende industribransjen er næringsmiddelindustri, med 86 prosent av industriens ansatte (2019), først og fremst fiskeforedling, med blant annet et større lakseslakteri på Breivoll sørøst på Rolla. For øvrig har kommuene trelast-/trevareindustri.

På Rolla er det to vannkraftverk, på Andørja ett. Disse tre verkene har en samlet maskininstallasjon på 2,7 MW og en midlere årsproduksjon på 16,7 GWh (2019).

Av de bosatte yrkestakerne i Ibestad har 21 prosent arbeid utenfor kommunen (2019), i alt ni prosent i Harstad-området, i alt tre prosent i de nærmeste kommunene på fastlandet (Salangen, Lavangen og Gratangen) og to prosent i både i Tromsø og Senja.

Begge øyene har forbindelse til fastlandet ved Fv.848. Denne går fra Hestevika sør for Harstad på Hinnøya via ferge til Sørrollnes og følger sørsiden av Rolla til Hamnvik. Herfra går Ibestadtunnelen til Sørvika på Andørja. Fv.848 følger så sørsiden av Andørja og fører over Mjøsundet via Mjøsundbrua til fastlandet og videre til Fv.84 i Salangen. På begge øyene i Ibestad er bebyggelsen knyttet sammen med veier.

Engenes lengst nordvest på Andørja har hurtigbåtforbindelse med Harstad, Finnsnes og Tromsø.

Ibestad hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Harstad, Kvæfjord, Lavangen, Narvik og Tjeldsund.

Ibestad kommune tilsvarer de to soknene Andørja og Ibestad i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ibestad til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Flere bygninger på Rolla er fredet, blant annet det gamle Hamnvik handelssted, sorenskrivergården, prestegården og skippergården ved Ibestad kirke lengst nord i tettstedet. Ibestad kirke er en langkirke i stein, bygd i 1881, delvis med stein fra en middelalderkirke. Ved Vik nord for Ibestad kirke finnes et 4000 år gammelt helleristningsfelt.

Andørja kirke, som er en langkirke i tre fra 1914, ligger ved Engenes lengst nordvest på øya.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har et sølv hjulkors med utskrådde armer mot en blå bakgrunn. Det gjenspeiler kirketradisjon og middelalderfunn.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, norrønt Ívarstaðir. Førsteleddet er mannsnavnet Ivar, sisteleddet stad.

• Troms og Finnmark

• Ibestad kommunes nettsider