Ibestad

Ibestad, kommune i Troms fylke, omfatter øyene Rolla (106,4 km²) og Andørja (135,3 km²) øst for Harstad, samt noen ubebodde småøyer, holmer og skjær rundt.

Ibestad ble i 1837 opprettet som kommune ved innføringen av det lokale selvstyret. Da var Ibestad en meget stor kommune som omfattet hele Sør-Troms fra Vågsfjorden i vest til svenskegrensen i øst. I store trekk svarte den til dagens kommuner Ibestad, Gratangen, Lavangen, Salangen og Bardu, samt østre del av Skånland (Astafjord). Fra Ibestad ble Bardu skilt ut som egen kommune i 1854, Salangen i 1871, Lavangen i 1907, Astafjord, Andørja og Gratangen i 1926. Etter dette besto Ibestad bare av øya Rolla med unntak av området omkring Sørrollnes lengst sørvest på øya.

Ibestad fikk sine nåværende grenser i 1964, da Andørja og Skånlands del av Rolla ble slått sammen med Ibestad. Grensene for dagens kommune går etter dette i sin helhet i sjøen.

Øyene er til dels svært berglendte, særlig Andørja, hvor Straumbotn skjærer seg nesten ni km inn i øya, omkranset av tinderekker på over 1000 moh. på begge sider. Høyest er Langlitind (1276 moh.) som ligger øst for Straumbotn med en liten bre, Blåisen, på østsiden. Høyest på Rolla er Stortinden sentralt på øya (1022 moh.). Mellom de to øyene fører sundet Bygda fra Vågsfjorden i nord til Astafjorden i sør.

Øyene i Ibestad tilhører den kaledonske foldekjeden (se kaledonske orogenese). Berggrunnen består av glimmerskifer og glimmergneis, på Rolla også krystallinsk kalkstein med kjente, men ikke drivverdige jernmalmforekomster (apatitt). Rolla har flere naturreservater, blant annet Lomtjønnmyran nord på øya og Dyngeneset i sørvest.

Tettbygde grender ligger langs strendene hvor terrenget ikke er for bratt, det vil hovedsakelig si på begge sider av sundet Bygda, dessuten på den nordlige del av Andørja og stedvis langs sørsiden av Rolla. Her er et forholdsvis frodig bakket jordbruksland.

Befolkningsutviklingen har i etterkrigstiden vært preget av tilbakegang, og folkemengden i 2018 (1380 innbyggere) utgjør med dagens grenser bare 39 prosent av folkemengden i 1946 (3506 innbyggere). I tiårsperioden 2008–2018 gikk folketallet i Ibestad tilbake med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig, mot en vekst på 0,7 prosent årlig i Troms som helhet.

Parallelt med befolkningsnedgangen har det foregått en viss konsentrasjon av bosetningen internt i kommunen, i adskillig grad til kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Ibestad (Hamnvik) sørøst på Rolla. Tettstedsandelen av befolkningen er 34 prosent i Ibestad kommune mot 71 prosent i Troms fylke (2017).

Fiske og jordbruk er de viktigste næringene utenom offentlig administrasjon og tjenesteyting. I alt utgjør primærnæringene 18 prosent av arbeidsplassene i kommunen; dette gir Ibestad sammen med Karlsøy den høyeste andelen i primærnæringene i fylket.

Jordbruk drives i dag i stor grad som binæring, basert på husdyrhold, særlig sau, storfe og geit. Fiskeflåten har flere store havgående båter. Den hjemmehørende flåten i Ibestad ilandfører fangster til en førstehåndsverdi på 171 millioner kroner (2015), vesentlig torsk og lignende arter. Det fiskes både i nære og fjerne farvann, og det aller meste blir ilandført utefor kommunen. Kommunen har ellers flere fiskeoppdrettsanlegg.

Industrien i Ibestad omfatter 9 prosent av kommunens arbeidsplasser, 17 prosent inkludert bygge-/anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Den helt dominerende industribransjen er næringsmiddelindustrien med 73 prosent av industriens ansatte (2014), først og fremst fiskeforedling med blant annet et større lakseslakteri på Breivoll sørøst på Rolla. Andre viktige industribransjer er trelast-/trevareindustri og verkstedindustri med henholdsvis 18 og 9 prosent av de industriansatte. I Ibestad tettsted (Hamnvik) er det slipp og mekanisk verksted.

På Rolla er det to vannkraftverk, på Andørja ett. Disse tre verkene har en samlet maskininstallasjon på 2,7 MW og en midlere årsproduksjon på 16,7 GWh (2016).

Av de bosatte yrkestakerne i Ibestad har 21 prosent arbeid utenfor kommunen (2015), i alt 8 prosent i Harstad/Kvæfjord, 4 prosent i Tromsø og i alt 2 prosent i de nærmeste kommunene på fastlandet (Salangen, Lavangen og Gratangen).

Begge øyene har fastforbindelse ved Fv. 848. Denne går fra Hestvika ved Harstad på Hinnøya via ferge til Sørrollnes og følger sørsiden av Rolla til Hamnvik. Herfra går Ibestadtunnelen til Sørvika på Andørja. Fv. 848 følger så sørsiden av Andørja og fører over Mjøsundet via Mjøsundbrua til fastlandet og videre til Fv. 84 i Salangen. På begge øyene er bebyggelsen knyttet sammen med veier.

Engenes lengst nordvest på Andørja har hurtigbåtforbindelse med Harstad, Finnsnes og Tromsø.

Ibestad hører til Troms politidistrikt, Trondenes tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Troms regionråd sammen med Gratangen, Harstad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland.

Ibestad kommune tilsvarer de to sokneneAndørja og Ibestad i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ibestad til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Flere bygninger på Rolla er fredet: det gamle Hamnvik handelssted samt sorenskrivergården, prestegården og skippergården ved Ibestad kirke lengst nord i tettstedet. Ibestad kirke er en langkirke i stein, bygd i 1881, delvis med stein fra en middelalderkirke. Ved Vik nord for Ibestad kirke finnes et 4000 år gammelt helleristningsfelt.

Andørja kirke, som er en langkirke i tre fra 1914, ligger ved Engenes lengst nordvest på øya.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har et sølv hjulkors med utskrådde armer mot en blå bakgrunn. Det gjenspeiler kirketradisjon og middelalderfunn.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, norrønt Ívarstaðir. Førsteleddet er mannsnavnet Ivar, sisteleddet stad.

• Ibestad kommunes nettsider